BØ- jeg skremmer meg selv

Føler meg slik akkurat nå!

Det er sene kvelden og jeg har sneket meg bort på kontoret. Jeg følte jeg gjorde noe ulovlig når jeg låste meg inn i kontorlokalene på Røyken Næringshage som ligger vegg i vegg med kommunehuset i Røyken. Dette er kontorlokalene til 14 selvstendig næringsdrivende, og vanligvis et sted som yrer av liv, stemmer, og ikke minst telefoner som ringer. Ikveld er det kanskje bare min som ringer, men jeg håper den forblir taus. Det er skummelt å sitte her mutters alene, ute er det svart som natten. Høsten har kommet.

Jeg kom bort hit litt før ni, låste meg inn, listet meg bort til lyset og trykket det forsiktig på. Hele kontorfellesskapet lyste opp, og jammen kvapp jeg ikke litt bare av det. Jeg er vanligvis ikke så lettskremt, men det var faktisk litt ekkelt. Jeg gikk rolig bortover gangen, bort til kontordøren min.

http://medieutvikler.no

Du ser av bildet at jeg lett lar meg skremme….til og med nesen er retusjert vekk. Sikkert et spøkelse som har vært på ferde! True Story!

Jeg låser meg inn på kontoret og setter meg godt til rette. Min beste venn IMac’en starter opp, og jeg aner fred og ingen fare. Det har blitt en del mail siden torsdag, og samtlige må sjekkes.

Godt ned i mailbunken hører jeg en bil komme. Jeg kikker forsiktig ut mellom gardinene. Det er svart som natten, og det eneste jeg ser er noen bil-lys kretse rundt på parkeringsplassen. Pokker, det kommer noen! Hvem kan det være!? Jeg kjenner pulsen stige og jeg går for å lukke døren til kontoret mitt. Idet jeg stille lukker den tar jeg meg i å tenke – Trine, nå er du dum. Ytterdøren er låst, og ingen kommer inn uten nøkkel! Jeg har akkurat tenkt tanken i det jeg hører en nøkkel gli inn i låsen og ytterdøren går rolig opp. HJELP! NÅ er jeg alvorlig redd!

Jeg stiller meg bak døren og hundre tanker raser gjennom hodet som om min siste time er kommet. Jeg prøver å strekke meg etter mobilen, men fornuftig som jeg alltid er ligger den og lader! Dermed utenfor rekkevidde. Pokker! Jeg hører skritt komme bortover gangen og jeg klandrer meg selv hundre ganger for alle thriller filmene jeg elsker å se. Jeg føler jeg nå lever i en av disse filmene, og skulle ønske at jeg var like tøff som gjengen i Criminal Minds. Reid er jo så herlig, min favorittskuespiller over alle!

Skrittene stopper utenfor døren ved siden av min. Noen kremter. Jeg tørr ikke se ut av vinduet som jeg har mot gangen. Jeg er jo overbevist om at det utenfor står noen så skumle at de lett kunne vært med i The Shining. Jeg holder pusten og prøver å tenke postitive tanker. Kjenner jeg må på do, men velger å fortrenge det. Hendene svetter og jeg lover meg selv aldri å dra hit etter mørkets frembrudd mer…..

– BØ, skriker noen, og jeg hopper så høyt at jeg med ett føler meg som Steinar Hoem. Det er noe kjent med stemmen……- ER DET NOEN HER, sier stemmen idet jeg velger å puste igjen. Utenfor står verdens søteste tankefeltsterapeut som har kontor bortenfor meg, og smiler. Puh, jeg starter å ta dype åndedrag igjen, hva i alle dager er det som skjer? Jeg konstanterer IGJEN at jeg er i ferd med å bli kjerrring!

Jeg leser spennende bok om dagen…..kanskje det er noe av grunnen?




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2010-09-26T22:11:27+00:00 26. september, 2010|Categories: MIN BLOGG|Tags: , , , |8 Comments

8 Kommentarer

  1. trinegrung 26. september 2010 at 22:19 - Reply

    Gud, jeg ble nesten skremt når jeg leste innlegget en gang til!

  2. Therese 26. september 2010 at 22:27 - Reply

    Haha dør. Absolutt noe jeg kunne funnet på. Store åpne vinduer er døden for meg. Her er persienner og alt skalket igjen når det er mørkt.

  3. Morten 26. september 2010 at 22:47 - Reply

    Neste gang får du vente til ETTER åndenes makt før du stikker avgårde på kontoret. Kanskje du kan få noen gode tips på hvordan du avsjekker de levende fra de døde…

    ;o)

  4. trinegrung 26. september 2010 at 22:48 - Reply

    Hahahaha

  5. Deb 26. september 2010 at 22:51 - Reply

    He he 🙂

  6. Heidi P 27. september 2010 at 07:33 - Reply

    hehe…morsom lesing…….Det er bra vi har fantasi da, men mange ganger skremmer vi oss selv he he….

  7. Morten Johan 27. september 2010 at 09:07 - Reply

    Selvtukt har jeg hørt mye om, men ikke så mye om selvskrømt! 🙂 godt skrevet Trine. Skulle hatt en blogg du! 😉

  8. oppivekt 27. september 2010 at 10:34 - Reply

    Hehe,skikkelig skummel lesning!

Legg igjen en kommentar

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits