En tale i min begravelse?

En nifs overskrift, men like relevant for både deg og meg. En dag skal noen «stå på scenen» og snakke om både deg og meg. Hva vi har betydd for noen, hva vårt ettermæle er. I både din og min begravelse. Det er et faktum vi ikke kommer utenom, uansett hvor lite vi tenker over dette i hverdagen.

Jeg holder på med en bok og i den prosessen er det mange ting jeg må spørre meg selv om, deriblant refleksjoner og tanker rundt min egen selvfølelse. Boken skal ikke handle om meg, men jeg bruker meg selv som eksempel hele veien, åpent og ærlig. Selvfølelsen er noe helt annet enn selvtilliten, og jeg skal ikke stikke under en stol at jeg har mer av sistnevnte. Mye selvtillit, men dårlig selvfølelse. Dette skal det jobbes mye med! Jeg kan ikke huske sist jeg klappet meg selv på skulderen og skrøt av meg selv? Jeg bare kjører på og tenker ikke over hva jeg faktisk skaper og får til. Det må endres!

Igår hadde jeg første samtale med coachen jeg bruker i denne boken, men han personlig tenker jeg å presentere litt senere. Nå var det talen i min begravelse dette innlegget skulle fokusere på, og hva jeg faktisk håper at folk skal si om meg etter at kroppen min ikke lenger er en del av denne sfæren. Hva som skjer med sjelen min er en helt annen diskusjon.

Det er forhåpentligvis mange som sier noen ord når jeg legges til hvile. Familie, barn, nære venner og kanskje noen arbeidskollegaer eller kunder jeg har jobbet tett med. Det håper jeg. Og når dagen kommer skal den feires på en helt annen måte enn den tradisjonelle. Det må jeg, men igjen, et annet blogginnlegg.

Begravelse Trine Grung

Dette er det jeg håper inderlige at en av mine nærmeste venner vil si i talen til meg. Altså en vennetale. Jeg skulle egentlig skrive hva jeg ønsket at mine barn skal si, men det klarte jeg ikke. Ikke enda, ble for nært.

Kjære Trine

Det var mye energi og pågangsmot som ble født i Bergen 9 februar 1971. Allerede fra du var liten viste du en sjelden vilje og et sjeldent mot. Ingen skulle pirke deg på nesen uten å få tilsvar. Alltid rettferdig, selvom du fort kunne skrøne på deg det ene og andre for å få oppmerksomhet. Som ung. Oppmerksomhetsjaget hang ved deg, og du strebet lenge etter å bli sett av årsaker som vi rundt deg skjønte og derfor aksepterte. Det gjorde deg ikke til et dårligere menneske, men du hadde din reise gjenom livet, som alle oss andre har vår. De fleste streber etter å bli sett, du kanskje mer enn andre. Og du valgte ditt medie, men veldig få reflekterte over hvorfor det ble slik. Ei heller du før i voksen alder.

Samtaler Trine. Samtaler med deg ga meg noe. Du delte villig av dine egne erfaringer for å belyse hvordan du ville gjort tingene. Du lyttet, du engasjerte deg, du viste vei, mot og styrke. En evig optimist, ønske om at alle skulle ha de bra. Du ødslet av din energi og delte villig for at vi rundt deg skulle se muligheter og løftes i ditt nærvær. Du hadde perioder i din ungdomstid hvor du ikke var en god venn, men som voksen så jeg at grunnen var kaoset i ditt indre, og heldigvis så det du selv. Du endret deg veldig og ønsket genuint endring til det bedre hele veien. Du levde mottoet: En lærer så lenge en lever.

Du var en god mamma. Du var overengasjert i dine to «små» og viste dette helt fra spebarnstiden. En tilstedeværelse, en gjennomføringskraft og en egen evne til å få dine to til å føle seg sett. Du tok alltid hensyn til de først og satte de foran deg selv. Alltid. Du viste at gjennom ærlighet til seg selv kommer en lenger. Vise respekt overfor andre og ha ikke markeringsbehov. Du viderelærte dine feil til dine to barn og skapte en trygghet i de som du selv hadde savnet.

Du levde for å skape Trine. Skaperprosessen og veien TIL målet var det som livnærte deg. Ga deg livsmot. Jeg beundret ofte din evne til å snu deg, reise deg og gi gass videre. 

Noen ganger ble jeg helt matt av ditt evige engasjement, for tidvis kunne du være mye, men det digge var at plutselig tok du deg i det og skjønte det. – Nå blei eg møje, du må stoppa meg! Så lo vi godt sammen. Alltid humor og selvinnsikt. Villig til endring om magefølelsen opplevde gitt konstruktiv kritikk som ekte. Hvis noen prøvde seg på noe uekte revnet det for deg. Og det gjorde mediene store overskrifter på, tidvis. Dessverre for deg, og de som ikke kjente deg. De fikk et veldig feil inntrykk av deg som person. De som kjente deg skjønte ikke alt som mediene skrev. Dette var ikke den Trine de satt med rundt kjøkkenbordet med mye smil og latter. Engasjement ja, men aldri ufin. 

Du vil bli savnet Trine og da mest på grunn av samtalene og energien din. Varmen din. De ekte klemmene. Du var en klemmer. Du brydde deg ekte og var hel ved hele veien. Tusen takk for at jeg fikk være din venn og ikke minst ta del i energien som du delte så gjerne med alle. Takk.

Det tok jammen på å skrive. Måtte rote langt inni hjerte for å finne kvaliteter som jeg håper de som står meg nær ser. Ja, jeg har endret meg mye, og spesielt de siste fire årene. Jeg har gjort store endringer for meg selv og jobber hver dag med egen utvikling. Jeg ønsker noe og det kan jeg ikke gjennomføre uten å skape det selv.

Grunnen til dette «selvdigger» innlegget er for å øke selvfølelsen og ikke minst se mine egne kvaliteter i et annet lys. Belyse for meg selv at jeg har mye å bidra meg og da ikke bare med kunnskap for hjernen. Den jeg er inni meg er like viktig og det hjelper virkelig å skrive dette ned. Prøv selv! Du blir mer bevisst på HVEM DU ER og HVEM DU VIL BLI HUSKET SOM. Da er du på vei….håper det inspirerte deg.

Dette gleder jeg meg til! Klem Trine




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2016-11-05T14:56:51+00:00 13. januar, 2015|Categories: MIN BLOGG|20 Comments

20 Kommentarer

  1. Anita Marie Solvang 13. januar 2015 at 22:25 - Reply

    Kjære Trine! Så flott skrevet! Ærlig, nakent og klokt! Takk for inspirasjon. Mia Tørnblom (svensk forfatter og coach) sier «Selvfølelse er en ferskvare, og må trenes daglig». Ikke lett, men veldig viktig! Varm klem fra meg

    • Anita Marie Solvang 13. januar 2015 at 22:26 - Reply

      Berørende også! (glemte jeg å nevne)

    • Trine Grung 13. januar 2015 at 22:29 - Reply

      Tusen takk, det varmer Anita. IKKE lett å skrive, det kan jeg love deg! Brukte hele tre dager på å komme meg igjennom faktisk!

  2. Dag W. Haugeto Stang 13. januar 2015 at 23:24 - Reply

    Litt av en øvelse. Du er modig og gjør deg veldig sårbar. Håper du har venner og familie som kan bekrefte deg på dette 🙂 Jeg har ofte bedt bedrifter og virksomheter jeg jobber med om å stille seg et spørsmål: Hva vil vi at kunder og partnere skal fortelle om oss etter et møte med oss. Nå skal jeg ta å gjøre det for meg selv. Hva vil jeg at skal fortelles om meg?

    • Trine Grung 14. januar 2015 at 08:40 - Reply

      Vi mennesker er rare for det å gjøre meg selv sårbar gir meg ufattelig mye. Får masse energi av det men det tror jeg handler om at det er ekte. Analyser det meste om dagen og ser meg selv fra utsiden. KJenner etter og stiller spørsmål. Viktig og faktisk en veldig digg prosess på mange måter! Takk for at du følger med Dag!

  3. Gro Mjølsvik 13. januar 2015 at 23:41 - Reply

    Åh. Takk for tips. Dette skal jeg prøve. Jeg bestemte meg for femten år siden at jeg skal leve mitt liv slik at minnetalene om meg er ærlige.
    Ved å gjøre som du, vil jeg bli mer bevisst på om jeg virkelig lever som jeg ønsker. Tusen takk! Og lykke til med boken. Jeg følger med.

  4. Ann Beathe Schaanning 14. januar 2015 at 08:31 - Reply

    God morgen..
    Det slår meg at du er ei dame jeg kjenner meg så igjen I
    Kanskje derfor våre veier har krysset hverandre

    • Trine Grung 14. januar 2015 at 08:38 - Reply

      Så koselig å høre Ann, gleder meg til å inspirere videre!! Ha en fin dag!

    • Annbeathe Schaanning 14. januar 2015 at 09:37 - Reply

      jeg skrev jo så mye mer…… 🙂 det ble borte gitt…MEN det viktigste er at du skriver så godt, velformulert, åpent og nært. Jeg beundrer deg, virkelig…ikke sånn at jeg ikke kan gi konstruktiv tilbakemelding og bare «nikker og applauderer»… Men jeg beundrer deg virkelig, – husker jeg så på et opptak, hvor du var med i Oprah -showet…om velferdsNorge , mammaperimsjon osv…. Synes du er rå, Trine..du innehar en solid porsjon pågangsmot og viljen til å skape…
      Heia!!
      Varm klem AnnB

      • Trine Grung 14. januar 2015 at 14:00 - Reply

        Tusen takk! Hjelp så flott, mye å leve opp til mao

  5. Hilde Larsen 14. januar 2015 at 09:02 - Reply

    Bravo Trine! Gleder meg til bok!!!

  6. Tone 14. januar 2015 at 09:24 - Reply

    Kjære Trine
    Ja, det krever mot og jobb å hente frem det innerste gode i oss selv, men så viktig!! En vakker tale som var ekte og ærlig om hvem du er. Bruk den og la den plante seg godt fast i hele deg. Dette bør vi alle gjøre. Jeg skriver også bok nå, det krever mye, men er så spennende. Ble inspirert av talen, den skal jeg prøve. Lykke til med bok og selvfølelse. Dette blir bra.

    • Trine Grung 14. januar 2015 at 13:59 - Reply

      Takk Tone og det har jeg tenkt til!! Trenger at noen heier, vi alle gjør det

  7. Marit Mogstad 14. januar 2015 at 11:42 - Reply

    Kjære Trine
    Jeg har lenge satt pris på din ekthet og ærlighet på nett og i debatter på TV. Her synes jeg du viser nettopp hvor modig og ærlig du tar mål av deg til å være. Det står det respekt av. Jeg ønsker deg all mulig lykke til i skriveprosessen. det blir spennende å følge deg!

    • Trine Grung 14. januar 2015 at 14:00 - Reply

      Puh jeg digger å vise mot, være lokomotiv på et vis. Det gir meg energi merkelig nok. Tusen takk Marit!!

  8. Marianne Gauksås 14. januar 2015 at 11:55 - Reply

    Spennende 🙂

  9. Janne Sandsæter 30. januar 2015 at 07:41 - Reply

    Så vakkert skrevet 🙂 Jeg er også veldig opptatt av selvfølelse, les gjerne her om du får tid http://www.jannesandsaeter.no/ja-takk-mer-selvfolelse/
    Gleder meg til å høre fortsettelsen av prosjektet ditt 🙂

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits