Føler meg slik akkurat nå!

Det er sene kvelden og jeg har sneket meg bort på kontoret. Jeg følte jeg gjorde noe ulovlig når jeg låste meg inn i kontorlokalene på Røyken Næringshage som ligger vegg i vegg med kommunehuset i Røyken. Dette er kontorlokalene til 14 selvstendig næringsdrivende, og vanligvis et sted som yrer av liv, stemmer, og ikke minst telefoner som ringer. Ikveld er det kanskje bare min som ringer, men jeg håper den forblir taus. Det er skummelt å sitte her mutters alene, ute er det svart som natten. Høsten har kommet.

Jeg kom bort hit litt før ni, låste meg inn, listet meg bort til lyset og trykket det forsiktig på. Hele kontorfellesskapet lyste opp, og jammen kvapp jeg ikke litt bare av det. Jeg er vanligvis ikke så lettskremt, men det var faktisk litt ekkelt. Jeg gikk rolig bortover gangen, bort til kontordøren min.

http://medieutvikler.no

Du ser av bildet at jeg lett lar meg skremme….til og med nesen er retusjert vekk. Sikkert et spøkelse som har vært på ferde! True Story!

Jeg låser meg inn på kontoret og setter meg godt til rette. Min beste venn IMac’en starter opp, og jeg aner fred og ingen fare. Det har blitt en del mail siden torsdag, og samtlige må sjekkes.

Godt ned i mailbunken hører jeg en bil komme. Jeg kikker forsiktig ut mellom gardinene. Det er svart som natten, og det eneste jeg ser er noen bil-lys kretse rundt på parkeringsplassen. Pokker, det kommer noen! Hvem kan det være!? Jeg kjenner pulsen stige og jeg går for å lukke døren til kontoret mitt. Idet jeg stille lukker den tar jeg meg i å tenke – Trine, nå er du dum. Ytterdøren er låst, og ingen kommer inn uten nøkkel! Jeg har akkurat tenkt tanken i det jeg hører en nøkkel gli inn i låsen og ytterdøren går rolig opp. HJELP! NÅ er jeg alvorlig redd!

Jeg stiller meg bak døren og hundre tanker raser gjennom hodet som om min siste time er kommet. Jeg prøver å strekke meg etter mobilen, men fornuftig som jeg alltid er ligger den og lader! Dermed utenfor rekkevidde. Pokker! Jeg hører skritt komme bortover gangen og jeg klandrer meg selv hundre ganger for alle thriller filmene jeg elsker å se. Jeg føler jeg nå lever i en av disse filmene, og skulle ønske at jeg var like tøff som gjengen i Criminal Minds. Reid er jo så herlig, min favorittskuespiller over alle!

Skrittene stopper utenfor døren ved siden av min. Noen kremter. Jeg tørr ikke se ut av vinduet som jeg har mot gangen. Jeg er jo overbevist om at det utenfor står noen så skumle at de lett kunne vært med i The Shining. Jeg holder pusten og prøver å tenke postitive tanker. Kjenner jeg må på do, men velger å fortrenge det. Hendene svetter og jeg lover meg selv aldri å dra hit etter mørkets frembrudd mer…..

– BØ, skriker noen, og jeg hopper så høyt at jeg med ett føler meg som Steinar Hoem. Det er noe kjent med stemmen……- ER DET NOEN HER, sier stemmen idet jeg velger å puste igjen. Utenfor står verdens søteste tankefeltsterapeut som har kontor bortenfor meg, og smiler. Puh, jeg starter å ta dype åndedrag igjen, hva i alle dager er det som skjer? Jeg konstanterer IGJEN at jeg er i ferd med å bli kjerrring!

Jeg leser spennende bok om dagen…..kanskje det er noe av grunnen?




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kvinne som våger?

Vi har alle livserfaringer, kan mine hjelpe deg å våge mer? Jeg deler på mail

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.