Foreldreskolen

Temaet foreldre og grensesetting var tydelig et tema som engasjerte mange. Facebook-gruppen Grensetting som er i regi av VG verver fler og fler medlemmer hver dag, og det er mange heftige diskusjoner der inne.

Aldersgrenser på spill er et tema som går igjen, det samme er om det bør være aldersgrense på program som Paradise Hotel. Jeg har ikke tro på aldersgrenser på for eksempel tv-programmer. Ikke ovenfor de unge. Vil de se det så finner de et hjem som tillater det. Det handler om at foreldre må sette grenser og fostre barn som er vant til å overholde de. Enkelt og greit.

Jeg heier veldig på foreldreskole/kurs under graviditet. Jeg tror det kunne lært mange foreldre om emnet grensesetting.

Jeg skjønner virkelig ikke foreldre som syntes de er slemme når de sier nei til ungene sine. Og tro meg, de finnes det mange av. De lager jo til og med mange tv-prgram og emnet, hvor de ja, viser ekstremtilfellene, men likevel. Jeg heier på foreldre som er kjærlige og nær sine barn, men samtidig har stålkontroll på grensesetting. Det er nok av de som jatter og lar ungene styre hele festen.

Det er mange blogger på nettet som har skrevet om mine krasse innlegg om grensesetting, og føler seg provosert av min skrivemåte. Les her:

Jeg ble faktisk ganske lei meg når jeg leste innlegget ditt, fordi jeg følte at jeg, som ikke fulgte dine råd, nærmest ble stemplet som en dårlig mor, og det er jeg ikke.

Selv om du er en offentlig person så er det ikke dermed sagt at du har fasitsvaret, og på den måten du skrev innlegget ditt så virket det slik. At det du sa, det var det som var riktig.

Jeg vet jeg skriver på en direkte og mulig provoserende måte, men det står jeg for. Jeg vil jo skape debatt, og klarer det tydeligvis. Kanskje en ikke er enig med meg, det får så være. Alle kan heldigvis mene det de måtte ønske i dette landet, og ikke minst skrive det på en blogg. Jeg har valgt min ordform bevisst, enkelt og greit fordi jeg er drit lei av folk som skal pakke tingene inn. Det enkle er ofte det beste, og for meg er det rett på sak.

At noen føler seg som en dårlig mor fordi JEG har sterke meninger kan jeg ikke ta hensyn til dessverre. Folk får feie for sin egen dør og være sterke i troen på at de selv gjør det rette. Kan ikke la et blogginnlegg av meg vippe de av pinnen!

Utifra denne direkte måten er det mange delte meninger om meg. Folk tror jeg er en heks, og nye kolleger i Minimedia får stadig spørsmål fra venner og kjente som : » ja, hvordan er egentlig Trine? Hun virker så streng!» Idag fikk jeg høre hva de svarte, for det ble samtale under lunsjen. Samtlige sier da :» Hun er bare utrolig hyggelig og alltid positiv og blid». SÅ feil kan en ta ved å dømme folk utifra en bevisst skriveform.

Det er rart med det, en skal ikke tro alt en leser. Og som overskriften i denne saken sier:




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

11 Kommentarer

  1. olaug høgetviet 31. mai 2010 at 16:24 - Reply

    dette er et tema jeg og har mange tanker om……
    som foreldre er det ikke lett å sette grenser……»been there, done it»……og vi er mennesker alle sammen, foreldre også…….
    men når vi har fått barn er dette et ansvar vi har tatt på oss….og det får konesekvenser for våre liv….men det har også konsekvenser for barna våre på hvilken måte vi oppdrar dem…….
    å ha tydelige foreldre som setter klare grenser er en styrke for barnet…..det gir det ryggrad, og evne til å forstå at det ikke bare kan kjøre sitt eget løp……
    et barn som blir veiledet kjærlig, men og akseptert slik det er…..godtar seg selv og blir sterkt som menneske…..
    vi har ikke bare barna til glede og kos mens de er små……vi skal hjelpe dem til å bli nye voksne, sterke mennesker som takler å leve sine egne voksne liv…….
    lære dem å fly……

  2. ESB 31. mai 2010 at 16:45 - Reply

    Det å være foreldre handler ikke bare om grensesetting men mest av alt, innsikt i hvordan man best kan gi omsorg for et barn.
    Derfor mener jeg at ICDP burde vært obligatorisk for alle foreldre (ja også fedre). Man bør alltid starte der så får grensesetting komme i et senere forløp

  3. Linda 31. mai 2010 at 17:09 - Reply

    Det er mange foreldre som tørr å sette klare grenser til sine barn, men det noen unntak ja. Når jeg var liten fikk vi beskjed om at var det noe vi ønsket oss, skulle vi spare til dette selv, fikk jo det vi trengte. Men i dag synes jeg faktisk veldig mange foreldre gir litt etter for at de skal være «snille», men foreldre må huske på at de skal veilede barna til rett kurs da og forbredelse til det voksne liv.

  4. Lene (Mammaguiden) 31. mai 2010 at 20:25 - Reply

    Måten man oppdrar barn er under stadig endring. Det er jammen ikke lett for foreldre å vite hva som er «rett og galt» når det gjelder oppdragelse.

    I barnehagene snakker vi varmt om barns medvirkning og barns medbestemmelse. Hva betyr egentlig dette? Og på andre siden hører man om «curling-foreldre» som koster veien foran barna sine slik at veien går smertefri og uten noen hindringer.

    Det gjelder å informere om hva som menes med medbestemmelse og medvirkning. Medbestemmelse betyr ikke at barna selv skal få bestemme alt selv, men at de skal være inkludert i bestemmelser. Barn MÅ ha klare og tydelige grenser og regler. De som ikke har dette, skriker etter å få det. Barn med for frie tøyler blir gitt et ansvar som de ikke er i stand til å ha. Det blir forferdelig utrygt!

    Når det gjelder medvirkning så menes det å oppdage og gripe fatt i det som opptar barna. La barna ta del i dagligdagse gjøremål. F.eks dekke på bordet, bli med å skjære grønnsaker til grønnsaksuppen, tørke av bordet etter maten. Altså å medvirke i mye vi gjør i et hjem. DA vil barnet føle seg viktig og betydningsfull, og det vil vi vel alle at barna våre skal føle.

    Dette er det som er «i tiden» når det gjelder barneoppdragelse. Ikke grenseløse hjem der barna er de som styrer løpet!

    Stå på Trine!

    Jeg skjønner godt at foreldre føler

  5. janne 31. mai 2010 at 20:42 - Reply

    1. kan du ha spørsmålsrunde?
    2. kan vi spotify lista di?

  6. Embla 31. mai 2010 at 21:16 - Reply

    Men man trenger jo ikke være direkte og tydelig om det er ensbetydende med å være slem – eller for å være enda mer presis; der er mange måter å være direkte på. Noen er mer subtile enn andre, og det kan lønne seg å tenke seg om mer enn en gang før man lirer av seg hva hjertet er fullt av .. ikke sant? Der er vi sikkert enig. Man kan altså unngå å tråkke folk på tærne hvis man forsøker. Blir man slem i sitt uttrykk, kan det like gjerne føre til at folk lukker ørene, og at man avvises automatisk neste gang man åpner kjeften – og da blir jo hensikten med direktheten borte!Ellers bra at du setter fokus 🙂 det er vi mange som gjør; gjennom bloggene våre, gjennom deltagelse i sos. media og ved å heve stemmen vår på generelt grunnlag.

  7. Linn 31. mai 2010 at 22:21 - Reply

    Det er litt slik som ved adopsjon. Da testes foreldre opp, ned og i mente om de er kapable til å ta vare på barnet.

    Eksempel: I USA får vordende adoptivforeldre utdelt hvert sitt 40+ sider langt skjema med spørsmål ang oppdragelse o.l. før de en gang vurderes til adopsjon. Samtidig blir 14 åringer gravide fordi de tror de bare kan bli gravid noen dager i måneden.

    Å svare på over 40 sider med spørsmål er å dra det litt for langt, men tanken bak er god. For foreldre, gifte eller samboere, MÅ stå for (eller være villige til å samarbeide om) det samme grunnlaget i oppdragelsen.

    Det viktigste for barnet er at det har grenser, og for all del, om barnet går i barnehage, at grensene ikke forvirrer. Samarbeid mellom alle personer i barnas liv. Så lenge de vet hva de skal forholde seg til, VET konsekvensene, så er man på god vei.

    Selvfølgelig vil de teste grenser – gresset er alltid grønnere på den andre siden – de er BARN.

    Husker selv at som barn følte jeg meg som om mamma og pappa ALLTID var enige, selv om jeg i disse dager vet jo at det ikke stemte. Men foran oss barna var de samstemte, og det hjalp aldri og be pappa om noe fordi mamma sa nei, eller omvendt.

    Forvirrede unger er ulykkelige unger.

    Har stor tro på at barn trenger få, men viktige verktøy: grenser, konsekvenser, støtte, oppmerksomhet og mest av alt, ROS.

    Syns det er fint at du sier meningen din. Ikke alltid enig, men alltid interessert! Uredde kvinns får ting gjort!

