Mobbing

Dette har jeg tenkt på lenge. Mobbing er et tema som ikke går av moten og VG har kjørt en stor kampanje på nettsiden sin om temaet. Veldig bra, flott gjennomført og jeg har fulgt den nøye. Det er ufattelig viktig å ha fokus på problemet for jeg vet hvor forferdelig både barn og foreldre har det som blir utsatt for dette. Det er utrolig trist å høre historiene til barn som opplever mobbing,  og ikke minst hvor langt andre barn kan dra dette. Rystet!

Men, og det er et men her. Jeg syntes skolene i Norge blir nesten fremstilt som syndebukker og skal være de som «alene» fikser opp i dette. Jeg måtte nesten le når en politier gikk ut og sa  han ville at skoler skulle bøtlegges hvis de ikke fulgte opp på riktig måte! WHAT?? Er dette skolens ansvar alene? Når skal foreldre bøtlegges fordi de ikke oppdrar barna skikkelig? Problemet med mobbere starter et sted og det er ikke skolen sin skyld! Jeg tror foreldre må komme på banen i MYE større grad og her må det gjerne regler til!

Det er så mange foreldre som ikke tar ansvar og følger dette opp. Det er ikke skolen sitt ansvar å oppdra våre barn, da må de ihvertfall få mer ressurser til å faktisk hanske opp med problemene som skjer i skoletiden. Jeg ser hvor mange foreldre som legger skyld på skolen og ikke ser inn i sin egen stue. Kanskje problemet starter der? Barn i dag har altfor få grenser, styrer hele butikken hjemme, tror de har vetorett på hva som er rett og galt….og hva skjer når vi sender slike «sjefer» på skolen? De forsetter å markere seg og gjerne ovenfor noen som det er lette å pøble med! De blir mobbere som søker oppmerksomhet på feil grunnlag, nemlig på negativ adferd. Kanskje det er det de er vant med å få oppmerksomhet på?

Jeg blir så irritert når så mange leter etter feil på skolene! Virkelig! Jeg er superfornøyd med skolen mine barn går på og leter ikke etter feil og mangler. Jeg velger å støtte fagpersonellet og har troen på at de gjør jobben sin skikkelig. Opplever jeg noe annet ville jeg selvfølgelig gitt beskjed. Det finnes sikkert skoler som ikke tar dette alvorlig, men da er det garantert fordi det er så  mange problemer å ta tak i. Jeg nekter å tro at det ene og alene står på viljen til skolen. Alle vil ha null mobbing på skolene, men kanskje vi foreldre må gå litt inn i oss selv litt oftere? Er du ikke enig? Blir det ikke for enkelt å si at dette er skolens ansvar kun fordi det kanskje skjer i skoletiden?

Jeg heier på regler for foreldre og kurs under svangerskap hvor foreldre lærer å sette grenser. Barn trenger noen elementære ting: søvn, kjærlighet, grenser, mat og å bli sett/hørt (men ikke til enhver pris). Det er min mening. Kommenter gjerne om du har andre meninger!

De  pusser opp skolen mine barn går på og gjett om vi gleder oss. Den blir seende slik ut…




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2011-02-22T09:37:24+00:00 22. februar, 2011|Categories: MIN BLOGG, YTRINGER|Tags: |19 Comments

19 Kommentarer

  1. May 22. februar 2011 at 08:55 - Reply

    Den aller størte utfordringen med «mobbe» kampanjer er at de faktisk fokuserer på det vi ikke vil ha «Mobbing»!!! Jeg har holdt foredrag på barneskolen der min datter gikk før…., og fortalt lærere og foreldre – at det er umåtelig viktig at vi formidler det vi VIL ha, nemlig omtenksomme og ansvarsbevisste barn, og ikke gir energi til det vi ikke vil ha. Jeg er overbevist om at «empatisk kommunikasjon » (se mine blogg innlegg om dette ) i skolen kan hjelpe oss til å komme dit vi vil. Jeg ble helt rystet i dag morges da jeg på nyhetene hører at en høyrepolitiker ønsker å innføre spanskrør i skolen igjen, og vil ha fysisk avstrafning av «uskikkelige» barn. Jeg forstår jo at politikere, såvel som lærere og foreldre kan bli fortvilet når man opplever en adferd blandt barna som man absolut ikke ønsker seg, men vold avler vold – om det er jeg ikke et sekund i tvil. Jeg ønsker å lære barn, foreldre og lærere å bruke det jeg vil betegne som «et aktivt positivt språk» og snakke om den adferden man vil se og oppleve, istedetfor motsatt. Marshall Rosenberg har vært med å grunnlegge flere skoler i USA som er bygget på prinsippene rundt «non violent communciation» eller empatisk kommunikasjon, som jeg liker å kalle det. Disse skolen har hatt stor suksess når det gjelder miljøet på skolen. Her fungerer barn og lærere sammen i en fin harmoni, og det vi vil kalle mobbing får aldri utvikle seg. Jeg har et stort ønske om at skolene i Norge lærer fra slike gode eksempler, istedet for å ta i bruk «forhistoriske» metoder !

  2. Helge Johnsen 22. februar 2011 at 09:03 - Reply

    Jeg er faktisk enig i det du skriver her Trine. Foreldre må feie for sin egen dør før de legger alt ansvar og skyld på skolene.

    Jeg hørte i går en historie om ei jente som ble mobbet. Det hadde vært noen skriverier via Facebook. Men foreldrene til vedkommende som mobbet nektet for at deres datter mobbet noen. Så foreldrene til jenta som ble mobbet inviterte det andre foreldreparet hjem på kaffe og viste dem Facebook og hva deres datter hadde skrevet. Da ble det en annen låt å fløyta.

    Det å benekte at sine egne barn mobber andre er et steg i feil retning. Mange barn vil nok benekte skyld til det motsatte er bevist. Og hvis foreldrene tror blindt på sitt eget barn, så er terskelen for at mobberen skal bli avslørt stor.

    Uavhengig av hvem som gir signal om at det foregår mobbing så synes jeg bør det taes alvorlig av begge parter, enten det er «falsk alarm» eller ikke.

    • Trine Grung 22. februar 2011 at 09:23 - Reply

      Det er jeg helt enig i ….det er så mange foreldre som ikke «ser» sitt eget barn og sier – nei det kunne aldri…….ha sagt/gjort!

    • Beate 23. februar 2011 at 05:19 - Reply

      Godt skrevet av deg, Trine!

      Opplevde selv mobbing ett år på barneskolen. Faktisk av mine venner, der hun ene «stjal» bestevenninna mi, stengte meg ute og slengte stygge kommentarer til meg.

      Kjent fenomen at foreldre ikke tror at sitt eget barn mobber. Jeg opplevde noe som kanskje er enda mer «sjokkerende». Moren til venninna mi var med på å mobbe meg. Riktignok pakket hun alt pent inn. Kommentarer om kroppen min, som forøvrig var helt normalvektig, og lo av sine kommentarer etterpå, som om det skulle vært en spøk. Hun kunne også planlegge artige aktiviteter for de to venninnene mine, med meg til stede, og eksluderte meg fra planen.

      Fortalte moren min om dette for noen uker siden, og hun ble mildt sagt sjokkert. Jeg hadde tydeligvis ikke fortalt moren min om hvordan denne moren til venninna mi behandlet meg. Tror dette er spesielt vanskelig for barn å si i fra om, ettersom det er vanskelig for andre voksne og oppdage. I tillegg er det ikke lett for et barn å gå bort til sin mor og si at en annen mor mobber. Jeg vet ikke hvorfor det skal være vanskelig, men jeg fortalte alt til min mor, men dette unnlot jeg altså å fortelle. Muligens fordi jeg var redd for å ikke bli trodd? Eller kanskje det var fordi jeg ikke innså at det hun gjorde var mobbing, for voksne driver da ikke med sånt?

      Synes det er flott dette temaet blir tatt opp. Ettersom jeg har blitt eldre hører jeg stadig om flere som ble mobbet da de var yngre, til og med venninner av meg, uten at jeg selv la merke til det. Det verste er kanskje mobbingen som foregår i skjul, og mobbeofferet ikke tør og si i fra? Hvem kan da hjelpe til, når ingen legger merke til det?

  3. Mona Fjeldsbo 22. februar 2011 at 09:17 - Reply

    Skolen mine barn går på er med i et «fjongt» antimobbeprogram. En gutt har vært en plage for mange i flere år. Da det toppet seg var skolens løsning å la gutten være inne i hvert friminutt i flere uker, alene. Mitt ønske til rektor var å skaffe denne gutten hjelp. Men rektor svarte at det var så vanskelig fordi foreldrene er fremmedspråklige. Skremmende! Monapona

    • Trine Grung 22. februar 2011 at 09:24 - Reply

      Ja det er mange problemer skolen må forholde seg til….jeg syntes det bør ta en slutt på at skolen skal gjøre alt dette alene!

  4. Ada Sofie 22. februar 2011 at 09:21 - Reply

    Kunne ikke vært mer enig Trine. Det må bli slutt på at vi skal legge ansvaret på oppdragelsen av barna våre på myndighetene. Kanskje foreldrene burde «straffes» for ikke å klare foreldrerollen? Desverre er det noen der ute som mener at mine barn gjør aldri noe galt. Mine barn har alltid fått klar beskjed om dersom de gjør noe galt skal det få konsekvenser. Ja visst stiller jeg opp for dem der det er fortjent, men jeg undersøker alltid sakens faktum :O). Hadde jeg fått melding om at barnet mitt var en mobber hadde jeg samarbeidet med skolen og de barna som hadde blitt mobbet. For jeg vet at alle barn må rettledes. Det er viktig i den foreldrerollen vi har påtatt oss med å få barn. Desverre er det slik at lærerer også kan mobbe…da tar vi dem!

  5. TKO 22. februar 2011 at 10:07 - Reply

    Det er selvsagt ikke skolen som alene skal gjøre jobben, og JA det er i utgangspunktet foreldrenes oppgave. Men det finnes ofte 2 utgaver av våre barn, de fleste har en utgave, men overfor sine foreldre, spesielt mamma, gjør barnet ikke noe galt. Hos oss i vårt nærmiljø ser vi helt klart et økende problem blant gutter.
    Vi har en jente i 9. klasse som ofte går imellom på skolen for å stoppe mobbing, og flere og flere ser dette som et økende problem. Og problemet ser jeg er de gamle rutiner i skolen, som i mange tilfeller ikke har endret seg de siste 20 årene. Det kan virke som noen ganger at lærerne ikke snakker sammen, og at de skjuler problemene overfor kolleger, for å være best i klassen. Det er selvsagt forskjell på det faglige i skolene, og dette er igjen dette med å spare penger.
    På vår skole hadde elevene i fjor flere delingstimer, noe som økte læringen enormt, men politikerne bestemte igjen at det skulle spares og skolen måtte ta bort disse timene, og urolighet og støy er da resultatet, og mange som sliter med konsentrasjonsproblemer i klasser med nærmere 30 elever.

    Mobbingen som blir gjort er faktisk ganske så grotesk, det vil si at du blir mobbet av gutta hvis du har for stor matpakke, hvis du har feil merke på youghurten, eller om du kommer på frokost på morgenen (noe skolen har sponset i flere år) Da er du fattig ? Det å vokse opp som ungdom i dag er ikke lett, og er du 14 år så blir du bombardert med meldinger på SMS og facebook, MSN, og vi foreldre vet lite om hva som skjer.

    Det var tøfft når jeg selv vokste opp på 70 og 80 tallet, men vi hadde lærere som var lærer, strenge, de ville ha ro, men var kanskje ikke flinke å integrere de vanskeligste elevene, men gjennomsnittet ble bedre, og vi var mye bedre skolert til å begynne på videregående. I dag faller altfor mange ut, og foreldrene aksepterer at barna skal få bo hjemme, droppe skole og utdanning, og leve på lommepenger.

    Foreldre i dag er selvsagt veldig opptatt av seg selv, og jeg mener ikke at de ikke bryr seg om sine egne barn, men mange er borte nesten hver dag på Elixia eller Puls, eller på andre foreldre aktiviteter, og vet lite om hva som skjer på hjemmebane. Og når vi i tillegg har flere nye nordmenn med andre oppvekst tradisjoner blir dette et meget spesielt samfunn å vokse opp i. Grensesetting er viktig, hos oss er det f eks ikke lov å se Fritt Vilt 2, men hos naboen er det lov, selv for de yngste ?

    Staten bør se på hvordan Norge er, og hvordan vi vil at landet skal bli. I dag syntes jeg våre politikere bryr seg kun om bagatell saker. FRP snakker om bompenger, KRF slåss internt i partiet rundt fillesaker, AP, SV og SP er også med på å fjerne fokus fra det som betyr noe i dag:

    -Miljø -Oppvekst -Skole -Familie -Økonomi (Vi må kjempe sammen for et bedre Norge, for alle som bor her)

    -Våre politikere i dag er utydelige, setter ikke klare grenser, og vingler i viktige saker, rett og slett besluttningsvegring. Er vi for eller imot ? Hva tror vi på ? Hvordan ønsker vi at verden skal bli ?

  6. Sabita 22. februar 2011 at 12:33 - Reply

    Så teit med de som mobber, teit teit og teit!

  7. Ørjan Langbakk 22. februar 2011 at 15:04 - Reply

    For en gangs skyld er jeg enig med deg, Trine. *kryss i taket* 😀

    • Trine Grung 22. februar 2011 at 15:07 - Reply

      Man kan heldigvis ikke enes om alt! Gud så kjedelig hverdagen hadde vært da!!

  8. Anita 22. februar 2011 at 22:30 - Reply

    Er så enig med deg. Det er nok mange som ikke ser eller tror at deres barn mobber andre. Det er helt feil at skolen skal oppdra barna våre, det er vi som har ansvar for våre barns oppdragelse. Synes skolene her i distriktet er flinke til å ta fatt i mobbing. Har ei jente som ble satt utenfor av to jenter i klassen, med stygge blikk ble min datters dag ødelagt. Det var ikke noe godt å se hvor vondt hun hadde det. Jeg har heldig vis ei åpen jente som fortalte meg akkurat hva som skjedde og hvordan hun hadde det, og med ett par samtaler med læreren så ble det mye bedre. Men det som jeg reagerte på var hvordan mammaen til den ene jenta ikke brydde seg. Jeg har mange ganger tenkt på om mange foreldre har så travel hverdag at de ikke har eller tar seg tid til sine barn, åh ja det er nok slik mange ganger.Er ikke våre barn det kjærest vi har? Hvorfor er mange foreldre ikke tilstede for sine barn, får helt vondt når jeg tenker på hvordan de barna som ikke blir sett har det og ikke minst hvordan vil det gå med dem fremover. Tusen takk for et kjempe fint innlegg Trine.

  9. Kristen L. Skogrand 22. februar 2011 at 23:02 - Reply

    VELDIG bra og viktige aspekter, Trine!

    Synes vektleggingen er balansert, og det bringer mobbeproblematikken inn på arenaen i de nærmeste relasjonssirklene. Du tar heller ikke kategorisk «alle skoler under en kam» (i betydningen «dyktige nok»…). — Likevel bringer du utfordringene inn der løsninger til syvende og sist må forankres –> på HJEMMEBANEN <3

    Der tar (oftest) de som BLIR mobbet med sine dypeste kvaler; og der må også konstruktiv konsekvens OG nyorientering blant mobbere forankres. En bredere forankring styrkes når forankringen har slått rot der!

    Har p.t. 3-4 familier som klienter; alle fordi DERES barn mobbes (svært grovt!). Flere forsøk på å få proaktiv støtte og forståelse – spesielt fra skolesystemene – har vært tilnærmet nytteløse. NYE arenaer for samhandling, (jfr. May – empatisk) kommunikasjon, og interveneringer som gir nye løsningsorienterte fokus og handlingsplaner i SAMSPILL med 'HJEMMEBANEN' trengs sårt.

    Jeg har stor respekt for paneldeltakere (jfr. VG) o.a. som arbeider for forståelse, opplysning & løsningsutredninger. De jeg kjenner blant dem vil (så langt jeg vet!) forhåpentligvis også fremheve de nærmeste relasjonssirklene til barn/ungdom, og den svært avgjørende HJEMMEBANEN – i ALLE livsfaser <3

    Lykke til fortsatt & på gjenhør 🙂

    M.v.h. Kristen L. Skogrand
    Kognitiv-Emosjonell Terpeut, Trener & Forfatter

  10. LK 23. februar 2011 at 00:39 - Reply

    Ganske så enig med deg her. Var selv offer for grov mobbing i barneskolen og deler av ungdomsskolen. Det sitter i sjelen enda, og det kommer det nok alltid til å gjøre. De som tror at ord ikke betyr noe, må tenke om igjen.

    Og så har vi det poenget du snakker om i at det bør være kurs e.t.c for foreldre, og der har jeg bare en ting å si: Foreldre som adopterer må gjennom en stort hefte med spørsmål om barneoppdragelse, ekteskap og what-not. Det eneste som er forskjellen på de og to tenåringer som har seg i baksetet på en Toyota, er at de enten ikke kan få barn eller velger å gi et barn det hjemmet det ikke har fra før.

    JA til å kreve litt av foreldre!

  11. Elise 23. februar 2011 at 18:21 - Reply

    Heisann, synes du har fått en ny driv over deg, bra 🙂 Ellers er dette med mobbing noe du selv har vært med på i kjendis-Norge iallefall. Du går løs på pene damer som Elin Tvedt, Tone Damli og alt ved hennes feil eller særtrekk. Du har også klaget på mange kjen diser i skal vi danse osv. Blir du ikke flau når du møter de på gata? Føler du deg ikke dum? Aldri sett en kjendis mobbe slik som du gjør.

  12. Elise 23. februar 2011 at 18:21 - Reply

    Heisann, synes du har fått en ny driv over deg, bra 🙂 Ellers er dette med mobbing noe du selv har vært med på i kjendis-Norge iallefall. Du går løs på pene damer som Elin Tvedt, Tone Damli og alt ved hennes feil eller særtrekk. Du har også klaget på mange kjen diser i skal vi danse osv. Blir du ikke flau når du møter de på gata? Føler du deg ikke dum? Aldri sett en kjendis mobbe slik som du gjør.

  13. Sunniva 24. februar 2011 at 07:37 - Reply

    Jeg er enig i at all skyld ikke kan legges på skolen, men det er VIKTIG at de tar et ansvar. Jeg gikk selv på en skole der rektor sa at «her fins ikke mobbing» og jeg ble mobbet og plaget nesten daglig, alltid av de samme guttene. Rektor presterte å si til mamamma som var fortvilet over sin datter (som ofte gråt etter skolen og ikke trivdes der noe mer) at «det er sikkert ikke SÅ ille. Hun foreslo også at JEG skulle bytte skole, jeg, offeret? Nei! Mamma satte foten ned. Året etter byttet plutselig to av de verste guttene klasse, og en ble sendt på dagskole. Her var skolens inngripen avgjørende for meg. Jeg fikk en mye bedre skolehverdag.Så skolen er viktig den også, men, som mamma sa, disse stakkars guttene hadde foreldre som ikke brydde seg nok til å komme på møter en gang. Og DET er ikke skolen sin feil.

  14. Ungdomsperioden 24. februar 2011 at 09:21 - Reply

    Enig!

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits