Det første intervjuet!
Det er en gledesdag når en leser at Susanne (jenta som ble slept 4 km under en bil i mitt nærmiljø) nå har funnet veien opp på beina igjen! Bare tanken på hvordan hun har hatt det og ikke minst de rundt henne disse månedene får det til å gå skjelvinger nedover ryggen. Utover selve ulykken vil jeg sende varme tanker til familien som var så tøffe at de klarte å blogge om hvordan de opplevde hverdagen. Det skal de ha respekt for selvom de til slutt valgte å legge ned bloggen. Hvorfor gjorde de det? Hvorfor skrev så mange negative kommentarer der? Det var kanskje viktig for foreldrene å skrive ned tankene sine mens folk var mer opptatt av å være negative rundt de som forårsaket ulykken! Hvorfor klarer ikke folk å skille sak og person?
Varme tanker går deres vei og jeg gleder meg til Susanne sitt første intervju for å høre hennes opplevelse av det hele. Jeg kan gjerne gjøre det har på bloggen min…det hadde vært en ære å få pratet med denne sterke jenta som overlevde noe som egentlig sikkert skulle være umulig. Stå på Susanne, det er mange som heier på deg!

Klikk på bildet og se min nye blogg.




