Barn og merkeklær

Her om dagen kom jeg over et artikkel i en nettavis. I VG faktisk. Den handlet om foreldre som følte seg presset til å kjøpe merkeklær til sine barn, og her snakker vi om barn i barnehagen på 16 måneder. Jeg kjente at jeg ble ganske så provosert og ikke helt vet hvor jeg skal begynne.
Først. Jeg har kjøpt merkeklær selv, både til meg og til mine barn. Men vi snakker kanskje 1 plagg pr 30 plagg som kommer inn gjennom døren her, ergo det henger mer rimelige varianter enn dyre. Sønn er over snittet opptatt av fotball og det brukes en del på fotballsko og det kompenseres i datters tilfelle med noen få ting dann og vann.
Men, og her er forskjellen, det er IKKE fordi vi her i hus føler oss presset av noen andre til å kjøpe et merkeplagg i året. Entrer det husets fire vegger er det fordi vi faktisk likte plagget der og da, og ikke minst fordi vi trengte noe av den sorten.

Screenshot 2013-11-28 14.02.50

Igår var jeg med i Debatten på NRK1 vedrørende dette tema og grunnlaget var at mange engasjerte seg på min Facebook side når jeg skrev om dette for noen dager siden. Jeg ser at dette engasjerer mange og av ulike årsaker. Flere som synes det er uhørt at enkelte bruker penger på dyre merkeklær, mange mener de kan gjøre det de vil fordi de er bevisste forbrukere som kjøper kvalitetet som varer og andre er sikkert missunnelige fordi de ikk har råd. Delt debatt og den sprikte veldig på NRK igår også. De bør holde litt mer i trådene men ser det er vanskelig når mange meninger kommer på en gang.

Nå har jeg sett episoden i reprise på nettet og jeg blir litt flau dagen derpå. Jeg står for det jeg sier, men det er IKKE greit å himle med øynene og bruke kroppsspråk som jeg gjorde. Engasjert som jeg var så tenkte jeg ikke langt nok. Jeg blir bare så ivrig og da er det ikke enkelt å tenke igjennom hver eneste detalj på direkte tv. Jeg likte det ikke selv og skjønner hvis noen reagerer. Det skal ikke skje igjen og jeg beklager ovenfor min med-debatanter om de følte seg støtt. Det er ikke meg og jeg beklager på det sterkeste.

Når det er sagt er debatten viktig, selve debatten om dagens pengeforbruk. Jada, vi kan si at vi lever i Norge og har har råd til det, men er det derfor greit å kaste penger ut av vinduet? Jeg har kjøpt noen merkeklær og kommer til å forsette å gjøre dette. Vesker er noe jeg er glad i. Jeg har ikke ti, jeg har nå to. Den ene er solgt, så det var tre. Ikke er de av de dyreste merkene heller, det må sies.
Men hjemme med barna er vi veldig opptatt av at merkene ikke skal ha fokus og hvis de «må» ha noe er det ting vi ønsker oss eller kjøper selv av oppsparte penger. Jeg kommer aldri til å kjøpe et ullskjerf til min datter til nesten 1000 kr fordi det står Acne på det. Fordi det er slitesterkt og av kvalitet? Liksom. Et ullskjerf til 169 kroner fra Cubus funker da like fint og ei heller kan en se forskjell.

Men løfter vi blikket litt så er det et motebasert samfunn vi lever i. Klær, mat, interiør og selvutvikling. Vi er alle med på å skape dette og må ta vår del av ansvaret, som foreldre. For til syvende å sist er det vi foreldre som legger grunnlaget for både hvordan våre barn oppfører seg og hvilke verdier de skal ha som mennesker. Og uansett hvordan vi snur oss så er det aller viktigst hvordan vi har det på innsiden som mennesker og hvordan vi ser og møter andre på vår vei. Hva vi da har på oss på denne veien er helt uvesentlig. Likeledes hvilket merket sofaen vi sitter i og motematen vi spiser. Ferdig snakke. Eller det siste sa jeg nok igår. Uff, beklager.

Endrer slike debatter noe? De retter fokus på det men jeg er 100% sikker på at det selges like mye merkeklær i dag.




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2013-11-29T09:48:15+00:00 23. november, 2013|Categories: YTRINGER|23 Comments

23 Kommentarer

  1. Eli H. 29. november 2013 at 11:22 - Reply

    Kjære Trine Grung !
    Fikk så lyst til å sende deg en mail etter Debatten på tv i går.
    Jeg er så glad for at det finnes mennesker som deg, du kaller en spade for en spade, du virker så engasjert og ekte.
    Jeg fulgte «Debatten» på tv i går kveld, og var mektig provosert over enkelte av de «vellykkede» som uttalte seg! Men en ting savnet jeg, endeltager som «står utenfor» i forhold til økonomi, f.eks en enslig mor som er såkalt fattig.
    Jeg var nesten på gråten over mye av det du sa – jeg er nemlig ikke blant de såkalt «vellykkede» lenger, da jeg etter sykdom står utenfor arbeidslivet, til tross for høyere utdanning og supre attester fra tidligere arbeidsgivere, samt sikkert 25 jobbsøknader de siste 3 mndr. Jeg er visst rett og slett blitt for gammal, ser det ut som, er 54 år, sprek og frisk men uinteressant for arbeidslivet.

    Dette ble kanskje en digresjon og debatten en annen, men å sitte og høre på folk som tilsynelatende tror at «alle» her til lands har tilnærmet ubegrensede midler og kan kjøpe alt for penger gjør meg frustrert !!

    Jeg er også opptatt av barneklær og klær til meg selv, men har ikke råd til å kjøpe nesten noe som helst lenger. Jeg er mormor til en liten gutt på 16 mndr., og nå gruer jeg meg til jul fordi jeg ikke har råd til store, dyre gaver – får hint fra besteforeldre om ting de skal kjøpe til tusenvis av kroner, jeg har ingen mulighet for dette. Strikker og gir han god omsorg jeg, og tenker at genseren jeg strikker på er en vel så god gave som en haug med «plastic fantastic». Også får han masse mormorkos!!!

    Kjøpepresset, særlig i form av reklame, foran julen gjør meg kvalm, «kjøp ditt og datt – få det fint». Nå har jeg aldri vært noen storkonsument, men jeg opplever tiden før jul som spesielt vanskelig ift.kjøpepress. Har en datter på 30 år som er veldig «down to earth», og som har «arvet» de verdiene. De bruker lite penger på konsum den lille familien, til tross for at både hun og pappan har gode jobber og tjener bra – noe jeg også gjorde inntil i fjor.

    Vel, nå har jeg fått luftet mine synspunkter litt, selv om det gikk litt i hurten og sturten og kanskje ble litt «uorganisert». Men jeg er samfunnsengasjert – noe som jeg vet du også er, og ville gjerne dele mine tanker.
    Hva med å sette i gang en debatt om de som nå er «eksludert» men som tidligere var «deltakere i samfunnet» på alle mulige måter, og har som eneste ønske å bli «deltaker» igjen ?
    Kanskje ta opp et tema som maktesløshet i forhold til systemer som NAV o.s.v.?
    Tror jeg kunne skrevet en hel bok om temaet…………..

    Kjempefint om jeg får noen sysnspunkter fra deg !
    Ha en fin dag !!

    Vennlig hilsen
    Eli H.
    OSLO

  2. Marie 29. november 2013 at 14:19 - Reply

    Jeg har fulgt debatten med merkeklær og jeg så hele debatten på NRK i går kveld.

    Jeg har full respekt for alle sine synspunkter, men når du som voksen oppegående kvinne presterer å si at du ønsker å spørre han gutten på kanskje 18 år fra Kristelig Gymnasium i Oslo hvor mye jakken hans koster renner det nesten over for meg. For meg blir det nesten barnslig at man skal rakke ned på en ungdom som har valgt å bruke pengene sine på å kjøpe en jakke. Hvis han ønsker å bruke 6.000 eller 7.000 på en jakke så er det faktisk han sitt valg. Jeg tror ikke man kan «kontrollere» hvilke valg han tar eller hvilke jakke han velger å kjøpe.

    Debatten som er vært i media de siste dagene er i stor grad medieskapt, og blir skapt som et stort problem av media. Vi har alle forskjellige verdier og ønsker for hva vi ønsker å bruke pengene våre på. Noen foreldre jobber kanskje fra kl. 7 til 23 hver dag og tjener gode penger og hvis de ønsker å prioritere kvalitetsklær til sine barn, så får det være deres «problem». Jeg kjenner mange som tjener godt, men som kjører rundt i bil som er flere år gammel og som ikke bruker store summer på klær. Det handler om hva man syntes er viktig og hva man prioriterer og jeg syntes ikke man skal rakke ned på noen fordi de prioriterer annerledes enn hva man selv gjør.

    Jeg kjøpte meg selv en dyr jakke i fjor høst, men da jeg er voksen blir dette ansett som «stuerent». Jeg har i flere år hatt jakker fra billigere kjeder, men da jeg har gått lei av jakkene år etter år bestemte jeg meg i fjor for å kjøpe en dyrere jakke, men som jeg har i mange flere år fremover. Hvordan jeg velger å prioritere de pengene jeg har jobbet for er mitt og bare mitt valg, og er ikke noe jeg trenger å forsvare for noen andre. Om jeg ønsker å kjøpe en ny jakke hvert år i fire år til 1.000,- eller en jakke som jeg har i fire år til 4.000,- er mitt valg og det handler om prioriteringer. Jeg jobber for pengene jeg tjener og jeg bruker ikke penger på mye annet enn klær og vesker, men jeg liker mote og jeg liker klær og vesker, så dette er noe jeg velger å bruke noe mer penger på. Akkurat som du har en sykkel som du garantert har brukt noe penger på, velger jeg å kjøpe klær. Det er mitt valg, og man burde ikke bli stilt til veggs eller bli kalt dum, idioitisk, latterlig eller lignende av den grunn.

    Jeg liker bloggen din, og jeg syntes du har mange fine tanker og meninger. Akkurat i denne saken, etter å ha sett debatten på NRK, kjente jeg at noe av det du sa ble dømmende ovenfor andre som ikke velger å prioritere slik du gjør og ovenfor de som kjøper kvalitetsklær. Når du i tillegg rakker ned på en uskyldig 18-åring topper det hele seg. Jeg ser frem til flere spennende og interessante innlegg i fremtiden. Du har rett til å ha din mening og jeg har rett til ha min, men man må respektere andre og behandle de deretter.

    • Trine Grung 29. november 2013 at 14:40 - Reply

      Tildels enig m noen av dine tanker samtidig som jeg forsatt mener det er på kanten når de unge streber etter et «perfekt» ytre og tror at den rette jakken må til. De unge i salen var nok delt i sakens kjerne. Mulig jeg kunne vist mer respekt men den må og gå begge veier etter mitt syn. Som jeg respekterer din. Tusen takk for kommentar!

      • Marie 29. november 2013 at 15:06 - Reply

        Jeg tror mange unge er svært usikre i sin hverdag og fremtoning på veien til å finne seg selv, og at mange bruker merkeklær for å veie opp for dette. Men mange av de unge jeg kjenner er oppgående mennesker og vet at den «rette» jakken ikke er det viktigste, men det er kanskje noe de har ønsket seg lenge og spart til. Jeg husker selv jeg kjøpte en Mulberry veske da jeg fylte 18 år, og jeg har vært storfornøyd med denne vesken og jeg har brukt den mange flere ganger enn jeg hadde trodd. Jeg har flere ganger kjøpt vesker fra billigere kjeder, men jeg har da endt opp med å bruke vesken kun noen få ganger, fordi siden vesken kun koster 399,- eller 499,- er det et lite gjennomtenkt kjøp. Når man kjøper en veske til 5.000,- er det ikke noe man bare gjør, man tenker igjennom det og man vurderer om det er noe man ønsker å prioritere å bruke penger på. For min del valgte jeg å kjøpe en dyrere veske, men jeg har brukt den gang etter gang og den holder seg like fin. Det er det en prioritering jeg gjør å kjøpe kvalitets vesker og klær, og jeg valgte også å gjøre dette da jeg var ungdom. Jeg har alltid jobbet for pengene mine og jeg har aldri fått en veske til 5.000,- av mine foreldre.

        Men selv om jeg velger å brukte 5.000,- på en veske, er jeg like jordnær og opptatt av det indre som alle andre. Jeg er interessert i personlig utvikling og jeg har alltid et ønsker om å bli et bedre menneske. For meg er klærne en fasade, men også noe jeg interesserer meg for og som jeg velger å bruke penger på. At unge skal føle at de må ha et spesielt merke er selvfølgelig trist, men kjenner mange ungdommer som tjener sine egne penger og som bruker disse pengene på klær. Det er en læringsprosess for unge å disponere og bruke egne penger og jeg tror dette er noe de vokser på i lengden. Ungdom lærer seg verdien av penger ved jobbing. De vet at for å få råd til den Parajumperen til 7.000,- så må de jobbe 8 timer hver lørdag i 6 uker for få råd til den. Noen vil kanskje kalle det en dårlig prioritering, men da prioriterer de bort noe annet til fordel for den jakka de ønsker seg. Det er en læringsprosess å betjene penger. Jeg tror det er viktig å kunne ønske seg noe og å vite at hardt arbeid lønner seg.

  3. Ellen Halaas 29. november 2013 at 15:58 - Reply

    Det er en flott egenskap å «evaluere» seg selv og forhåpentlig vis lære av det til en senere anledning.
    Jeg så debatten i går, og reagerte nok negativt på kroppsspråket ditt og også kommentaren til 18-åringen som var tøff nok til å stille opp.

    Når det er sagt så synes jeg vi faktisk diskuterer flere ting her:
    – kjøpepress som foreldre føler i forhold til å kjøpe designklær/dyre klær til veldig små barn
    – kjøpepress som unge opplever (det er jo ikke nødvendigvis foreldrene som betaler hele tiden)
    – vårt økende forbruk og ønske om å hele tiden kjøpe billig (kanskje på bekostning av arbeidstakerne som produserer det vi kjøper og dyrevelferden)

    Til syvende og sist er det vi som foreldre som har en jobb å gjøre med å formidle de verdier vi synes er viktige. Vi kan irritere oss over at andre prioriterer å bruke penger på noe vi mener er «overfladisk» og kun for å ha rett merke, men de eneste vi kan endre er oss selv. Vi kan velge å ikke være med på den karusellen. Vi kan diskutere merkepress og hvordan håndtere det i foreldremøter og i andre foraer. Hvordan andre velger å bruke pengene sine kan vi gjøre lite med. Nå diskuterer vi klær, hva med flotte ferier? Ikke alle har råd til det, og er det bedre pengebruk enn merkeklær?
    Jeg er opptatt av at barna mine skal være trygge på seg selv og fokusere på andre kvaliteter enn merker, fine reiser etc. Jeg prøver å balansere deres ønsker opp mot hva jeg mener er akseptabelt. Det innebærer at sønnen min som nærmer seg utvokst får noe dyrere klær enn søsteren som må ha nytt hele tiden.
    For meg er ikke merkene viktig, men hvordan forholdene for de som produserer klærne er. Det sier seg selv at det ikke er mye igjen til arbeideren når en t-skjorte koster 49 kr, butikken skal ha sin fortjeneste, grossisten sin, transport koster og eieren av fabrikken skal også ha fortjeneste + innkjøp av råvarer. Det er ikke dermed sagt at arbeiderne får mer når t-skjorten koster 500 kr, men potensialet er der i hvert fall.

    • Skogdame 29. november 2013 at 16:25 - Reply

      Helt enig med deg 🙂

    • Ola 29. november 2013 at 17:12 - Reply

      «Det er en flott egenskap å “evaluere” seg selv og forhåpentlig vis lære av det til en senere anledning.»

      Joda, eneste problemet er at Grung ikke lærer. Hvor ofte hører vi henne ikke hevde seg «misforstått» etter å ta tråkket i en eller annen salat?

      • Joanna 29. november 2013 at 21:33 - Reply

        Enig med deg, Ola. Når man stadig må ut i media for å unnskylde seg bør man kanskje tenke seg om et par ganger før man deltar i mediebildet. Blir flau på Trines vegne av å oppføre seg så umodent! Og hvorfor legge vekt på en bloggers synspunkter? Skaff deg en jobb, Trine, så får du tiden til å gå…..

    • Marie 29. november 2013 at 17:48 - Reply

      Helt enig med deg Ellen! Jeg reagerte også på Trine Grungs kommentar og holdning til han 18-åringen fra KG som stilte opp, det var ikke noe hyggelig å se på.

      Du tar opp mange viktige poeng som jeg er helt enig i, og som jeg kommenterte over, så kan man ikke kontrollere hva andre gjør. Man kan kun ta tak i seg selv. For mitt eget vedkommende er heller ikke merket viktig, men som for deg er forholdene for de som produserer klærne viktig og i tillegg er jeg opptatt av hvilke materialer klærne er laget av. Jeg har gang på gang kjøpt klær på H&M som er laget av polyester og andre stoffer og som varer et par vask. Hvis jeg derimot velger å bruke litt mer penger på klær får jeg klær som varer lenger og jeg trenger derfor ikke kjøpe så mange plass. Fra mitt synspunkt ser jeg ikke noe feil i dette, og det handler om hva man prioriterer.

      Moren min har drevet interiørbutikk i snart 25 år, og jeg ser fra butikken hos henne hvordan prisene på plaggene blir satt. Ja, noen vil si at interiør er annerledes enn mote. Men man har en innkjøpspris og man har en utsalgspris. Innkjøpsprisen er selvfølgelig utgangspunktet i forhold til hva som blir utsalgsprisen, så jeg kan til en viss grad forstår hvorfor klær av kvalitet koster mer enn klær fra billig kjedene. Det er bedre kvalitet og klærne varer også lenger. Jeg velger å bruke penger på klær av god kvalitet, det er mitt valg og mine penger, og så lenge mine verdier er jordnære velger jeg å fortsette med dette.

  4. Skogdame 29. november 2013 at 16:24 - Reply

    Forundrer meg litt at det er lov å mobbe «oppover» men ikke nedover. Jeg syns folk skal få bruke alle de pengene de vil til hva de vil. Noen er mer opptatt av klær enn dupeditter, det skal da vel ingen styre?? Hva er grunnen til at du syns det er greit å si til de som bruker penger på økologisk brød f,eks at det er latterlig og teit?

    • Ola 29. november 2013 at 17:10 - Reply

      «Forundrer meg litt at det er lov å mobbe “oppover” men ikke nedover.»

      Du forstår ikke det, nei? Før var det åpenbart og innlysende at det var greit å sparke oppover, fordi de «der oppe» som oftest har ressurser til å forsvare seg de nedover ikke har.

    • Marie 29. november 2013 at 17:50 - Reply

      Helt enig med deg Skogdame!

  5. Thomas Heiersted 29. november 2013 at 16:59 - Reply

    Hei!
    Veldig bra at du tar opp denne saken! Det er veldig viktig å sette spørsmålstegn ved en en oppdragelse som skaper små forbruksmonstere.
    Du gjorde en god figur på TV, og det ER lov å formidle med kroppsspråk hva man synes om galskapen..
    mvh Thomas

  6. Ola 29. november 2013 at 17:08 - Reply

    «På bloggen sin beklager Grung i dag overfor sine med-debattanter dersom de følte seg støtt,»

    Nei, dette er en ikke-unnskyldning. Selv du må jo etter Valla-saken ha fått deg at du ikke kan beklage hvordan andre føler seg, fordi man ikke har kontroll over andres følelsesliv. Dette forstår du vel?

    Forøvrig er jeg mektig lei av tøvete bloggere som forurenser det offentlige rom med sine private trivialiteter.

    • Meg 29. november 2013 at 19:49 - Reply

      Irriterer meg at mine kommentarer blir slettet! Liker ikke at folk tør si deg imot?

      • Trine Grung 29. november 2013 at 19:50 - Reply

        Hold deg til sak og ikke person. Stalltips

        • Meg 29. november 2013 at 21:26 - Reply

          Da må du lese både sak og innlegg ordentlig før du sletter. Stalltips!

    • Meg 29. november 2013 at 21:27 - Reply

      Er SÅ enig!

  7. Linn 29. november 2013 at 17:11 - Reply

    Jeg skjønner du ble engasjert og oppgitt. I mine øyne gjorde du en flott figur med rett fokus.stå på Trine!!:))

  8. Inger 29. november 2013 at 20:52 - Reply

    Hurra for deg, Trine!
    Du har ingenting å være flau over! HELT på sin plass, og du bidro til at det ble en interessant/balansert debatt. Håper vi snart får se deg igjen.

  9. Bepsi 30. november 2013 at 00:14 - Reply

    Jeg synnes du var kjempegod i debatten. Du har ingenting å beklage!!! Stå på!!!

  10. Leser Mye 2. desember 2013 at 15:29 - Reply

    Jeg har aldri lest det frk Grung har skrevet, men måtte sjekke bloggen etter å ha sett debatten. Jeg må rett og slett innrømme at jeg skremt. Jeg håper virkelig at det i fremtiden blir mulig å føre en debatt med frk Grung uten at innsigelser blir avfeid med himling med øyne eller et «idiotisk-stempel». Ser også at mange innlegg blir besvart med stempelet «latterlig». Hvis det skal debatteres er det et stalltips å la slike hersketeknikker tilhøre ungdomstrinnet.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits