På ekte sushi vis!

Jeg har lenge vært tilhenger av sushi. Mest fordi retten er en av de få rettene som magen ikke reagerer på. Ingen oppblåsthet, og en blir ikke norgesmett (=stappmett). Deilig! Forrige uke var jeg på Sushirunde med Drammens Tidende og det kommer i avisen til helgen. Lørdag tror jeg.

Når jeg var på runden med de var det en annen kar med som hadde bodd i Japan, ergo litt sushi ekspert. Jeg syntes han var en kul fyr og spurte om han ville skrive et lite innlegg om forskjellene mellom sushi her til lands og Japan. Sporty som Ole Christian Nyhus er så sa han JA! I tillegg skal han reise over igjen snart og har lovet meg noen innlegg i måneden. Fra Japan! STAS!

Her er Ole:

Og her er det «korte» innlegget hans (morsom fyr, som ikke skjønte ordet kort hehe):

Sushi: Norge vs Japan

En ting er helt klart: å spise sushi i Japan er en helt annen opplevelse. For min del, er denne opplevelsen overlegen, og kan nærmest ikke sammenliknes med den opplevelsen et sushi-måltid i Norge gir meg. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at de 4 månedene jeg bodde i Japan, har gjort det slik at jeg aldri spiser sushi på eget initiativ i Norge lenger. Skal jeg spise sushi i Norge nå, så må jeg iniviteres av noen. Eventuelt bli spandert på, som da Drammens Tidende ba meg teste ut spisestedene i Drammen. Før jeg begynner på selve sammenlikningen, så må dere som leser vite én ting: absolutt ALT som angår smak i det jeg skriver nedenfor, er selvfølgelig min personlige mening. Flere av nordmennene jeg var på utveksling med synes faktisk at den sushien du får i Norge smaker bedre enn det du får i Japan. Så alt som angår smak, er naturlig nok en SMAKsak.

Det første som slår meg når det kommer til sushi i Norge, er at det er en «hip» form for fastfood. En sunn kebab, om du vil. Selv om sushi har blitt mer og mer fremtredende i den vestlige delen av verden, så er det fortsatt noe «nytt og spennende», som veldig mange mennesker ikke har prøvd ut ennå. Og dette er muligens noe spisestedene utnytter, ettersom folk flest ikke vet hva de møter på, ei heller har noe sammenlikningsgrunnlag. Men dette er ikke nødvendigvis en uting. Man skal være ganske elitistisk om man ikke anerkjenner god mat, kun fordi det er litt annerledes. Så lenge maten smaker godt, så har kokken i utgangspunktet gjort jobben sin. Men, jeg mistenker at enkelte sushikokker tar «enkleste motstands vei». Nedenfor har jeg noen listet eksempler på hvordan sushikokker i Norge slipper litt billig unna, sammenliknet med sushikokker i Japan.

Valgfriheten

Tenk deg at du er i Japan og går inn i det første sushi-spisestedet du finner. Det første øyet ditt møter, er en slags bardisk. Oppe på bardisken er det et samlebånd, som går sakte rundt, og her finner du også måltidet* ditt. Det er faktisk bare positive ting å si om dette konseptet! Du sparer tid, du sparer penger, kokken kan jobbe mer effektivt, og viktigst av alt: du får spise nøyaktig det du vil! Skulle noe på båndet mangle, så er det bare å rope på kokken, og han lager det du vil ha, rett foran ansiktet ditt. Her får du se kokker med årelang erfaring, som demonstrerer perfekte skjæreteknikker. Og det koster deg ikke ekstra. Dette konseptet er nærmest ikke-eksisterende i Norge. Det skal visstnok være noe sånt i Oslo, men det er allikevel altfor sjeldent. Samlebåndet burde være elementært. Hva har vi i stedet? Vel, i Norge har du stort sett tre valgmuligheter. Du kan bestille en meny, der du får med ulike biter. Problemet med dette er at menyen du får servert, muligens er for stor(eller for liten) for din mage. Og det er jo aldri noen garanti for at du liker alt som er på fatet. Hvorfor kjøpe en meny med 10 biter du ikke liker? Det andre alternativet, er å velge ut den biten du liker best og bestille et helt fat med bare dette. Noe av det fine med sushi, er variasjonen et måltid kan gi deg. Denne variasjonen forsvinner naturligvis om du velger dette alternativet. Det siste alternativet, er at du komponerer din egen meny. Da får du nøyaktig det du vil ha, men det koster også mye mer enn det burde. Jeg vil gjette at en gjennosnittsperson trenger 12-14 biter for å bli mett. Skal du komponere et slikt måltid etter eget ønske, så vil det koste deg rundt 100 kr. Ofte mer. Personlig synes jeg dette er for mye, i forhold til den maten du får slengt i trynet.

* Samlebånd-konseptet fungerer slik:

Fatene som maten ligger på, har forskjellige farger. Hver fargekode representerer en pris. Når du er ferdig, så teller de ansatte opp hvor mange fat du har, og hvilken farge det er på dem. Slik kan du også regne ut prisen lett.

Service og detaljer

Servicen du får i Japan generelt, er av en egen klasse, så dette ønsker jeg ikke å skrive så mye om. Men det er allikevel vanskelig å utelate når vi skal sammenlikne spisesteder. Vi hopper tilbake til Japan et øyeblikk. Du har satt deg ned ved plassen din, etter å ha blitt ønsket hjertelig velkommen av 2-3 kokker og et par andre ansatte, som rekker deg menyen(oversatt til engelsk) og en varm våtserviett. Foran deg har du et hav av muligheter. Du har flere typer soyasaus, ingefær, wasabi, og spisepinner. Alt sammen er GRATIS. Dette er i utgangspunktet noe som gjelder Norge også, med unntak av noe veldig viktig: teen. Når du spiser sushi, så er grønn te essensielt for smaken, men i Norge må du betale ekstra for dette. Håpløst, etter min mening. Smaken blir noe helt annet når man kan kombinere det med skikkelig te. Eventuelt øl, men det er ikke gratis, selv i Japan.

Selve måltidet

Det som er nevnt ovenfor er definitivt viktig om du skal nyte måltidet maksimalt, men det viktigste er i bunn og grunn maten du får servert. Og her kommer også det subjektive inn i bildet. Som nevnt, så er det flere nordmenn som liker den sushien du får i Norge, bedre enn den du får i Japan. For min del, vinner derimot Japan med flere mil. Vi kan begynne med risen, som er fundamentet.

Ris:

I Norge er risen ganske klebrig, og den smaker veldig lite. Jeg skal ikke gå så langt som å si at risen er av dårligere kvalitet, for akkurat dette emnet har jeg ikke peiling på. Men jeg synes risen er veldig kjedelig. Jeg mistenker at risen er klebrig, nettopp fordi nordmenn ikke er vandt til å bruke spisepinner. Noe av det første jeg la merke til da jeg spiste sushi i Japan, var at risen i sushibitene kunne «falle sammen». Selv om alle nordmennene jeg reiste med hadde lært seg å bruke spisepinner allerede i Norge, så var det plutselig en liten utfordring igjen. Den gode smaken har sin pris! Man må beherske spisepinner skikkelig. Hvis du har problemer med sushibitene i Norge, så kan jeg love deg at du sliter i Japan.

Wasabi:

I Japan smører kokken alltid wasabi på bitene. Ønsker du ikke dette, så må du si i fra på forhånd. Dette er ikke tilfellet i Norge! Her får du servert bitene uten wasabi, og hvis du skulle ønske det, så er du selv ansvarlig for å smøre det på. For meg blir dette omtrent som å bli bedt om å skjære opp sin egen pizza med plastikkbestikk. Bare enda verre. Hvis kokken er dyktig, så klarer han/hun å smøre på wasabi slik at sushibiten får en ekstra piff, uten at det blir for sterkt. I Norge er enten kokkene for dårlige med wasabien, eller så har de bare gått ut i fra at smaksløkene til Ola Nordmann ikke tåler wasabi. Om det er sistnevnte, så skal alle sushikokker vite at dette er feil. Jeg er ikke spesielt «hard» når det kommer til sterke ting, men jeg har ikke det minste problem med sushien i Japan. Vær så snill, begynn med wasabi på bitene deres. Så kan heller de få som ikke tåler det, spesifisere bestillingen på forhånd. Det er faktisk mer rimelig!

Selve fisken(sjømaten):

Jeg er som nevnt ingen ekspert når det kommer til råvarer o.l., men jeg synes virkelig Japan er et hestehode foran her også. Ja, de benytter seg av vår laks, men i motsetning til oss så har de blant annet verdens beste tunfisk. Men det er ikke bare utvalget deres som er bedre. For er det én ting jeg virkelig reagerte på da jeg spiste sushi i Norge, etter å ha vært i Japan, så er det hvor lite av fisken man egentlig smaker. Sushi i Japan er en gastronomisk opplevelse, der hver eneste bit har en rik smak. I Norge derimot, så smaker du knapt fisken. For å være helt ærlig, så får jeg følelsen av at kokken har sprøytet den inn med et middel som gjør at den rike smaken forsvinner, for at folk flest skal være i stand til å spise det. For en annen ting jeg la merke til da jeg spiste sushi i Japan, er at et par av de som i utgangspunktet likte sushi, plutselig ikke likte det lenger. Da jeg tenkte tilbake til tiden min i Norge, så slo det meg at jeg aldri hadde hørt om noen som hadde spist sushi og ikke likt det. Og det er her en av mine teorier kommer inn i bildet: sushi i Norge, er sushi for alle. Skal man starte opp noe såpass unikt, så er man nødt til å tenke business. I de større byene er sushi på vei til å bli mainstream, og derfor må det også være noe som er lett å like. Og akkurat her tror jeg sushistedene i Norge virkelig har lykkes. Siden smaken er såpass «mild», så er det noe de fleste er i stand til å spise. I Japan må du faktisk like sjømat for å like sushi.

Andre detaljer:

* Bitene i Japan er ofte større

* I Japan får du som nevnt med grønn te, og dette påvirker også måltidet betraktelig

Oppsummering

Sushi i Norge er noe de fleste kan like. Jeg er klar over at jeg har gitt sushien i Norge relativt mye pepper igjennom denne artikkelen, men det er kun fordi jeg liker sushien i Japan så uendelig mye mer. For all del, jeg nyter det vi har i Norge også! Hvis jeg aldri hadde bodd i Japan, så ville faktisk denne artikkelen vært en hyllest til «norsk sushi», i stedet for en slik urettferdig sammenlikning. Men nå har det seg slik at jeg har bodd i Japan, og derfor fått se hva man kan få ut av et sushimåltid. Men, jeg synes det er veldig fint at kebaben vår har fått en sunnere og bedre konkurrent! Hvis du ikke har prøvd sushi, så håper jeg inderlig at du prøver det ut. For hvem vet? Kanskje vi får se flere samlebånd etter hvert også!

Takk Ole….gleder oss til flere kromspring fra Japan. Dette er noe jeg vurderer å gjøre mer på bloggen. Slippe andre til som kanskje ønsker å ytre seg av og til, nå litt flere enn de ellers ville gjort og har en plan med det de skriver. Jeg vet lite om Japan, men drømmer om å dra dit, så derav kan jeg drømme litt gjennom innleggene Ole skal levere. Mer om Sushien vi spiste i Drammen kommer på lørdag!

SMASK MED SMELL TIL DEG! Herregud jeg vil være sydenbrun igjen! Stikker og soler meg…skal ikke brun og blid sponse voksenbloggere snart? Hehe, kødda!




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2015-05-31T10:10:46+00:00 11. august, 2010|Categories: OPPLEVELSER|Tags: , , , , |11 Comments

11 Kommentarer

  1. Vanilla North 11. august 2010 at 20:50 - Reply

    Som eket sushi entusiast, ville jeg dra til Japan for lenge, lenge siden.
    Nå har jeg en sterkere grunn til å dra. Posten var fantastik med info. (takk til Ole også)
    KIAI!
    😉

  2. Anette 11. august 2010 at 22:00 - Reply

    blank i panna

  3. Ellen Marite 12. august 2010 at 00:28 - Reply

    Må bare kommentere to ting. Jeg bor i ei bygd i Nordland, og må reise halvannen time (med bil – buss orker jeg ikke en gang gå inn på) for å spise sushi. Altså til Bodø. Der har de to «»»»sushirestauranter»»»». Kun den ene av dem serverer god sushi, og der koster 15 biter 210 kroner … Slå den! 😉

    Wasabi. Jeg liker det ikke. På nevnte restaurant kliner de det faktisk ut over nigirisushien og makien. Jeg har ikke noe i mot sterk mat, langt i fra, men smaken! Fysj!

    Veldig bra artikkel! Neste gang skal jeg be om grønn te til …

  4. Ole Christian Nyhus 12. august 2010 at 01:26 - Reply

    Til Ellen Marite:

    Jeg liker egentlig ikke wasabi. Jeg bruker det faktisk aldri i soyasausen! Og hvis kokken ikke smører det på for meg(dvs i Norge), så dropper jeg det heller.

    I Japan så smører kokkene et TYNT lag på toppen av risen, og legger fisken over. Det tok meg faktisk litt tid før jeg forstod at jeg spiste wasabi. Med andre ord: gjør kokken jobben sin skikkelig, så merker du ikke selve wasabi-smaken. Du merker bare at biten får en ekstra piff.

    Men at du får servert wasabi på MAKI høres helt vanvittig ut! Det hadde ikke jeg likt heller 😛

  5. Helene 12. august 2010 at 11:26 - Reply

    Disclaimer: Jeg har aldri vært i Japan og spist sushi, men kan likevel min basis sushi-etikette, og jeg synes dette var en rar innføring i Sushi-etikette.

    Den sier at sushisteder som serverer sin sushi på rullebånd er sushisteder en skal holde seg langt unna – den tid rullebåndet innebærer at fisken bli oppvarmet og fortere bedervet.

    Som kvinne blir jeg som regel mett av 10 biter, en egenkomponert sushimeny de plassene jeg spiser sushi i Oslo vil koste langt mer enn 100 kroner. Men så er ikke 100 kroner så mye for et måltid på restaurant heller?

    De plassene jeg har spist sushi i Oslo er også soyasaus, ingefær, wasabi og spisepinner gratis. Rett nok lager ikke Sushisteder i Oslo soyasausen sin selv. Og i Norge er det vanlig å betale for all drikke som koster noe for restauranten å lage til – altså alt unntatt springvann – det er altså ikke dårlig etikette at sushirestaurantene i Norge tar betalt for teen.

    Når det gjelder wasabi, så har jeg ikke spist sushi noe sted i Oslo der det kokken ikke har puttet på wasabi på Nigri-sushi, hvor har Ole spist i Norge?

    Og jeg vet ikke hvorfor fisken smaker annerledes i Japan enn i Norge. Jeg foretrekker sushi med laks – og laksen på restauranten smaker like mye eller lite som laksen jeg selv kjøper i butikken og bruker når jeg lager sushi hjemme – så at det er kokken på sushiplassen sin feil at fisken smker lite er en rar teori.

    Og hvor store er egentlig bitene i Japan? Her i Norge må jeg ofte spise sushi i to biter – fordi bitene er for store for meg. Etter det jeg har lest meg til skal sushi i Japan kunne spises i 1 bit – altså må de være mindre? (Eller har Japaneserne større munn enn meg?)

  6. Ole Christian Nyhus 12. august 2010 at 15:21 - Reply

    Oi, her var det mye å ta tak i! Får begynne fra toppen:

    Samlebånd:
    Det er riktig at fisken kan bli fortere fordervet når den er på et samlebånd. Men som jeg skrev, så kan du også spørre kokken om han kan lage sushi for deg. Problemet med artikkelen min, er at jeg fikk det til å virke som at det måtte være tomt på båndet før man spør kokken. Dette beklager jeg. Det vanligste er at faktisk at man skriver på en lapp nøyaktig hva man vil ha, og så lager kokken det med en gang. Det var en stor tabbe at jeg ikke nevnte dette. For som jeg også nevnte, så koster ikke dette ekstra. Samlebåndets funksjon er egentlig «å friste» deg. Om du plutselig ser en bit du har lyst på, og ikke ønsker å vente på kokken, så kan du bare forskyne deg.

    Pris:
    Problemet er egentlig ikke prisen i seg selv, men det at det skal koste deg ekstra for å komponere ditt EGET måltid. Mulig dette ikke er dårlig «etikette», men jeg synes ikke noe særlig om det. Spesielt ikke etter at jeg har vært i Japan.

    Småtingene:
    Jeg nevner jo også at soya, ingefær, spiserpinner og wasabi er gratis i Norge? Leste du ikke det? Dette var mer ment en oppbygning til det som ikke er gratis: nemlig teen. Godt mulig det ikke er dårlig etikkete i Norge, men igjen: jeg skulle sammenlikne sushi i Norge med sushi i Japan. Personlig synes jeg sushimåltidet blir litt ødelagt hvis jeg ikke drikker grønn te samtidig. Vann/brus passer ikke.

    Wasabi:
    Jeg har spist sushi på 4 steder i Drammen, og 2-3 steder i Oslo. Absolutt alle gangene fulgte det kun med en liten klump på fatet, som du selv var ansvarlig for å smøre på bitene dine.

    Smak:
    Som jeg nevnte ovenfor, så er dette min personlige mening. Jeg synes at sushien i Norge smaker veldig lite, sammenliknet med sushien i Japan. Jeg synes også det er litt merkverdig at folk som i utgangspunktet likte sushi, plutselig ikke likte det lenger da de kom til Japan. Det er helt tydelig at det ER forskjeller.

    Størrelse:
    I Norge har jeg ikke noe problem med å spise sushi i en bit. I Japan derimot, så sliter jeg. Jeg får det til, men det er bare så vidt.

    Jeg setter pris på innlegget ditt, men jeg synes du reagerer på feil ting. Ekstra valgfriheter, ikke ekstra kostnader for valgene dine, gratis grønn te, og mer riktig bruk av wasabi. Dette er ting som er udiskutabelt bedre for kundene. Det er godt mulig flere spisesteder ville gått konkurs om de skulle tilby de tjeneste som er elementære i Japan. Men det viser også hva vi i Norge går glipp av. Jeg ble bedt om å sammenlikne sushi i Japan med sushi i Norge, så da er det faktisk umulig å ikke ta med de tingene som du finner på omtrent alle sushi-spisestedene i Japan. Jeg ser liksom ikke hvordan jeg kan vri disse utelukkende positive tingene over til noe negativt? Og som jeg skriver til slutt, så nyter jeg også sushien vi har i Norge. Men om jeg blir nødt til å sammenlikne med det jeg får i Japan, så blir konkurransen rett og slett urettferdig. Ting som folk tar for gitt i Japan, må du betale ekstra for her.

    Men jeg tar kritikk for at jeg glemte å nevne de andre fordelene med samlebåndet. Takk for innlegget ditt!

  7. Freddy 12. august 2010 at 17:43 - Reply

    Har ikke prøvd så mye sushi Ole. Du får invitere meg på det en gang hehe

  8. Helene 12. august 2010 at 19:12 - Reply

    Beklager hvis eg fremsto som negativ og aggressiv, jeg syntes bare at du svartmaler den norske virkeligheten.

    Når det gjelder samlebånd så er jo det en fast-food-greie, og du nevner jo også sushi som fastfood. Så utgangspunktet vårt er forskjellig; for meg er sushi i utgangspunktet festmat (selv om det også blir fastfood innimellom). Men maten på samlebåndet er ikke utstilling? Det har de jo egen plastmat til – det jo en gammel kunst og stor industri (http://en.wikipedia.org/wiki/Fake_food_in_Japan).

    Når det gjelder sammensetting av måltid og te, så mener jeg ikke på noen måte at den norske måten å gjøre dette på er bedre enn den japanske – det var mest en kommentar på å forholde seg til den norske virkeligheten. At det koster mer å sette sammen sitt eget måltid er jo ikke særegent for sushi-stedene – det gjelder jo også for eksempel tapas og mezze – der spisestedene har satt sammen måltid som er billigere enn om en skulle gjøre det selv. Grunnen er jo enkel – å redusere svinn (det innebærer at de kan mye inne av råvarene til de ferdige sammensatte måltidene – og mindre av råvarer til enkeltretter). Når det gjelder den grønne teen er jeg enig i at det hører med, men i Norge koster all drikke spisestedet har en kostnad med. Unntaket er “dagens” der kaffe ofte er inkludert – det kunne gjerne sushistedene begynt med.

    Jeg er enig i at det er håpløst viss sushi-kokken ikke putter på wasabi – og jeg beklager dine dårlige sushi-opplevelser! Alle steder jeg har spist sushi i Oslo har gjort det – inkludert mine “stamsteder” (på St. Hanshaugen og Frogner) putter på wasabi.

    Og så er kopien ofte dårligere enn orginalen. Og nå har jeg blitt mer nysgjerrig på hvordan sushi smaker i Japan – viss den er så forskjellig må jeg kanskje seriøst planlegge Japan-turen jeg har snakket om i noen år 🙂

  9. Ole Christian Nyhus 12. august 2010 at 19:46 - Reply

    Jeg mente ikke at maten på samlebåndet er en utstilling. Det er der snarere fordi folk ikke gidder å vente på kokken, eller får en «impuls» til å prøve ut noe de ser passere rett foran ansiktet sitt. De aller fleste skriver heller hva de vil ha på lappene de har foran seg, og gir de til kokken. Derfor er det ikke noe negativt og si om samlebåndet 😉

    Jeg mener ikke å svartmale den norske virkeligheten. Jeg henviser bare til hva de har i Japan, som vi ikke har i Norge. Og mange av de tingene tilfeldigvis er med på å gjøre matopplevelsen mye bedre.

    Jeg anbefaler virkelig Japan! Det er verdt alle pengene det enn måtte koste 😛

  10. Rosafrosk 12. august 2010 at 23:48 - Reply

    Så rart at fisken smaker «mer» i Japan enn i Norge. Sjømat er jo slik at jo ferskere det er, jo mindre «smak» skal det ha. Selv om man kan kjenne forskjell på de forskjellige fisketypene, men sjømat med mye smak er rett og slett ikke ferskt…

    Alle sushistedene jeg har vært på har jeg også fått med wasabi på nigiriene, og risen har vært akkurat passe klebrig (faller fra hverandre om man får soyasaus på) Ellers fint innlegg, og jeg vil også til Japan og spise sushi! Men syns vann passer fint til jeg da… Og enig med de andre her, om at sushi er festmat, ikke en «erstatning til kebaben». 😉

  11. Wictoria 17. november 2010 at 13:06 - Reply

    Oi! Der var jo Ole ja! Ble overrasket her, ja. Drev a googlet litt på japan og blogg, så da havnet jeg her inne via google da.

    Og så var Ole her, lol^^ Han er klassekompisen min. Så jeg og han deler i det minste samme skjebne om å være på utveksling i Japan. Bare forskjellige steder i Japan da!

    DIgger at du lar andre fortelle litt om diverse ting på bloggen. Det er jo en kjempe ide!
    Hadde vært koselig om du fortsatte med det.

    Og om du noen sinne får sjangsen; dra til Japan! ;D
    Og smak Yakiniku, koreansk, hærlig mat <3

    Wicy

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits