Diagnosen min

Les hele dette innlegget. Min personlige reise kommer på slutten, og blir viktig veien videre.

Folk på nettet er sinte. De er forbanna/provoserte av at jeg lar Hilde slippe til med sin historie (les her), og det menes så mye om meg og min blogg at jeg blir helt svett mellom ørene. Jeg måtte melde meg ut, orket ikke å kommentere på alle bloggene som blogget om meg og mitt innlegg. Jeg var innom korte turer for å lese hva som stod, kommenterte kort, men skjønte at det ville ikke nyttet uansett hva jeg svarte.  Jeg opplevde det som at flestepraten hadde gjort seg opp sin egen mening, mente så sterkt hva jeg burde og ikke burde gjøre , at «kampen» var tapt.

Nettopp det gjorde andre bloggere enda sintere, at jeg ikke kommenterte og mente noe i denne debatten jeg hadde startet. Det er Hilde sin historie dere debatterer og HUN deltok flittig. Ille er det at jeg velger å publisere denne reisen Hilde skal blogge om, mener mange, men slike historier får vi servert i pressen hver eneste dag. Puls har fokus på det alternative, God Morgen Norge og mange fler. Blogges det om redaktøransvar da? Sikkert, men det er nyheter som fenger. Tydeligivs. Det er mange og delte meninger om kosthold, alternative behandlere og behandlingsmetoder.

Jeg får massiv kritikk, spesielt av mange på Twitter. Veldig mange er så feige at de ikke bruker nicket mitt engang i sine tweets…..hvorfor ikke?

Disse er kjente med bruken av Twitter, men bruker ikke mitt nick som er @trinegrung. Dette grenser mot mobbing, kalle folk med navn på denne måten,  og dere vil diskutere nettvett? En av de som mener burde kanskje holde seg for god til det med tanke på hvem han knytter seg til? Eller kanskje ikke?

Det er bra bloggen min engasjerer, men hold dere for gode å drive som dette. Jeg vet jeg ikke blogger som de fleste etablerte bloggere i landet, jeg har min egen måte å skrive på. Når hele» blogg-Norge» synser og mener om meg og min blogg, da tror jeg det er menneskelig å trekke seg litt vekk. Jeg ble litt paff, for jeg hadde aldri forventet den massive responsen jeg fikk.

I tillegg mener noen at jeg tråkker over streken når jeg lar gjesteblogger Eirik som er i Pakistan for Leger uten grenser slippe til? Hvor kom denne tweeten fra? Her retter jeg fokus mot en organisasjon som faktisk gjør en strålende jobb, og jeg skal igjen «tas»? Skjønner ingenting lenger jeg…..her skal visst folk mene for å mene. Innleggene fra Eirik er godkjent av Leger uten grenser sin kommunikasjonsavd og de syntes det er strålende at jeg bruker mine lesertall til å rette fokus mot Pakistan og det som skjer der.

Negative nyheter selger, og nyheter der folk skal «tas». Denne uken var det min tur på Twitter, og det blir garantert ikke den siste. Jeg mener det bør være rom for alle og ikke minst for mine gjestebloggere. Reisen til Hilde starter mandag, og det var hun som mente om kroniske sykdommer, ikke jeg. Alle må lære å skille akkurat det, for det blir viktig veien videre.

Jeg var nemlig hos spesialist med disse leddene mine igår.

Ledd i kroppen har kranglet med meg i nesten et år. Jeg har blogget om det før, les her og her. Det er skikkelig kjedelig og jeg anbefaler ingen å drømme tanker om smertefulle ledd. Det er IKKE noe godt!!

Torsdag 4 november 2010 blir en milepæl med tanke på min egen helse. Nå MÅ det endringer til, for nå har til og med legen sagt at alt er ikke som det skal. Jeg har med 95% sikkerhet leddgikt. Faen. Det er betennelse grad 3 i fire ledd, og på røngten så det ikke digg ut! Ikke rart at finger nesten ikke kan bøyes, og storetåledd ikke funker uten smertestillende. Det var noe galt. Heldigvis.

Hvorfor heldigvis? For sånn er jeg laget. Nå banes en ny vei og ny viten skal entre topplokket. Jeg har fått en smørbrødliste med tabeletter jeg ikke helt våger å ta. Etter en times legekonsultasjon så settes en på cellegift? Skremmende spør du meg, uansett om typen jeg blir anbefalt er  av den milde sorten. Cellgift- bare navnet gir meg ubehag. Hvorfor kalle det noe så grusomt når det liksom skal gjøre noe bra?

Revmatologen rettet fokus på viktige elementer for meg veien videre. – «Forsett å tren, beveg deg mest mulig. Kosthold er viktig, rødt kjøtt, hvitt rafinert mel, rafinert sukker og alkohol er alle elementer som kan forverre leddbetennelsen.»

Siste setning sier meg en ting, og det er viktigheten av kosthold. Vi er hva vi spiser, og derfor bør kosthold være et ekstra viktig fokus når man er syk. For det er jeg nå, selvom jeg velger å ikke dvele ved den tanken. Jeg velger å tenke at dette er noe som går over, selvom det kanskje ikke gjør det. Skal jeg sette meg ned, syntes synd på meg selv, felle masse tårer (ok, det kom noen igår hos legen, det må sies) og godta det?

Nei, det klarer ikke mitt hodet. Jeg må nå gjøre ALT for min egen del for at dette reverseres eller blir bedre. Heldigvis er dette min blogg og min reise gjennom livet. Jeg gjør mine egne erfaringer og liker å dele de med andre. Uansett lesertall, så er det meg. På godt og vondt.




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2010-11-05T08:24:45+00:00 5. november, 2010|Categories: MIN BLOGG, YTRINGER|Tags: |57 Comments

57 Kommentarer

  1. IngriUtenD 5. november 2010 at 08:28 - Reply

    Jeg heier på deg. Gi nå f i brødhuene som ikke har bedre å gjøre enn å slenge dritt. Så lenge du står for det du gjør, spiller det ingen rolle hva andre mener uansett.

  2. trinegrung 5. november 2010 at 08:34 - Reply

    Så sant så sant….og det gjør jeg. Står for mine ord. Ble bare litt massivt denne uken.

  3. torill W 5. november 2010 at 08:38 - Reply

    Kjære Trine
    Så trist å høre om leddgiktdiagnosen du fikk hos legen. Forståg godt at du fellte noen tårer. HAr ei veninne som har det også, og ho tar cellegift hver fredag, og slipper av den grunn smertene i leddene. Nå er jeg enig med deg om at cellegift høres skummelt ut, og jeg også ville ha forsøkt andre alternativer først.
    Lykke til uansett, du har virkelig lov til å deppe litt over sykdommen. Stell fint med deg selv, la de rundt deg få lov til å være litt ekstra god mot deg de nærmeste dagene, tenn noen stearinlys og kryp innunder ullteppet i kveld og kjenn etter at kanskje livet er veldig uansett sykdom eller ei.
    Og du, den debatten som vistnok herjer om deg og Hilde. Ikke bry deg. Finnes visst utrolig mange inntolerange og uoppdragne mennesker der ute.
    Klem

  4. trinegrung 5. november 2010 at 08:41 - Reply

    Takk Torill, trengte den i dag. Vært en krevende uke, samtidig viktig på mange måter. God helg til deg!

  5. Emil Andersen 5. november 2010 at 08:45 - Reply

    Hei Trine

    Du velger å trekke frem de ekstreme når du viser til kritikken du fikk. Noe som er fullt forståelig. Mange gikk godt over streken, men la ikke DET være avgjørende for hvordan du møter kritikken.

    90% av det du har fått er faktisk saklig og skrevet av oppegående personer som påpeker hvorfor det du har gjort er så skummelt. Det er trist hvis du velger å lukke ørene fordi noen få er ufine.

    Uansett er det trist å høre at du har fått diagnosen leddgikt. Jeg ønsker deg lykke til og håper at blir frisk igjen. Jeg håper også at du velger å lytte til dem som har fagkompetanse når sykdommen din skal behandles.

  6. trinegrung 5. november 2010 at 08:48 - Reply

    @Emil- jeg svarer jo på et i innlegget her. Det var ikke jeg som skrev om kroniske lidelser, det var Hilde. Det var hennes meninger og de må hun selv stå inne for. Redaktøransvar? Den må rettes til de tabloide før den rettes mot meg….dette blir en personlig reise fra en dame som står for den. Takk for hyggelig hilsen, og ja jeg lytter. Men samtidig søker jeg andre råd, noe som jeg mener er sunt. God helg til deg!

  7. Cecilie 5. november 2010 at 08:50 - Reply

    Hei Trine,
    Så trist å lese. Ønsker deg all mulig lykke til med å bli bedre! Jeg er selv stor tilhenger av at kosthold har mye å si for hvordan vi føler oss, men så er jeg selv så heldig at jeg ikke har noen store plager/sykdommer.
    Jeg synes ellers det er greit å debattere gjestebloggere generelt og Hildes historie spesielt, men jeg synes også du har fått ufortjent mye pepper.
    Ha en fin helg!

  8. Mariann 5. november 2010 at 09:06 - Reply

    Hei Trine.

    Syns du svarer veldig godt her! Enig med du. Og jeg syns også det er helt vanvittig hvor langt enkelte mennesker kan gå med såkalt «mobbing» på nettet, og dette godt voksne mennesker. Hva slags signal sender dette til våre barn? Skremmende.
    Jeg lurer på hvem og hva de egentlig er sinte/redde for?? For så mye stygt må jo komme fra et sted? Det er lov å være skeptisk og uenig, men drittslenging, det kan vi klare oss uten.

    Veldig trist å lese om leddgikten. Jeg var selv hos spesialist på Martina Hansens hopital for et par uker siden. Hadde heldigvis ingen av folkesykdommene pt, men skal følges opp. For meg har det å endre kostholdet til LCHF hjulpet mye. Håper du også klarer å bli bedre uten å måtte ta for mye medisiner.
    Heier på deg :o)

  9. Kristen 5. november 2010 at 09:16 - Reply

    Kjære Trine,

    Jeg er (faktisk) ‘glad’ for at plagene du har hatt nå er diagnostisert. Uvisshet er verre enn noe annet i 99,9 av 100 tilfeller! Har selv slitt med alvorlig, kronisk bindevevslidelse o.a. i 39 år, uten én dag fri for smerter. Har ligget 18+ mnd. på sykehus, og hatt 9 operasjoner. Uansett er jeg rik på gleder og livsinnhold, heldigvis!

    Mitt valg om likevel å leve som syk på en FRISK arena har vært avgjørende viktig, sammen med viljen til å trene opp evnene til energiøkonomisering og aktivitetstilpassing. For STÅ-PÅ JENTER som deg (og den samme varianten på guttesiden hos meg!) er ikke disse leksene alltid enkle. Jeg VET at du vil klare dette bra, uansett, samtidig som jeg ønsker deg ALT det beste, og optimal bedring 🙂

    Håper du klarer å tre (raskt!) til siden slik at mennesker som angriper deg med sure oppstøt og uverdige knep «faller på egen tyngde». Din energi og empati trengs andre steder!

    Konstruktive meningsutvekslinger, også om Hildes innspill, vil på den andre siden berike alle ‘individuelle’ kunnskapsunivers som møtes via bloggen din også. Som fagperson med snart 30 års erfaring fra arbeid med brukere, pårørende og helsepersonnell er jeg absolutt ikke enig i hennes beskrivelse/definisjon av «kronisk sykdom». Det betyr ikke at jeg av den grunn vil kappe fingrene av verken deg eller henne. HVIS jeg har spørsmål av mer personlig karakter, tar jeg også det utenfor det offentlige rom 🙂

    Lev vel, fortsett å være ‘skipper på egen skute’, og bruk Pauseknappen når det trengs også da, slik at du balanserer alle hensyn, ansvar og flotte muligheter du har foran deg!

    Gode Arizonahilsener fra,

    Kristen

  10. Elisabeth Paulsen 5. november 2010 at 09:17 - Reply

    Kjenner meg igjen i leddene dine.Vet hvordan du har det.Fortsett å skrive,undersøke og blogge om det du,og gi blaffen i mennesker som slenger dritt!

  11. Andreas H. Lunde 5. november 2010 at 09:24 - Reply

    En liten oppklaring ang. twittermeldingen min som er lagt ut i bloggposten.

    Jeg støtter Leger Uten Grenser økonomisk, jeg har sett dem i aksjon i Gaza og blir gjerne med dem ut i felt.

    Jeg er skuffet over å se at Leger Uten Grenser lar seg assosiere med en blogg som pusher Dr. Young, ph-kurer og andre heksebrygg. Det er ikke en kritikk av deg.

    -andreas

    PS. Du fjernet bildet ser jeg.

  12. rita 5. november 2010 at 09:30 - Reply

    Hei på deg Trine 🙂 Trist og høre om diagnosen din 🙁 Men er jo godt at du har fått et svar på hva det er,selv om det ikke er et svar man gjerne vil ha….Men livet går som du sier videre.Er ikke jordas undergang 😉 Jeg har nå fått lest litt fra Hilde sin «blogg» syns veldig mye av det hun skriver er fornuftig jeg..Men tror fortsatt det er veldig mange mennesker der ute som fortsatt frykter det alternative.Noe som er synd..Er merkelig at man går til personangrep selv om man ikke har trua..Jeg for min del tror at vi kan fikse kroppen selv til en viss grad. Før i tiden var det ikke så mye tilsettningstoffer og masse svada og putte i galatuten 😉 Da var det heller ikke så mye plager..Tror faktisk at med en sunnere livstil så kan vi bli kvitt mange plager 🙂 Selv har jeg fibromyalgi og har blitt trygdet pga det..Noe som ikke er en drømmesituasjon i en alder av 38 år.Men jeg har da ikke gitt opp forde.Prøver alt innen det alternative og prøver tenke positivt,mediterer etc…Men klart jeg også må gå på smertestillende midler til tider.Men ingen ting blir borte på en to tre heller..Jeg tror vi bare skal trekke litt på smilebåndene av di som flyr i taket pga din gjeste blogger Hilde 😉 Tror det rett og slett det er frykten for det ukjente som får dem til og oppføre seg sånn:) Heier på deg jeg Trine og du har min fulle respekt som tør og tøye grensene 🙂 Klem Rita <3

  13. Nina Egersborg 5. november 2010 at 09:30 - Reply

    Heia ;o) Jeg har selv ett stort behov for at det jeg gir uttrykk for skal bli forstått rett. Det har bragt meg inn i uttallige forklaringssituasjoner som jeg mange ganger har opplevd som slitsomme og jeg har hatt en følelse av forvirring når jeg ser at jeg ikke blir forstått. » FIkser´n » i meg har blitt utfordret veldig ;o) Nå har jeg kommet frem til at det jeg gir uttrykk for behøver jeg ikke forklare- om jeg ser at en annen ikke forstår det jeg sier ( skriver ) så trekker jeg pusten ei litta stund og tenker ; jeg ser at du ikke ser hva jeg sier 😉 Det er en god følelse å overlate ansvaret til «leser» om å lese meg rett. Dette gjelder spesielt der hvor jeg ser at essensen i det jeg uttrykker er misforstått. Ikke fordi jeg har skrevet det slik at det er lett å missforstå, men fordi vi alle har forskjellige kart . Mitt «fiksebehov» er i mitt tilfelle selvforsvar- jeg har ett sterkt behov for å eliminere mulighetene for at «noe skal bli vanskelig «- en gammel følgesvenn……som jeg forsøker å bryte båndene med ;o)
    Ville bare dele denne tanken med deg ……..Når det er sagt så er det berikende med en dialog hvor nye elementer og andres synsvinkler får tankene til å vokse seg fine ;o)
    Varm hilsen med ei litta klem- Nina

  14. Anneli 5. november 2010 at 09:31 - Reply

    Masse god bedring til deg!
    Jeg kjenner meg igjen i symtomene dine, og går på de samme preparater for å komme i balanse i kroppen…
    Du betaler en pris for å være offentlig, og desverre er det slik i Norge at du skal ikke stikke nesen langt fram, før du får en på trynet av smålige jantelovsopprettholdere!
    Stå på videre, vi trenger personere som deg i dette samfunnet! Heia heia!!!

    Sender deg en godbedringsklem, og ett ønske om en GOD helg!

  15. Kristine Jensen 5. november 2010 at 09:33 - Reply

    Hei Trine,

    Du er flink og gjør en strålende jobb! I motsetning til mange andre blogger tilfører du faktisk merverdi til den tiden leserne bruker på bloggen din. Den inspirere og gjør rom for ettertanke.
    Jeg synes dette er bare pure misunnelse. Fordiu du KAN, du TØR og du GJØR DET.

  16. trinegrung 5. november 2010 at 09:36 - Reply

    @Kristine- tusen takk. Det har ikke bare vært lett denne uken, men jeg står nå med ryggen rett likvel.

    @ninaegersborg VEldig kloke ord, og jeg kjente meg VELDIG igjen. Takk!!

    @Anneli- god helg til deg og!

  17. Torill 5. november 2010 at 10:00 - Reply

    Hei Trine

    Skal si det blåser hett rundt deg for tiden, men ri av stormen, om noen dager er det igjen kun sus i sivet. Fortsett å vær den du er både på godt og vondt, selv om det skulle komme til å irritere noen.

    Godt at du på en måte nå har fått en diagnose, slik at du vet hva du har å forholde deg til, så blir neste steget å akseptere det og lære å leve med det.
    Jeg er selv reumatiker så vet hvilke utfordringer du har.
    Ha en flott helg, kos deg ute i sola.

  18. May 5. november 2010 at 10:03 - Reply

    Du er modig Trine, og jeg har stor respekt for deg. Vi trenger slike som deg, og Hilde og noen flere jeg heldigvis vet om…. Du kommer til å fikse denne leddgikten din – helt sikkert. Se for deg, og kjenn med innlevelse hvordan du vil ha det, så vil intuisjonen din vise deg den veien du trenger for å bli frisk. Jeg ble frisk fra psoriasis artritt på den måten – ved å stole 100 % på meg selv. Og du er så sterk at det klarer du også. Lykke til med din reise Trine 😉

  19. Monica 5. november 2010 at 10:03 - Reply

    Stå på,Trine!

    Trist å høre om sykdommen din,forøvrig.

  20. Kristin 5. november 2010 at 10:04 - Reply

    Huff, leddgikt er noe dritt.. Men du er så sterk du, så dette går bra! Stå på Trine 🙂

  21. Renathe Arevoll 5. november 2010 at 10:27 - Reply

    Kjære Trine,

    Trist å lese om sykdommen din. Er grusomt å ha vondt i leddene vil jeg tro.
    Er ikke godt når kroppen ikke er på topp.

    Skjønner at kritikken ble litt vel massiv denne uken. Er ikke du som skal ta «støyten» for hva Hilde skriver i sin blogg.
    Trodde det var yttringsfrihet her i Norge jeg? At men kunne få si og mene ting uten å bli halshogd av den grunn.
    Nei stå på skjønne dame 🙂
    Heier på deg!

    Klem Renathe 🙂

  22. thile 5. november 2010 at 10:35 - Reply

    Kjære Trinemor, ikke legg energien din på dette. Vet det er lett og si, men tenk positivt, du har fått en diagnose, det er bra.
    Du er ei grep jente, jeg liker deg!!!
    Ta vare på deg selv, ha en strålende helg.
    God bedring <3.

    Klem fra meg.

    PS. FRIENDS – are those rare people who ask how you are,
    and then wait to hear the answer. DS.

  23. Anne Karin 5. november 2010 at 10:37 - Reply

    Hei Trine. Vi har alle lov til å «ytre» våre meninger enten vi er for eller mot. Men det som undrer meg er at noen alltid har behov for å «kaste skitt» istedefor å bruke konstuktiv kritikk. Er det mangel på innteligens, ordforråd eller rett og slett bare fordi de har en dårlig dag…?

    Uansett…kjempe dumt med leddgikt, føler med deg. Men nå var det enda godt det ble satt en diagnose, slik at du kan ta fatt på de riktige ting. Jeg ville sterkt rådet deg til å lytte hva legen mener er best behandling for deg, og sette til sides din skeptisisme for medisin. Her vil aldri det «alternative» være nok.. Jeg har dessverre sett hva som skjer når man «ikke gjør som legen» anbefaler. Situasjonen blir forringet og det blir enda vanskeligere å komme seg på beina igjen. Vet du ikke er glad i medisiner, men her MÅ du for en periode trosse dine egne holdniner, please!

    Vi er jo blitt så glad i deg vet du!

    Stell godt med deg selv nå, og la andre få pludre rundt deg for en stund, det fortjener du så menn etter denne uken.

    Klem og god helg:)

  24. Christina 5. november 2010 at 10:44 - Reply

    Hei Trine!
    Jeg er en av dem som har stått på sidelinjen og observert kaoset som oppstod da Hilde gjesteblogget – må innrømme at jeg elsket de mange frustrerte svarene du fikk, som du sier; dette har berørt en nerve hos utrolig mange, og det er bra!

    Kjempetrist å lese at du sliter med leddene dine – skjønner godt at det kom noen tårer hos legen. Og at du klarer å vri dette til noe positivt; that’s the spirit!!
    Jeg har selv vært der du var, ikke med leddproblemer riktignok – men med en alvorlig M.E-diagnose. Ble syk sent på 90-tallet, og etter å ha kjempet for livet i mange år, fikk jeg for to år siden beskjeden fra legene om at jeg aldri kom til å bli frisk igjen. For en fantastisk beskjed å få for en som enda ikke har passert 30, og som i tillegg har ligget i dvale i over et tiår.

    Men takk og lov for at jeg fikk den beskjeden, for da startet endelig min reise! Etter uker med internettsøking og påfølgende tømming av kjøleskap, var jeg supermotivert til å bygge opp min egen kropp og fylle kjøleskapet med nye sunne, livnærende, energiske, «levende» matvarer.

    For to år siden klarte jeg knapt gå ti minutters turer med hunden min daglig. Nå er jeg student, trener tre ganger i uka, gjør husarbeidet med glede, går timesvis lange turer med hunden – jeg LEVER, og jeg elsker livet mitt!

    Legene mine er i sjokk, og ber meg fortsette med det jeg gjør. Hvis jeg skeier ut i matveien og ikke drikker nok vann med grønn næring i – blir jeg syk igjen. Jeg har testet det utallige ganger; innimellom er (tro det eller ei) savnet etter en saftig pizzabit for stor. Da må jeg bygge opp igjen etterpå.

    Og det beste av alt; en god venn har slitt med alvorlig leddgikt i mange år, han er nå i gang med opplegget mitt – og ser fremskrittene allerede… Så dette klarer DU Trine!!
    Lykke til på veien mot helhet, måtte resten av ditt liv bli det beste av ditt liv!

    Og til alle «motstandere» der ute; jeg har selv vært en av dere. Så fant jeg ut at jeg ville prøve ut dette opplegget selv. Jeg kommer aldri til å uttale meg om noe jeg ikke vet nok om, igjen…. Det blir bare patetisk. Og det tror jeg dere vet selv.

  25. Annma 5. november 2010 at 11:03 - Reply

    Så kjedelig å få leddgikt,håper du får riktig behandling:-)
    De som kommer med kritikk mot deg,bør rette den til rette person,du bestemmer vel selv hva du viil ha på bloggen din!

    Å bruke medisiner og gradvis bli «forgifet» vet jeg alt om.
    Jeg gikk fra å være en tilsynelatende frisk person,men etter to tilfeller av hjerneslag i familien,der det ene endte med døden ble resten av familien testet ut,den var positiv for min del.
    Fra det gikk det til Riksen,der det ble skrevet ut medisin,et annet sykehus,medisin der også,også på 2 andre.Jeg som alltid har vært motstander av tabl.,ble en såkallt pilletriller,opp i 41 pr.dag for å få alt til å fungere.Dette resulterte i en sykemelding i ett år,jeg hadde en kropp som ikke fungerte,ble bare sykere og sykere,medisinene hadde/har mange bivirkninger,noe som jeg slet med,jeg ble også «ruset»,da kunne jeg ikke kjøre bil.
    Det verste var fastlegen som ikke brydde seg om symptomene som jeg fortalte om,jeg var i kontakt med en turnuslege også,ingen respons,jeg ble desperat,gråt mine bitre tårer og tryglet om hjelp,men fikk ikke,først da jeg i frustrasjon/desperasjon byttet til en annen lege fikk jeg hjelp,da var det rett på sykehus og operasjon.
    Fra å være en ganske aktiv (elsket å trene) og effektiv person,sliter jeg med å holde meg i jobb,har stadig fravær,er helt tappet for energi,strever med å holde meg oppe.Har sagt i fra hvordan jeg har det,men får stadig beskjed om at det må jeg tåle.Noen ganger tenker jeg at jeg skal kaste all medisin og bare ta sjansen på at jeg klarer meg uten.
    Men jeg tør ikke,jeg ønsker ikke å bli rammet av hjerte og karsykdommer.
    Pr.dags dato har jeg leververdier som en hardt belastet narkoman.
    Å bli pilletriller er et helvete,mange ganger tenker jeg at jeg ikke orker mer,men håpet om at det skal bli bedre holder meg igjen.
    Det verste med» min reise»er alle legene som mener ditt og datt.som bare feier meg unna,skriver ut medisiner,tiltross for at jeg ikke ønsker det.Som de sier:Du er nødt skal du klare deg.
    Kroppen blir mer og mer «forgiftet»,jeg er et pillevrak og jeg hater det,det har ødelagt livet mitt,som var et godt liv,med mye aktivitet og sosialt,noe jeg ikke makter lengre.
    Jeg siter for det meste i stua mi,med pc`en,frem til jeg må legge meg nedpå,sliten uten å ha gjort noe.Ruset på medisiner.
    Er det sånn resten av livet mit skal være?

    Ops,dette var et langt innlegg,men så godt å sette ord på det.
    Var nok ikke helt meningen dette,men jeg satser på at det går greitt.

    Ønsker deg riktig god bedring,du er en stå-på-dame,så dette klarer du:-)
    Ha en riktig fin helg:-)

  26. Heidi P 5. november 2010 at 11:10 - Reply

    God morgen Trine!
    Leit å høre om leddene, men også en befirelse må jeg tenke meg at dem fant noe og du fikk en diagnose. Da kan man jobbe utfra det. Men jeg tror veldig på som du sier. Du er hva du spiser noen tåler det og andre tåler det. Kroppen bare sier i fra hva den vil ha er ikke alltid vi forstår det før det får konsekvenser. Mange som har spist seg friske fra mange mulige plager. Synes det er veldig spennende å følge din reise. God bedring og ha en fin fredag Klem Heidi

  27. Gjest 5. november 2010 at 11:15 - Reply

    Leddgikt er ingen spøk, men du (og vi andre her i landet) er heldige, god hjelp er tilgjengelig og gratis. Lykke til på veien mot en hverdag du kan leve med!

    Sånn ellers: Jeg skjønner ikke helt hvorfor du referer den twittermeldingen om MSF over, for det er jo (manglende) bilderettigheter den peker på («Vet x at bildet hans er brukt?»).

    Selv mener jeg at du har gjort noe dumt ved å legge ut uredigert tekst fra andre, og dessuten at du har håndtert hele balubaen dårlig. Men nå er det heldigvis ikke dødsstraff for feiltrinn her i landet. Du har sikkert lært masse av alt dette.

  28. Vibbedille 5. november 2010 at 11:17 - Reply

    Dette var ikkje kjekk lesing Trine *klem* Trist å høre om diagnosen din! Håper virkelig du klarer å holde den i sjakk og at du ikkje har alt for vondt!
    Selv har eg «bare» slitasje-gikt i et kne, men hekkan det kan til tider gjøre vondt, men kan vel takk veldig mange år som isdanser og slalomkjører for det!Jaja

    EG var en av de som var kritiske til Hilde, men ikkje til deg, det har eg vel egentlig skrevet i egen blogg også. Eg liker DEG og eg liker BLOGGEN din! Men eg likte ikkje helt det Hilse antydet!

    SÅ la det prelle av Trine, for uansett HVA du skriver vil det ALLTID være noen som kritiserer DEG, sånn er det og sånn kommmer det ALLTID til å være-beklageligvis!

    Men å kalle deg for masse tåpelige ting har jo ingen rot i virkeligheten! TÅPELIG!! Og dette kommer jo også fra «voksne» mannfolk!! Er det mulig!??

    Men ANYWAY, ønsker deg alt godt Trine, STÅ PÅ, ta deg en dag under dyna hvis du ikkje er god, det hjelper å slappe av inni mellom 😉

    Etterpå må du ha en herlige helg sammen med dine og KOOSE deg!
    NYYYT det positive som er HVER dag og dagene er faktisk ikkje så verst skal du se. EG er en NYTE-mester av dimensjoner hehe ;))

    Gleder meg forresten til serien din-SPENNENDE!!!!
    Så ser eg frem til Talk Showet ditt om noen år, for det er iallefall ikkje «bare» en illusjon!

    Go`klem fra Vibbedille ;))

  29. trinegrung 5. november 2010 at 11:20 - Reply

    @gjest- i den tweeten bruker han og nicket til Leger uten grenser.

    TAKK for alle hyggelig meldinger! Trengte det i dag!

  30. Vibbedille 5. november 2010 at 11:48 - Reply

    Du Trine, tenkte på en ting….HVILKE farger liker du å kle deg i ute om vinteren?? Lurte liksom bare litt sånn midt på en fredag *fniiiser*

    Forresten, her på vestlandet er et typisk One-Piece VÆR!! ;))

    Vibbedille ;))

  31. Ane 5. november 2010 at 12:00 - Reply

    Jeg har ikke lagt meg i selve innlegget, fordi jeg synes det er opp til deg hva du velger å legge ut på bloggen din, men en ting jeg er stor motstander av er mobbing. Det er stor forskjell på å kritisere handlinger og person. Jeg håper enkelte i denne saken kan ta litt selvkritikk og være konstruktive i kritikken neste gang. Mulig mange av de som har vist seg fra sine verste sider også var de som mobbet mest på barneskolen. De som dulter etter de kuule og ikke tar hensyn til følelsene til personen de går mot.

    Det er absolutt ikke rart våre barn aldri opplever en mobbefri hverdag, slik som vi voksne oppfører oss.

    Det handler om å snakke direkte til en person når man opplever at personen gjør noe man er uenig i, hvis man ser det nødvendig å blande seg inn.

    Å lage egne blogginnlegg eller tweets for å fortelle hva «idiotiske Trine» har gjort bør man holde seg for god for.

  32. Tiram 5. november 2010 at 12:08 - Reply

    Trine sez: «Det var ikke jeg som skrev om kroniske lidelser, det var Hilde. Det var hennes meninger og de må hun selv stå inne for. Redaktøransvar? Den må rettes til de tabloide før den rettes mot meg …»

    Du trenger ikke tenke på redaktøransvaret ditt fordi det er andre medier du meiner er verre? Det holder altså ikke. «Jeg kan være så dum jeg bare vil, for de andre er enda dummere – så det så!» At andre kanaler ikke alltid holder sin sti rein, fratar ikke deg for ansvar.

    Om det er aldri så mye Hildes meininger du publiserer, så er det faktisk du som publiserer dem – det gir deg et ansvar. Og å meine det er ikke et personangrep, det er kritikk av dine handlinger. Det må man forvente å få når man er offentlig.

  33. sivjune 5. november 2010 at 12:13 - Reply

    Trine – dette skrives som konstruktiv kritikk og i beste mening. Du må faktisk stå klar til å ta debatten og konsekvensene av hva som publiseres på din blogg. Det blir ikke riktig å gjemme seg bak at andre kanaler også publiserer disse synene på sykdom og behandling, og si at derfor kan ikke du klandres for å la det bli publisert på din blogg. Det er fint at Hilde har vært en del av debatten, men at det står på bloggen din uttrykker at du står for og fronter de samme meningene, som mange av oss er uenige i. Jeg vet ikke hvorfor noen har taklet dette på en ufin måte og gjort det personlig, men jeg kan tenke meg at noen kan føle seg tråkket på av formuleringene. For mennesker som har slitt med, eller kjenner noen som har slitt med, kroniske lidelser over tid kan det virke krenkende å lese at det ikke finnes noe sånt som kroniske lidelser, og at det bare er å spise riktig og komme i kontakt med sin egen åndelighet, så blir man fin og frisk. På mange måter bagatelliserer det problemene!

    Ønsker deg ellers lykke til med fremtiden og din egen lidelse! Håper det går bra og du finner den måten det er best for deg å håndtere og leve med dette!

    – sivjune.

  34. Martine 5. november 2010 at 12:50 - Reply

    Stå på Trine! Syns det er idiotisk at man ikke kan mene noe litt anderledes i Norge i 2010! Har selv fått masse hjelp av alternativ behandling når legene ikke veit helt hva de skal gjøre. Så det funker!

    Så leit at du har fått leddgikt diagnose, men stå på og tenk positivt =)

  35. Randi 5. november 2010 at 13:21 - Reply

    Jeg reagerer alltid på ubegrunnet og urettferdig kritikk – og pesen du nå har fått skyldes vel at kritikerne ikke skjønner hva/hvor du vil med blogginga di. Tenk om vi alle hadde reagert slik på ting vi ikke liker (eller skjønner)? Skrekk og gru! Jeg setter masse pris på deg og bloggen din – du er rett frem og ærlig, noe som er veldig deilig her i bloggeverden hvor veldig mange er det stikk motsatte. Det du skriver er alltid interessant og velformulert, lærerikt og viktig for mange. Du ‘står han av’ denne gangen også, vi er mange som heier på deg.
    Veldig trist med diagnosen din, men du har rette innstilingen og kommer sikkert til å bli en god hjelper for mennekser med samme diagnose freomver. Lykke til med behandling – jeg tror du blir frisk!

  36. Trine 5. november 2010 at 13:58 - Reply

    Leit å høre om diagnosen din – la den ikke knekke deg, og det tror jeg heller ikke du lar den gjøre. Nå har du i allefall noe konkret du kan jobbe mot. Enkelte dager vil fremdeles bli vonde og tøffe…men med den rette behandlingen håper jeg at du finner en løsning som gjør det mulig for deg å fungere på best mulig måte.
    Du har både pågangsmot, viljestyrke og mot – større enn de fleste – og beundrer deg for det !
    Å stod i motvind som du i aller høyeste grad har gjort den siste uken – krever ryggrad, sterkere enn de fleste. Du skal vite vi er mange som støtter deg – og som synes du har blitt urettmessig kritisert. Jeg heier også på deg, og ønsker følge med på bloggen din – nettopp fordi du tar opp masse tema som engasjerer meg, og som fortjener å få sin plass. Det beriker min hverdag, og jeg ser at noen ganger tilfører det meg også nyttig lærdom og nye synspunkter…..på ulike plan.
    Takker deg for at du er såpass raus og gir av deg selv !
    Stå på Trine – lykke til med videre utredning/behandling…!

    • trinegrung 5. november 2010 at 14:00 - Reply

      TAKK! Jeg setter utrolig pris på at du skriver dette! Riktig god helg til deg 🙂

  37. Gry Sinding 5. november 2010 at 14:06 - Reply

    Hei Trine,
    håper du klarer å blokkere de negative kommentarer som kommer.
    Gjem de gode ordene og glem dritten!
    Vanskelig kanskje, men nødvendig.
    Ellers blir du tappet av energi,
    Energi som du trenger og vi trenger fra deg 🙂

    Gjør noe som får hjerte ditt til å synge i dag.
    Sender deg masse energi fra NYC og håper
    du får med deg neste års maraton. Har jo ikke gitt opp håpet med
    å få deg med 😉
    Gry
    http://grysinding.com/2010/11/nyc-love/

  38. Jorunn M Herness 5. november 2010 at 14:19 - Reply

    Hei Trine 🙂

    Det er godt man ikke henger, halshugger og brenner hekser på bålet i dag, fysisk. For det er grunn til sammenligning her. Det ble både «halshugd, brent og hengt» i denne debatten, med et sinne uten like.

    Jada, sakelig kritikk er alltid sundt, men slikt et sinne og språkbruk fra noen var skremmende å lese.
    Jeg tror ikke de som var verst med å slenge – usakeligheter, samme hvilken side man ser det fra, tar selvkritikk. For mennesker som MÅ bruke slike ord og utrykk for å hevde seg….vet ikke jeg…og på toppen av det hele, er det noen som ikke engang har ryggrad nok til å stå fram med sitt fulle navn når de kritiserer på dette nivået.
    Skal du skrive leserinnlegg i aviser, med kritikk av andre, må man signere med fult navn. I alle fall er det slik i de største avisene.

    Jeg var med en liten stund i debatten på Hildes reise. Men meldte meg ut etterhvert. Men jeg følger med videre. Jeg skjønner godt at både du og kanskje Hilde synes dette ble mye.
    «Slikt må man regne med når man velger å være en offentlig person» -mener mange. Men NEI, ikke når det drar seg mot stygg ordbruk og ondskap, bare for at andre har andre meninger enn en selv. Da er man liksom dum…hmmm…det sier vel egentlig en hel del om det mennesket og da nytter det ikke med en sakelig debatt.

    Redsel – redsel for det ukjente…der har vi vel vært så lenge det finnes mennesker. Og det er sundt å være skeptisk…men vi trenger stadig nye ting for å utvikle hvordan vi kan holde oss friske og å bli friske om man er syk.
    Det er ikke alltid skolemedisinen virker på alle mennesker og da er det sundt å utforkse og det er jo derfra forskning kommer…

    God bedring, Trine 🙂 Leddgikt er «forbanna», unskyld utrykket 😉 vondt. Tannverk i ledda som ikke blir borte…som jeg har skrevet før, har sett hvordan min far har slitt med disse smertene i årrekker. Det var ingen medisiner som virket på ham. Så da jeg selv fikk diagnosen, som 20-åring, heldighvis ikke av den sterke typen, bestemte jeg meg for å være åpen for andre ting også.

    Skolemedisin er bra og i noen tilfeller nødvendig, men ikke alltid!
    Det er vel poenget her.

    Trine, jeg blogget til deg om rosacea en gang. Husker du? Rosacea og leddgikt er en autoimmun lidelse…dette henger sammen, tror jeg. Mail meg hvis du vil høre mer om det jeg snakket om da.

    God bedring 🙂
    Jorunn

  39. Ane 5. november 2010 at 15:01 - Reply

    Det er under slike debatter jeg savner «liker» knappen, for det er mange kommentarer her jeg kunne tenkt meg å trykke «liker» på 🙂

  40. Hilde 5. november 2010 at 15:25 - Reply

    Jeg er helt enig Ane.

    Heia Trine,, du klarer deg kjempebra, og er en rollemodell for veldig mange mennesker. De ser din styrke, ditt engasjement og ditt store hjerte.

    Stå på! 🙂

    Hilde

  41. Cathrine 5. november 2010 at 15:25 - Reply

    Uff! Ikke kjekt å høre! Verken det ene eller det andre.
    Du står imot Trine!!!
    Ønsker deg masse lykke til med behandlingen, treningen og gleder meg til å følge deg videre. Ikke la noe av dette knekke deg!!
    Finn din vei!
    Riktig God Bedring og God helg!
    Cathrine

  42. Randi Marita 5. november 2010 at 16:27 - Reply

    Hei Trine (og Hilde)!!

    Har absolutt ikke lest alt her (og er trolig ikke enig i alt heller), men jeg støatter dere i satsingen på alternative måter å bli frisk på, og – ikke minst – i at dere er tøffe og våger å stå klart fram med det dere brenner for. Jeg har enormt stor tro på det med et sunt kosthold, og positiv energi for å forebygge og bli frisk fra ulike sykdommer. Ble selv frisk fra det legene ss var alvoarlig bihulebetennelse forx antall år siden (flere antibiotikakurer uten virkning). Helhetspraktiker sa det kom fra tarmene (som så mye), jeg fikk homeopatmedisin, og ble frisk. Aldri hatt bihulebetennelse siden. (Og – merk; jeg var mega skeptisk).

    Stpå på!
    Klem fra Randi (Marita)

  43. Peter Andre Jensen 5. november 2010 at 16:44 - Reply

    Jeg har møtt ganske mange nydiagnostiserte revmatikere opp gjennom årene. De fleste reagerer med fortvilelse på diagnosen og så planlegger de massive tiltak for å bli friske igjen.

    Etter noen år finner de ut at leddgikt ikke er en sykdom det går an å bli frisk av, og da er det typisk to retninger folk går i. Den ene retningen er de som prøver å gjøre det beste ut av situasjonen; spise medisiner, trene, fysikalsk behandling, spise riktig, lese mestringsbøker, delta på kurs, osv.

    Den andre retningen er de som graver seg ned i fortvilelse.

    Jeg har hatt leddgikt i snart 30 år og opplever meg selv som en revmatiker med høy grad av mestringsevne. Jeg mener det oppriktig når jeg sier at leddgikt er noe man bare må lære seg å leve med. Og i perioder kommer det til å være vanskelig og smertefullt. Sånn er sykdommen dessverre. Det er hvordan du behersker opp- og nedturene som avgjør hvor godt du klarer du å leve med sykdommen.

    Du må gjerne spørre meg om råd eller lese min blogg (giktbloggen.no) for historier om hvordan jeg lever med sykdommen. Det kan hende du får noe ut av det.

    Uansett, lykke til!

  44. trinegrung 5. november 2010 at 16:50 - Reply

    @Peter- det setter jeg stor pris på og skal lese bloggen din med stor iver! Jeg vet jeg har en vei foran meg som blir krevende, men jeg velger å synes den er spennende. Endelig kan jeg «jobbe» utifra et ståsted, en viten om hva som er galt, og det gir meg masse.

    Gleder meg til å lese Peter og god helg!

  45. Frøken fryd 5. november 2010 at 17:45 - Reply

    Hei Trine!
    Så kjipt med diagnose, men på den annen side så bra at du VET hva det er, slik at du vet hva du kan gjøre for å bli bedre. Og hva du ikke skal gjøre for å få det verre. Håper at du finner et kompromiss med deg selv slik at du blir smertefri:)

    Og du, du har vært ute for verre kritikk og kriftigere stormer enn dette, så dette fikser du helt fint! 🙂

    Jeg heier på deg!

  46. Håvard 5. november 2010 at 18:46 - Reply

    «dentvilsomme» på twitter har noen utrolig gode kommentarer om deg. Han traff spikeren på hodet.

  47. Stine 5. november 2010 at 20:02 - Reply

    Hei, jeg har kommentert her før ang plagene ddine, og det ante meg da at du også hadde leddgikt. Jeg fikk diagnosen 2004, og har vært i mangen bølgedal etter det. Det tar tid og venne seg og godta en slik diagnose, og det vanskligste er kanskje at man ikke lenger bare kan psyke seg opp til og gjøre noe, men faktisk må høre på kroppen. Det kan være vanskelig i et samfunn der man tenker at alt kommer ann på innstilling. Om du vil prate med en som er på samme alder og har litt erfaring når det gjelder sykdommen så ta gjerne kontakt på mail, du har jo adressen.

  48. Coco Chanel :-) 5. november 2010 at 21:19 - Reply

    Stå på Trine. Dette er ikke første gangen, – blir heller ikke SISTE gangen du er ute i » Stormen «. Synes det er fint at du blogger om ulike temaer. Klem C.C

  49. Sexy Sadie 5. november 2010 at 21:53 - Reply

    «@Emil- jeg svarer jo på et i innlegget her. Det var ikke jeg som skrev om kroniske lidelser, det var Hilde. Det var hennes meninger og de må hun selv stå inne for. Redaktøransvar? Den må rettes til de tabloide før den rettes mot meg…»

    Hjelp. Her mistet jeg bare total respekt for deg, du har ikke fattet hva sosiale medier er for noe i det hele tatt.

  50. Inger-lise 5. november 2010 at 22:00 - Reply

    Hei Trine, sjekk ut Andreas Moritz. han har skrevet noen fantastiske helsebøker og mest kjent er han for sin bok om lever og galleblærerens. Han mener årsaken til de aller fleste kroniske sykdommer i dag er en lever som er belastet med gallestener. Jeg er Biopat og er enig i mye av det han sier. Ubalanse i lever/galle gir ofte muskel og leddsmerter, fordøyelseproblem og mange andre plager. Smerter i kne stammer ofte fra lever/galle ubalanse. Slik ubalanse kan man gjøre noe med uten kjemiske medisiner.

  51. Emil Andersen 6. november 2010 at 09:00 - Reply

    Andreas Moritz?

    Mannen som påstår at kreft forårsakes av skyldfølelse, lav selvtillit og for lite spiritualitet? Som sier at kreft ikke er en sykdom, men en SUNN respons på stress?

    Dette er altså mannen du vil at man skal ta helseråd fra?

  52. eivind 8. november 2010 at 12:22 - Reply

    Hei, kjipt å høre om diagnosen din. Nå skal det imidlertid sies at kun 1 av 10 med leddgikt får et alvorlig forløp med store handikap, og flere av disse har nok ikke gjort nødvendige valg som endret kosthold, fokus på trening og bevegelse etc. Jeg har en samboer med RA, hvor vi gjorde noen små endringer som har virket positivt inn på hennes sykdom. Etter at hun fikk diagnosen har hun fått mer tid til å slappe av når hun trenger det, tar selolje hver dag og prøver å spise fisk når hun makter (hun er ikke glad i fisk), spiser mer frukt og grønt enn tidligere, bruker mye jomfru olivenolje i matlaging, tar store doser d-vitamin (5000 UI) og hun står på en lett antireumatisk medisin med få bivirkninger (salazopyrin). Fra første reumaprøver hvor hun fikk diagnosen og hadde betennelser i flere ledd, skyhøye verdier på antistoffer og klar positiv reumafaktor har hun idag såvidt positiv verdi på antistoffer (grenseland til frisk), i grenseland positiv reumafaktor, ingen leddbetennelser, mer energi enn tidligere etc. De endringene vi har gjort har god dokumentasjon fra forskning (selolje vet man lindrer leddplager, d-vitamindoser på minst 2500 UI pr dag gir vesentlig reduksjon i leddpalgersmerter, mer frukt og grønt har mange positive virkninger i kroppen, samt at medisinen hun bruker ikke inneholder cellegift og er effektiv for endel med RA.

    Noe som skal sies ift RA er at sykdommen er svært individuell, hos noen er den aktiv hele tiden, hos andre har de lengre pauser med lite sykdomsaktivitet. Hva Hilde, du og samboeren min har ser man ikke før det har gått flere år og det er derfor vanskelig å konkludere med hva som virker, men enkle råd som mer marin omega 3, mye frukt og grønt og bra med sol eller d-vitamin om sol er mangelvare er vell de aller fleste enige om at kan være positivt 🙂

    Lykke til videre!

  53. Avil 17. mars 2011 at 21:05 - Reply

    Noen burde ta ansvar og beskytte denne dama mot seg selv .

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits