Snakker du til deg selv?

May er tilbake med mer nyttig informasjon om positiv kommunikajson. Både bedriftledere, ansatte, lærere, foreldre,  ja alle har gått av å ta disse rådene i bruk i hverdagen. Det vil åpne nye dører for alle og enhver og styrke samtalen. En lærer seg å lytte til det som faktisk blir sagt og ord får plutselig en ny betydning. Mai sitt forrige innlegg kan du lese HER. Det kommer fire deler totalt om emnet emosjonell kommunikasjon.

May Espedal

2 .  HVORDAN VI LYTTER OG SNAKKER TIL OSS SELV

Marshall Rosenberg har valgt sjiraffen som et bilde på en empatisk måte å lytte og kommunisere på.  Sjiraffen er valgt som en metafor fordi den er det av dyrene som har det største hjertet.

Når jeg lytter til det andre mennesker sier, så velger jeg å ta frem mine ”mentale” sjiraffører.  Når jeg har på disse ørene, så lytter jeg til budskapet bak ordene, i stedet for å ta til meg ordene som blir sagt.

På den måten så slipper jeg å ta kritikk og sårende ord personlig. Jeg vet at samme hvor mye sinne, frustrasjon og sårende ord som kommer til uttrykk, så er det bare et tragisk uttrykk for et behov som ikke er møtt.  Det er en gave !  En mulighet for meg til å stille spørsmål, slik at jeg kan finne ut om jeg kan gjøre noe for å møte de behovene som ligger der et sted, og som har trigget slike følelser.

Når jeg sier at jeg ikke tar kritikk personlig, så betyr ikke det at jeg alltid har rett og at jeg ikke ønsker å forbedre meg.  Jeg ønsker å lære hele tiden jeg, men jeg blir ikke lenger så lei meg dersom noen reagerer med sinne mot meg.

Jeg vet at følelser ikke er farlig, men ”venner”.  Det er fire ”venner” som fungerer som ”alarmer”:

  1. Sinne
  2. Depresjon
  3. Skyld
  4. Skam

Når jeg kjenner en av disse følelsene, så blir jeg vekket opp og vet med en gang at jeg har ”ulveører” på. En annen metafor som Marshall Rosenberg bruker er nemlig et bilde av en sjakal eller ulv. Siden ulven er mer kjent for oss her i nord, enn sjakalen, så bruker jeg bildet av en ulv.


De fleste av oss har lært oss til en måte å lytte og snakke på som vi kan kalle ”ulvespråk”.  Ulvespråket er slik at man enten forsvarer seg eller angriper når andre kommer med beskyldninger av et eller annet slag.  Det samme kan man gjøre overfor seg selv.  Vi er ofte vår egen verste fiende.

Jeg vet at jeg har ulveører på når jeg blir sint – og da angriper eller forsvarer jeg meg kanskje som en ren refleks.  Eller jeg føler depresjon, skyld eller skam, og klandrer meg selv for det som skjer (synes jeg er dum, føler at dette er min skyld osv.). Da vet jeg at jeg har ulveører på meg bak-frem.

Heldigvis så er det slik, at med litt øvelse, så vil de fire ”vennene” mine, sinne, depresjon, skyld, skam, nå få meg til å bytte ut ulveørene med sjiraffører i stedet.  Det fantastiske er, at med en gang jeg tar på meg sjirafførene, så opplever jeg en helt annen verden !

Når jeg har sjiraffører på så spør jeg meg selv:  Hei, vent litt – hva er det jeg forteller meg selv nå ?  Hva er det jeg trenger ?  Hva slags behov er det jeg har som ikke blir møtt siden jeg blir sint, deprimert føler skyld eller skam ?  Det er nemlig slik at det faktisk ikke er andre sin skyld at jeg blir sint…..(ja, du leste riktig….), det er kun det jeg forteller meg selv som gjør meg sint.  Det er hvordan jeg ”tar det” som blir sagt som avgjør hvordan jeg reagerer.

En nyttig øvelse jeg brukte da jeg lærte meg å lytte med sjiraffører, var å ha med meg en liten notatbok, hvor jeg skrev ned så nøyaktig som mulig hva som ble sagt eller gjort de gangene jeg kjente at en av de fire følelsene veltet opp i meg.  Når jeg så kom for meg selv, så kjente jeg etter hva det var som trigget følelsene.  Jeg vil dele en teknikk som jeg fremdeles bruker, og som jeg nå klarer jeg å gjennomføre ganske raskt.  Jeg spør meg selv:  «Hva er det jeg sier til meg selv som gjør at  denne følelsen blir trigget ?»   Deretter spør jeg meg selv hva jeg trenger som jeg ikke får/ hva slags behov jeg har som ikke blir møtt, siden jeg kjenner slike følelser.  Jeg forstod nemlig hvor enormt viktig det var å tilgi meg selv det faktum at min indre stemme klandrer meg på denne måten – og erkjenne for meg selv at dette fremkaller destruktive tanker.

Måten jeg tilgir meg selv på er ved å bruke en meditasjonsteknikk.  Jeg lukker øynene, puster dypt tre ganger og kjenner at jeg slapper av i hele kroppen.  Deretter  lar jeg følelsen som jeg har identifisert (sinne, skam, skyld, depresjon), få lov til å velte opp og fylle hele meg.  Så anerkjenner jeg følelsen og sier at «det er OK at jeg føler det jeg føler». Jeg er i følelsen helt til den slipper taket.  Noen ganger kan andre følelser komme opp i kroppen – da bare anerkjenner jeg disse og kjenner at følelsen fyller meg – «takker for at jeg fikk denne erfaringen» og er i følelsen helt til den slipper taket.  Deretter tilgir jeg meg selv fullt og helt – og jeg sier det høyt til meg selv.

Etter hvert så har jeg lært et og annet om meg selv som gjør det lettere for meg å respondere på en konstruktiv måte, i stedet for å klandre meg selv,  eller gå i forsvar, eller å komme med beskyldinger mot andre.

Neste uke vil jeg dele med dere hvordan derek kan snakke ”sjiraffspråk”, og det gjør det hele utrolig mye enklere.  Håper dere er motiverte til å følge med videre !




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2011-01-26T15:51:25+00:00 26. januar, 2011|Categories: MIN BLOGG|Tags: |17 Comments

17 Kommentarer

  1. HelseHilde 26. januar 2011 at 15:32 - Reply

    Ja, vi følger med videre 🙂

    Gleder meg!

    Hilde

    • May 26. januar 2011 at 23:05 - Reply

      Godt å ha deg med videre Hilde ;-)))

    • May 26. januar 2011 at 23:05 - Reply

      Godt å ha deg med videre Hilde ;-)))

  2. Paul Solstrand 26. januar 2011 at 16:53 - Reply

    Bra det, gleder meg til nest.

    • May 26. januar 2011 at 23:04 - Reply

      Takk for tilbakemeldingen Paul, jeg er glad for at du liker teknikken og at du følger med videre.

  3. Ørjan Langbakk 26. januar 2011 at 22:37 - Reply

    Eller… så kan man bare la være å ta ting personlig, vurdere ut i fra situasjonen om det er forventet med empati, eller andre reaksjoner, og i stor grad gi faen i det store og hele. Man trenger da ikke å visualisere dyre-arter, eller overanalysere reaksjoner? Det er da ikke komplisert – man er empatisk om det trengs, og man snakker med venner eller familie, man forsvarer seg mot beskyldninger, og man bruker logikk og rasjonelle argumenter for å vinne diskusjoner. Det er da ikke særlig komplisert?

    • May 26. januar 2011 at 23:03 - Reply

      Det er fint hvis du allerede har det slik at du ikke tar ting personlig. Forstår jeg deg rett i at du mener at det ikke alltid er nødvendig med empati ? Det jeg snakker om er en konfliktsituasjon – hvor man sier eller gjør noe som «trigger» sinne eller en annen reaksjon hos den man kommuniserer med som gjøre at vedkommende reagerer med å forsvare seg eller å «angripe» («ta igjen med samme mynt»).

      • Ørjan Langbakk 26. januar 2011 at 23:40 - Reply

        Det kommer jo litt an på konflikten – er det meningen at man skal vinne / psyke ut motstanderen? Eller vil man «vinne over» motstanderen, få til et kompromiss eller en enighet? Alt etter hva som er målet, så vil også reaksjonen være forskjellig.

        Empati er et noe fremmed fenomen for meg, så jeg er ikke noen ekspert på temaet 🙂 Men empati (i mindre doser) er sunt – empati i for store doser gjør bare at man blir for følelsesmessig engasjert.

        Jeg tar ellers sjelden ting personlig – jeg irriterer meg lite over «personangrep», jeg irriterer meg mer over mennesker som baserer seg på tro og følelser, fremfor logikk, rasjonalitet og fakta. (Merk, jeg snakker generelt her – det har ingenting med denne diskusjonen å gjøre).

        Ellers er jeg stor tilhenger av «øye for øye, tann for tann» 😉 Dog, det er sjelden man trenger en slik innstilling i hverdagen, heldigvis.

        • May 27. januar 2011 at 15:10 - Reply

          Takk for avklaringen Ørjan – du gir meg litt mer informasjon her, så jeg vil svare så godt jeg kan. Du sier at det kommer an på konflikten og du snakker om at målet i noen tilfeller kan være å vinne/ psyke ut motstanderen.

          Min erfaring er at dersom jeg går inn i en diskusjon med det formål for øye at jeg skal «vinne» diskusjonen eller oppnå noe jeg vil ved å true eller herse med et annet menneske, da er det svært liten sjans for at jeg vil lykkes i det lange løp. Det er svært liten sjans for at noen av partene egentlig får det de er ute etter. Det kan muligens føles som en liten seiersrus med en gang, men det vil før eller siden slå negativt tilbake på en selv.

          Jeg har langt bedre erfaring med at jeg går inn i en diskusjon med et ønske om å komme frem til en løsning som begge parter kan leve med. Når jeg ønsker å være løsningsorientert, så er empati et helt sentralt element.

          Empati kan lett forveksles med sympati. Empati, slik jeg beskriver det i bloggen, er at jeg virkelig ønsker å lytte til det som blir sagt til meg – og at jeg gjerne vil forstå. Empati kan man vise bare ved å gjenta det man «hører» og spørre om man har forstått det riktig. Sympati er mer som trøstende ord, og noen ganger kan det også være nødvendig, men det kommer i så fall etter at jeg har vist empati. Sympati er mindre viktig enn empati. Mange forveklser empati med sympati, så jeg håper at jeg har klart å vise forskjellen på disse to begrepene.

          Jeg er ikke redd for å vise følelser – og de fleste av oss viser jo følelser hele tiden, men vi er ikke alltid så bevisste på hva slags følelser som kommer til uttykk. Jeg merket meg at det var svært lærerikt den dagen jeg ble bevist på hva jeg følte og kunne knytte dette opp mot mine behov. Da fikk jeg en utrolig selvinnsikt, og med selvinnsikten ble det også lettere å forstå andre mennesker.

          Når noen «angiper» meg verbalt, er det kun et uttrykk for at vedkommende har et behov som jeg ikke har klart å møte. Hvis jeg ønsker å finne ut av hva slags behov jeg ikke har møtt, så kan jeg ganske enkelt starte med å spørre. Og hvis den jeg snakker med har lyst til at jeg skal forstå, så vil vedkommende svare – og da har vi en konstruktiv samtale i gang. Jeg skriver mer om dette i neste ukes blogg.
          Håper du har lyst til å følge med videre ;-))

      • Martine Votvik 27. januar 2011 at 01:18 - Reply

        Men Mai da, nå synes jeg ikke du kommuniserte noe konstruktivt med Ørjan… Noe av det første man trenger for å kommunisere konstruktivt er en viss ide om hva samtalepartneren er ute etter, og deretter hva en er ute etter selv. Du skjønner, Ørjan er en kverulant og han har lyst til å krangle litt med deg, det er det som gjør ham glad her i livet, så det er jo litt smålig av deg å krangle såpass lite tilbake 🙁

        Dessverre tenker du bare på deg selv, og du er en drømmer, dessuten er du konfliktsky og du har en bestemt oppfatning av at om en bare omfavner denne måten å møte vanskligheter på, så vil muligens alle, men først og fremst en selv slippe ubehagene som etterfølger krast ordbruk, aggresjon og uenighet.

        Noen av oss liker det faktisk når fjæra fyker. Og du kommer nok aldri til å kunne oppnå noen virkelig dypt forstående konstruktiv kommunikasjon med oss :p

        • Ørjan Langbakk 27. januar 2011 at 12:26 - Reply

          Krangle? Jeg? Kan jeg da aldri tenke meg! _Diskutere_, gjerne med krass ordbruk og kjefting og smelling, derimot… 😉

        • May 27. januar 2011 at 15:06 - Reply

          Hei Martine, he, he….. Så du synes Ørjan er en kverulant ? Jeg tror Ørjan utrykker noe som svært mange mennesker mener, og jeg synes det er fint at han skriver en slik kommentar på bloggen. Det gjør at jeg får anledning til å utdype litt mer hva jeg mener med empati, for det er jammen ikke så lett å forlare et så stort tema på en enkel og lettfattelig måte i en relativt kortfattet blogg.

          Jeg forstår at du liker heftige diskusjoner. Diskusjoner er flott det, og jeg synes også at heftige diskusjoner kan være morsomt og underholdende. Men, det jeg snakker om i bloggen her, er konflikter som jeg trenger å finne en løsning på. Da blir endeløse diskusjoner både meningsløse og destruktive. Jeg har nok aldri vært redd for konflikter, men jeg har alltid hatt et ønske om å kunne løse konflikter på en konstruktiv og effektiv måte. Der synes jeg verktøyet «empatisk kommunikasjon » har vært midt i blinken for meg, og det er dette jeg ønsker å dele med andre mennesker.

          Håper du har lyst til å følge med neste uke også – kanskje det er et og annet du får lyst til å teste ut etterhvert ?

  4. Kristen 27. januar 2011 at 22:38 - Reply

    Hei Trine!

    Dette er veldig bra og tidsrelevant kunnskap. Gratulerer med flott ny gjesteblogger 🙂

    Og til deg, May –> Har hatt gleden av å undervise i temaene du berører både i Norden, England (NHS) og USA. Dine vektlegginger og måten du kommuniserer disse på er spenstige, opplysende og svært praktisk anvendbare. Tusen takk for at du deler så eminent & lykke til i arbeidet ditt videre!

    M.v.h.
    Kristen L. Skogrand
    Kognitiv-Emosjonell Terapeut, Trener, Forfatter

    • May 31. januar 2011 at 21:18 - Reply

      Så spennende at du underviser i temaer rundt kommunikasjon. Det at du er «proff» på dette, gjør det jo ekstra kjekt for meg å lese at du liker måten jeg har kommunisert «empatisk kommunikasjon» på her. Godt med positive tilbakemeldinger – selv om jeg også er glad for å få tilbakemeldinger dersom jeg ikke forklarer godt nok (slik at jeg kan vite hvordan jeg kan forbedre meg….). Håper du leser blogginnlegget mitt neste uke også – så kanskje jeg kan få høre hva du synes om fortsettelsen ? Hadde jo også vært helt topp med noen utdypende kommentarer dersom du synes jeg har tatt litt for «lett på» enkelte deler av innleggene. Veldig glad for at du leser og kommenterer bloggen !

  5. Dagmar 29. januar 2011 at 08:03 - Reply

    Har selv hørt May snakke om dette…hun var utroooolig flink, og dette temaet var superinteressant. Så mye sannhet i dette, men ikke alltid like lett å være sjiraff i praksis… 😉

    • May 31. januar 2011 at 21:13 - Reply

      Takk for skryt Dagmar !!! Blir jo glad når jeg hører det da…. ;-)))

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits