Fri barneoppdragelse?

Er jeg ikke fin da?

Jeg slipper ikke temaet angående barneoppdragelse med det første. Jeg syntes det er et så viktig tema at jeg skulle virkelig ønske at det ble en tv-serie alla Nannyhjelpen ut av det.

Idag var det noen som skrev denne historien på min Facebookside, og den illustrerer det ganske greit syntes jeg (lættis)

En eldre dame stod først i køen og skulle betale. Bak henne stod en mor med sin 5 år gale datter og bakerst en mann i 30-årene.

Jenta på 5 år drev og sparket den eldre dama på foten. Den eldre dama snudde seg først en gang og så strengt på jenta uten at det hjalp, hun snudde seg nok en gang og sa på en relativt forsiktig måte at det gjorde vondt og spurte pent om hun kunne slutte med det der! Da det heller ikke hjalp, henvendte den eldre damen seg til moren og ba henne gi jenta beskjed om å slutte å sparke. Moren svarte: «I vårt hjem pratiserer vi fri bareoppdragelse der barna skal få utfolde seg uten grensesetting».

Mannen i 30-årene som stod barkerst hadde bivånet og hørt hele opptrinnet. Uten et ord tok han en kartong melk opp av handlekurven sin, åpnet den og tømte innholdet i hodet på moren til jenta. «Hva er det du gjør!» skrek moren. «Kan du slutte med det der med en gang!» Mannen så på moren og svarte megetsigende: «Jeg kommer fra et hjem der mine foreldre praktiserte fri barneoppdragelse uten grensesetting….»

Er det sånne unger vi vil ha? Fri flyt av ufordragelig oppførsel? Det er greit at dette kanskje er et ekstremtilfelle, men hva vil egentlig folk oppnå med fri barneoppdragelse? Jeg skjønner ikke helt greien jeg…virkelig ikke! Hvordan skal da grenser settes?

Det er så mange foreldre som gir opp. Et godt eksempel for de med unger på min alder ( 9 og 11 ), og yngre, er dette evige maset om is. Is er gotteri, og ikke noe jeg syntes en skal spise hver dag selvom det er sommervarme. Vannis kan være en bedre løsning enn svære krone-iser for eksempel. Foreldre sier kanskje først – «nei, ikke i dag » tre ganger, for så og snu på flisa etter nok mas og si OK. Da taper du da, hvis du først gjentatte ganger sier nei, for så og si ja. Hvis dette skjer gjennom hele barnets oppvekst, at foreldre ikke forholder seg til den grensen de har satt, om det er snakke om is eller andre ting, så taper de. Tenk deg å da måtte sette en grense for en 16-åring som er vant til at en foreldre firer!? Han/hun vil drite i de grensene som gis. Garantert!

Jeg heier forsatt på strenge grenser, men samtidig er det viktig å se barnet. Altfor mange mødre, for eksempel, kler på barna sine som om de bor på Nordpolen. Selv går de vanlig kledd og tenker ikke på at barnet er 10 ganger mer aktivt enn de selv er. Sjekk hva spebarn ofte har på seg oppi en voksipose på vinteren, gjerne og inne på et shoppingsenter! SJOKKvarme skrikerunger får en da , som ligger der og smelter vekk, og i tillegg er så tørste at de drømmer om pupper lang vei. Vi må se barna som vi ser oss selv, men gi de riktige retningslinjer til å komme seg fremover i livet.




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

13 Kommentarer

  1. Magne Leigland 1. juni 2010 at 11:37 - Reply

    FLOTT, Trine!

    …og jeg har et «enkelt» lite spørsmål til det norske folk:

    «Dersom barn ikke har grenser å forholde seg til….hvordan skal de da hunne oppleve og føle trygghet»?

  2. Therese 1. juni 2010 at 11:40 - Reply

    Er veldig enig med deg. Jeg har prøvd å si dette til alle som vil (eller ikke vil) høre på i årevis. Men det er så mange som er:
    a) redde for at barna skal bli lei seg (gråte)
    b) redde for at de selv blir lei seg fordi barnet blir lei seg
    c) redde for at barna ikke vil elske dem lenger

    De tenker ikke på at:

    a) man får mer hengivne og respektfulle barn hvis man er konsekvent og tydelig

    b) det er barns jobb å teste grenser – og vår jobb å holde dem

    c) at vi faktisk er foreldre og ikke barns servicepersonale. Hvis vi ikke skal påvirke dem, men de skal få bestemme selv hvordan de skal ha det, så er det å kalle seg foreldre hyklersk. «Hei, jeg heter XXX og er tjeneren til dette barnet».

    Grøss..

    Og så er det dette med behov. Foreldre forveksler hele tiden sine egne behov med barnas. Så når de først setter grenser og trumfer igjennom ting (jeg kaller det å trumfe igjennom ting, fordi de har likestilt seg maktmessig med barnet) som 3 lag ull før vi har nådd 0 grader en kald oktober mandag – fordi vi da er gode foreldre som har kjøpt den beste ulla. Hva barnet skal ha på seg i – 20 effektive vintergrader er det ingen som har tenkt på.

    Som førskolelærer har jeg ofte fått spørsmål fra foreldre om ikke barnet kan bli inne i dag, for det er så kaldt/regner så mye/er glatt/er varmt/barnet snørrer….

    Heia Trine! Jeg elsker at du bruker mediemakten din til å ta opp disse tingene. Det er på tide at oppdragelse blir satt på dagsordenen.

  3. Mette 1. juni 2010 at 11:57 - Reply

    Den historien er en skikkelig vandrehistorie jeg har hørt fra flere bekjente: «vet du hva en jeg kjenner gjorde», «jeg sto i køen på Kiwi og vet du hva som skjedde?»

    En greit historie til illustrasjon, men jeg tror som sagt ikke så mye på sannhetsgehalten i den.

  4. trinegrung 1. juni 2010 at 12:08 - Reply

    Uvilkårlig sann eller ei….det skjer lignende episoder nesten hver dag. Om ikke like ekstreme, så nesten. Det var for å sette det litt på spissen 😉

  5. Ragnhild 1. juni 2010 at 12:16 - Reply

    Hei, det er så mange som er helt enig med deg, men vi føler oss veldig maktesløse som foreldre når politikerne nå har lovfestet fri oppdragelse! Hva kan man gjøre da? Når vold blir definert som «plagsom oppførsel» ovenfor barn? En 11-åring som ikke får spille mer playstation den dagen, fordi han allerede har spilt i 2 timer, syns garantert det er veldig plagsomt når mamma slår av tv’en. Og to-åringen som helst vil dra duken ned fra bordet når det er dekket med varme kaffekopper, mener bestemt at det er svært så plagsomt å bli holdt fast til han roer seg ned. Hva har man igjen av sanksjonsmuligheter nå?
    Jeg ser også massevis av dårlige resultater av fri oppdragelse siden jeg jobber i videregående skole. Jeg fikk sjokk da jeg begynte som lærer, jeg trodde virkelig at elevene ville snakke til en lærer med større respekt. Overholde innleveringsfrister gjør selvsagt ingen. Å spørre om lov til å forlate timen for å gå på do er det heller ingen som gjør lenger. Og å holde seg til timen er over, kunne ikke falle dem inn. Jeg sier tørt at for dem som ikke klarer å holde seg, så finnes det medisiner mot inkontinens. At eleven føler seg ganske dum når resten av klassen ler av det, syns jeg er helt greit.

  6. Stein Johnsen 1. juni 2010 at 12:28 - Reply

    Hei Trine!
    Dette er vel første gangen jeg kommenterer en blogg overhodet. Men tommelen opp for grensesetting og at man er konsekvent. Er nok relativt streng som far jeg også, men min sønn vet som regel veldig godt hva jeg mener, hva jeg står for, hva jeg forventer, og hva han får lov til.
    Og han har lært at dersom han maser om noe, er det ensbetydende med at han IKKE får det. Dermed gjør han ikke det. Og det er deilig…
    Stå på Trine. Og håper alt er bra med deg! Long time no see! 🙂
    Stein

  7. Gunhild 1. juni 2010 at 12:35 - Reply

    Grensesetting og konsekvens er vel og bra, men hvordan formulere grensene er også et spørsmål. Jeg har stor tro på – og foreløpig god erfaring med – å sette grensene rundt meg selv (og andre «under angrep») heller enn å sette grensene rundt barnet. Hvis min 4-åring prøver å slå meg, har jeg erfart at det har mye større effekt å si «Slutt med det der, INGEN slår meg! Det gjør vondt.» enn å si «Det får du ikke lov til!». Forbud i seg selv leder før eller senere til omgåelser, tror jeg. Jeg tror tydelighet for egne grenser og tydelig samtaler med oppmerksomhet på empati virker bedre.

  8. nkk 1. juni 2010 at 12:38 - Reply

    All den omg, lol, lættis, greine dine får meg bare til og tenke at jeg leser en fjortissblogg.

  9. Nemimorgengretten 1. juni 2010 at 14:12 - Reply

    Jeg gjorde dette mot en liten unge på bussen for mange år siden. Han spyttet på meg og mora påberopte seg fri barneoppdragelse. Jeg sa «det fikk jeg og» og spytta tilbake mot mora. Jeg fikk applaus fra hele bussen.

    Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at man MÅ lære unger grenser.

  10. Kristin 1. juni 2010 at 18:01 - Reply

    Mine barn er 19 og 22 år gamle, altså iikke barn lenger, og de har vokst opp i et relativt strengt hjem og har blitt flotte unge mennesker om jeg får si det selv.

    En kollega sa til meg da mine barn var små: «Min sønn får vokse opp i et STORT rom, men de veggene som er der, de er dønn faste»
    Det har jeg tenkt på, og fulgt, mange ganger. Hvis en av mine unger kom bare 2 minutter for sent hjem, ble det bråk. Det går an å time det så man kommer hjem 2 minutter før.

    Har aldri hatt faste tider for PC/TV-spill- men hvis vi merket at det ble for mye (det merkes på humøret) så kunne det ble flere uker med pause. Hyl og skrik selvsagt, MEN etter en stund var han enig i at det var lurt, ble roligere og gladere med annet fokus en stund.

    De har aldri fått merkeklær for merkets skyld. Vi nektet å betale dobbert så mye for en genser bare fordi det var kult. De ble aldri ertet for det heller, de innså selv at det var dumt.

    Noe av det dummeste jeg vet er foreldre som tilbyr barnet lappen hvis de ikke begynner å røyke. Ærlig talt! Mine barn fikk høre: Hvis vi har råd til å betale lappen for deg når den dagen kommer, så gjør vi det. Å la være å begynne å røyke er ditt eget valg.
    De røyker ikke.

    Og en siste ting: Min mann og jeg har alltid både kranglet og kysset foran ungene. Det har passet for oss, og gjort det åpent og morsomt og levende.
    Vi har ikke alltid vært enige (jeg er for snill, han er for streng – typisk) men sammen ble det bra. Balanse!

  11. Kristian 1. juni 2010 at 21:56 - Reply

    Vil dere har fasiten på en god barneoppdragelse?

    1 – La barnet gjøre det de vil
    2 – Oppfører de seg egoistisk/frekk eller ubehagelig. Så skal dere sette dere ned i sofaen med barnet/ene og snakke med barnet om hvorfor det barnet bestemte seg for å gjøre fra seg en slikt handling.
    3 – om barnet lærer, så belønn barnet med et smil på en høflig og voksent måte.
    4 – om barnet ikke lærer, så sier du til barnet, at det barnet der kommer til å få kosekvenser for det i framtiden om det barnet ikke oppfører seg.
    5 – om belønning generelt, i forbindelse med gode karakterer og gode oppmøtning og gjennomførte oppgaver. Si da til barnet deres at de får sove 15 min lengre (hvert halve år)
    6 – Barnet dere ønsker noe, så er det VELDIG viktig at foreldrene spør barnet HVORFOR de vil ha akkuart den tingen.

    6A – Alle andre har det. (lær barnet da at det er ikke alle som har nok til det (uansett økonomisk tilstand dere er i)
    6B – det ser kult ut, vil benytte meg av det – som ganske enkelt kan sees ut som at det blir brukt i et ganske kort til ( du får spare penger, så får du kjøpe det selv – er det langvarig, spander om barnet følger opp de tidligere nevnte punktene)

    Noe som er utydelig?

  12. FatallyYours 2. juni 2010 at 21:00 - Reply

    fri oppdragelse er regelsrett barnemishandling.
    skaper barn som blir utstøtt, mobbet og outsidere i samfunnet.

  13. mom 26. juni 2010 at 11:11 - Reply

    barn trenger grenser, og de søker dem som setter grenser.

Legg igjen en kommentar

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits