Sylslanke damer….liker vi det?

Det er ikke et mål i seg selv å være sylslank. Overhode ikke. Jeg var det for tre år siden og kan ikke erindre at livet var noe bedre utover at jeg passet de klærne jeg ønsket meg. De siste to årene har 12 kilo sneket seg på kroppen og det er bevegelse/trening som er hovedgrunnen. Jeg har ikke jobbet så mye som nå siden jeg fikk barn for 12 år siden, og det har gjort sitt til at treningsmengden går ned. Det sier seg selv. Unger skal kjøres på trening og kamper, lekser skal følges opp, hus skal ordnes, og jeg er ikke laget sånn at jeg spretter opp kl halv seks for å jogge en time før jobb. Hodet mitt tror noen ganger at jeg er sånn, men dessverre, kroppen vil ikke. Det går noen uker, så skriker kroppen etter morgen-ro og søvn.

Men. For det er et men her. Jeg trives heller ikke med disse 12 for mye som har plassert seg på skrotten. Det er i den store sammenhengen helt uvesentlig og jeg blir litt lei av denne evige kampen med hodet om disse kiloene. Men jeg orker ikke leve et liv hvor jeg sliter med å finne klær som passer! Jeg er 180 cm høy. Bare det i seg selv byr på utfordringer! Vær glad du er frisk, sier noen. Lett for de å si som sitter der som noen sylfider og passer XS. Jeg spyr av folk som sier det.

Jeg har nå utfordret noen herlige damer til å endre livsstil sammen med meg og vi skal blogge om det. De ønsker å være anonyme, noe jeg respekterer, men de skal dele bilder av vekten hver eneste uke her på bloggen. De kommer til å skrive kort om uken som har gått, hva som var utfordringene og hva som var gledene, og dele tankene med oss når vektbildet legges ut. Dette er min ide, for jeg trenger selv inspirasjon. Noe MÅ motivere meg i gang….jeg kan ikke holde på som nå lenger. Jeg vil være like sprek som for tre år siden. Jeg vil jogge opp trapper, sykle mange mil uten problemer, og gå lange fjellturer uten at musklene skriker etter pustepauser. Jeg må ta noen grep og nå gjør jeg det sammen med tre andre.

Her er FatCamp-damene:

1. Gardsgeita-  43 år, tre barn og en god del for mange kilo ifht høyden på 170. Har vært “kraftig” det meste av livet, hvor vekten økte til nye høyder da jeg flyttet hjemmefra og skulle sørge for mitt eget kosthold. Det ble ingen stor suksess. Gjennom årene har jeg hatt et par skikkelige slankekurer der jeg har kommet ned i matchvekt, hvor jeg har lovet meg selv å aldri komme opp der jeg begynte igjen. Men gjett hva som skjedde – det samme som for de fleste andre som går på en KUR. Opp igjen og sikkert mere til. Skikkelig nederlag altså. Så nå er det slutt på kurer. Jeg velger heller et kosthold for livet som er bra for kropp og sjel. Min utfordring vil være å være i nok aktivitet. Kostholdet er ganske bra, men jeg strever med å røre nok på kroppen. Jeg gleder meg til å være med på denne reisen sammen med flotte damer som også vil ned i vekt. Jeg gleder meg til den motivasjonen det vil være at mange skal følge med på ukens veiing – da blir det ikke kult å gå opp i vekt!

2. Mickey-  Jeg er en livsglad dame som de siste 20 årene har lagt på meg ca 1,8 kilo i året. Jeg tenker mest på at helsen bedres ved vekttap. Vektøkningen er vanskelig å leve med, og mitt eneste ønske er å få et varig vekttap og bli BELLA FIGURA igjen. Jeg er 55+ og er 167 cm høy. Min største utfordring blir å kutte ut karbohydrater og snop. Fra nå av kun er touch av snop på lørdager! Jeg ser fram til et lettere liv og til å kunne bevege meg friere uten at «noe» er i veien.

3. Gladlaksen- Jeg er en dame i 40 årene som etter to barn kom til verden slet for første gang med å gå ned i vekt. Tyve kilo krøp på etter sistemann og de blir vanskeligere og vanskeligere å gjøre noe med. Jeg klarte for en del år siden å slanke bort hele smørpakka, men de siste årene har de krøpet på igjen. Ikke kjekt! Jeg skulle veie meg inn i dag og oppdaget til min store «ulykke» at vekten var ødelagt. <Lykke>. Jeg kommer sterkere tilbake med mitt bilde neste uke. 

4. Sangstjerna-  Jeg er 47 år, har et barn og er veldig god på jojo-slanking. Eller er god på alle mulige kurer. Begynner alltid på en mandag, og har sprekt innen helgen. Noen ganger oppigjennom har jeg klart store tall, både 15, 20 og 25 kilo ned, men hver gang gikk det en stund så rykket jeg tilbake til start – gjerne med noen kilo attått!. Jeg er utrolig inspirert av å få være med på denne reisen sammen med disse fantastiske damene. Denne gangen skal jeg ikke ta en kur, men gjøre livsstilsendringer i musefart, som blir så naturlig for meg etterhvert at kiloene kanskje bare forsvinner uten at jeg opplever så mye forsakelse. Klarer jeg å kutte sjokoladen, er jeg sikker på at bare det gir en gevinst – en annen er bevegelse. Jeg skal jobbe for at jeg skal velge bevegelse hver gang det er mulig. Det sitter i «huggu» pleier jeg å si – så det blir en viktig faktor å få med seg på «endringen for livet»




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2015-05-31T10:16:22+00:00 23. august, 2011|Categories: OPPLEVELSER|23 Comments

23 Kommentarer

  1. Line 23. august 2011 at 12:50 - Reply

    GO Girlsa – heier på dere alle og henger meg på her hjemmefra, kjenner meg igjen i mye av det som er skrevet så dette blir spennende. Trening; hm tredemølla står klar – har bare av og til en stor terskel foran seg, får vel samle krefter og løfte den vekk 🙂 Gleder meg til å følge dere alle 🙂

  2. Anne-Louise Stene-Larsen 23. august 2011 at 13:12 - Reply

    Vi har det jo godt her i landet og trenger ikke alltid å kave så veldig for tilværelsen, og der er mye god trøst i mat.. Barnefødsler virker forskjellig fra person til person, noen legger på seg og andre tar av, – har vel noe med hormonbalansen og hvordan den ter seg å gjøre… Noe av kluet er å er å godta seg selv som vi er… Uten det nytter det ikke å slanke seg, for da holder vi fast på den «gamle» oppfatningen om hvordan vi tar oss ut!!!! 
    Se på deg selv som et yndig vesen og takk din kropp for at den tjener deg vel… Se deg frisk og helsig på dine fordeler – ikke syk på dine bakdeler…., noen ganger også bokstavelig talt….
    Lykken med å gå inn i et prøverom hvor ALT passer som du henger på deg, er vel ikke å trakte etter, – du er vel ikke noen klehenger????
    Elsk deg selv som du er!!!!  Se deg selv med ANDRES øyne – de som  ser deg inn i dem og ikke bare studerer din form….  Lykke til med et velformet og annerkjent liv!!!!   🙂  🙂

  3. Fnymy 23. august 2011 at 13:24 - Reply

    skulle ønske jeg også fant noen slike damer som kunne hjelpe med å få rompa mi opp av sofaen, og hjelpe hverandre!!

  4. Fnymy 23. august 2011 at 13:24 - Reply

    skulle ønske jeg også fant noen slike damer som kunne hjelpe med å få rompa mi opp av sofaen, og hjelpe hverandre!!

  5. Megselv 23. august 2011 at 14:20 - Reply

    Hei. Henger meg på jeg også. Jeg er 181 cm. høy og veier 95 kg. Hvor er din vekt Trine?  
    Hilsen meg.))

  6. Liller Gold 23. august 2011 at 14:42 - Reply

    en kropp er en kropp uansett form og farge. man burde respektere hverandre ,men satse på en sunn normal kroppvekt for helsas skyld

  7. Fatso 23. august 2011 at 15:24 - Reply

    Tror jeg hiver meg på jeg også…
    Har gått ned fra 101,1 til 85kg er 160 høy, så det er MYE igjen :-))
    You go girls!

  8. Evi 23. august 2011 at 15:48 - Reply

    Har alltid selv vært ‘litt rund’, og har stadig forsøkt å gå ned i vekt. Men, uansett hva jeg har gjort, så har nåla stått på 80 kg (jeg er 170 cm).
    Tidlig i vår tenkte jeg å rense kroppen. Jeg brukte medisiner mot leddgikt, noe som gjorde at jeg ofte følte meg uvel. Dessuten ville jeg ikke bruke massevis av penger på Detox-produkter på helsekost’n.
    Tenkte at – hadde jeg ikke hørt at det kunne være vel så bra å presse en sitron hver morgen, blande i litt vann, og drikke dette på fastende hjerte hver morgen….? Så da gjorde jeg det.
    Etter en tid irriterte jeg meg litt over at klærne mine ble så slaskete og rare. Fant en saks og lagde nye hull i beltene, likevel viste speilbildet at jeg så litt merkelig ut.
    En dag kjøpte jeg nytt batteri til vekten min. Og – jeg hadde gått ned 4 – 5 kg! Ok, det var altså derfor klærne, og hele jeg så så rare ut….

    Dette var jo gøy! Nå begynte jeg å tenke mer over hva jeg spiste. Hva spiste jeg egentlig? Pga av uvelheten i forbindelse med medikamenter, hadde jeg kuttet ut brød, poteter og andre produkter med stivelse. Men hver morgen spiste jeg en tallerken havregryn med banan og melk. I min jobb kan jeg ikke spise eller ta pauser i hytt og pine, så frokosten må bestå av noe som holder en god stund. 
    Lunsjen besto ofte av fersk ananas og et par knekkebrød med ost. Oppskriften på knekkebrød hadde jeg funnet på nettet, og to-tre av dem er nok til at jeg er mett i to-tre timer. 
    Middagen var som vanlig, kokte grønnsaker, kanskje med litt fisk. Eller bare en boks makrell i tomat på et par knekkebrød.
    På kvelden tok jeg gjerne et glass vin eller to. Var jeg sulten, spiste jeg noen nøtter.

    Etter omtrent 3 måneder, hvor jeg hadde måttet gå ned i størrelse på arbeidsklærne mine, begynte kollegaene å reagere. ‘Alle’ ville vite hva som var hemmeligheten. 
    Men det er jo ingen ‘hemmelighet’. Jeg tror stivelsen i brød, pasta, poteter, ris, osv, er det verste vi får i oss, når vi vil ned i vekt. Og bli der.

    De siste månedene har jeg stått på mellom 64-66 kg. Jeg tror det er der jeg skal være, og passer nå på at jeg ikke går verken opp eller ned. I sommer lot jeg være å ta sitron om morgenen i enkelte perioder. Etter to uker uten sitron var jeg gått opp 2 kg. Da var det på’n igjen med morgensitronen, og for meg virket det slik at de to ekstrakiloene forsvant raskt.

    Iblant har jeg lyst på sjokolade. Da spiser jeg det. Men bare litt. Jeg har lest et sted at slanke personer spiser slank mat. Og sånn er det. Når man har gått ned til den vekten man ønsker, så er man mer nøye hele tiden på hva man spiser.

    Det har ikke blitt noen trening i sommer. Men imorgen begynner treningen igjen. Jeg gleder meg til det.
    Jeg skal ikke spise mer enn jeg pleier. Men treningen er viktig, hele tiden.

    Forresten. Medisinene mot leddgikt skippet jeg etter et par måneder. Og leddene er nå like fine, som før jeg fikk leddgikt. Enten har den gått i dvale, eller så har kostholdet hjulpet meg så jeg ikke trenger dem?

  9. Terese- http://teresetveit.com 23. august 2011 at 16:20 - Reply

    Heia, Trine! Og heia den sterke og sunne kvinnekroppen!
    Jeg anbefaler forresten heller å kjøpe et målbånd enn en vekt..;)

  10. JaArTe 23. august 2011 at 18:18 - Reply

    Lykke til damer! Jeg har selv hatt min første time med personlig trener i dag. Siste 5 årene har vært fulle av unnskyldninger og egne begrensninger. Men nå har jeg innsett at den eneste som kan gjøre noe med overvekten min er meg selv. Jeg kan ikke bare sitte i godstolen å kjenne kg renne på, men jeg må lette på rumpa å gjøre en innsats. Å det skal jeg fra nå av. Har 3 delmål i løpet av ett år. Det er 10 kg ned til jul. 10 kg til 17.mai og siste 5 kg til neste august. Dette er ikke bare noe jeg vil gjennomføre, men jeg skal klare det også:)

  11. Anne 23. august 2011 at 19:38 - Reply

    Hei friskus!
    Desverre er mange av de tynne damene syke.Jeg er så lei av at dere med to kilo for mye kan kaste ut i hytt og gevær spydigheter mot de «tynne». Vi er forskjellige, men har du hørt at noen av oss tynne si sånt til noen som er litt runde i formene? «Nå må du ta deg sammen, slutt og syt! Spis mindre eller få den feite ræva di på joggetur!» Kanskje de som er litt runde tar litt stor plass også på dette området? Mange tynne har opplevd mer krenkende uttalelser enn dette i plenum, men det er lov. Pussige greier!

    Lykke til! Du er fin uansett!

    • Kari 23. august 2011 at 20:00 - Reply

      Heissan… Henger meg litt på denne. Har nå i over 40 år fått høre hvor tynn jeg er, og de lurer på hvorfor jeg ikke spiser. Maken til vås, jeg spiser mer enn de fleste damer, men legger ikke på meg, slik er det bare. Det er akseptert at alle kan si hva de vil til slanke/tynne mennesker, men det er IKKE akseptert å kunne si noe til de som har ett håndtak for mye. Til info skulle jeg gjerne hatt et par kilo til, men jeg har godtatt at slik er jeg, så da er det fint om andre også kunne godtatt det 🙂 Uansett ønsker jeg lykke til de som ønsker å kvitte seg med noen kilo for å få det bedre med seg selv, ikke for å «please» alle andres kommentarer.

  12. Kjell 24. august 2011 at 07:28 - Reply

    Utfordringen vil alltid være at det er relativt lite mat som skal til for å holde oss sunne, friske og med god vektkontroll. Den beste måten er å velge rikelig med grønnsaker og rene proteinrike matvarer som magert kjøtt, fisk og fugl. Kombinerer du dette med med Herbalife sine produkter, vil det være enkelt å holde vekten på ønsket nivå. Da kan alle spise seg mette flere ganger om dagen og det er ingen ting å forsake.

  13. Caroline Berg Eriksen 24. august 2011 at 17:25 - Reply

    LCHF is the shit! Lykke til, I´ll be watching you 😀 Muhaha 🙂 

    Klemmer i fleng! 

  14. Kristin 25. august 2011 at 11:56 - Reply

    Bra, Trine. Og bra dere som påpeker at folk faktisk skal tenke seg om når de snakker om hvordan folk ser ut. Ingen har lov til å se noe til de overvektige, men de tynne (enten de er passe eller for tynne) kan man si hva som helst til. Dessuten, de som faktisk har gått ned veldig mye blir dritt lei av hele tiden å høre: Å, så tynn du har blitt. Si heller; så godt du ser ut! (hvis de gjør det da 🙂

    Selv har jeg alltid klart å holde meg innenfor normalvekt, maks 5 kg pluss. Er 178 høy og veier ca 68 nå, spiser kjempesunt. Det er egentlig 2 kg for mye men det er mulig å fikse. Problemet er ikke vekten i seg selv, men flat rumpe og dvask mage. Og DET er det bare trening som kan gjøre noe med.
    Bruker ikke alder som unnskyldning, er snart 50 (herregud jeg hater å si det til folk jeg ikke kjenner, høres ut som noen jeg ikke er. )

    Jeg syns forresten det er for mye kommentarer av slaget:  DU er da så tynn, til vanlige folk som kanskje til og med har noen kg for mye. Det som var normalvekt på 60-tallet er supertynt i dag. Fordi de fleste er for store. For store til å like klærne sine, for store for optimal helse. For det er det det handler om.

    • Laila 26. august 2011 at 08:58 - Reply

      Sitat: 
      «Jeg syns forresten det er for mye kommentarer av slaget:  DU er da så tynn, til vanlige folk som kanskje til og med har noen kg for mye. Det som var normalvekt på 60-tallet er supertynt i dag. Fordi de fleste er for store. For store til å like klærne sine, for store for optimal helse. For det er det det handler om.»Helt enig. Amen!

      • Hilde 26. august 2011 at 19:45 - Reply

        Henger meg på den jeg 😉

Legg igjen en kommentar

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits