Det er alltid forferdelig trist med begravelser. Spesiellt de som kommer brått på, når døden inntreffer plutselig og veldig uventet. Forrige uke ble Odd Martin Dagsleth revet vekk i en bilulykke. Front mot front og livet stod ikke til å redde. Jeg har vært i begravelse i dag og det var sterkt. Ikke fordi jeg kjente Odd Martin så veldig godt, men fordi sønnen hans er ofte på besøk her hos oss. Sønnen er 10 år og datteren 8 år. Helt forferdelig! Han var en aktiv Høyrepolitiker så mange kjente fjes var å spore i mengden.

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var enken. For en styrke, for et mot hun viste i dag. Jeg tar av meg hatten for deg MM! Foran hele den fullsatte kirken i Røyken og alle som måtte vente utenfor holdt hun tale. Tale til sin mann, og ordene var sterke. Jeg er enda preget og måtte få noen ord ned for å sortere tankene mine litt. Livet  er veldig urettferdig noen ganger og i slike anledninger setter alltid tankene mine i sving. Hva er meningen med ting? Hvor og hva skal en?

En ting er sikkert, en må leve hver eneste dag som om det var den siste. Det gjør jeg, på godt og vondt! Men mest på godt…ville bare minne deg på det kjære leser, at vi må verdsette hver dag og ikke syte over bagateller. Det er vi altfor flinke til, syte over bagateller. Vi klager over den minste ting uten å finne den mest positive utveien. Nå er jeg bare tom, sender familien varme tanker.

IMG_0887




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Hvordan skape endring og våge mer?

Kanskje kan min reise inspirere deg? Jeg sender ut mail gratis hver søndag.

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.