Jeg stod opp på feil fot i dag. Hele kroppen føles fremmed. Ikke syk, ingen feber, ingen kvalme. Bare den følelsen, den dagen. Ingenting stemmer, hodet er skrudd i negativt modus, alle steg går i feil retning og jeg venter nesten på at jeg skal skli på isen og slå hodet skikkelig. Lenge siden jeg har hatt en slik dag. Jeg har ikke godt av for rolige dager med mye dødtid. Jeg liker å holde hjulene i gang, jeg liker hverdagen. Ferier er digg, men jeg tror faktisk at jeg kan kjede på meg en depresjon. Nesten.

Jeg har ingen grunn til å klage, og gjør egentlig ikke det heller. Jeg konkluderer med rene fakta, dagen idag suger og derfor er jeg allerede under dynen. Klokken er 22:10 og jeg har ikke tenkt å huske denne dagen. Jeg stryker den enkelt og greit fra kalenderen, og starter med blanke ark imorgen. Jeg fikk katalog i posten og skal ligge å drømme om sommer, sol, kjoler og sandaler, før Jon Blund kommer for å gi meg nattaklem. Imorgen Trine….det blir dagen sin. Den som venter på noe godt venter aldri forgjeves. Takk for meg.

20111227-220303.jpg




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kvinne som våger?

Vi har alle livserfaringer, kan mine hjelpe deg å våge mer? Jeg deler på mail

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.