  8. Sigrun 1. juni 2010 at 03:19 - Reply

    Personlig er jeg veldig skeptisk til grensesettingideologien. Den gir et farlig signal til foreldre som (potensilet) er voldelige. Kristenfundamentalister både kaller vold grensesetting og bruker grensesetting som begrunnelse. En svensk undersøkelse viste en økning i bruken av «mild» vold mot barn. Grensesettingsideologien kan være en av årsakene.
    http://www.aftonbladet.se/nyheter/article1076362.ab

    Magne Raundalen problematiserer grensesetting. «Det er helt åpenbart at dette i seg selv er et aggressivt budskap som ikke ligger så langt fra å erklære barn som fiender, hos dem som sterkest sverger til grensesettingens filosofi. Sist men ikke minst er ”grensesetting” et meget dårlig og upresist begrep som gir svært feilaktige assosiasjoner, nemlig at barn bare lar seg styre utenfra. Av grensene og grensesetterne. Mens oppdragelsens mål heller må sikte seg inn på å fremme det empatiske, kontrollerte, indrestyrte individ som tar ansvar for sine handlinger.» http://krisepsyk.no/Temasider/Traumer/magne-befring.htm og http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=97390&a=4

    Solveig Østrem har også skrevet om dette, her sammen med Mari Pettersvold: «I relasjonen til barnet har den voksne et spesielt ansvar for å tilstrebe seg å ta barnets perspektiv. Hvis forholdet mellom barn og voksne defineres som maktkamp, har barnet tapt i utgangspunktet. Barn får en dårlig start i livet hvis de erfarer at samspill handler om tap og seier.»
    http://www.dagbladet.no/kultur/2005/03/19/426633.html

  9. Mette 1. juni 2010 at 08:33 - Reply

    Stå på Trine !

    Dette er din blogg, og du kan si og mene akkurat hva du vil. Blir folk støtt av det, så la være å lese, enkelt og greit. Og de som føler seg som en dårlig mor etter å ha lest om dine meninger om foreldreansvar, vel, det er deres problem, du har tydeligvis pirket borti et eller annet hos dem…. Dem har sikkert egne meninger om dette som ikke du er enig i osv, vanskelig å finne noe å skrive om som alle er skjønt enige om hele tiden, eller hva? Fy så kjedelig verden hadde vært da 😉

    Jeg er enig i det meste du skriver Trine. Jeg er stolt av min 15 år gamle datter. Hun lurte på om hun ikke kunne få se på Paradise Hotel, for alle andre gjorde det. Jeg sa til henne at det er ingenting å se på, der er det fest, fyll, sexprat, sex og bare rør hele tiden. Skal du se på, så skal jeg se sammen med deg. Tror hun så en episode og fant det overhodet ikke interessant, heldigvis. Så «alle de andre» fikk se det i fred, og hadde samtaleemne på skolen 🙂 Hun ville se finalen, og det var jo greit.

    Ang spill og aldersgrenser. Jeg forstår meg ikke på de som sier at aldersgrensen er veiledende ?? Hallo, det er en grunn til at den er satt ? Et BARN på 10 år skal vel ikke spille et spill med 18 års aldersgrense ? Nei, ta dem da heller med ut i skog og mark og gi dem noen utfordringer der. Kjenner jeg blir provosert når foreldrene sier at «jeg har jo spilt igjennom det først for å se at det er greit» Ok, tenker jeg da, dette høres ut til å være en aktiv familie…..inne….foran tv-spill osv.

    Frihet under ansvar er det vel noe som heter. Jeg er ingen streng mor, men har klare grenser og åpen dialog med mine barn, mine barns venner og deres foreldre.

    Du har en herlig blogg Trine, og finner stadig bra temaer og skrive og provosere om. Jeg er en fast leser 🙂

  10. Magne Leigland 1. juni 2010 at 10:04 - Reply

    Følgende episode fant sted i kassekøen på et kjøpesenter:

    En eldre dame stod først i køen og skulle betale. Bak henne stod en mor med sin 5 år gale datter og bakerst en mann i 30-årene. Jenta på 5 år drev og sparket den eldre dama på foten. Den eldre dama snudde seg først en gang og så strengt på jenta uten at det hjalp, hun snudde seg nok en gang og sa på en relativt forsiktig måte at det gjorde vondt og spurte pent om hun kunne slutte med det der! Da det heller ikke hjalp, henvendte den eldre damen seg til moren og ba henne gi jenta beskjed om å slutte å sparke. Moren svarte: «I vårt hjem pratiserer vi fri bareoppdragelse der barna skal få utfolde seg uten grensesetting». Mannen i 30-årene som stod barkerst hadde bivånet og hørt hele opptrinnet. Uten et ord tok han en kartong melk opp av handlekurven sin, åpnet den og tømte innholdet i hodet på moren til jenta. «Hva er det du gjør!» skrek moren. «Kan du slutte med det der med en gang!» Mannen så på moren og svarte megetsigende: «Jeg kommer fra et hjem der mine foreldre praktiserte fri barneoppdragelse uten grensesetting….»

    Ha en FLOTT dag – med klare grenser!

  11. Tone 1. juni 2010 at 14:06 - Reply

    Webbster – Stratton De utrolige årene anbefales å lese og gå på kurs…

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits