Noen ganger blir jeg skikkelig frustrert. Det er noen krefter som jobber mot meg om dagen – ting skal liksom ikke gå min vei. Hva i alle dager er det jeg gjør feil? Lenge følte jeg virkelig at nå løsner det, nå er jeg på rett spor, dette møtet var så bra og baner veien videre. Men så stopper det opp, ting blir ikke som jeg hadde trodd de skulle bli. Nå skjønner du nok ingenting kjære leser, men det jeg mener er at jeg har fått en beskjed jeg ikke trodde skulle komme. Jeg hadde fått JA til et kurs jeg skulle begynne på nå i august og jeg gledet meg stort. Satte av hele måneden, ordnet barnevakt når jeg skulle trenge det og bygget opp en hel skyskraper av forventninger. Så kommer mailen fra firmaet igår : kurset er utsatt til januar grunnet sykdom. MØKK!!!

Hva er det meningen at jeg skal gjøre videre? Dette er det 5 prosjektet som endrer retning i 2009, det er noen som prøver å fortelle meg noe. Jeg må være på helt feil spor, jeg tenker muligens i helt feil baner? Jeg er ikke mer enn et menneske, hvor mange på tryne er det meningen en skal tåle? Jeg er jo så dum som engasjerer meg så voldsomt i det meste og  fallhøyden blir da så stor når det ikke går min vei. Jeg må lære av meg selv på akkurat det området, jeg er håpløs. Idag er ikke min dag, men jeg skal bruke all min indre kraft til å gjøre det beste ut av den. Nytter ikke å sitte her foran tastaturet å sippe og syntes synd på seg selv. Men bare en liten stund til….jeg kjenner jeg trenger en klem av meg selv.  Jeg er trist.

IMG_1703

Kanskje Snåsamannen kunne hjulpet meg? Rybak sin musikk får meg i bedre humør om ikke annet!




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kvinne som våger?

Vi har alle livserfaringer, kan mine hjelpe deg å våge mer? Jeg deler på mail

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.