Feite-Lilly er sint

Lilly skal slankeoperere seg. Etter mye opp og ned vektmessig, helt siden hun var tolv år, har hun nå bestemt seg for det. Ingen lett avgjørelse å ta, men i oktober skal det skje. Jeg traff Lilly via sosiale medier og har kjent henne en stund. Jeg oppfordret henne i sommer til å dele noen av de tanker hun går med, denne kloke kvinnen, og hun var ikke vanskelig å be. Hver mandag fram til operasjonen, OG etter, skal Lilly dele hva som skjer med henne og kroppen. Resten av innleggene hennes kan du lese HER. Men i dag tar hun et oppgjør med hvordan folk ser på et overvektig menneske:

Kan du se meg i øynene og ikke på kroppen min?

Hvordan møtes overvektige mennesker – har du noen gang tenkt over dine holdninger? Nå er det nok slik at overvektige ”føler” på mye pga. lav selvfølelse, som ikke nødvendigvis er slik folk tenker. I den prosessen jeg er i hvor jeg venter på en operasjon, har jeg vært på samlinger med andre som er i samme situasjon – det føltes som ”å komme hjem”. Jeg opplever gjennom samtaler med de andre at mange av historiene er like.

For en som ikke passer i standard størrelser av klær, så er det veldig spesielt å komme inn i en klesbutikk. Jeg får kun ett blikk av den som jobber der, og så blir servicen borte. Jeg har mange ganger hatt lyst til å skrike ut: smykker og skjerf er det ikke størrelser på eller!!! Det føles nedverdigende å bli møtt slik. Butikkjeden Zizzi har valgt å satse på store størrelser, men jeg tror jammen de satser på de ansatte også – der blir man båret gjennom hele butikken med høy grad av service, av folk som ser deg i øynene og ikke på kroppen din!

Hvordan føles det når man ikke får igjen sikkerhetsselen på flyet, hvordan føles det når stolen du setter deg på faller sammen, hvordan føles det når noen glaner i handlekurven din og gjerne kommenterer innholdet, og ikke minst hvorfor må det snakkes om sunn og usunn mat når man sitter og spiser? Hvordan kjennes det når alltid de som er slanke vet så mye om hvordan de kan slanke oss overvektige – har de kompetanse til det? Det er forskjell på å skulle kvitte seg med 5kg og 50kg – og den store omstillingen som kreves for 50kg tror jeg det er bare helt spesielle prosesser som kan hjelpe til med.

Som oftest tenker vi akkurat det som ble sagt når fedmedebatten raste i fjor høst: spis mindre, spis sunt og beveg deg mer! Det gjelder meg, så jeg har tenkt slik, men jeg har lært meg at for noen så er ikke virkeligheten så enkel, og det må respekteres. Jeg skrev i forrige uke at hodet må med, og det er jo rart at så godt som ingen av slankeprogrammene rundt omkring har dette som tema, gjennomgående i samfunnet sees det på kroppen, og man er ikke så opptatt av tanker og holdninger som må bearbeides for å få hele kroppen på lag.

Er det slik at vi overvektige blir puttet i bås, og gjort små? Noen har et godt nettverk rundt seg, som ikke er så opptatt av kropp – jeg er heldig og har det slik, jeg er heldig som har folk rundt meg som ser hvem jeg er innenfor ”polstringen”. Mange isolerer seg, de orker ikke lenger å bli møtt, når de ikke blir sett for den de er som menneske, med blikk på kroppen i stedet for i øynene. Tenk på det neste gang du treffer en som meg!




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2015-05-31T10:16:12+00:00 11. september, 2011|Categories: OPPLEVELSER|22 Comments

22 Kommentarer

  1. Iknudsea 12. september 2011 at 07:48 - Reply

    Jeg kan ikke annet enn å ønske deg lykke til. Du er på vei;) har 2 nieser som tok slankeoperasjonen i fjor. De har fått nytt liv, mistet vekten av et voksent menneske hver, og er aktiv dom bare det;) stå på og lykke til;)

    • Lilly 12. september 2011 at 08:09 - Reply

      Tusen takk 🙂

      • bee 14. september 2011 at 08:16 - Reply

        All ære til Lilly som tar tak og vil forandre livet sitt til det bedre ( ? ). Jeg er selv syltynn og sliter med å gå opp i vekt, det er ikke lett skal jeg si dere, men jeg prøver fortsatt etter 40 år !! Flere av mine venninner er eller har vært overvektige og et par av dem gjennomgikk en slankeoperasjon for ca 1 år siden og har mer enn halvert vekten. Men de er dessverre ikke blitt noe lykkligere av den grunn 🙁 De sliter fortsatt med dårlig selvbildet og har i tillegg fått en masse «sykdommer» spesielt i mage/tarm og de har store problemer med mat. Jeg er skikkelig lei meg for at de sliter sånn som de gjør og er vel til dels enig med en av dem som sier at » hadde jeg spist så riktig og så riktige porsjoner uten operasjon som jeg er blitt nødt til å gjøre etter operasjonen, ja da hadde jeg gått like mye ned i vekt». Mine venninner er gode som gull, overvektige eller ikke og jeg pleier å si til dem at jeg ikke er intressert i kroppene deres, men i hele dem 🙂 Dog er jeg bekymret for helsen dere, akkurat som de er bekymret for helsen min!
        Håper Lilly har tenkt igjennom dette med opr veldig, veldig nøye ( regner med at hun har gjort det ) og jeg krysser fingrene for at det går kjempebra med deg Lilly!
        Kjempeklem

        • Lilly 14. september 2011 at 21:22 - Reply

          Takk for refleksjonene dine Bee. Jeg kan love deg at jeg har tenkt nøye og grundig gjennom om jeg skulle velge operasjon. Jeg har møtt mange som har gjennomgått operasjon, og for de fleste blir plusser mer enn minuser etter operasjon. Det som har vært det smarteste for meg, er at jeg har jobbet såpass mye med hodet i forkant, og tatt tak i mine saboterende taker, holdninger og dårlige vaner. Jeg tror at det gir meg en ekstra gevinst etter operasjonen. Lykke til med ditt prosjekt!

  2. Kaasa 12. september 2011 at 07:59 - Reply

    Hei Lilly. Begynner nesten å gråte her jeg sitter på jobb og leser. Kjenner meg så igjen i det du skriver at hver nerve er med når jeg leser. Lykke til videre.

    • Trine Grung 12. september 2011 at 08:01 - Reply

      Der felte jeg og en tåre…vi heier på Lilly

  3. Berit Olsen 12. september 2011 at 08:42 - Reply

    Jeg har strevd i mange år med å takle øyne, pga min overvekt….til og med når sønnen min ble født- så måtte jeg trene meg opp til å tørre å se han i øynene.
    Så jeg vet akkurat hva du skriver om…jeg tok slankeoperasjon i okt 2010 og har fram til nå gått ned 51 kg. Jeg er så lykkelig og jeg elsker det nye livet mitt, livstilsendringen og aktivitetsnivået sammen med sønnen min.

    Jeg heier på DEG <3

    • Lilly 12. september 2011 at 08:52 - Reply

      Takk skal du ha Berit. Jeg skulle ønske folk ble bevisste hvordan de ser på overvektige. Gratulerer med ditt nye liv!

  4. Chrine 12. september 2011 at 09:00 - Reply

    Dette er desverre veldig kjent og det som værre er for meg er at det virker som om folk tror at IQèn faller i takt med at kiloene øker. «fete» mennesker blir ikke tatt like seriøst som tynne. DET irriterer meg!
    Jeg heier på deg lilly 😀

    • Lilly 12. september 2011 at 09:35 - Reply

      Takk for heiing Chrine! Du har et veldig godt poeng i at folk tror IQ’en daler i takt med at kiloene øker. Det virker nesten som om folk blir overrasket når man åpner munnen i forbindelse med et foredrag, kurs eller annet sted man snakker!

  5. Helen 12. september 2011 at 10:04 - Reply

    Dette er kjent stoff. Tok sjølv operasjon okt.-10 og har gått ned 50 kg. Om det er eg eller omgjevnadane som har endra seg er eg jammen ikkje heilt sikker på. Før var eg ikkje synlig i miljøet, men no skal dei fleste ha ein bit av meg. Særleg no under valet har eg vorte stogga og fått høyre at dei vil ha mi stemme. Forrige val høyrde eg ingenting. Eit døme på kor eg opplever dette. Stå på Lilly! Dette går vegen. Den største gevinsten vert betre helse. Menneska for segle sin eigen sjø 🙂

    • Lilly 12. september 2011 at 10:06 - Reply

      Takk Helen, gratulerer med flott vektnedgang og at du nå har blitt «synlig»!

  6. Ingeborg Nyvang Senneset 12. september 2011 at 10:22 - Reply

    Det mange glemmer i debatten om hvorvidt de overvektige selv er «skyld i» sin situasjon og «bare» kan slanke seg, er det evige HVORFOR. Hvorfor drikker Jeppe, hvorfor spiser Jeppe, kunne vært samme historie. Man spiser ikke fordi man er svak, lat, fråtsende, ukontrollert, søttrut, hva noen nå måtte finne på å kalle andre (eller en selv, man er sjelden sin egen minste kritiker for å si det slik), men spiser fordi der er et behov. Hva denne bakenforliggende årsaken er, har ingen andre noe med, og bør holde seg milevis for god til å påstå at den ene grunnen er mer grei enn den andre.
    Stå på du flotte, ønsker deg alt godt.

    • Trine Grung 12. september 2011 at 11:23 - Reply

      Kloke ord som alltid Ingeborg! Viktig at alle bakenforliggende årsaker blir pratet om og belyst. Tenk hvor mange som går med dårlig selvfølelse, blir sett på som lat etc og så kan det være helt andre grunner til at en spiser. Veldig interessant debatt spør du meg!

    • Lilly 12. september 2011 at 11:24 - Reply

      Takk Ingeborg for tilbakemeldingen din. Jeg skrev for et par uker siden her om hvorfor og når jeg spiser, og i forrige uke skrev jeg om at det er viktig å ha hodet med seg. Som du skriver er det viktig å finne den bakenforliggende årsak, og enhver må ta tak selv 🙂

  7. Beritgranly 12. september 2011 at 10:43 - Reply

    hey det føles veldig godt å lese om deg,sårt men godt. det blir til at jeg reflektere mye om meg selv og hvordan jeg har hatt det ogtil tider har ennå.men når det er sagt så har j aldri latt kg mine styre hva og hvordan jeg vil leve livet,og levd livet til det fulle har jeg gjort.jeg ser blikkene,hører kommentarene,og hører på når noen har noen gode»triks» de mener jeg burde prøve ha ha ha.vet ikke hvorfor noen mener de har rett til å mene noe om meg og mine kg eller hvordan jeg lever. veldig rart men j sluttet å drikke alkohol ca 10 år siden,og jeg blir alltid tilbudt alkohol og når jeg sier nei takk ser de rart på meg og spør gjerne en gang til»hørte liksom ikke det første svaret»hæ drikker du ikke,hvorfor ikke,men det er jo så gøy å bli full osv. men hvis jeg vil ha litt mere mat i det samme selskapet da kommer blikkene,kommentarene og alle rådene ha ha ha.vi er noen rare skapninger vi.men heier masse på deg for så lenge du gjør dette for deg selv og dine kjære så er det de aller viktiskte.lykke til skal følge deg…..skal begynne med easy life selv i oktober,gleder meg…

    • Lilly 12. september 2011 at 11:26 - Reply

      Takk for at du heier på meg Berit – jeg heier tilbake på deg! Lykke til på Easy Life kurs!

  8. Mona Østby Johansen 12. september 2011 at 12:29 - Reply

    Ja, vi er mange i samme båt, men jeg har også opplevd at også innen oss som er overvektige så må det herske en slags «sjalusi».. Jeg har ikke vært overvektig hele livet, men begynte å legge på meg da jeg hadde fått barna mine. Mye pga av stoffskifteproblemer.. I 2007 fikk jeg komme til ett sted som handlet om livsstilsendring, og var der i 14 uker, og gikk ned 20 kg. Oppfølginen var 6 uker hjemme, 1 uke der igjen og så 6 uker hjemme og en uke der.. Siden så har det vært å greie seg selv.. Men jeg opplevde det, mens jeg var der at ei dame kom bort til meg og sa: ville bare fortelle deg at vi er noen som har sittet og diskutert litt om deg.. Javel, sa jeg.. Og hva har dere da diskutert.. Jo, sa denne dama.. At vi skjønner ikke hvorfor du er her.. For du er da ikke sååå tjukk… Jeg ga da en klar tilbakemelding, for jeg har alltid lært å si fra, at jeg har kommet inn på samme kriterier som de, og at det ikke var min feil at kg satt så jevnt fordelt.. Så det er ikke bare blandt folk som ikke er overvektige en opplever å bli sett ned på..

    Jeg har ett inntrykk av at slike tiltak er fine de, men oppfølgingen er helt elendig. Jeg hadde så respekt for en evt. slankeoperasjon så jeg sa nei..Jeg valgte dette opplegget først, og selv om oppfølgingen har vært dårlig, så synes jeg at alle som søker slankeoperasjon burde vært gjennom ett lignende opplegg først.. For en slankeoperasjon er ingen lettvinn løsning.. Det er en stor operasjon og det er ganske mye som skjer i etterkant,, og da tenker jeg ikke minst på det mentale plan.. Jeg gikk ned over 30 kg, og har opplevd mye av det mentale som skjer med deg.. Det er nye ting du skal takle.. Folk som gir deg oppmerksomhet fordi du begynner å gå ned i vekt, folk som kanskje ikke har villet prate med deg før.. Nå plutslig,, når du har blitt slankere.. Se da kan vi snakke med hu.. Og jeg vet at det er mange som reagerer negativt på dette.. Det må mer frem i lyset hvordan du påvirkes psykisk når du går så drastisk ned i vekt..

    Jeg har selv søkt operasjon nå, pga av at jeg gikk opp igjen alt jeg hadde gått ned og 10 kg mer.. Jeg har ikke valgt dette som en lettvinn løsning, for jeg har fremdeles stor respekt for denne operasjonen.. Men siden jeg er blitt 47 år, og vet hvor hardt det er å greie å gå ned over 30, så trenger jeg drahjelp.. Men så er det det da.. Tenk om jeg går ned for mye?? Tenk om jeg får problemer med vekta den andre veien.. Det er mye en skal tenke igjennom før en velger en slankeoperasjon…

    Så tenk dere om, slanke og overvektige, før dere kommenterer… Det er så mange grunner til at man går opp i vekt.. Det er ikke bare, som enkelte tror, at de som sliter med overvekt sitter å stapper i seg usunn mat hele tiden.. Det er mange av oss om faktisk nesten ikke spiser i det hele tatt og bare eser ut.. Og det er mange som får tabletter som også øker vekta…

  9. Mona Østby Johansen 12. september 2011 at 12:29 - Reply

    Ja, vi er mange i samme båt, men jeg har også opplevd at også innen oss som er overvektige så må det herske en slags «sjalusi».. Jeg har ikke vært overvektig hele livet, men begynte å legge på meg da jeg hadde fått barna mine. Mye pga av stoffskifteproblemer.. I 2007 fikk jeg komme til ett sted som handlet om livsstilsendring, og var der i 14 uker, og gikk ned 20 kg. Oppfølginen var 6 uker hjemme, 1 uke der igjen og så 6 uker hjemme og en uke der.. Siden så har det vært å greie seg selv.. Men jeg opplevde det, mens jeg var der at ei dame kom bort til meg og sa: ville bare fortelle deg at vi er noen som har sittet og diskutert litt om deg.. Javel, sa jeg.. Og hva har dere da diskutert.. Jo, sa denne dama.. At vi skjønner ikke hvorfor du er her.. For du er da ikke sååå tjukk… Jeg ga da en klar tilbakemelding, for jeg har alltid lært å si fra, at jeg har kommet inn på samme kriterier som de, og at det ikke var min feil at kg satt så jevnt fordelt.. Så det er ikke bare blandt folk som ikke er overvektige en opplever å bli sett ned på..

    Jeg har ett inntrykk av at slike tiltak er fine de, men oppfølgingen er helt elendig. Jeg hadde så respekt for en evt. slankeoperasjon så jeg sa nei..Jeg valgte dette opplegget først, og selv om oppfølgingen har vært dårlig, så synes jeg at alle som søker slankeoperasjon burde vært gjennom ett lignende opplegg først.. For en slankeoperasjon er ingen lettvinn løsning.. Det er en stor operasjon og det er ganske mye som skjer i etterkant,, og da tenker jeg ikke minst på det mentale plan.. Jeg gikk ned over 30 kg, og har opplevd mye av det mentale som skjer med deg.. Det er nye ting du skal takle.. Folk som gir deg oppmerksomhet fordi du begynner å gå ned i vekt, folk som kanskje ikke har villet prate med deg før.. Nå plutslig,, når du har blitt slankere.. Se da kan vi snakke med hu.. Og jeg vet at det er mange som reagerer negativt på dette.. Det må mer frem i lyset hvordan du påvirkes psykisk når du går så drastisk ned i vekt..

    Jeg har selv søkt operasjon nå, pga av at jeg gikk opp igjen alt jeg hadde gått ned og 10 kg mer.. Jeg har ikke valgt dette som en lettvinn løsning, for jeg har fremdeles stor respekt for denne operasjonen.. Men siden jeg er blitt 47 år, og vet hvor hardt det er å greie å gå ned over 30, så trenger jeg drahjelp.. Men så er det det da.. Tenk om jeg går ned for mye?? Tenk om jeg får problemer med vekta den andre veien.. Det er mye en skal tenke igjennom før en velger en slankeoperasjon…

    Så tenk dere om, slanke og overvektige, før dere kommenterer… Det er så mange grunner til at man går opp i vekt.. Det er ikke bare, som enkelte tror, at de som sliter med overvekt sitter å stapper i seg usunn mat hele tiden.. Det er mange av oss om faktisk nesten ikke spiser i det hele tatt og bare eser ut.. Og det er mange som får tabletter som også øker vekta…

    • Lilly 12. september 2011 at 12:41 - Reply

      Takk for at du deler din historie og refleksjoner Mona. Joda, det finnes mye «skuling» overvektige imellom også, og der burde vi alle være opptatt av å hjelpe og støtte hverandre. Som jeg har nevnt tidligere, så må hodet med, hvis ikke er sjansen større for å falle tilbake på gammelt tankemønster etter operasjonen. Jeg er helt enig med deg at man burde fått tilbud om et konservativt behandlingsopplegg slik du var på, før man besluttet operasjon. Idagens helse-Norge kan man kun velge en av de. Jeg var selv en av de som vurderte dette valget nøye, og det var forskjellige grunner til at jeg til slutt valgte operasjon. Se ikke bort i fra at den tankeprosessen blir skrevet om litt senere her på bloggen! Lykke til med prosessen din videre 🙂

  10. Linda 12. september 2011 at 15:41 - Reply

    Gleder meg hver mandag til innleggene dine Lilly:-)
    Jeg har ikke opplevd dette selv at folk dømmer meg for størrelsen min, tvert imot, men jeg selv gjør det, Dømmer meg selv og tilegner andre folk meninger de ikke har, som feks at jeg ikke tør å si meningen min for da ser jo alle på meg og hvor feit jeg er og da hører de ikke på det jeg sier men bare tenker på åssen jeg ser ut. Jeg selv er min værste fiende
    Linda

    • Lilly 12. september 2011 at 15:59 - Reply

      Tusen takk for at du deler Linda, jeg var også i mange år min verste fiende helt til jeg bestemte meg for å ta tak og bearbeide tanker og holdninger. Det var deilig å kunne begynne være snill med seg selv – anbefales!

Legg igjen en kommentar

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits