Da er den store dagen til BarneVernsBarnas VaktBikkje over, og Renathe er klar for å dele den store dagen sin med oss. Mer om henne og jobben hun gjør kan du lese HER og HER. Tøff dame med en vanskelig fortid, som har blitt nettopp det- fortid. Stå på Renathe!! Du stråler!

I går var den store dagen, for besøket på Skaugum til Kronprinsparet. Her er jeg, spent, litt nervøs og med mange sommerfugler i magen.

Vi gikk opp en liten bakke som lyste i mot oss, det var tent mange fakler til ære for oss – gjestene. Det var mange nervøse å klamme hender kan dere tenke dere.

Når dørene åpnet seg var jeg den første i rekken til å hilse på Kronprinsparet, og jeg ble møtt med en utrolig varme og gjestfrihet, som jeg ikke hadde forestilt meg. De fikk meg til å føle meg så velkommen og det var en fryd å få være gjest hos de.

Når alle hadde hilst så var det tid for en prat med NRK og litt bilder, før vi skulle åpne kvelden med litt musikk og faglig innhold. Kan ikke røpe alt som skjedde syns jeg – noen hemmeligheter vil jeg ha.

Men jeg vil gjerne dele innlegget jeg holdt for kronprinsparet med dere:

Deres kongelige høyhet, Kronprinsen og kronprinsessen.

Tusen takk for at vi ble invitert hit på gjestebud, til dere i år. Det er stort for oss tidligere og nåværende barnevernsbarn at dere vil vie oppmerksomheten til oss og foreningen vår Landsforeningen for barnevernsbarn.

Norge er et trygt og godt land for mange, men det er også svikets land. Fellesskapet vi har i samfunnet er alles storfamilie. Det er her vi skal diskutere, stimulere, skape og utvikle, men det er også her vi skal fange opp de som ramler utenfor karusellen.

Det er fellesskapet som har ansvar for å spenne opp et trygt sikkerhetsnett i barndommen. Sikkerhetsnettet skal være stort og robust. Slik at et barn eller ungdom kan ramle i hvilken som helst retning, og likevel falle trygt.

Barndommen og ungdommen skal være tiden for trygg snubling. Uten å være klar over det er vi alle en del av sikkerhetsnettet. Vi er en nabo, en venn, en onkel, en lærer eller noen andre som ser.

Plutselig en dag er man selv den som tar det første skrittet. Neste skritt er kanskje de andre maskene i sikkerhetsnettet: barnehage, skole, barnevern, helsevern eller et familienettverk.

Eller alt på en gang? I et godt sikkerhetsnett så samarbeider alle parter. Slik er det ikke i dag.. vi er for dårlige på kommunikasjon.

Barnevernet skal verne barn. I sitt navn bærer barnevernstjenesten bud om vern av de mest utsatte i samfunnet. Likevel er barnevernet en merkevare som vekker frykt, mistillit og mistenksomhet.

Det er et trist paradoks at en virksomhet som har sitt eneste mål å verne barn, sliter med omdømme i Norges land.

Barnevernet har riktig nok sine utfordringer, – og gjennom historien har tjenesten bidratt til omsorgsvikt, overtramp og feilgrep som har gått utover noens liv. Likevel så vet vi at det i dag finnes uendelige mange som har fått et godt liv takket være barnevernet og egen innsats for sitt eget liv. Bare se på alle de flotte ungdommene som er her i dag.

Over 45.000 barn får hjelp fra barnevernet hvert år. Nesten 8.000 av dem opplever at det offentlige overtar omsorgen og plasserer dem i fosterhjem, på institusjon eller de får andre hjelpetiltak utenfor hjemmet.

Barnevernsbarn venter nå lenger enn tidligere på plass i fosterhjem, kommuner nektes i mange av landets fylker å plassere barn i private tilbud. – Det er faglig uakseptabelt.

Barn risikerer å bli plassert i omsorgstilbud som er lite egnet og kvalitativt ikke gode nok.

Mange barn i krise må vente på plass i fosterhjem. Ventetiden er lengre enn for ett år siden og det skyldes at staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ikke klarer å rekruttere nok fosterhjem.

Det spiller ingen rolle om det er det offentlige eller private barnevernstiltak som står bak plasseringene, det viktigste er at barna har trygge, gode voksenpersoner som tar vare på dem.

Landsforeningen for barnevernsbarn får jevnlig henvendelser fra ungdom som er fortvilet over at de flyttes rundt i påvente av et permanent fosterhjem. Mange av de unge plasseres midlertidig i beredskapshjem og blir ofte flyttet rundt flere ganger.

Når man vet at man risikerer å bli revet opp av et miljø gjentatte ganger, tør mange ikke knytte bånd til hverken familien du bor hos, skolen eller nærmiljøet rundt. Det fører til at du gir litt blaffen i omverden. Man blir kanskje utagerende for å få oppmerksomhet, og dermed blir man sett på som problemungdom Landsforeningen for barnevernsbarn har laget en egen film som heter ”problembarna” som dere alle burde se.

Problembarna er først og fremst barn som ikke har fått den kjærligheten og omsorgen de skulle ha fått. De har blitt sviktet av de voksne.

Bare se på den såkalte ”barnevernsbanden” fra Sørlandet.

Mange gjør det dårlig på skolen fordi man ikke tenker på annet enn hvor de skal flyttes neste gang. Det kan i verste fall ende opp med at man får enda større problemer enn man hadde i utgangspunktet.

Det er voksne som bestemmer til barnet er myndig og fylt 18 år, om det er foreldre, fosterfamilie, institusjonen eller andre, så skal ingen barn få velge å gå til grunne. Når de en dag ser tilbake, skal de se en historie der de har kunnet leve sine liv på sin måte, omgitt av gode, trygge voksne som har guidet dem frem i et urolig farvann.


Ungdommene storkoste seg og for alle var dette en begivenhetsrik kveld, et minne for livet! Tusen takk, kjære Kronprinspar for en varme og medmenneskelighet dere tok oss i mot med. Håper at denne kvelden gav dere mye, som dere kan ta med dere videre i arbeidet deres.

Vi sees helt sikkert igjen, kanskje til sommeren allerede.. 😉




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kvinne som våger?

Vi har alle livserfaringer, kan mine hjelpe deg å våge mer? Jeg deler på mail

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.