Det er mange meninger om meg og min blogg. Det vet jeg, og på godt og vondt er det bra. Det skaper denne bloggen til noe mer enn bare en blogg i mengden, selvom jeg stort sett kun blogger om trivielle ting jeg finner underholdende. Jeg liker å blogge, for her kan jeg gjøre det JEG vil, skrive om det JEG vil, og gjøre en forskjell når jeg gjerne vil det, på MIN måte.

For en tid tilbake, for ganske lenge siden, oppdaget jeg en siden på Facebook som het Heroin.no . Jeg er STOR fan av Kristoffer Joner som er en av frontfigurene på denne siden. Det finnes i tillegg en blogg her. Denne siden vil noe, den vil skape debatt om behandling av rusmisbrukere.

Hva er Heroin.no?

Heroin.no og alt innhold er et engasjement ment for å skape en konstruktiv debatt rundt norsk narkotikapolitikk.
Prosjektet er et privat non-profit engasjement som har blitt til ved dugnadsarbeid fra mange engasjerte bidragsytere, med bakgrunn både fra kultur, rusfeltet og andre samfunnsområder.

Hva er målet med prosjektet?

Vi ønsker å skape en arena der alle som har synspunkter på norsk narkotikapolitikk og dens framtid, kan møtes og diskutere. Vi håper å skape engasjement, få avlivet en del myter og ikke minst tilføre hverandre mer kunnskap om narkotikaproblematikken i Norge. Endelig er målet at prosjektet vil stimulere til nytenkning og endringsmot hos våre politikere.

Så hvorfor engasjerer jeg meg?

Jeg har alltid hatt en «forkjærlighet» for de som har det vanskelig i samfunnet. Rusmisbrukere, psykiatriske pasienter, anorektikere, listen er lang….det høres kanskje rart ut, men jeg blir så nysgjerrig, hvor gikk tingene «galt»,  og jeg får virkelig lyst å hjelpe. Jeg er ingen ekspert, jeg er bare et menneske som virkelig vil hjelpe de som sliter. Med min «tøffe» stil på bloggen er det kanskje vanskelig å skjønne, men det er nå en gang sånn. De som virkelig kjenner meg vet dette…

Jeg jobbet lenge som støttekontakt ved Barnevernsenteret i Stavanger når jeg bodde der, og kontakten opprettholdes sporadisk enda med ungdommene jeg hang med. Jeg fikk god kontakt med samtlige av de, det var en herlig gjeng. Jeg hadde ansvar for en jente som det heldigvis har gått veldig bra med…..men veien til tungt rusmisbruk er kort når de i ung alder eksprimenterer.

Jeg har en stemme, den vil jeg bruke. Tidvis brukes den til mye ufornuftig vås, tidvis glimter den til med noe matnyttig. Idag er en av de matnyttige dagene. Jeg kan, på lik linje med mange andre, for lite om behandling av rusmisbrukere. Da er det viktig å lære seg litt om det, tenker jeg.

Jeg oppfordrer ihvertfall alle mine lesere til å melde seg inn i gruppen på Facebook. Kanskje lærer vi alle noe og blir engasjerte til å gjøre en forskjell? Jeg skal ihvertfall gjøre mitt, og ikke minst forsette å se mennesket, ikke bare rusmisbrukeren. Det er altfor mange som gjør det og derav unngår mennesket. De vil ikke prate med en rusmisbruker, men husk at bak den rusmasken finnes det et menneske. Tenk på det neste gang.

I dag er det 3103 medlemmer i Facebook-gruppen.

Klem fra Trine (som var veldig alvolig i dag, kødder videre i morgen hehe)




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kvinne som våger?

Vi har alle livserfaringer, kan mine hjelpe deg å våge mer? Jeg deler på mail

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.