Jeg leste en artikkel på vg.no om folk som stapper dyrene sine fulle av usunn mat. Såkalt «kosemat».  Dyrene blir feitere og feiterer……men dette er jo det samme  mange foreldre holder på med når det kommer til ungene sine! Og seg selv for den saks skyld.

Vi lever i et samfunn der nesten alt som knyttes opp mot «familiekos» innebærer sukker og usunn mat.

– Kom barn, nå skal vi kose oss. Sett dere her med oss så ser vi på tv og koser oss med det som står på bordet.

Og hva står på dette bordet? Jo, brus, chips, smågodt og kjeks…..så mye kalorier at ungene og må trene 7 ganger i uken for å trimme det av igjen. Hva er det vi tenker med? Ihvertfall ikke fornuften, og hvor skal dette ende?

Jeg vet jeg strekker strikken langt når jeg sier dette, men jeg er fristet til å si at det er barnemishandling og la det skli ut på den måten mange er i ferd med å la det gjøre! Hvor er grensene? Hvor er ordet «NEI» blitt av? Har foreldre fullstendig mistet det på veien?

Mange sier det er så vanskelig å gjennomføre det, altså grensene. Det kan jeg ikke fatte og begripe. Det er ungene våre det er snakk om….det viktigste vi har! Hvorfor står vi på sidelinjen og ikke tar tak i ting?

Personlig har jeg latt ting skli ut for egen regning det siste året, men kjemper med nebb og klør om dagen for å komme «tilbake» i fjorårets form. Jeg gjør noe med det, men en ting er sikkert! JEG VILLE ALDRI TILLATT DET MED MINE BARN! Her er det sunne matvaner som gjelder, og lørdagsgotteri i SMÅ mengder. Kjeks finnes ikke i skapene våre, ungene får velge frukt.

For noen uker siden så jeg en gjeng med 12-14 åringer hvor samtlige gikk og drakk på disse battery/red bull drikkene. Hva i alle dager har skjedd? Aner de ikke hvor usunt dette er for kroppen? Hva i alle dager er galt med vann og kanskje et glass saft i ny og ne? Brus og all sukkerholdig drikke burde forbys eller være aldersgrense på. Jeg sier ikke at det ikke drikkes brus her i huset, men alt med måte….ikke hverdagsdrikk. Det er sikkert!

I dagens samfunn skal vi «kose» oss hele tiden….hver dag har plutselig blitt en fest/feiring. Og sukkeret følger med som en «stalker» en aldri blir kvitt. Det er ikke bare dyrene som proppes full av usunne «kosemerker»…vi må og se på de andre som lever i huset.




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kvinne som våger?

Vi har alle livserfaringer, kan mine hjelpe deg å våge mer? Jeg deler på mail

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.