Vennskap

Jeg er heldig som har mange gode venner. Noen av de er nærmere meg enn andre, mens noen har en helt spesiell plass i mitt hjerte. Det er noen mennesker jeg har kjent siden barndommen, og flere har det blitt i voksen alder.

Vennskap, det er et positivt ladet ord. Hva legger en i et godt vennskap? For meg er det nærhet, gode samtaler, overse småfeil (  alle har småfeil) , se mennesket og deres positive kvaliteter, hvilke goder mennesket tilfører livet ditt, og ikke minst at latteren henger løst. Jeg velger å overse små negative sider hvis menneske byr på mange positive ting.

Jeg kjenner fort når jeg treffer et menneske om kjemien stemmer. Et vennskap blir ikke til over natten, men den første kjemien må være på plass. Samtalen må gå av seg selv, en må forstå hverandre, og i voksen alder er det for min del en fordel hvis samtalene kan dreie seg om noe. Jeg liker å lære noe av gode samtaler. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker….

I ung alder, hvordan valgte vi venner da? Kanskje når en følte en trygghet sammen med et annet menneske? Eller var det den samme kjemien som vi kjenner på i voksen alder? Uansett hvordan vi valgte venner i yngre dager, er det hyggelig når de forsatt er en del av livet i voksen alder. Men noen vokser en i fra….hvorfor skjer det?

Mine venner er aldri i tvil om hvor de har meg. Jeg sier ifra, og spør om jeg merker at det er noe ubalanse. Jeg liker ikke de som bare trekker seg vekk, feiger ut, og ikke åpner seg opp hvis det er noe galt. Det er så viktig med åpenhet, hvorfor velger enkelte mennesker å feige ut? Er ikke vennskapet viktig nok da?

Jeg er på hytten og nyter en rolig morgen. Da kan en dykke ned i tanker som har ligget og murret lenge i topplokket…. i dag ble det vennskapstanken som fikk utløp. Hva er vennskap for deg?




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2010-09-12T08:35:26+00:00 12. september, 2010|Categories: MIN BLOGG|Tags: , |11 Comments

11 Kommentarer

  1. Heidi Bjerke Nygårdsmoen 12. september 2010 at 08:44 - Reply

    Alltid hyggelig å lese bloggen din:-) gir inspirasjon og ettertanke.

    Søndagsklem fra @Hebbe68

  2. Linda 12. september 2010 at 08:46 - Reply

    Da jeg var ung, hadde jeg ingen, eller kun en som ikke var verdt å ha. Nå, når jeg er voksen, kjenner jeg mange, men har kun noen få venner. Jeg har veldig lett for å få til den første kjemien, men vanskeligere for å holde på dem. Skremmer nok vekk endel ved å være for åpen 🙂

  3. Nina 12. september 2010 at 09:38 - Reply

    God morgen i gården:-)

    Vennskap er en fin ting, ingen tvil om det:-)
    Jeg har alltid hatt lett for å få venner, men det er nå en gang slik at noen venner tapper en for energi og noen venner gir deg energi. Da jeg var yngre klarte jeg ikke å skille, og var venn med alle på både godt og vondt. Jeg er en god del erfaringer rikere som nødvendigvis ikke trenger å være postive, men det er det en vokser på og gjør en til den en er. Nå er vennekretsen kraftig redusert, og jeg er kun sammen med dem som gir meg energi og hever meg som person. Venner som støtter deg, godtar deg for den du er, men også som kan gi sin ærlige mening hvis du er helt på villspor…;-)

    Ha en herlig søndag Trine i vennskapens tegn:-)

    Klem fra Nina

  4. thile 12. september 2010 at 09:48 - Reply

    Du innehar så mye kunnskap, fine tanker om vennskap. Jeg har noen få gode venner. En venninde, helt fra barndommen.
    Jeg har en egenskap som er viktig, jeg lytter.
    Jeg liker deg, og din blogg. Klem

  5. Kristen L. Skogrand 12. september 2010 at 10:08 - Reply

    Kjære Trine!

    Tusen takk for flotte refleksjoner omkring en av livets viktigste pillarer; vennskap! Dine betraktinger er livsnære og hverdagsaktuelle. Det samme gjelder spørsmålene du stiller (jfr. Hva er vennskap for deg? – Hvorfor er det noen man vokser fra? – Hvorfor velger enkelte venner å «feige ut» v/åpenhet i dialog?)

    Her er noen responser på din vennlige invitt til å reflektere MED deg:

    1. Blant mine klienter er det noen som MENER seg å slite ekstra mye på det relasjonelle planet i.f.t. venner. Ofte er det faktisk i stedet rammene og definisjonene som er feil. De forveksler «bekjentskap» med ekte VENNSKAP 🙂

    Nære, tette og (ofte) livsvarige vennskap krever tid, energi, og proaktive holdninger. Gjennomsnittsmennesker har kun kapasitet til den TETTESTE formen for vennskap med anslagsvis 3-6 personer. Utenfor denne Indre Sirkelen kan vi ha mange mere distanserte venner av stor verdi, og enda flere «bekjente». Når et msk. mister noen fra en sirkel lenger ute, eller noen bekjentskap de SELV tolket som vennskap, sliter de. Lærdommen her?

    Kongruente vennskap krever tid, prioritering og energi! Og… det er viktig å huske at det ikke er mulig å «miste noe man aldri hadde» (les: illusoriske vennskap, som heller lå på beskjentskapsplanet). Den som derimot har RÅD til å lefle med eller sløse bort de viktigste vennerelasjonene (uansett årsak) har bedre råd enn jeg noen gang ØNSKER å ha, eller bevisst VIL ta meg 🙂

    2. Et vennskap som ikke er bygget på en bro sterk nok til å tåle SANNHETEN også når venn(inne) rådgir venn (eller taler der «feiginger» tier) vil sjelden overleve ‘tidens tann’ & livets gang’. — Evnen til å gi næring til åpent/omsorgsfullt og UTVIKLENDE vennskap kan trenes! En «vennskapspakt» med transparente rammer og enormt sterkt/gjensidig omsorgs- og læringssamspill er verd sin vekt i GULL, for sure 🙂

    — At åpenhet med underliggende positive intensjoner KAN mistolkes, eller bli FOR «tough love» for noen, må vi også leve med Livet er som en bok med en serie dynamiske kapitler. Det viktige for oss alle er å «vite hvilket kapittel & hvilken side vi er på» – symbolsk sagt! — At vi opplever å vokse bort fra noen nære venner betyr ofte ikke mer enn at vi kom inn i livene til hverandre «FOR A REASON & A SEASON!» 🙂 — Hos relasjonelt og emosjonelt balanserte medmennesker blir ikke disse erfaringene «katastrofisert» til irasjonelle nivå. I stedet lar vi noen «gå ut i fjernere relasjonelle sirkler» enn den aller innerste, og likevel ser vi ofte at de uansett kan anses som venner. Beste eks. og bevis?!?

    Jeg (e. du/andre) har ikke sett/snakket med NÆR VENN X på 15-25 år. Likevel; når vi møtes igjen, er vi plutselig på frekvensen vi «eide & delte» sammen for et par tiår siden i løpet av 4-5 minutter maks 🙂 DET er mulig når svik ikke har skjedd; men rutiner, livsfaseoverganger o.a. simpelthen medførte at andre kom inn og beriket oss i stedet; og vi entret nye venners liv på samme måte 🙂

    Takk for refleksjoner; din GODE innholdsmiks; og alltid forfriskende humor, Trine! Du gir mye av deg selv. La oss samspille slik at du også høster optimalt fra alle gledene og ettertankene du sprer og trigger 🙂

    Med VENNlig hilsen,

    Kristen

    PS! Kort ned hvis for langt. Kom selv i reflektivt modus her, og lot «keyboard strokes» flyte litt friere enn vanlig 🙂

  6. Lillian 12. september 2010 at 11:01 - Reply

    Ærlighet, trygghet og humor! 🙂

  7. Therese 12. september 2010 at 13:02 - Reply

    Venner er kjempeviktig. Jeg er så heldig at mannen min og jeg er gode og nære venner, i tillegg til den store kjærligheten.
    Jeg har lett for å komme i kontakt med mennesker jeg også, og jeg har mange bekjente. Men venner? Ikke så mange, og etter at jeg ble syk for 9 år siden, så har den ene etter den andre falt fra. De stiller opp den første tida, også mister de interessen fordi jeg ikke kan gi like mye som før.

    Jeg har «slått opp» med venner også – venner som plutselig ble et energisluk. Heldigvis har jeg vært ærlig på det, og i begge tilfeller er det ikke noe vondt blod mellom oss, og vi kan ta en lunsj og ellers omgåes.

    Men å være syk og pleie vennskap er ikke like lett. Rett ut sagt så vet jeg ikke hvordan jeg skal få rettet det opp igjen, for jeg har ikke krefter til det.
    All ære til de som fremdeles er igjen – jeg prøver så godt jeg kan å stille opp for dem via e-post og sms – og innimellom telefonsamtaler, og enda sjeldnere besøk.

    Vennskap har fått en annen betydning og blitt veldig mye mer strevsomt etter at jeg ble syk – og veldig mye mer verdifullt!

  8. Britt Elin Halleland 12. september 2010 at 18:54 - Reply

    Et fint innlegg om vennskap, du sier det meste her. Venner blir når andre går, de står ved din side også når du ikke er på topp. Venner, gode venner er en forlengelse av noen sider hos oss selv, de må være til å stole på.
    🙂
    -Belinajewel-

  9. Lone 12. september 2010 at 20:34 - Reply

    Mange venner, men bare noen få som lukkes inn under huden<3
    Energityvene er luket ut med hard hånd.
    God søndag Trine.

  10. grete von hippie 12. september 2010 at 22:13 - Reply

    Vennskap for meg er mine to aller beste venninner. Ei har jeg kjent hele mitt liv, da våre mødre gikk gravid samtidig og også var venninner. Vi har kontakt hele tiden, og kan skravle om alt. Og vet å holde på hemmeligheter. Vi kan også fortelle hverandre «hvor skapet skal stå», uten at den andre blir fornærmet for det.
    Min andre bestis har jeg kjent i 24 år. Hun er en engel på jord, fra min tid i Stavanger. Vi snakkes i timesvis på tlf. Og det samme her – vi kan snakke om alt og støtter hverandre i både godt og ondt.
    DET er vennskap for meg – mine to aller beste venner, som jeg føler meg så fri og sorgløs sammen med…Elsker dere over alt på jord – Gwen og Tone <3

  11. Debbie 12. september 2010 at 22:55 - Reply

    «En venn er det hjertet hele tiden trenger» goklem fra meg

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits