Noen ganger i livet møter en mennesker som gjør at haken detter noen hakk. En blir «blown away» , det er inglish. Jeg hadde en sånn opplevelse igår når jeg var på foredrag med Caroline Myss. FOR EN DAME! For en kraft, for en inspirator, for et herlig vesen. Hun traff meg rett i hjertet flere ganger med de temaene hun snakket om….du skulle ha vært der! Virkelig!

De fleste av oss søker vel inspirasjon, det å utvikle oss selv, finne vår egen «sti» i livet og blomstre der det er meningen vi skal blomstre. Jeg er ihvertfall laget sånn at jeg elsker å lære nye ting, finne inspirasjon i lærdom og da nødvendigvis ikke den veien som er «vanlig». Jeg liker å helle mot det alternative for å åpne nye sider ved meg selv….det er så spennende! Noen vil kanskje kalle det egosentrisk og kalle det feilstilt selvutvikling, jeg vil kalle det en dypere kunnskap om livet og meningen med vår alles eksistens. Utvide sanser vi allerede har og lære om hvordan en kan utnytte de til det maksimale!

De fleste av oss lever i «kjelleren» hvor egoet får stor plass. Livet dreier seg om deg og ditt, en lager reglene selv og reglene for den verden vi ønsker å leve. En trives best der uten å åpne «vinduet» for uante muligheter. Plutselig en dag ser du kanskje en fiktiv trapp og kommer opp til et annet «nivå» eller kall det «første etasje». Her er det et vindu og du ser ut at det finnes andre mennesker…..du bestemmer selv om du da skal være redd for alt og alle, enn å slippe folk inn uansett kultur og farge.

Kall dette livets trapp på et vis…for hvert steg eller etasje du bestiger så må du gi slipp på noe og åpne opp for nye muligheter. Det er vel en litt anderledes måte å beskrive utvikling på . Den ga meg noe ihvertfalll….De fleste av oss springer ned trappen med en gang noe nytt viser seg,  vi er ikke klar for å møte det «fremmende» som vi ikke kjenner. Ta Snåsamannen for ekspempel….dette er noe ukjent for veldig mange og mannen blir en lett mann å angripe. Dette er ikke forsket på, da kan det ikke stemme. Vrøvl mener jeg…..de mennesker som sier det er ikke åpne for å se utenfor sin egen boks. De tørr ikke klatre stigen for å åpne for nye muligheter.  Jeg tror det krever MOT å bestige livets stige….de fleste tørr ikke gå der. Det er skummelt og ukjent.

Alle og enhver av oss har med oss bagasje, noen med en større koffert enn andre. I denne fyller vi opp med historien til hver enkelt av oss, alt vi har opplevd siden vi ble født, på godt og vondt. Jo mer energi du bruker på alt det vonde som har skjedd i livet ditt og bruker all din energi på å dvele ved dette, jo tyngre blir kofferten å bære. Derfor er det viktig å lære seg å se fremover, ikke dvele ved gårsdagens events som du ikke kan gjøre noe med. Se fremover og finn rom i deg selv for å se muligheter! Det er du som må gjøre det, det er mulig for alle. Ikke sitt på gjerdet og vent at andre skal gjøre det for deg! Start i dag!

Vi er alle redde for det ukjente, redde for endringer, og derfor lager vi ofte unnskyldninger for oss selv. Jeg er ekspert på akkurat det. Har lange samtaler med meg selv og lager unnskyldninger for det ene og det andre. Mange sier jo for ekspempel, – nei det er jeg for gammel til å gjøre. Hvorfor sier vi det? En er nå virkelig aldri for gammel til noe som helst…..med der laget vi en unnskyldninger for oss selv for å slippe.

For å finne veien videre, og åpne for en ny «dimensjon» er det to spørsmål en må besvare:

  • Hvor ligger dine begrensninger?
  • Hva holder deg igjen fra å tørre å trø ut i det ukjente?

En finner ikke veien om en alltid er redd for å gi opp noen en har. En frykter endring og ofte pleier vi fortiden og kofferten en bærer med seg. Vi er sinte på en foreldre, forsatt sjalu på en eks, uvenner med en barndomsvenninne som betydde mye for en tidligere…..dette er bagasje som lagres og tynger sjelen din. Gi slipp på dette som holder deg igjen, som sakte men sikkert spiser deg opp og hindrer deg til videre utvikling. Stopp å lyv for deg selv, finn din sannhet og åpn deg for det ukjente. Da tror jeg livet snus på hodet…..

Ofte søker vi en stemme som kan gi oss svar. Veldig ofte stiller vi oss spørsmålet – Hvorfor skjedde dette med meg? Hvem er det vi spør? Hvem er det vi tror skal svare oss? Det er ofte vår frykt som gjør at vi ikke vil høre den som svarer, vi lager våre egne svar og tenker ikke mer på det.

Dette er noe av det jeg tok med meg fra foredraget igår. Imorgen skal jeg blogge listen, de 7 trinnene på denne stigen. Jeg opplevde dagen igår sammen med veldig mange andre, og i bilen på vei hjem kjente jeg en ro som jeg ikke har kjent på lenge. Da tenker jeg at jeg har gjort noe riktig for egen del. Gårsdagen ga meg noe, så tusen takk til Mari Sørli for invitasjonen. Du er bare god!

Tv2, VG, VG




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kvinne som våger?

Vi har alle livserfaringer, kan mine hjelpe deg å våge mer? Jeg deler på mail

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.