Noen dager elsker jeg at jeg har denne bloggen. Her kan jeg rydde i tankene mine,  og de suser ofte avgårde i 180 km i timen. Jeg kan dele både opp og nedturer, jeg kan prøve å bidra til inspirasjon for andre, og ikke minst fortelle litt om min trivielle hverdag til de som måtte ha intersse av det. Jeg er i en utviklingfase her jeg sitter, jeg kjenner antennene peker i riktig retning og i mitt inderste inne er det ro.

Ro, fordi jeg har gjort mange riktig grep de siste månedene. Ro, fordi jeg søker i meg selv etter svarene som er riktig for meg. I mange år gjorde jeg mye som var forventet av meg, og når jeg vender meg og ser bakover, var jeg ikke så opptatt av om det ga meg noe. Det er jeg opptatt av veien videre. Ting må bety noe, jeg må bidra med noe konstruktivt utover å lage «show».

Jeg liker å underholde, men er samtidig veldig lei det. Jeg liker å stå for noe, blogge sterke meninger, engasjere folk på mitt snodige vis, men ett nytt ord har blitt mitt favorittord. Jeg har smakt på det noen måneder etter jeg leste en reportasje i VG i sommer, jeg har søkt og lest masse om dette ordet på nettet, og en bølge er i ferd med å skylle over vårt lille land. Jeg har trødd i salaten mange ganger her på mine egne sider. Jeg har testet temaer, brukt masse tid på å finne ut hva som funker i denne bloggsfæren. Men nå er det slutt med å trø i salaten. Heretter skal jeg trø riktig, riktig i forhold til mitt hjerte.

Jeg skal tørre å stå for den jeg egentlig er. – Hei, jeg heter Trine Grung. Jeg er tidvis vill og sprø med mange viltre påfunn, men jeg er en snill, varm og omtenksom person. Det er sistnevnte som må vies litt oppmerksomhet….jeg har vært tidvis vært vill og sprø i mine skriblerier på nettet.

Mitt nye favoritt ord er FRAMSNAKKING. Noen av skeptikerne vil sikkert si – DU, framsnakke? Med dine sterke meninger?

Ordet «Framsnakking» ble unnfanget av Svein Spjelkavik fra Andøya i Vesterålen for noen år tilbake, og etter at Annbjørg Gjerdrum på Andenes tenkte «farsken heller» og etablerte en egen side for ordet på Facebook har det positive uttrykket spredt seg som en farsott, ikke bare i Norge men også til mange andre land.

Å framsnakke- er å snakke positivt om og til mennesker. Dersom man ikke har noe positivt å si, så lar man være å snakke om andre.

Alle mennesker kan forandre retning, og du kan vel si at jeg gjør det nå. Et bevisst valg fra min side. Ikke at sterke meninger ikke lenger kom til å være en del av bloggen eller meg, men jeg kommer til å formulere de på en litt annen måte. Det var alt….måtte bare formidle mine tanker. Og dette har kvernet lenge i topplokket. Jeg må tørre å være meg selv, ikke alltid være den som snakker høyest i timen uten å egentlig ha noe å snakke om. Jeg ser den. Smask med smell til deg…for at du gadd å lese.





Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Hvordan skape endring og våge mer?

Kanskje kan min reise inspirere deg? Jeg sender ut mail gratis hver søndag.

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.