Sandra Love er gjesteblogger på bloggen min, og nå er hun sint. Jeg liker når Sandra er sint! Flere innlegg av min blonde medhjelper kan du lese HER.

Min kamp: På date med Mark Zuckerberg i 4 år

Min første date med Mark Zuckerberg var litt på sparket, faktisk.

Det begynte i starten av 2007.

Det var noen venner av meg på Høyskolen som sa at jeg absolutt måtte bli venn med han, han var så nyskapende og kreativ! –Såååå trendy og kreativ at de sammenlignet han med han derre duden som oppfant telefonen. Jeg burde så absolutt involvere meg i hans liv og lære, mente de. Med han i livet kom alt til å bli mye morsommere og sosialt en før, -jeg kom til å komme i kontakt med mange kule folk!

Vel, man stoler jo på venner. Blind date er blind date, tenker jeg… Så jeg gikk for det. Det var slettes ikke dumt, for det viste seg at de hadde rett: Mark Zuckerberg var helt genial!!! Jeg digget han: Så ufattelig ufattelig kul, en absolutt alle vennene mine liker, alle har noe godt å si om han, alle kjenner han, han er en du tar med deg hjem om natten og som du lager frokost til, den du melder til i skjul på jobb. Ja, til og med din svigermor sender bilder av seg selv til Mark. Så HOT er han!!! Og ikke minst, har du få venner, så er han ikke snau med å presentere deg for nye. Han er fin sånn!

Det skal sies at jeg var ikke den første han hadde vært borti, men heller ikke den midterste. Når det gjelder Mark og meg sitt forhold, så kan jeg ikke skryte på meg at jeg var debutanten hans. Men, jeg er definitivt i debuterings-klanen hans. Jeg har vært lojal, og jeg har tålt at han ble mer og mer poppis, noe han viste med å plutselig eie meg mer og mer. Etter hvert som Mark Zuckerberg ble populær, så begynte han å brilliere med sin genuinitet og ta veto over meg og mitt privatliv. For eksempel bestemte han at de bildene han hadde sett av meg, de kunne han scanne og beholde for evig og alltid. Saiko, ikke sant? Med kostymebytte og uforståelig informasjon til stadighet, ble det vanskelig å se hvor mektig han ble, og ikke minst hvor stor kontroll han hadde over livet mitt. Forrige mnd foreslo han for eksempel at jeg skulle si fra hvor jeg var til en hver tid. Mark liker å ha kontroll. Jeg avslo selvsagt at han kunne se hvor jeg befinner meg hele tiden.

Etter hvert som vi ble kjent, forandret han seg. Det var på den tiden da han han brillierte til stadighet, med ny drakt, og hele veien med ny og vag informasjon. Folk ble utålmodige. Mange av vennene mine reagerte, men han hadde jo vist seg kul før, så man håpet jo på at han skulle komme ned fra sin høye hest. Det hele ble for uforutsigbart…

Men jeg ble vant til det, jeg aksepterte det, og jeg var fortsatt lojal mot hans ideér.

Det var ikke lurt. I dag ble min Facebook-profil slettet etter snart 4 års ubetinget lojalitet. Uten en eneste advarsel på forhånd om hva galt jeg evt. har gjort. Mitt nettverk med flere hundrede venner, et titalls bilder, og mye viktig informasjon i innboxen min forsvant, uten så mye som et pip. Jeg kjenner at jeg er sint.

Ok, da. Det finnes mennesker som ikke følger Facebooks retningslinjer: Å holde kontakten med vennene sine.

Overalt hvor vi befinner oss vil vi treffe på mennesker som er langt mindre sympatiske enn oss selv. Det finnes ingen sikkerhetsjekk i døren når man går inn i World Wibe Web. Det finnes ikke dørvakter som sjekker legget ditt i det du entrer Facebook! Du kan ta med deg så mye bagasje som du vil! Du får komme inn, men de bestemmer når de skal kaste deg ut! Herregud, du er på verdens kuleste nettsted, oppfør deg!!! Kan du ikke etikketten her? (eh…nei, det er så innviklet at jeg ikke forstår det på norsk, engang).

Jeg ble slettet fra Facebook i dag fordi de mente at jeg hadde en ”uekte” profil. Det fikk jeg vite via at jeg søkte et av standardsvarene deres. Med ”uekte profil” mener de at du ikke har oppgitt identiteten din. Dvs. at man staver navnet sitt feil med vilje, bruker kunstnernavn, bruker kallenavn etc. Det finnes mennesker som har flere ulike profiler rett og slett fordi de ikke har plass til alle vennene sine på en profil. Mark vil ikke at folk skal ha flere enn 5000 venner.

Det finnes tyver og uteliggere her i verden. Et sosialt nettverk speiler samfunnet på alle plan. Det liker ikke Mark og gjengen hans lenger, tror jeg. De har et konsept som er verdt så mye penger at vi ikke kan telle dem, engang. Jeg tror at Mark var en kul type som ble høy på seg selv. Han var ikke god i gym, liksom, men Facebook er han helt sinnsykt god på! Det merkes, dessverre!!! De store guttene ville plutselig leke med han, og i leken glemte han oss. Eller meg. Hvor ble det av dette med å stole på folk, å heller luke ut de som er slemme?

Når ble det slik at man må legtimitere seg med godkjent ID for å ha en Facebook-profil. Hvorfor måtte jeg ikke vise leg før jeg kom inn på stedet?Facebook bad meg scanne inn bilde og dokumentasjon på at jeg er meg. Om jeg gjorde det, så kunne jeg få tilbake profilen min, nettverket mitt, mailene mine, bildene mine. Vel, det er for drøyt. Jeg er ikke med på den leken. Facebook er ingen nettbank, de vet nok om meg, allerede. De vet når jeg står opp, når morfar fylte år, hvilken musikk jeg liker, hvor jeg bor. Jeg vet ingenting om dem annet enn det jeg opplevde i dag. En urimelighet.

Jeg har vært lojal i nesten 4 år. Jeg godtok alle forandringer, jeg delte bilder. Gjennom 4 år bygget jeg opp et stort nettverk hvor hver eneste en hadde en betydning for meg. Dette er nå vissvass, det eksisterer ikke lenger.

Jeg synes Mark Zuckerberg har tatt meg for gitt som bruker. Tar han meg ikke seriøst? Er jeg bare et tall som gir han kred?

Det føles sånn, for i mine øyne er det URIMELIG å slette en profil som helt er helt i tråd med hans intensjon: Bygge nettverk og å komme i kontakt med venner.

Ok, da, Mark. Jeg brukte bare halve navnet mitt. Men Facebook spurte meg ikke noe videre om det da jeg registrerte meg. Jeg leste heller ikke denne gangen det med liten skrift. Du sa at jeg var hjertelig velkommen inn likevel.

Hadde jeg visst, så hadde jeg selvfølgelig ikke brukt tid på dette. Jeg hadde ikke stolt på deg. Man bygger jo ikke hus av strå…

Jeg gleder meg til den dagen Facebook ikke har monopol lengre, da ville nok Mark tatt vare på nettverket mitt og respektert at jeg har vært en brikke i hans suksess… Da ville han nok sluttet med denne arrogansen. Han må roe seg kraftig ned og det fort, for jeg er lei av denne arrogansen.

Jeg gleder meg til Facebook får konkurranse. Veldig!!!@

Hvis du var vennen min på min tidligere Facebook, blir jeg kjempeglad om du adder meg igjen. Man kan kalle det å bygge nettverk, men hver eneste en av dere som addet meg via bloggen betyr mye for meg!!!

Sandra Love




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Hvordan skape endring og våge mer?

Kanskje kan min reise inspirere deg? Jeg sender ut mail gratis hver søndag.

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.