Engasjerte Trine

Det er mange meninger om meg og min blogg. Det vet jeg, og på godt og vondt er det bra. Det skaper denne bloggen til noe mer enn bare en blogg i mengden, selvom jeg stort sett kun blogger om trivielle ting jeg finner underholdende. Jeg liker å blogge, for her kan jeg gjøre det JEG vil, skrive om det JEG vil, og gjøre en forskjell når jeg gjerne vil det, på MIN måte.

For en tid tilbake, for ganske lenge siden, oppdaget jeg en siden på Facebook som het Heroin.no . Jeg er STOR fan av Kristoffer Joner som er en av frontfigurene på denne siden. Det finnes i tillegg en blogg her. Denne siden vil noe, den vil skape debatt om behandling av rusmisbrukere.

Hva er Heroin.no?

Heroin.no og alt innhold er et engasjement ment for å skape en konstruktiv debatt rundt norsk narkotikapolitikk.
Prosjektet er et privat non-profit engasjement som har blitt til ved dugnadsarbeid fra mange engasjerte bidragsytere, med bakgrunn både fra kultur, rusfeltet og andre samfunnsområder.

Hva er målet med prosjektet?

Vi ønsker å skape en arena der alle som har synspunkter på norsk narkotikapolitikk og dens framtid, kan møtes og diskutere. Vi håper å skape engasjement, få avlivet en del myter og ikke minst tilføre hverandre mer kunnskap om narkotikaproblematikken i Norge. Endelig er målet at prosjektet vil stimulere til nytenkning og endringsmot hos våre politikere.

Så hvorfor engasjerer jeg meg?

Jeg har alltid hatt en «forkjærlighet» for de som har det vanskelig i samfunnet. Rusmisbrukere, psykiatriske pasienter, anorektikere, listen er lang….det høres kanskje rart ut, men jeg blir så nysgjerrig, hvor gikk tingene «galt»,  og jeg får virkelig lyst å hjelpe. Jeg er ingen ekspert, jeg er bare et menneske som virkelig vil hjelpe de som sliter. Med min «tøffe» stil på bloggen er det kanskje vanskelig å skjønne, men det er nå en gang sånn. De som virkelig kjenner meg vet dette…

Jeg jobbet lenge som støttekontakt ved Barnevernsenteret i Stavanger når jeg bodde der, og kontakten opprettholdes sporadisk enda med ungdommene jeg hang med. Jeg fikk god kontakt med samtlige av de, det var en herlig gjeng. Jeg hadde ansvar for en jente som det heldigvis har gått veldig bra med…..men veien til tungt rusmisbruk er kort når de i ung alder eksprimenterer.

Jeg har en stemme, den vil jeg bruke. Tidvis brukes den til mye ufornuftig vås, tidvis glimter den til med noe matnyttig. Idag er en av de matnyttige dagene. Jeg kan, på lik linje med mange andre, for lite om behandling av rusmisbrukere. Da er det viktig å lære seg litt om det, tenker jeg.

Jeg oppfordrer ihvertfall alle mine lesere til å melde seg inn i gruppen på Facebook. Kanskje lærer vi alle noe og blir engasjerte til å gjøre en forskjell? Jeg skal ihvertfall gjøre mitt, og ikke minst forsette å se mennesket, ikke bare rusmisbrukeren. Det er altfor mange som gjør det og derav unngår mennesket. De vil ikke prate med en rusmisbruker, men husk at bak den rusmasken finnes det et menneske. Tenk på det neste gang.

I dag er det 3103 medlemmer i Facebook-gruppen.

Klem fra Trine (som var veldig alvolig i dag, kødder videre i morgen hehe)




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2015-05-31T10:18:08+00:00 11. juni, 2010|Categories: OPPLEVELSER|Tags: , , |8 Comments

8 Kommentarer

  1. Marion 11. juni 2010 at 12:52 - Reply

    Veldig bra innlegg, Trine:) Viser litt av varmen, og godheten din!

  2. kristin 11. juni 2010 at 13:14 - Reply

    Flott at du bruker din stemme i denne viktige samfunnsdebatten.

    Rusmisbruket er en epidemi med store ringvirkninger for individ og samfunn.
    Det rammer i alle samfunnslag og kan oppstå både pga omsorgssvikt, psykiske årsaker hos den enkelte, spenningssøken eller rett og slett et dumt valg i en sårbar peridode av livet. Konsekvensene kan bli store for den rusavhengige og dens pårørende(ikke glem alle besteforeldre)

    I tilleg bærer samfunnet store tap i form av den menneskelige ressursen som går til spille. De fleste rusavhengige er under 40 år, for mange når ikke lenger i livet.

    Vi snakker om at det kreves motivasjon for å slutte. På en måte er det vel rett, men jeg liker bedre ordet håp om å lykkes. Jeg tror det er viktig at det står klar plasser når den rusavhengige kjenner på dette håpet.

    Og så må vi ha et ettervern som forebygger den største fienden for å forbli rusfri: ensomheten.

    Vi kan bare bli bedre. Vi har lovfestet brukermedvirking i dett landet, men mange rusavhengige opplever å bli moralisert over og ikke tatt på alvor.

    Jeg vil oppfordre pårørende og rusavhengige til å maile sine Pasientombud om de ikke opplever at de har denne rettigheten i praksis.

    Flott at du tar opp dette samfunnsproblemet, Trine

    Kristin

  3. Kristen 11. juni 2010 at 14:11 - Reply

    Takk Trine!

    «Menneskets største behov er ikke å bli forklart, men FORSTÅTT!»

    Synes det er flott at du setter søkelyset på rusmisbrukernes sak. Spesielt takker jeg for understrekningen du gjør m.h.t. «å se mennesket, ikke bare rusmisbrukeren». Vi er altfor raske med å legge generaliserende ‘etiketter’ på mennesker med spesielle utfordringer… dessverre! Ofte ender to grupper helt nederst på den såkalte rangsstigen innen helse, velferd og levekår i rike Norge, nemlig de såkalte (i) Rusmisbrukerne og (ii) Kronikerne.

    Jeg gjør i mine foredrag et poeng av å bygge tydelige skiller mellom mennesket, og de utfordringene enkeltindividene sliter med. Du ER ikke din diagnose; like lite som du ER dine rusproblemer. For meg er derfor en (såkalt) rusmisbruker et verdifullt MENNESKE med et rusproblem (og tilhørende følgelidelser), og en (såkalt) kroniker et ditto verdifullt MENNESKE, som sliter med en (eller flere) kroniske lidelser.

    ‘Ordspikkeri’, vil noen kanskje si… Som terapeut og rådgiver ser jeg altfor ofte akkurat hvorfor og hvordan denne dynamikken IKKE kan avvises på en så overforenklet måte. Én ting er å risikere å bli «forklart og mistolket» på feil grunnlag, og dermed satt i bås med en overgeneralisert ‘label’, som gradvis setter rammene for din identitet.

    ENDA alvorligere er det når de som (oftest ufrivillig) har blitt tildelt merkelapper fra systemnivå og omgivelsene forøvrig SELV gradvis adopterer disse som beinharde premissleverandører for deres selvforståelse, opplevelse av egenverdi, håp, og fremtidstro. D.v.s. generaliseringer som (ofte) går på bekostning av menneskeverd, rett til rett hjelp til rett tid, eget selvbilde, og den livsessensielle mestringstilliten en rå og brutal virkelighet fordrer.

    Du er ingen ‘ekspert’, sier du, og da sier jeg: …»OG TAKK FOR DET» 🙂 — Hvorfor? MEDMENNESKER som SER, LYTTER, er TILSTEDE, og DELTAR i favør av de enkeltskjebnene et til tider ‘oversanitert’ samfunn ofte ubevisst (og til tider bevisst) plasserer nederst på rangsstigen er verdt sin vekt i GULL!!! I et unisont samspill blant mange kan «kompetanseheving» i genuin medmenneskelighet og medmenneskelighetens fordomsfrie omsorgshandlinger gi uttelling på dype, personlige og livsavgjørende nivå for et vell av enkeltskjebner over hele VelferdsNorge 🙂

    — Fagkompetanse, brukerkompetanse og fellesmenneskelige LØFT hånd-i-hånd vil garantert redde liv; og gi nytt livsINNHOLD (og dermed kvalitet) til mange. I stedet for å anse rusproblematikken som uoverkommelig, og derved velge APATI som respons, gir innspill som det du i dag delte næring til det helt motsatte; nemlig EMPATI og de proaktive handlinger og holdninger den bringer med seg!

    Brian Tracey sa en gang: «Før du dømmer meg, kan du være så snill og gå i mine sko i 24 timer først??!»… DEN testen er det relativt sannsynlig at mange av oss ville stryke elegant på. Med en innstilling som i det minste våger/er villig til å gå ansikt-til-ansikt med utfordringene de som sliter tyngst blant oss opplever, derimot, tror jeg flere kan adoptere den «forkjærligheten» du har for de som har det vanskelig i samfunnet. DET alene er et avgjørende veiskille!!!

    Til slutt (beklager at jeg tok mye plass i dag, men DU er den positive triggeren, Trine; så da tar vi ‘skylddeling’ på den:) — Jeg ser INGEN interessekonflikter eller noe ulogisk i din dveling ved et alvorlig og tidsaktuelt tema, vs. den ellers ‘triville/humoristiske’ stilen du kjører 🙂 Fritt utløp for latter og lindrende endorfiner står ikke i negativ kontrast til genuint engasjement når DET er på sin plass!!! Så, merci & lykke til videre 😉

    M.v.h.
    Kristen L. Skogrand

    PS: Du kan slette denne (lenken) hvis du anser det som riktig, men på http://www.mestringsforum.no har jeg en artikkel med tittelen «Forklart eller Forstått?» — Selv om den primært fokuserer på mennesker med kroniske lidelser, har den nok også tydelig relevans til ditt hovedtema i dag. CIAO!

  4. kristin 11. juni 2010 at 21:44 - Reply

    Hei Kristen.

    Det er viktige ord du deler. Den som sitter med definisjonsmakt, har stor makt. Og mye makt er samlet i språket. Tenk bare hvor dumme vi virker og hvor hjelpeløse vi føler oss nå vi ikke kan språket. Eller hvor små vi kan kjenne oss når fagfolk snakker fagspråk OM OSS over vårt hode.

    Selv er jeg veldig opptatt av at vi må slutte å snakke om svake grupper og mennesker. Selvom det er godt ment og et ønske om å hjelpe. Vi risikerer at vi er med på å holde folk nede nettopp ved ordene vi bruker.

    Ord har makt til å løfte opp og det er viktig at vi velger de med omhu når vi har med mennesker i sårbare situasjoner å gjøre.

    Jeg la inn linken din på et sted der den kan komme til nytte 🙂

  5. s 12. juni 2010 at 00:39 - Reply

    hvorfor er du ikke i marokko? prioriterer du stryn fremfor det :-O

  6. Kristen 12. juni 2010 at 01:16 - Reply

    @Kristin

    Tusen takk! Jeg er veldig enig i refleksjonene dine, og synes din understrekning av «språkets og ordets makt» er maktpågivende; i ordets rette forstand!

    Ønsker deg & dere alle ALT godt videre 🙂

    M.v.h.

    Kristen

  7. Sigrun 12. juni 2010 at 04:50 - Reply

    Så bra!

    Jeg vet om en tidligere rusavhengig mann som hadde 35 institusjonsopphold bak seg før han lyktes. Så utdannet han seg til helsearbeider og fikk jobb i psykiatrien. Fantastisk!

    Helt enig mht ordbruk. Om man slår opp på ordet «svak» i en ordbok, vil man bl.a. få synonymene

    skjør, skral, skrøpelig, uholdbar, dottete, godfjottet, holdningsløs, karaktersvak, unnfallende, vaklende, viljeløs, kraftløs, matt, puslete, slapp, svekket, vek, dårlig, mangelfull

    Hvem liker å bli kalt det? Ikke jeg i alle fall.

  8. Hanne 12. juni 2010 at 08:03 - Reply

    Fortsett akkurat som du har gjort du Trine! Vi trenger en som stryker litt MOT hårene inne i mellom og kanskje skaper litt ettertanke i hverdagen..

    Hanne S.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits