Jeg vet jeg har mange faste lesere av denne bloggen. Flere har fulgt mine trivielle krumspring på nettet  i mange år, og vit at jeg setter stor pris på det. Jeg fant tidlig ut at å ha en blogg, hvor jeg selv kunne publisere det jeg ønsket, var helt genialt.

Bloggen min har:

  • skapt diskusjoner
  • startet online-debatter, som igjen har blitt plukket opp i rikspressen
  • den har skapt overskrifter og gitt meg utrolig mye PR
  • den har gjort at jeg har stiftet bekjentskap med mange nye spennende mennesker
  • den har blitt en snakkis og gjort at nettverket mitt på sosiale medier i dag rommer over 25 000 mennesker totalt.
  • den har innimellom skapt frustrasjoner (det kan være krevende å være en snakkis)
  • den har gitt meg muligheten til  å jobbe hos HSH som nettverksleder, noe jeg elsker
  • den har gitt meg inntektsgrunnlaget jeg har idag, siden den var starten på jobben min som medieutvikler  
  • den har gitt meg muligheten til å holde mange foredrag om sosiale medier. Jeg digger å holde foredrag og opplever at mange finner mine valgte ord nyttige.

Men mest av alt har den gitt meg et sted hvor jeg kan skrive ned det jeg tenker og mener om ting. La det være overskrifter i avisene, kjendiser, helse, barneoppdragelse, trening, kosthold, etc. Jeg har ment mye om mangt , og heldigvis var det  ikke ulovlig sist jeg sjekket.

Det er ikke alltid overskrifter i avisene står i stil med virkeligheten. Både VG og Dagbladet elsker å tablodisere innholdet for de skal tross alt selge aviser og de elsker å «sjokkere». Mange ganger har jeg våknet til overskrifter om meg selv som naboene i gata og mine venner skjønner fint lite av. De hører min side av saken og skjønner at avisene har en egen vinkling som ikke nødvendigvis stemmer helt.

Det er stor forskjell på Trine privat, profesjonelle Trine og Blogg-Trine. Det ligger deler av meg på disse trivielle sidene online, men største delen av tiden er jeg mor og samboer, en redelig person som alltid er ærlig og sier det jeg mener, jobber iherdig og masse, elsker samtaler med mennesker som kan gjøre at jeg som menneske utvikler meg.

Derfor blir jeg litt trist når jeg hører om mennesker som lar seg «skremme» av at det er delte meninger om meg. Er det så ille det jeg gjør på nettet? Jeg tror de som meddeler dette ikke har lest bloggen min nøye nok, de har hørt hva andre sier. Da har jeg blitt en snakkis og noen ganger kan det være litt slitsomt. Jeg velger å tenke positivt, og at de med delte meninger online kanskje bør treffe meg før de gjør seg opp en mening? DA kan de først høste respekt for å mene noe om meg….ikke gjør det for noen skrevne ord på en blogg. Eller er jeg helt på jordet nå?

PS: dette er ikke et klageinnlegg siden bloggen er en snakkis. Kun tanker jeg satt med en søndags morgen. Kommenter gjerne.




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Hvordan skape endring og våge mer?

Kanskje kan min reise inspirere deg? Jeg sender ut mail gratis hver søndag.

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.