Turen fra helvete-jeg er herved en løgner!
Jeg har fått min herlige tante og onkel på besøk i fjellheimen. De er ufattelig sporty, herlig humor og jeg får lov å grisebanke i de kort…hehe.
De var sammen med oss på hytten ifjor og vi storkoste oss med lange turer nesten hver eneste dag. De kommer nå fra to uker på bilferie i Danmark og gledet seg til bevegelse i den norske fjellheimen. Vi avtalte å starte litt rolig siden det var første dag. Jeg, dum som jeg var, foreslo en «spasertur» til Beitostølen for å ta en kaffe. Jeg har syklet dit mange ganger og føler ikke lengden er noe særlig å skrive hjem om. Det er liksom rett gjennom skogen og ned bakken.
Dette videreformidlet jeg til mine her i huset og de var enig i at det var en god ide´. Kl 11.15 la vi ut med litt niste og vann på flasken. Masse koselig å se på veien og jeg har virkelig begynt å like og leke fotograf. På et vis er jo bloggen med meg hele tiden men nå er det bare koselig…håper du setter pris på at jeg «tenker» på dere lesere såpass mye!
Vi kom oss ned på Beitostølen uten å vite hvor langt vi egentlig hadde gått. Kjente det litt i bena og mannen min forslo å jogge hjem for å hente bilen, for så å hente oss her nede igjen. Neida sa jeg, dette går fint. Ungene er ikke slitne for de sykler jo og vi voksne har bare gått av det. Hvorfor skal jeg alltid være så innihelvete positiv? MANGE timer senere er vi nå endelig på plass i hytten igjen og naboen kan fortelle våre trøtte ben at vi har lagt 2,5 mil bak oss!! Kvart over seks entret vi tunet på hytten igjen og nå skal jeg sitte her i hele kveld uten å bevege meg en meter!! Sol ute, så noe positivt fant jeg jammen igjen gitt 
Klikk på bildet og se min nye blogg. 
