Dårlig samvittighet?

Å være eller ikke være, er livet så svart hvitt? Hvor mange farger finnes det i ditt liv, eller er verden svart hvitt sånn som du ser det? Bare en tanke jeg hadde på morgenkvisten i dag. Heldigvis tenker jeg litt av og til, det hjelper har jeg merket.

Nå om dagen tenker jeg mye på et foredrag jeg skal holde på kvinnekonferansen Kvinner i Fokus neste uke. Jeg er skikkelig spent og derfor kommer det nå et blogginnlegg. Jeg er litt smånervøs rett og slett, fordi temaet ikke er sosiale medier som jeg vanligvis prekerer. Det skal handle om kvinner og en tanke som opptar hodene våre mer enn vi ofte liker å innrøme. DÅRLIG SAMVITTIGHET.

Har du hatt dårlig samvittighet for noe i dag? Tenk deg nøye om nå, har du det? For mann, barn, unger, venninner, jobben….noe? Når vi var ungdom snakket jo mange om angsten dagen derpå, og den kan jo defineres som en dårlig samvittighet. Da  fordi en kanskje ikke husker, eller ønsker å huske, det en eventuellt skal ha dårlig samvittighet for?!

Hva er det som gir deg dårlig samvittighet? Bruker du mye tid på denne lite konstruktive tankevirksomheten? Jeg trenger rett og slett av du svarer i kommetarfeltet fordi jeg vil gjerne høre hvordan andre kvinner og menn tenker om akkurat dette temaet. Jeg trenger litt inspirasjon til hvordan jeg skal bygge opp foredraget til å bli noe konstruktivt for de som skal lytte til det.

Ting som gir meg dårlig samvittighet (selvom det er svært lite, for tanken kan ikke brukes til en dritt egentlig):

  • Ubesvarte mail/foresprørsler som jeg vet jeg bør svare på snart
  • Hvis ungene må være lenge alene etter skolen fordi jeg må jobbe lenger enn vanlig
  • En venninne i Sverige jeg VET jeg må besøke snart (planen er januar 2011)
  • Et blogginnlegg med mange kommentarer og jeg ikke har tid til å følge det opp
  • Hvis jeg ikke har fått oppdatert bloggen på en stund
  • Hvis jeg har trykket i tryne for mye søppel (verstingen for mange kvinner)

Jeg har skrevet om dette før på bloggen, og da var ordlyden som følger:

DÅRLIG SAMVITTIGHET KAN IKKE BRUKES TIL EN DRITT! Det er den mest ukonstruktive tanken som ikke fører noe positivt med seg. Jeg har aldri dårlig samvittighet for noe….gidder ikke bruke tid på det. Rett og slett. Har jeg gjort noen urett, så går jeg til vedkommende og ordner opp med en gang før tanken spiser meg opp. Kan det være så enkelt tenker du kanskje? For meg er det det. Velg å se det positive i hver dag, vi bruker altfor mye tid på all den negative dritten som ofte styrer livene våre.

Hva er dine tanker om dårlig samvittighet og hva gir DEG dårlig samvittighet? Vi er alle ulike og det kan være for den minste ting. Håper du har tid til å legge igjen en kommentar….gleder meg til å høre fra deg! Burde Anna Anka ha dårlig samvittighet for hennes måte å markedsføre seg selv på?




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2015-05-31T10:02:21+00:00 12. november, 2010|Categories: DIGITAL KOMMUNIKASJON|Tags: , , |32 Comments

32 Kommentarer

  1. Heidi P 12. november 2010 at 12:40 - Reply

    hehe ja den var bra Trine. Lider av det syndromet ja. Dårlig samvittighet for mye men egentlig som du skriver hva er vitsen? ta ting som dem kommer. Tror dem som klarer det har det best også 🙂

  2. Randi 12. november 2010 at 12:41 - Reply

    Jo..dårlig samvittighet har vi vel alle, litt mer enn vi kanskje burde? Den dårlige samvittigheta i dag går vel på alt jeg burde gjort, som jeg garantert ikke gjør før etter helga…Ta en enkel tlf til NAV, bestille en time her, avtale noe der… Og gjør jeg virkelig nok for barn og barnebarn, for foreldrene mine osv? Og bruker jeg for mange timer på nett, med f.eks å lese dett – og til og med kommenter? Og ikke mnst – har jeg ikke en masse klær som skulle vært vaska og et hus som skulle vært reint til helga?

  3. trinegrung 12. november 2010 at 12:45 - Reply

    Men Heidi P, hva gir deg dårlig samvittighet? Det er det jeg lurer på….konkrete eksempler?

  4. Susanne 12. november 2010 at 12:47 - Reply

    Et ÆRLIG svar? Vel…. Jeg har også forlengst funnet ut at dårlig samvittighet er den minst konstruktive, nyttige følelsen vi kan ha med oss i hverdagen og livet.

    Og jeg tør påstå – uten å blunke – at jeg nesten har kvittet meg med den. Det som er igjen er relatert til at min mor bør besøkes oftere, men selv når det gjelder henne er det mer irritasjon over meg selv og at jeg ikke prioritrer tiden annerledes, enn det er dårlig samvittighet.

    Et annet irritasjonsmoment (ikke dårlig samvittighet) er det som skjer AKKURAT nå; jeg sitter på nett og kommenterer og surfer. Når jeg strengt tatt heller skulle ha ryddet og gjort det litt hyggeligere her hjjemme. Ikke fordi jeg BØR. Men fordi det er belønning til meg selv når det ser bra ut rundt meg. En bivirkning er selvsagt at resten av familien også synes det er ok.

    Dårlig samvittighet må jo som oftest skrive seg fra følelsen av ikke å være god nok, ikke mestre alt, ikke ha tid til alt, ikke være et supermenneske eller en superkvinne.

    Og med fare for å virke litt i overkant kjepphøy, så er det lenge siden jeg dømte meg selv eller satt karakter på meg selv utfra hva jeg GJØR.

    Det handler om å VÆRE. Om om å være tro mot seg selv. Som ikke må blandes sammen med egoisme.

    OG; det handler om VALG. Det går faktisk an å VELGE noe annet enn dårlig samvittighet.

    Aksept for eksempel. For hvem jeg er, hva jeg er. I relasjon til meg selv, til andre mennesker og omlgivelsene som sådan. Og samtidig akseptere andre for hvem og hva de er.

    Lykke til med foredrag <3

  5. torill W 12. november 2010 at 12:54 - Reply

    I dag har jeg dårlig samvittighet for et marsipanlakestykke som gikk ned her på formiddagen. Jeg har ofte dårlig samvittighet på grunn av mat. Hvis jeg spiser ting jeg vet jeg ikke burde.
    Banalt kanskje, men det var du som ville ha konkreter. ha en fin dag Trine, og en super helg.

  6. Kristin Madsen 12. november 2010 at 13:19 - Reply

    Hei Trine!

    Interessant tema! Samvittighet ja…har mye av det, både gode og dårlige :-).

    En ting er å ha dårlig samvittighet ovenfor andre, en annen ting er å ha dårlig samvittighet ovenfor seg selv. Det første er definitivt verst, og som du har skrevet tidligere i bloggen din, er dette noe en bør ta opp direkte med den personen man har dårlig samvittighet ovenfor. Rydde opp og bli kvitt den «belastningen». Jeg er lik deg på det området, rydder opp og blir ferdig med det.

    Jeg har vel mer dårlig samvittighet for meg selv. Da tenker jeg på ting jeg burde ha gjort, f.eks. jeg burde ha fremkalt de 1000-vis av bildene jeg har liggende på mac`n (uten backup!!! for øyeblikket, obs..2 dårlige ting i et poeng…) og laget album. Her er det massevis av bilder av ungene, ferier, høytider osv…
    Et annet eks. er å sløve forran TV`n eller mac`n når jeg heller burde ha ryddet og vasket i huset…eller stelt i hagen, slik som alle naboer gjør…

    Slik som mitt siste eksempel sier, så føler jeg at det er mer samfunnet/miljøet som styrer vår samvittighet. Hvis vi ikke følger samfunnets moral, så har man lettere for å få dårlig samvittighet.

    Når det kommer til barn, føler nok ALLE dårlig samvittighet innimellom. Barna er vårt såreste punkt.

    Men jeg tror personligheter til folk har mye å si her. En sympatisk person med mye empati føler mye mer samvittighet for andre enn en person som er litt «kaldere». Det er ikke negativt å være «kaldere». Et eks. er jo menn her. De er noen fininger. De kaller spade for ei spade og er veldig enkle å forholde seg til enn kompliserte damer. Vi damer har mye å lære av menn på det området. Vi må lære oss å selektere og ikke få dårlig samvittighet for alt. Vi må ikke være så strenge med oss selv. Ingen andre er det.

    En annen ting som vi ikke må glemme; Samvittighet er godt!! Det gjør at vi føler vi lever. Har hørt om folk som har vært utro, og hadde så vondt og dårlig samvittighet første gang….Etter å ha kommet seg igjennom første vonde samvittighet, var det lettere og lettere å gjøre det igjen. Altså samvittigheten døde ut…..

    Men det er viktig som du sier å fokusere litt mer på de gode samvittighetene våre også, for det har vi en fluss av, men tenker ikke på dem på samme måte. Så jeg konkluderer med at setter man opp dårlig og god samvittighet mot hverandre, så kan jeg tenke meg at det er mer gode enn dårlige – og det er lett å glemme.

    Lykke til med foredraget ditt.

  7. Marte 12. november 2010 at 13:21 - Reply

    Eg trur ein skal passe seg for dårleg samvit, men eg tenkjer òg det er eit teikn på at ein faktisk bryr seg om folk rundt seg så ein må kanskje ikkje vere altfor redd for kjensla? Som dei fleste andre er heller ikkje eg spart for dårleg samvit. Eg får dårleg samvit viss eg ikkje klarer å behandle folk likt, eller viss eg ikkje klarer å halde det eg lovar. Dessutan lid eg litt av «kollektiv» dårleg samvit. Det å vite at eg har det godt i Noreg på bekostning av t.d. dårleg betalte fabrikkarbeidarar i andre land kan vere vondt å tenkje på. Eg liker å ta vare på folk rundt meg, så viss eg ikkje får tid til dei nærmaste kjenner eg fort at vonde tankar kjem snikande. Det største problemet er kanskje det med tida. Viss ein skal ha tid til alt ein burde/skulle gjort, og samstundes få nok tid til å vere med både mann og vener er det ofte at døgera vert litt korte. Skulle gjerne kome med ei «løysing» på dårleg samvit, men kjensla er nok vanskeleg å unngå heilt sjølv om ein prøver å late vere å bry seg (men skal ein eigentleg late vere å bry seg?).

  8. sissel 12. november 2010 at 13:25 - Reply

    Hei på deg.
    Dårlig samvittighet er noe jeg kan sette meg inn i…..har jeg spist noe jeg ikke skal…tenker på vekta….servere jeg sund nok mat til familien….legge seg for sent…trøtt dagen etter på…kan gå utover de andre i familien. jeg er fostermor og har ofte dårlig samvittighet over for mine egne barn….da fosterbarna trenger og krever mye oppmersomhet….når barna er på skolen er den tiden jeg kan bruke på meg selv, gå tur, lese bok eller møte noen….men jeg har ofte dårlig samvittighet for at jeg gjør det og ikke vasker hus eller skriver rapporter osv….min mann sier det er noe kvinner er gode på å lagge seg «dårlig samvittighet».. han har nok rett, men jeg greier ikke altid å gjøre så mye med det….hva skal vi gjøre??????j Jeg prøver å gjøre noe med det, men det er ikke lett, men jeg ser at familien også får en mamma som er gladere hvis jeg får hentet meg nye krefter eller bare værer meg(ikke mamma/fostermor, husmor;kone, datter,søster, venn osv…..)Min mann og jeg har prøvd å reise litt på ferie av lene noen ganger og dette har jeg fått komentarer på at det hadde ikke den gjordt osv. må ha med barna, ikke bruke opp ferien på slikt, men ser man på alle som skiller lag….mens vi er fortsatt gift og har det bedre og bedre med årene etter 23 år disse dagen, så har jeg ikke dårlig samvittighet for litt fri med min mann uten barna….øver hver dag på at dårlig samvittighet er bare noe jeg kan jobbe med….. ha en fin helg og lykke til med kurset…..Ps.jeg er ordblind, men håper du forstår hva jeg har skrevet.klem

  9. Susanne 12. november 2010 at 13:27 - Reply

    Dårlig samvittighet (eller simpelthen samvittighet) synes jeg vi skal være forsiktig med å blande sammen med å bry seg eller være empatisk.

    Slik jeg ser det er det ikke mulig å ha dårlig samvittighet på andres vegne. Det er en følelse som KUN er relatert til egen person. I forhold til hva en har gjort/ikke gjort, sagt/ikke sagt, skrevet/ikke skrevet……. Den listen er lang, men er uansett kun relatert til en selv.

    Det er derfor vi kan VELGE å føle noe annet. Se på det fra utsiden og fra et mer helhetlig perspektiv og spørre seg selv; Er denne følelsen MIN eller hører den hjemme hos noen andre? Er det andres forventninger til meg og mitt som skaper følelsen eller er det mine egne forventninger til meg selv. Uansett svar kan vi gjøre et bevisst valg om å fokusere annerledes og slutte å måle oss selv opp mot noe eller noen. Konsentrere oss om å være oss selv, og være et menneske.

    Beklager Trine – helt uten dårlig samvittighet – at jeg ikke kunne dy meg for å debattere litt når du egentlig har etterlyst konkrete områder for dårlig samvittighet.

  10. trinel lise 12. november 2010 at 13:34 - Reply

    Nesten hele tiden, ting jeg burde gjort, venninner jeg burde besøkt, kjeftet når jeg burde være snill, klaget når jeg burde være glad, for det jeg har og at jeg er frisk…som f eks, klager på utseende og kropp…så ser du innslag med folk som har mistet ben, er syke, utsatt for en ulykke, eller er blinde.. klager på penger også ser du folk som tigger, bor i flykningleir og lever på gata….også minnes du på hva som er viktig…også får man dårlig samvittighet fordi man er så opphengt i seg selv og er så narsissistisk.
    Også glemmer man det også begynner man på nytt…går i ring liksom.
    Også er det at man skal tenke og ta vare på seg selv, og kan man det uten å få dårlig samvittighet??? f eks jeg er blitt veldig flinnk til å kutte ut folk som bare stjeler min energi…blitt nødt til det for jeg slet meg ut…så selv om jeg vet at jeg gjorde det for meg selv, så gnager det samvittigheten min…
    Har lært meg selv at det ligger litt til oss kvinner så blitt flinkere å ignorere det, men har mine dager …som alle andre 🙂
    Tvi tvi 🙂

  11. Kristin Madsen 12. november 2010 at 13:34 - Reply

    Bra sagt, Susanne!

  12. lene 12. november 2010 at 13:36 - Reply

    heisan,ja har vel stort sett dårlig samvittighet vær dag…spes når jeg må si NEI til ungene når de spør om noe og tiden ikke strekker til,hater det. også er jeg vel ett menneske som ikke liker å si nei til arbeidsgiver,venner osv..men blitt litt flinker nå hihhiiii ha en go helg Trine og kos deg m fam din 🙂

  13. Barbro 12. november 2010 at 13:48 - Reply

    Jeg har sluttet med dårlig samvittighet for mange år siden. Det er ikke en naturlig følelse, den er en tillært vane som er blitt brukt som dårlige stikkpiller i en eller annen negativ form. Dette for at vi mennesker skal passe inn i en prestasjonsnorm i enhver rolle vi blir tildelt eller som vi påtar oss selv. Vi må jo ha det så travelt for å ha en verdi.

    I dag er det slik at hvis vi kan si; «Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg ikke…..» Da blir man tilgitt for å ha valgt noe annet enn det man tilsynelatende skulle ha valgt i stedenfor. I kjølevannet av det kan man kle på seg «jeg er så snill og omtenksomkappen» som viser at man er en yter til tross for at man har så enormt mye å gjøre at det bare ikke er tid til annet.

    Da jeg hadde dårlig samvitighet for at jeg gjorde eller ikke gjorde noe som ikke passet inn i noen andres liv, gikk jeg på akkord med meg selv både mentalt, psykisk og i tillegg til det praktiske – mitt eget liv, at jeg kolapset av stresset. Hva enn jeg gjorde gikk det ut over noen andre.

    Når vi glemmer fokusen på vår egen helse og livskvalitet for å serve andre, da er man på feil kurs. Balanse er kluet for alt i livet.

  14. Heidi P 12. november 2010 at 14:12 - Reply

    Det kan jeg gi deg. Alt jeg ikke rekker gir meg dårlig samvittighet. Har tre barn og noen ganger må den eldste komme før de to minste og da blir det noen ganger at dem føler det blir urettferdig da får jeg dårlig samvittighet.
    Sånn som i dag hatt magevondt hele dagen da får jeg ikke gjort alt jeg hadde planlagt i huset. Når det er noe jeg ikke får gjort som faller ned i de vanlige rutinene.
    Nå om dagen kjenner jeg litt på den at jeg skulle vært der ute å hatt jobb lett i noen måneder nå men er ikke så lett somjeg trodde…Sånn at jeg får inn litt til felleskapet også….hehe…

  15. millemette 12. november 2010 at 14:30 - Reply

    Hei Trine

    Jeg får skjelden dårlig sammvittighet for ting jeg ikke får gjort. Det har en forklaring, og jeg synes jeg blir møtt med forståelse når jeg begrunner det med at jeg ikke orket, rakk, hadde lyst osv. Egentlig litt overraskende;)
    Det som gir meg den dårlige følelsen er når jeg gjør noe som er bra for meg!
    Trene, møte venninner etc. Får full oppbakking hjemme, men den litt stressa skulle, burde tanken er med meg. Rart, prøver å jobbe med det, prater med mannen om det. Men det slipper ikke helt taket….

  16. Nina Egersborg 12. november 2010 at 14:43 - Reply

    Heisann Trine 🙂 Jeg er så enig med Susanne over her- at dårlig samvittighet er noe vi velger å ta til oss, og at det bare er vårt eget . Jeg er til tider overveldet med dårlig samvittighet- en gammel kjenning og ett mønster jeg gjør mye for å gi slipp på. Dog er det likevel slik at jeg trigges i samvittigheten min daglig. Dårlig samvittighet kommer til meg når jeg IKKE tar godt nok vare på meg selv……..sånn som nå når jeg nettopp har slukt en krembolle istedet for å spise det kroppen min har godt av. Men jeg valgte likevel krembollen – og konsekvensen, fordi jeg hadde veldig lyst på en krembolle akkurat nå i gjerningsøyeblikket . Når jeg derimot TAR GODT vare på meg selv så få jeg også dårlig samvittighet- den kommer vel dypt sett fra verdifølelsen, og hvor på «rangstigen» jeg setter eget velbefinnende i forhold til andres. Her er barna en katalysator som får den vonde følelsen markant frem, til tross for en rasjonell viten om at jeg gjør en god jobb og vel så det som mamma.
    Jeg får dårlig samvittighet når jeg spiser usunt kontra sundt, når jeg ser ett sløvt program på tv istedet for å lese faglitteratur, når jeg tar en dupp på sofaen istedet for å gå en tur, når jeg velger å være hjemme istedet for å gå på noe som gleder en annen , når jeg bruker tid på noe som jeg synes er morro kun for meg istedet for å leke med den minste ( fordi hun kjeder seg ), når jeg har falt for impulsen og kjøpt noe til meg selv istedet for å legge penger på ett syltetøyglass…nrå jeg lar den minste være til kl. 1530 på SFO fordi jeg vil ha en stund for meg selv og vet at hun gjerne vil hjem tiiiidlig, når jeg ikke orker å lese til natta for henne fordi jeg har migrene,…..listen kan bli kjempelang om jeg skal ta for meg alt ………så jeg slutter her.
    Lykke til med foredrag ;o)
    Det går bra ;o)

  17. Elisabeth 2 12. november 2010 at 14:50 - Reply

    Dårlig samvittighet, får vel alle desverre og jeg får oftes dårlig samvittighet for at jeg er lat.. har mange burde-burde ting på lista som for ofte blir nedprioritert for mer morsomme ting å gjøre. Husarbeid som vasking og rydding og hjelpe til med oppussisinger det som knager på meg mest! Burde også være flinkere å ta vavre på gode venner, den samvittigheta er jeg gla for at jeg får av og til, så jeg husker å få gjort noe med den 🙂
    har ikkje dårlig samvittighet for barna mine som jeg stiller 100% opp for og får aill den kos og kjærlighet og en god dose streng oppdragelse som de fortjener og må få! 🙂

  18. trinegrung 12. november 2010 at 15:15 - Reply

    TUSEN TAKK!! Visste jeg kunne stole på leserne….veldig stolt og inspirert av deres ord….her skal det foredrages over en lav sko!! Tusen takk og GOD HELG!

  19. Cathrine 12. november 2010 at 16:49 - Reply

    Hva sier den GODE SAMVITTIGHET?
    Ofte har vi dårlig samvittighet fordi vi har spist for mye/lite, for et eller annet med barn eller ektefelle, jobb, venner etc,etc!
    Men Fokuser heller på den gode samvittigheten, den spiser oss ikke opp! Den gi oss energi! Den gode samvittighet bør være tilstede oftere enn den dårlige samvittighet.
    SÅ, hør på den gode samvittighet, magefølelsen eller den gode hjelperen på skulderen din så ofte du kan, og skulle den dårlige dukke opp innimellom, deal with it, slik du sier, ta det med en gang, så plages man ikke mer av det!
    Og var det så galt dersom man innimellom spiser en sjokolade, eller at man ikke ble ferdig med alt på jobben den dagen, eller at barna måtte klare seg selv en ettermiddag?
    Så lenge det ikke blir en vane(uvane) så kan du kose deg med sjokoladen, la jobben klare seg uten deg og dine kvaliteter og barna klare seg selv, da vokser de til å bli selvstendige trygge og gode indivder som klarte seg og kan være stolt av det!
    Bare det ikke blir sånn alltid…
    Da kan den dårlige samvittigheten komme……kanskje for å bli!

    Riktig GOD HELG TRINE
    Cathrine

  20. Laila 12. november 2010 at 16:50 - Reply

    Jeg fåt dårlig samvittighet overfor jobben når jeg er syk…Jeg er av den typen som setter meg selv bakerst i køen,og mener at alt annet,og alle andre kommer før meg. Jeg tror visst at om jeg er syk fra jobb (om det er snakk om en,to,tre eller en periode) så får de ikke satt inn noen andre. Jeg er uerstattelig likesom,selv om jeg langt i fra er det. Likevel får jeg drålig samvittighet for det…

    Jeg får dårlig samvittighet om jeg ikke har muligheten til å gi tilbake like mye som en annen person gir til meg,jeg føler på en måte at jeg blir stående i «gjeld»,selv om det ikke er intensjonen fra den andre personen…

    Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg bruker så altfor mye penger på mat (jeg har bulimi)

    Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke kommer meg avgårde på trening (trener taekwon-do) selv om jeg har en strekk i hamstrings (bakside lår) og har senebetennelse i begge armene (tydeligvis blitt kronisk)

    Ja,det er det jeg kommer på i farten..

  21. Cathrine 12. november 2010 at 16:53 - Reply

    Jeg glemte en ting;
    Vet ikke om jeg ryster hele den norske befolkning, men jeg synes at Anna Anka er kul jeg!
    Når vi snakker om dårlig samvittighet, så er vel kusina dens JANTELOVEN?

  22. IM 12. november 2010 at 17:20 - Reply

    Jeg har alltid vært «plaget» med dårlig samvittighet, men traff heldigvis på en klok kone en gang som spurte meg noe så enkelt som «jaha, og hva skal du bruke den dårlige samvittigheten til da? Du kan egentlig bare legge den igjen her hos meg når du går etterpå.» Ikke dermed sagt at jeg ikke får dårlig samvittighet lenger, men jeg klarer å minne meg selv på at da har jeg i verste fall opplevd noe jeg kan lære av, men sannsynligvis er det ikke noe å dvele ved.

    Ting jeg har hatt dårlig samvittighet for;
    – å være syk fra jobben (ikke fordi de ikke klarer seg uten meg, men tenk om noen skulle tro jeg skulker?)
    – en venninnes leke jeg ødela for 25 år siden
    – noe jeg sa en gang til ei venninne, sikkert 15 år siden, som hun ble lei seg for
    – å ikke ha vært nøye nok når jeg vasket huset
    – å ha slurvet med en rapport, også det for sikkert 5 år siden
    – en gang holdt jeg nesten på å kjøre over en fotgjenger fordi jeg skrev sms mens jeg kjørte
    – at jeg oppførte meg dumt på en fest for 10 år siden

    Listen er eviglang. Og helt ubrukelig.. Flink pike-syndromet? 🙂

  23. Mette 12. november 2010 at 17:47 - Reply

    Jeg forsøker å slutte med dårlig samvittighet, som du sier selv, den kan ikke brukes til en dritt.Det var en av mine beste venninner som først gjorde meg oppmerksom på at «dårlig samvittighet er en bortkastet følelse. Den hjelper ikke meg, og i alle fall ikke den eller det den er myntet på». Lykke til med foredraget! 🙂

  24. Aina Helgheim 12. november 2010 at 22:24 - Reply

    Elsker kommentarene til Susanne.

  25. trinegrung 12. november 2010 at 22:29 - Reply

    Takk alle…gleder meg til å starte å skrive skikkelig imorgen!

  26. llillemybigmama 12. november 2010 at 23:04 - Reply

    Dårlig samvittighet finnes i alle farger får meg.
    Det kommer an på hva jeg har dårlig samvittighet får faktisk.
    Jo sterkere den dårlige samvittigheten er jo mørkere i fargen blir den, slik som til min eldste datter, den er i alle nyanser lilla, til min sønn i alle nyanser i blått, og til lilletupp er den alle nyanser av grønt !

    Jo dårligere samvittigheten er jo mørkere blir fargen !

    Men, kan jo inrømme at det er mye jeg har dårlig samvittighet får som jeg overhodet ikke trenger å ha. !!

    Ikke lett det der med å finne balansen.

    Må kanskje lære meg å gi litt mere fa»»» trur æ !!!

  27. Beate 12. november 2010 at 23:32 - Reply

    Jeg får veldig lett dårlig samvittighet.

    Jeg kan få dårlig samvittighet fordi jeg ikke har besøkt familien min nok, da jeg studerer i en by, som egentlig kun er en time med fly unna. Spesielt om jeg vet det er mye de trenger hjelp til, eller om de bare ønsker å ha meg hjem. Så klarer jeg ikke å prioritere og spare opp penger, eller sette av tid. Eller besøke ei tante som bor en liten busstur unna. Jeg sier jeg snart skal på besøk, også glemmer jeg det rett og slett bort. Det gir meg utrolig dårlig samvittighet, spesielt det at jeg faktisk bare glemmer det.

    Jeg kan også fort få dårlig samvittighet om jeg ikke passer godt nok på kroppen. Om jeg f.eks. spiser litt mye godt, og legger vekk treningen for en stund. Det gjør at jeg går rundt med dårlig samvittighet. Eller om jeg ikke leser nok til studiet mitt. Det verste er egentlig å planlegge dagen i forveien, også rekker jeg ikke gjøre alt. Kun få av tingene jeg har listet opp. «Jeg skal bare, jeg skal bare…» Det gjør at jeg går rundt hver dag og tenker på dette, og det kan være slitsomt.

    Det kan fint an å ordne opp i disse situasjonene hvor jeg får dårlig samvittighet, men jeg må bare virkelig få et hardt spark bak for å komme i gang.

    Jeg innser nå at jeg i hovedsak for mest dårlig samvittighet ovenfor meg selv. Det er sjelden jeg sier eller gjør noe mot andre, som jeg angrer på etterpå. Alt dette kan jeg jo enkelt løse selv, så takk for spørsmålet du stilte. Ga meg anledning til å refklektere litt over dette for meg selv.

  28. Beate 12. november 2010 at 23:47 - Reply

    Åja! En ting til:

    Hvis jeg sover for lenge, så får jeg fryktelig dårlig samvittighet. Skjer ofte hvis jeg har hatt kveldsvakt dagen før, kommer meg sent i seng, og eneste planen for dagen etter er en ny kveldsvakt.

    Jeg tror jeg rett og slett får dårlig samvittighet hvis jeg ikke bruker dagene mine til noe fornuftig. Jeg er ung og frisk, så jeg kan gjøre alt jeg vil, imotsetning til andre som kanskje er syke og misunner meg den muligheten.

    Der har vi det! Konklusjon: Får svært dårlig samvittighet om jeg ikke utnytter dagene til det fulle.

    Jeg føler jeg må gjøre noe fornuftig, for å fortjene og kose meg. Det kan være en dose husarbeid, trening, lese på studier, eller jobbe. De dagene minst ett av disse er fullført, kan jeg slappe av meg god samvittighet. Om ingen av disse er fullført, sitter jeg med en urolig følelse i kroppen hele dagen.

    Takk igjen for muligheten til å reflektere litt for meg selv i kommentarfeltet ditt.

  29. Kjell Arntsen 13. november 2010 at 01:23 - Reply

    Et annet aspekt angående dårlig samvittighet er: Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har besøkt deg. Da er det liksom greit? Du uller deg inn i teppet, og tror at du frigjør denne samvittigheten med å innrømme det. Tar du det på alvor, prioriterer du annerledes, og tar et besøk oftere. Om du ikke har tid, er det mer ærlig å si, jeg har så mye å gjøre og må prioritere annerledes. Altså det andre er viktigere. Det er komplisert å være ærlig, og det koster litt å møte sine kanskje egne svake prioriteringer….

  30. Nina Egersborg 13. november 2010 at 12:48 - Reply

    Smiler litt i «skjegget» – viser til Kjell´s innlegg 🙂 Før så reagerte jeg umiddelbart når noen ga uttrykk for dårlig samvittighet for noe overfor meg – noe trigget i meg og jeg skulle på død og liv «ta bort» følelsen deres ……det har jeg sluttet med……….. for å si det sånn 🙂

  31. Anne Grete 13. november 2010 at 19:47 - Reply

    Jeg synes det blir helt feil å si, at dårlig samvittighet skal kastes over bord- eller at dårlig samvittighet ikke kan brukes til noe. For dårlig samvittighet kan jo være en helt riktig- og nødvendig huskelapp.
    Vi har helt forskjellige grader av både god og dårlig samvittighet. Mye grunnet oppdragelsen og det miljøet vi vokste opp i, mye pga personlighet. Tror jeg.
    Mange av oss har god grunn til å skru litt på graden av dårlig samvittighet som dukker opp, fordi den føles alt for sterk. For småting. Man skal da slettes ikke ha dårlig samvittighet for at man har spist for mye, at man ikke har vasket huset, at man ikke kom i mål med det man hadde sett for seg før dagens begynnelse. Det er blankt tull.
    Det samme om man velger ut ifra egne behov, f.eks at man ikke orker å dra på det besøket en hadde sagt ja til, ikke har energi til å stille opp for alle til enhver tid.
    Da får man prøve å se seg selv utenifra, og forstå at en skal være like raus med seg selv som mot andre. Ikke være så streng. Heller fylle på omsorgstanken.
    Så mener jeg også, at dårlig samvittighet er en viktig rettesnor. Vel og merke hvis den er innstilt riktig…altså at den ikke slår ut på idiotiske temaer, som mat og vask og slikt som vi bare krever av oss selv..men som ikke har noe med samvittighet å gjøre.
    Men har jeg dårlig samvittighet fordi jeg har LOVT å hjelpe en venn, har LOVT å besøke en syk nabo, så gjerne for meg bli grønn av den dårlige samvittigheten. For den har rett. Lover jeg noe, så skal jeg holde det. Holder jeg det ikke, ja så pøs på med dårlig samvittighet.
    Jeg skal være et godt menneske. Jeg skal ta vare på de jeg er glad i. Jeg skal gripes av at andre mennesker har det vondt, og jeg skal hjelpe med det jeg kan hjelpe med. Om ikke mener jeg at jeg bør ha dårlig samvittighet. Da trengs det et aldri så lite styremøte med seg selv, hvor man kan finne ut hva man kan gjøre. For jeg har ikke bare ansvar for meg selv, men også for andre. For naboen som sitter alene. For det lille barnet jeg vet ikke har det bra. For disse hverdagsmenneskene rundt meg. Går jeg forbi, er jeg glad for at det finnes en slags alarm i meg.
    Alarm er bra.
    Men først ute står JEG. Og jeg skal ta vare på meg selv for å være et godt medmenneske. Jeg blir ikke bedre av å ha dårlig samvittighet for alt jeg ikke klarer. Jeg skal være rausere mot meg selv. OG rausere mot andre.
    Jeg skal ikke gå rundt som moder Theresa, men jeg skal heller ikke kun se på meg selv. Jeg tror dårlig samvittighet kan hjelpe til å se menneskene rundt seg med litt mer rettferdige og omsorgsfulle øyne.
    Puh..
    Lykke til med viktig tema!!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits