Ja dette var jo en interessant greie. Hadde akkurat denne diskusjonen med en venninne idag om barn, grenser og ansvar. Jeg er alenemor og hadde ingen anelse om hva jeg egentlig gikk til når jeg fikk barn i forholdsvis ung alder. Ikke ante jeg noe om barneoppdragelse, og jeg hadde aldri vært den mest ivrige barnevakta opp gjennom barne- og ungdomsår. Jeg hadde en mening om at jeg ikke skulle være som mine foreldre med grenser for alt mulig, noe som førte til et heidundrende opprør i ungdomstida mi fordi jeg aldri noensinne hadde opplevd annet enn veldig strenge grenser.

Nå er barnet mitt 8 år. Her er selvfølgelig grenser på en del ting, men jeg har hele tiden oppfordret til selvstendighet og det å tenke selv. Det er aldri tvang til å spise dersom man ikke er sulten. Jeg spiser ikke selv hvis jeg ikke er sulten, og jeg vet at barnet mitt er fullt ut i stand til å si fra når hun er sulten. Jeg begår også den store fæle synden å spørre ungen min hva hun vil ha til mat, noe som utrolig mange har påpekt for meg at er en fæl uvane. Hvorfor det, er mitt motargument. Ingen vits i å tvinge på ungen mat som hun overhode ikke liker. Kravet mitt er at hun skal smake når jeg lager noe nytt. Dersom hun etter å ha smakt ikke liker det, da er det greit.

Leggetider har vi, men de er ikke så bastante at det ikke går an å gjøre unntak. Hvis vi har lyst til å dra på besøk til noen, gå på kino eller andre ting som medfører at leggetida ikke blir overholdt, så syns jeg det er helt greit innimellom. Som mor så har jeg ganske god oversikt over hvor mye søvn min egen unge trenger, så det ser jeg ikke på som noen krise.

Lekser før fotball eller andre fritidsaktiviteter? Tja…Kan være vanskelig å gjennomføre med tanke på at hun går på SFO fram til kl 16 og fotballtreninga begynner kl 17, og er det kamper, så starter det av og til tidligere også grunnet kjøring osv. Jeg jobber 100% og har sjelden anledning til at hun kan gå tidligere fra SFO de dagene det er fotball. Har ikke sett at hun har tatt noen skade av å gjøre lekser etter fotballen heller

Jeg har grenser på at hun skal utføre enkle oppgaver, som å holde rommet sitt ryddig, rydde på og av bordet ved måltider og gå ut med søpla for å få ukepenger. På denne måten lærer hun at penger ikke bare kommer dalende ned fra himmelen uten at man trenger å gjøre noe. Jeg syns dette er adskillig viktigere lærdom enn å ha superstrenge grenser på bruk av tv og data. Det begrenser seg selv likevel når man har venner og fritidsaktiviteter som opptar mye av tida.

Ja hun er et barn, men om ikke så altfor mange år vil hun være ungdom og med tid og stunder blir hun voksen. For meg er det viktig at hun er en selvstendig unge med egne meninger sånn at hun kan greie seg videre her i livet. Sånn jeg ser det, og som er tilbakemelding fra mange rundt meg, så er hun en veloppdragen unge, glad i skolen og har mange venner. Det til tross for at jeg ikke har verdens strengeste grenser, men heller tror på sunn fornuft, kjærlighet, omsorg og retten til å ha egne meninger uansett alder. Min unge blir ihvertfall hørt og får lov til å ta sine egne valg på mange områder. Selvfølgelig får hun nei på mange ting, men alltid med en forklaring på hvorfor jeg sier nei. Dette godtar hun i 9 av 10 tilfeller, og jeg opplever sjelden eller aldri at vi krangler, at hun flyr på rommet sitt i sinne eller at hun syns jeg er verdens verste mamma.

Jeg kommer ikke til å endre på noenting, så lenge dette er noe som fungerer her i heimen. Jeg jobber mye med tvang på jobben, og har selv erfaring med hva for strenge grenser kan gjøre, så min mening er at det er bedre å ha et åpent og godt forhold til sitt barn der begge må gi og ta litt og inngå kompromisser der det er nødvendig. På denne måten lærer barnet seg å kommunisere, samt at for å få noe, må man også gi noe.

Dette er ikke fasitsvaret på noenting, men dette er måten ting fungerer på for meg og som jeg ser at fungerer veldig bra også. Alle har forskjellige måter å gjøre ting på og mange forskjellige meninger om dette. Det viktigste er vel at hver og en finner en måte som fungerer for dem, og følger det, syns jeg.

Hilsen alenemor med troen på seg selv

Er det virkelig useriøst å dra frem positiv erfaring med egne barn???
Erfaringe man gjør i hverdagen er vel den beste? Man kan da for guds skyld ikke LESE seg til å være mor?
Det er noe man erfarer.

Stå på Trine..:)

Og til Trine. Flott at du tar opp grensesetting, men prøv å se det i litt andre lys og hold deg saklig. At du drar inn din egen familie som positive eksempler får meg til å se på innlegget ditt som useriøst. Prøv litt kilder, kanskje dra inn statistikker og ulike teorier. At du henvender deg ut til foreldre som tafatte er ufattelig provoserende da alle foreldre er ulike, og INGEN er perfekte.
Hvis du gjør researchen din riktig kan du finne svar på flere av disse tingene du både spør etter og skriver om. Jeg sier det igjen, prøv heller å gå frem mer saklig, så kanskje du faktisk når frem til flere på en positiv måte istedet for en negativ.
Kan anbefale en bok, Berit Bae; det interessante i det alminnelige. Les den og forsøk å se hverdagen i form av barns lovgivne rett til medvirkning.

Lars- litt lenger her oppe: Må vi alltid ha eksperter? Vi er da foreldre med meninger om emnet…..som jeg tror bør bli mer hørt enn alle ekspertene!»

Problemet er at foreldres meninger formes av deres spesielle forutsetninger, miljø, meninger, politiske overbevisninger osv. Hvordan tror du egentlig forskning foregår? Ved å teste ut forskjellige oppdragelsesmetoder på tusenvis – millioner av barn og familier under kontrollerte forhold. DVS at tusenvis (kanskje millioner) av enkeltforeldre og barn har blitt observert. Du forstår vel at dette gir et litt mer realistisk bilde av hva som faktisk fungerer og ikke fungerer – enn hva en enkeltperson mener?

Eller har du en annen oppfatning av hva det vil si å være en ekspert?

Ikke noe frekt ment her, du har mange meninger jeg er enig i, men du bør ta en titt på serien «hjernevask» og se hva som skjer når mennesker uttaler seg om noe de ikke har faglig begrunnelse for. Vær ydmyk for ekspertene, så slipper du å bli latterliggjort i media en gang i fremtiden.

Jeg er enig i et av innleggene over hvor det sies at vi må henge med i den tiden vi lever i – det er bare viktig at vi som foreldre styrer tidsbruken på slike aktivteter sånn at de ikke blir altoppslukende og går på bekostning av andre ting.

Meget godt sagt.

«Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden».

Barneoppdragelse kan du tydeligvis ikke mye om. Drøftingene dine er elendige.