Mobbere har oppmerksomhetstrang

Jeg er stolt av å kunne meddele at en ny gjesteblogger er på plass. Jeg mottar så mange herlige henveldelser fra folk om dagen. Folk som ønsker å dele sin personlige historie for å inspirere/motivere/engasjere/opplyse flere om det de måtte ha på hjertet. Gjestebloggere hos meg MÅ ha en personlig vinkling på innleggene, hvis ikke syntes jeg ikke de passer i bloggformatet. Blogg, for meg, er personlig uansett hvordan en velger å blogge. En bedriftsblogg blir noe helt annet, selvom flere firma gjerne kunne vært mer «personlige» enn de er i dag. Her er Stormberg et godt eksempel. De får det til etter mitt syn.

Men i dag gir jeg ordet til en annen sterk ung dame som forteller sin historie. Håper den kan gi deg noen tanker på veien. Jeg gir ordet til Nina.

Mobbing- et samfunnsproblem

Mobbing er et utbredt problem i dagens samfunn,og mange unge gruer seg til å gå på skolen hvor de møter mobbing og ikke minst mobberne. Mobbing forekommer i alle former, både psykiske og fysisk, på alle nivå på skolene ogtil og med  i arbeidslivet er ikke dette et ukjent problem. Det er derfor rart at det ikke blir satt i mer midler til dette problemet som kan skape problemer for et barns fremtid ved at mer eller mindre skolegangen blir ødelagt pga mobbing eller erting. Sier ikke alle mobbeofre får den fremtiden, vet om mange som har greid seg fint;både med jobb og sosial livet etter endt skolegang.


Min historie

Jeg har følt hvordan det er å bli mobbet psykisk, hvordan det bryter ned selvtillit og for min del det sosiale liv. Det som skulle starte som en uskyldig lek/utfordring i et friminutt på barneskolen ble til et 7 års langt mareritt. Siden dette ble jeg mer og mer innadvendt, prøvde å gjøre meg mer og mer usynlig så de ikke skulle plage meg mer. Dette skjedde i tredje klasse og jeg trodde det skulle gå over. Folk stod i ring rundt meg og lo, de presset meg . Senere ble jeg mer utstøtt av både jentene og guttene i klassen min. Man kan kanskje si jeg ble “sosialt utstøtt”etter jeg gjorde utfordringen som var å kysse en gutt som satt i rullestol. Selve handlingen i ettertid synes ikke å være noe galt ved, men hvordan klassen min og resten av skolen gjorde narr av det;det opprørte meg. Siden da ble jeg den i klassen som folk gjorde narr av, enten det var håret mitt, klærne mine eller måten jeg oppførte meg på. Jeg var den personen i klassen som ikke folk ville være sammen med pga dårlig rykte. Til og med venninnen min fikk beskjed av gutten hun prøvde å bli sammen med at han ikke ville bli sammen henne pga meg. Jeg følte meg mer og mer dårlig psykisk. Jeg skulket skolen oftere og oftere trakk meg unna andre folk. Jeg ville ikke gå på skolen for å bli trykket ned igjen, for så å komme hjem med tanker om å grue meg til å stå opp nesten morgen, for så å gå gjennom dette på nytt.

Hvis ikke det var for mange gode venner og familie hadde jeg aldri orket å gå på skolen mer. I 6.klasse hadde jeg vært så mye borte at jeg fikk besøk av klasseforstanderen min hjemme. Hun ville snakke med mamma og spørre hvorfor jeg var så ofte borte. På ungdomsskolen trodde jeg virkelig ting skulle bli bedre, at folk ville glemme. Men den gang ei – Ting ble enda verre. Enda flere folk slo seg nå sammen. De klassiske “kule” guttene som tror det er morsomt å plage folk sammen med tidligere “klassekamerater”. De vanlige tingene som alle gleder seg til som juleball, avslutningsfester osv ble for mye for meg.  Jeg gruet meg og det ble aldri en fin opplevelse. Jeg holdt meg derfor unna disse tilstendingene.

Det var selvfølgelig tider ting var fint. Tider da ingen plaget meg. Jeg skal ikke si at alt var kjipt hele tiden, for jeg hadde jo bra til tider. Det var ikke før videregående skole jeg fikk det helt bra. Der kunne jeg starte med blanke ark. Bli kjent med nye folk. De tre årene var de beste i mitt skoleliv. Jeg fikk mange nye og ikke minst GODE venner.

Usynelig arr

Mobbing kan sies å etterlate arr som med tiden blir bedre. Mine arr har heldigvis blitt bedre med tiden MEN det er desverre noen som fremdeles sitter igjen etter alle disse årene med smerte. Det er nok mest den psykiske barrieren. Det å møte nye folk, være på fester, store forsamlinger med nye folk og det å fremføre / holde taler foran mennesker. De siste årene har jeg mer eller mindre prøvd å komme over denne barrieren om å komme meg videre.

Noen perioder er det så ille at jeg blir “syk” i den forstand at jeg gruer meg så mye at jeg får vondt i magen, blir nervøs og veldig urolig. Jeg har hatt en eksemtype som slår ut hvis jeg stresser eller er veldig urolig. På ungdomsskolen var den ekstremt ille. Jeg hadde eksem i ansiktet. Dette fant selvfølgelig guttene ut at de kunne mobbe meg for. Som oftest klarte jeg å ignorere de. Jeg prøvde å stenge det de sa ute, prøvde å late som ikke de sa noe. Jeg snakket ikke om dette hjemme heller. Jeg holdt ting mest mulig for meg selv.

Hele poenget med historien min er å få fram at mobbing skader veldig. Mobbing kan ta så mange ulike former, og det som er aller verst er fysisk mobbing. Dette er ikke noe jeg har vært utsatt for. Målet videre med historien er å oppfordre andre som er utsatt for mobbing om å snakke med noe om det, enten en god venn, lærer eller familie. Jeg fikk stor hjelp av mamma og søsteren min Min andre oppfordring er at om du ser en som blir mobbet, strekk ut en hånd. Vis at du bryr deg,det betyr så utrolig mye å vite at det er noe som bryr seg.

Pr. dags dato har jeg det bra. Jeg har kommet over en del av de tingene jeg slet med. Jeg ser frem i mot en lys fremtid og håper på det beste.

Sterkere tiltak

Regjeringen burde gjøre mye mer og sterke tiltak i kampen mot mobbing på landets skoler. Det hjelper ikke med underskriftskampanjer når de som mobber selv skriver under. Man må opplyse skoleungdommene med følgene av både fysisk og psykisk mobbing, at det flere som sliter mye ettertid. At et person kan faktisk ødelegge en annen persons liv,og fremtid. Lærene i dagens barneskoler,ungdomsskoler og vidergående skoler bør være mer oppmerksom på mobbing,og ta tak i det både klassen. Ha meklinger,samtaler og prøve å få frem en løsning. Det er ikke alltid like lett å ta tak i det, kanskje mange lærere vegrer seg for å ta tak i sånne ting. Mange ganger så sier ikke mobbeofret noe heller i frykt at mobbing skal eskalere. Annet tiltak kan være kampansjer i form av kortfilmer,plakter og foredrag.

Håper det kommer en dag hvor ikke barn trenger å grue seg til en ny skoledag, men mobbing er et langsiktig problem som kan ikke løses på 1-2-3. Sånne ting tar ting.

-Nina C.G

Tusen takk til Nina som forteller sin historie. Jeg syntes du er tøff og viser guts ved å «stå frem» på denne måten, og virker uredd. Min egen mobbehistorie får komme ved en senere anledning, for jeg kjenner igjen mange elementer i din historie Nina. TAKK!




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2010-11-23T12:24:03+00:00 23. november, 2010|Categories: MIN BLOGG|Tags: , |10 Comments

10 Kommentarer

  1. thile 23. november 2010 at 11:38 - Reply

    Håper din fremtid blir lys og vakker, Nina.
    Heia deg.
    Styrkeklemmer.

  2. Nit Amor 23. november 2010 at 12:08 - Reply

    Lykke til Nina, kjenner så altfor godt til hva mobbing er. Så jeg håper virkelig dette store problemet
    blir tatt på alvor. Klem

  3. Christoffer G. 23. november 2010 at 12:50 - Reply

    SV Tusen takk! Er glad jeg kan belyse noe de fleste ikke har sett, for dette er et viktig punkt i debatten. Og jada, jeg skjønner at de gjør jobben sin – Og jeg skjønner også at personalisering selger mye bedre enn en generell dekning. Jeg skulle bare ønsket at man etter første artikkel hadde begrenset denne personaliseringen – men nå får vi håpe både E24 og andre medier setter søkelys på andre sider i saken rundt blogging for penger nå, noe jeg tror de kommer til å gjøre 🙂

    • Anonym 23. november 2010 at 12:51 - Reply

      Enig Christoffer…..takk for responsen!

  4. Nina Egersborg 23. november 2010 at 13:23 - Reply

    Heia Nina 🙂 Takk for at du deler – på den måten kan det du forteller hjelpe en annen som kjenner seg igjen i din historie. JEG har stor tro på at om vi deler på tankene og opplevelsene våre så får det betydning….. Jeg ser at du er sterk og klok og jeg tror du har en stor omsorg for de du møter som også har en historie å fortelle. Jeg ønsker for deg at du kjenner at du er sterk og modig og at du ikke lar denne erfaringen bli noe annet enn en mulighet for vekst. Vi ser ikke kunnskapen når vi er på det såreste- men min erfaring er at slike opplevelser gjør meg klokere. Stå på, og vit at vi alle fortjener å være lykkelige ! Det er bare sånn at hos noen av oss tar det litt tid å finne alt det som gjør oss lykkelige. Bekreftelse fra andre er mindre verdt enn om du ser hvor verdifull du er ! Varm klem til deg fra meg 🙂 Lykke til og TAKK 🙂

  5. Mina 23. november 2010 at 19:40 - Reply

    Du er litt dobbeltmoralsk?! Du Trine har selv slengt dritt om den ene kjendisen etter den andre, ikke passet Tone til å synge, ikke var hun bra nok, ikke kjæresten hennes heller, du snakker nedsettende om ho og sier at hun mer eller mindre misbruker sin status til å skaffe seg oppmerksomhet, ja, selv i kjærlighetslivet (dumpet han i Moods of Norway til fordel for Aksel Hennie), du slenger jo dritt i hytt og pine selv, er ikke det mobbing? Elin Tvedt, alle som var uegnet til å lede MGP, de som ikke var spennendes nok til å lede et TV program om deltakere i ulike program. Du bare klager på alle mennesker og forventer at Oprah Winfrey skal syntes du er sååå spennendes. Denne gangen fant jeg tilfeldigvis en kommentar fra deg på bloggen til fotballfrue pga dette maset i media om hennes reklame og etikk rundt dette. Hvorfor støtter du henne så veldig? dette er jo en sak som er interessant, bloggere og deres regler =)

  6. Nina Christine Gundersen 23. november 2010 at 22:27 - Reply

    Takk for koselige tilbake meldinger, mobbing er et tema som må ikke glemmes hos de som sitter med makten. Håper den historien kan kaste litt lyst,men også hjelpe andre på en måte. Det er godt å få ut ting, lette på hjertet.
    =)

  7. Trine 23. november 2010 at 22:39 - Reply

    Flott innlegg av Nina her ja. Å bli mobbet er det vel dessverre alt for mange som har blitt. Man kan aldri snakke for mye om dette temaet. Flott at du har gjestebloggere Trine. Hva må til for å bli det hos deg da?
    Forresten tusen takk for hyggelig kommentar på promovideoen vår til julealbumet vårt. Fikk ikke svart deg tilbake grunnet et eller annet teknisk tull, hehe.

  8. Marita Gundersen 23. november 2010 at 22:46 - Reply

    er stolt av deg, nina 🙂 godt du velger å fortelle om alt dette som har skjedd igjennom barneskole og ungdomsskolen. stor klem fra lillesøs- marita
    http://maritagundersen1991.blogg.no

  9. Christine Lövendahl 23. november 2010 at 23:23 - Reply

    virkelig flott at du lar Nina få fortelle sin historie her på bloggen din og sette fokus på dette med mobbing!!!!!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits