Ha det bra, kjære sjokolade

Lenge var du en fast følgesvenn, kjære sjokolade, og jeg ser idag når og hvorfor vårt nære vennskap oppstod. Hvorfor du ble en slags venn i hverdagen da tunge stunder oppstod. Jeg ser det i dag og hvorfor nettopp du ble min last. Du smakte ikke bare godt, men ble en trøst, en uvane og noe jeg nå «dessverre» må holde meg unna.

Ta nå bare en liten bit, sier mange. Nei, jeg er ikke laget sånn. Jeg er laget sånn at jeg spiser til det er tomt, gjerne en hel plate eller pose på en og samme tid. Så vik fra meg, nå har jeg fått nok. Jeg kan ikke stappe hele posen i kjeften lenger, det unner jeg ikke meg selv.

Det begynte med en barndom hvor sukker var lørdagsgotteri. En pliktoppfyllende Trine følte seg litt rampete når hun snek seg til butikken for å nyte ei lita hvit trekantpose. En pose fylt til randen av smågodtsjokoladen Spesial. Pappa er tannlege, ergo dette var en no go. Gotteri, eller snop som vi sier i Stavanger, var en  helgegreie, selvom pappa gjemte After Eight i skuffen på hjemmekontoret, til stor glede for barnemunner når han ikke så det.

Søtsuget har alltid kommet i vanskelige perioder, forstå det den som kan. Jeg har trøstespist kilovis av deg bestevenn, og kommer aldri til å glemme følelsen av måten du smelter i munnen, for så og gi meg et ekstra sukkerrush. Et kick og ikke minst en form for falsk trøst.

Men ikke nå mer.

Våre veier skilles og jeg vil ut å finne meg nye gode bestevenner. For faktum er at jeg må jobbe med følelsene som oppstår når ønsket kommer, fremfor å ty til deg som en evig last som aldri vil gjøre annet enn å forstyrre hele tarmfloraen min. Du ødelegger mer enn du gangner, og derfor takker jeg herved for følget.

Du vil bli savnet, det skal du vite, men jeg vil nå omprogrammere hjernen nå til å forstå at det er jeg som styrer mitt eget handlingsmønster. Et skikkelig ilandsproblem når sjokolde er lasten, I know! Men likevel er det jeg som er sjefen, og jeg selv som skal finne styrke til å klare å motstå deg. Hvorfor? Fordi du legger deg som et slør rundt midjen. En evig pose jeg ikke ønsker der lenger. Kunne du heller ikke gjort deg om til noe positivt for tarmene, slik at vi forsatt tidvis kunne henge sammen?

Tydeligvis ikke.

Sånn har det blitt. Jeg vil ikke ha deg som bestevenn lenger, for Trine er nå bestevenn med seg selv. Takk for følget kjære sjokolade. Vi sees nok igjen men jeg kan love deg det blir lenge til.

Følg prosessen Kvinne som våger på snap @trinegrung eller  på mail hver søndag. Legg igjen navn og mail i boksen under. Gleder meg til å inspirere deg til å snu dine tanker. 




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

By | 2017-08-07T12:39:30+00:00 6. august, 2017|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits