Begravelse

Det er alltid forferdelig trist med begravelser. Spesiellt de som kommer brått på, når døden inntreffer plutselig og veldig uventet. Forrige uke ble Odd Martin Dagsleth revet vekk i en bilulykke. Front mot front og livet stod ikke til å redde. Jeg har vært i begravelse i dag og det var sterkt. Ikke fordi jeg kjente Odd Martin så veldig godt, men fordi sønnen hans er ofte på besøk her hos oss. Sønnen er 10 år og datteren 8 år. Helt forferdelig! Han var en aktiv Høyrepolitiker så mange kjente fjes var å spore i mengden.

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var enken. For en styrke, for et mot hun viste i dag. Jeg tar av meg hatten for deg MM! Foran hele den fullsatte kirken i Røyken og alle som måtte vente utenfor holdt hun tale. Tale til sin mann, og ordene var sterke. Jeg er enda preget og måtte få noen ord ned for å sortere tankene mine litt. Livet  er veldig urettferdig noen ganger og i slike anledninger setter alltid tankene mine i sving. Hva er meningen med ting? Hvor og hva skal en?

En ting er sikkert, en må leve hver eneste dag som om det var den siste. Det gjør jeg, på godt og vondt! Men mest på godt…ville bare minne deg på det kjære leser, at vi må verdsette hver dag og ikke syte over bagateller. Det er vi altfor flinke til, syte over bagateller. Vi klager over den minste ting uten å finne den mest positive utveien. Nå er jeg bare tom, sender familien varme tanker.

IMG_0887




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2009-08-13T13:47:38+00:00 13. august, 2009|Categories: MIN BLOGG|Tags: , |5 Comments

5 Kommentarer

  1. Annlaug 13. august 2009 at 14:27 - Reply

    Over et hav av sorg.
    Ettersom kaddisj er et utrykk for det uforgjenglige i mennesket,

    ettersom den ikke godtar dødens triumf,

    og ettersom den lar den visne blomsten som har falt fra menneskehetens tre, få blomstre og vokse igjen i menneskets hjerte så får den en hellig kraft.

    Når du dør, så vil det fremdeles være dem som uansett hvor de befinner seg på denne klode , uansett om de er rike eller fattige, vil de be for deg og holde ditt minn kjært.

    Kan vi i det hele tatt håpe på noe mer tilfredstillende eller beroligende visshet en dette?

    Det er nettopp denne vissheten som går i arv fra genrasjon til genrasjon gjennom kaddisj…

    Noen ord jeg leste i en bok…

  2. Clementine 13. august 2009 at 15:42 - Reply

    Viktige og sanne ord. Jeg var i akkurat en slik begravelse for noen uker tilbake og ble helt satt ut av tapperheten til de aller nærmeste.
    Samtidig vet man aldri hvordan man selv vil reagere i en lignende situasjon.

    Mvh.
    Clem

  3. IsabellMarii 13. august 2009 at 16:16 - Reply

    Hvilken bloggliste legger jeg hvor? :S Skjønte ikke ;:P Haha

  4. Pauline 13. august 2009 at 19:58 - Reply

    Jeg er så enig i at en begravelse setter dype spor, og får oss til å måtte tenke over hvordan vi lever livet vårt.
    Men du skriver om å ikke henge oss opp i bagateller, og heller tenke positivt.
    Du er ikke helt der. Du sårer så voldsomt med ordene dine noen ganger. Og jeg skjønner ikke hvordan du kan velge å leve slik, hvis du tenker at hver dag er den siste.
    Kan vi ikke prøve å glede oss over mangfold, se det gode i andre- i steden for å skulle tråkke hverandre ned? Dette dreier seg selvfølgelig ikke bare om deg, men om oss alle. Det er så lett å ta fram i lyset det vi syns andre er dumme på. Hvem tjener på det? Ikke den vi gjør narr av. Og ikke oss selv.
    Jeg tror ikke det gjør at vi eller noen får gode dager.

  5. Heidi P 14. august 2009 at 06:36 - Reply

    Føler med dem. Og sett pris på hver dag dere….og de små tingene i hverdagen som varmer og gleder det er viktig….
    Love Ya….

Legg igjen en kommentar

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits