En tale i min begravelse?

En nifs overskrift, men like relevant for både deg og meg. En dag skal noen «stå på scenen» og snakke om både deg og meg. Hva vi har betydd for noen, hva vårt ettermæle er. I både din og min begravelse. Det er et faktum vi ikke kommer utenom, uansett hvor lite vi tenker over dette i hverdagen.

Jeg holder på med en bok og i den prosessen er det mange ting jeg må spørre meg selv om, deriblant refleksjoner og tanker rundt min egen selvfølelse. Boken skal ikke handle om meg, men jeg bruker meg selv som eksempel hele veien, åpent og ærlig. Selvfølelsen er noe helt annet enn selvtilliten, og jeg skal ikke stikke under en stol at jeg har mer av sistnevnte. Mye selvtillit, men dårlig selvfølelse. Dette skal det jobbes mye med! Jeg kan ikke huske sist jeg klappet meg selv på skulderen og skrøt av meg selv? Jeg bare kjører på og tenker ikke over hva jeg faktisk skaper og får til. Det må endres!

Igår hadde jeg første samtale med coachen jeg bruker i denne boken, men han personlig tenker jeg å presentere litt senere. Nå var det talen i min begravelse dette innlegget skulle fokusere på, og hva jeg faktisk håper at folk skal si om meg etter at kroppen min ikke lenger er en del av denne sfæren. Hva som skjer med sjelen min er en helt annen diskusjon.

Det er forhåpentligvis mange som sier noen ord når jeg legges til hvile. Familie, barn, nære venner og kanskje noen arbeidskollegaer eller kunder jeg har jobbet tett med. Det håper jeg. Og når dagen kommer skal den feires på en helt annen måte enn den tradisjonelle. Det må jeg, men igjen, et annet blogginnlegg.

Begravelse Trine Grung

Dette er det jeg håper inderlige at en av mine nærmeste venner vil si i talen til meg. Altså en vennetale. Jeg skulle egentlig skrive hva jeg ønsket at mine barn skal si, men det klarte jeg ikke. Ikke enda, ble for nært.

Kjære Trine

Det var mye energi og pågangsmot som ble født i Bergen 9 februar 1971. Allerede fra du var liten viste du en sjelden vilje og et sjeldent mot. Ingen skulle pirke deg på nesen uten å få tilsvar. Alltid rettferdig, selvom du fort kunne skrøne på deg det ene og andre for å få oppmerksomhet. Som ung. Oppmerksomhetsjaget hang ved deg, og du strebet lenge etter å bli sett av årsaker som vi rundt deg skjønte og derfor aksepterte. Det gjorde deg ikke til et dårligere menneske, men du hadde din reise gjenom livet, som alle oss andre har vår. De fleste streber etter å bli sett, du kanskje mer enn andre. Og du valgte ditt medie, men veldig få reflekterte over hvorfor det ble slik. Ei heller du før i voksen alder.

Samtaler Trine. Samtaler med deg ga meg noe. Du delte villig av dine egne erfaringer for å belyse hvordan du ville gjort tingene. Du lyttet, du engasjerte deg, du viste vei, mot og styrke. En evig optimist, ønske om at alle skulle ha de bra. Du ødslet av din energi og delte villig for at vi rundt deg skulle se muligheter og løftes i ditt nærvær. Du hadde perioder i din ungdomstid hvor du ikke var en god venn, men som voksen så jeg at grunnen var kaoset i ditt indre, og heldigvis så det du selv. Du endret deg veldig og ønsket genuint endring til det bedre hele veien. Du levde mottoet: En lærer så lenge en lever.

Du var en god mamma. Du var overengasjert i dine to «små» og viste dette helt fra spebarnstiden. En tilstedeværelse, en gjennomføringskraft og en egen evne til å få dine to til å føle seg sett. Du tok alltid hensyn til de først og satte de foran deg selv. Alltid. Du viste at gjennom ærlighet til seg selv kommer en lenger. Vise respekt overfor andre og ha ikke markeringsbehov. Du viderelærte dine feil til dine to barn og skapte en trygghet i de som du selv hadde savnet.

Du levde for å skape Trine. Skaperprosessen og veien TIL målet var det som livnærte deg. Ga deg livsmot. Jeg beundret ofte din evne til å snu deg, reise deg og gi gass videre. 

Noen ganger ble jeg helt matt av ditt evige engasjement, for tidvis kunne du være mye, men det digge var at plutselig tok du deg i det og skjønte det. – Nå blei eg møje, du må stoppa meg! Så lo vi godt sammen. Alltid humor og selvinnsikt. Villig til endring om magefølelsen opplevde gitt konstruktiv kritikk som ekte. Hvis noen prøvde seg på noe uekte revnet det for deg. Og det gjorde mediene store overskrifter på, tidvis. Dessverre for deg, og de som ikke kjente deg. De fikk et veldig feil inntrykk av deg som person. De som kjente deg skjønte ikke alt som mediene skrev. Dette var ikke den Trine de satt med rundt kjøkkenbordet med mye smil og latter. Engasjement ja, men aldri ufin. 

Du vil bli savnet Trine og da mest på grunn av samtalene og energien din. Varmen din. De ekte klemmene. Du var en klemmer. Du brydde deg ekte og var hel ved hele veien. Tusen takk for at jeg fikk være din venn og ikke minst ta del i energien som du delte så gjerne med alle. Takk.

Det tok jammen på å skrive. Måtte rote langt inni hjerte for å finne kvaliteter som jeg håper de som står meg nær ser. Ja, jeg har endret meg mye, og spesielt de siste fire årene. Jeg har gjort store endringer for meg selv og jobber hver dag med egen utvikling. Jeg ønsker noe og det kan jeg ikke gjennomføre uten å skape det selv.

Grunnen til dette «selvdigger» innlegget er for å øke selvfølelsen og ikke minst se mine egne kvaliteter i et annet lys. Belyse for meg selv at jeg har mye å bidra meg og da ikke bare med kunnskap for hjernen. Den jeg er inni meg er like viktig og det hjelper virkelig å skrive dette ned. Prøv selv! Du blir mer bevisst på HVEM DU ER og HVEM DU VIL BLI HUSKET SOM. Da er du på vei….håper det inspirerte deg. Del gjerne eller legg igjen mailen i boksene under om du vil høre mer om bokprosjetet mitt.

Dette gleder jeg meg til! Klem Trine



Jeg skal skrive bok- hjelpe meg?

Jeg hopper i det og bare gjør det. Igjen. Men starter her på bloggen og velger min egen måte å gjøre det på. Jeg har aldri skrevet bok før, aldri kontaktet et forlag med min ide, men typisk for den jeg er så ser jeg ikke på det som et problem. Det er ikke der problemet mitt ligger. Jeg har en plan i hodet, navnet på boken og hva den skal inneholde. Å overbevise noen om å publisere den skal jeg alltid klare, for jeg klarer det jeg vil klare. Så hvor ligger usikkerheten min? Det å skrive er min usikkerhet, og det er rart å si når jeg tidvis har hatt landets mest leste blogg. En stund siden ja, men likevel.

IMG_3285For å skrive en bok trenger  en struktur og godt innhold. En må lage en plan, liste over hvem jeg ønsker skal bidra, hva jeg ønsker at leseren skal reflektere over når han/hun leser, hva de ulike kapitlene skal inneholde….alle viktige elementer å svare på. Hva vil jeg med boken? For jeg vil mye med den og ønsker virkelig at den skal bety noe i den store sammenhengen. Jeg har et gigantisk nettverk som jeg nå håper ønsker å bidra! Det er mange som skal intervjues for at boken skal bli et faktum, i tillegg til meg selv. Ja, jeg skal intervjue meg selv, eller en god samarbeidspartner som er coach skal gjøre det, men dette blir en viktig del av en åpen og ærlig bok rett fra hjertet.

Bloggen min har alltid vært kalt det- Trine Grung, rett fra hjertet. Boken skal ikke hete det, men blir en bok som er rå og ærlig på alle måter. En bok som skal få lesere til å ønske om å ta et dypdykk i sitt indre. Et ønske om å tørre mer, åpne opp mer og skape mer stillstand for seg selv. Tørre å stille seg de «store» spørsmålene, og ikke minst må boken inneholde hjelpemidler for å klare det.

Det finnes sikkert mange slike bøker og mange vil sikkert si det til meg. Selvom det er 100 slike bøker på markedet så har ikke jeg gitt en ut enda. Og kanskje denne blir helt anderledes? Kanskje skal jeg bruke nettet på en helt ny måte i prosessen? Gi meg inspirasjon på veien, for tenk om det er akkurat det jeg trenger? At noen heier. Så enkelt.

Så langt er boken et prosjekt på Basecamp (prosjektlederverktøy på nett). Det er mange spørmål som allerede er skrevet ned, intervjuobjekter jeg skal kontakte er notert og coachen er på plass. Eller jeg har to jeg må velge mellom. To menn som jeg setter høyt. To reflekterte gode karer som kan jobben sin. De begge setter tankene mine i sving med sine kloke refleksjoner.

IMG_3233

Jeg trenger hjelp på veien. Hjelp til å trygge meg, hjelp til innhold, hjelp til tekster. Har du lyst å være med? Jeg vurderer en hemmelig Facebookgruppe hvor alt innhold blir en del av boken. Kanskje du vil bidra? Kanskje du kjenner at dette er noe jeg vil? Det er ikke pengene som må drive deg, for de finnes ikke. Det må være ønske om å delta på noe, være en del av noe. Jeg trenger kloke hoder å sparre med på veien. Faste blogglesere som liker det jeg skriver allerede, men forsatt kan utfordre meg. Med konstruktiv kritikk blir en bedre og jeg ønsker alltid å utvikle meg.

Hva har jeg gjort så langt?:

  • Jeg har kjøpt alle domenenavnene til tittelen på boken.
  • Bestemt ti damer jeg skal intervjue i prosessen, og et par menn
  • Valgt to coacher som skal bidra med å åpne opp mitt indre til inspirasjon på veien
  • Bestemt meg for å være rått ærlig, mer enn noen gang

IMG_3266

Så langt har jeg kommet. Kanskje må jeg ha med bilder i boken siden jeg elsker å knipse bilder. Sier ikke jeg er Knut Bry, men bilder vil underbygge budskapet. Og det blir videoer. Alle intervjuer skal dokumenteres på veien. Alle sammen. Gud så jeg gleder meg. Samtidig som jeg vet det blir krevende å gjøre dette ved siden av jobben i Kuddle så skal dette få fokuset mitt nå. Og jeg skal blogge om prosessen en gang i uken. Plutselig orket jeg ikke det en uke, og det skal være helt ok. Jeg skal ikke dømme meg selv om jeg ikke får det til en uke, men jeg skal ta et steg av gangen. Jeg skal klare det innen 2015. Det er målet.

Fristen for å bidra har gått ut men det ble over 120 stk tilsammen som ville delta. WOW. Tusen tusen takk!!!

Tanker fra ensom majestet

Stillstand skaper rom for ettertanke og alle mennesker trenger det tidvis i en travel hverdag. Først når det er stille hører en hva kroppen og sinnet prøver å kommunisere til en. Viktig. Det gir balanse og skaper styrke i ens indre. Det siste året har jeg sett viktigheten av å utvikle meg, se fremover med nye øyne og ikke minst med briller som gir meg riktig fokus. Hva er det som tapper meg for energi i hverdagen? Hva er batterislukerne, og gjør jeg nok for å rense de bort? Til syvende og sist handler det vel om å sette grenser for en selv og tørre å stå i de. Bli kjent med seg selv og styrke sine svaker sider.

En av mine svakeste sider er å sette grenser for meg selv. Si nei, rett og slett. Jeg lar meg lett rive med og lar meg derfor lett «utnytte». Motpart mener ikke alltid å utnytte, alt handler om meg og egen kommunikasjon. Vi mennesker ser ikke alltid det, at det meste handler og speiles tilbake til oss selv. Det er noe vi kommuniserer feil som ofte gjør at kursen ikke går dit hen en opprinnelig skulle ønske. Forstår du hva jeg mener? Så, hva gjør en med dette?

Jeg lytter. Av og til glemmer jeg det, men heldigvis har jeg lært meg selv å kjenne såpass at jeg merker når energien går opp ti hakk og kommer i ubalanse. Jeg sover dårlig, slurver med de tingene som er viktige for meg (helse og fysisk aktivitet for eksempel), tar ikke vare på meg selv rett og slett. Mister fokus og mister hodet litt. Da er det ofte noe som tar energi fra meg, fokuset er ikke riktig.

De siste dagene kjente jeg dette og forstod ikke tegnene med engang. Spurte ikke kroppen hva den prøvde å fortelle meg, forsatte bare i samme spor. Men i går kveld lå jeg og reflekterte over tingene jeg står i akkurat nå. Hadde den viktige samtalen med meg selv om dette jeg stod i var riktig og hva det ga meg. Hva jeg ville med det og hvor ville jeg?

trine grung blogg 161212

Svaret var ingenting. Det ga meg fint lite og det må jeg kommunisere. Ikke forvente at folk rundt meg skjønner det av seg selv. JEG må sette foten ned, JEG må si hvordan jeg vil ha tingene, og ikke minst tørre å takke nei hvis det ikke er riktig. Riktig for MEG. Når man hele tiden lar seg styre av andres behov så går man tom. Og man føler seg utnyttet. Når man ikke setter tydelige grenser som motparten ser og forstår, så vil de tråkke over den. Rett og slett fordi de ikke ser grensene dine.

Det er så farlig å bare kjøre på, ikke tenke seg om, og jeg gjør det altfor lett. Idag gikk jeg lang tur i skogen og forsatte samtalen med meg selv. Det kom noen tårer fordi jeg blir glad når jeg ser meg selv i nye lys. Ser at jeg blir bedre på områder jeg tidligere bare kjørte på. Det kalles vel utvikling og økt bekjentskap med ens indre reise.

Jeg fikk en melding fra en bloggleser etter mitt forrige innlegg om skapertrangen. En setning. Kun det. Den setningen satte igang skapertrangen i meg igjen og derfor må jeg takke for at du leser dette. Jeg digger at jeg har denne bloggen og faste lesere som genuint bryr seg. Kanskje er det en mening med at du følger meg og leser det jeg skriver? Kanskjer er det noe du skal lære om dine indre prosesser? Kanskje søker du etter stillstand og indre balanse? Aner ikke, men håper mine valg på livets vei kan gi deg noe. Jeg er en person som liker å dele og denne bloggen er min reise gjennom livet. Akkurat nå skriver jeg med solnedgang foran øynene og låten under på ørene. Et helt nydelig øyeblikk, som jeg verdsetter.

Ha en fin kveld, håper du har det bra akkurat der du er og finner den balansen du trenger for at hverdagen er bra. Anbefaler Bikram yoga, det satte igang mye for meg. Sett på sangen og les en gang til. Eller del om det ga deg refleksjoner som betydde noe for deg i dag. Tusen takk.

Den evige skapertrangen

Livet står stille om dagen, og bloggen like så. Tusen takk for mange hyggelig mail fra faste lesere som lurer på hva som skjer og hvorfor jeg ikke oppdaterer. Skrivesperre? Idetørke? Usikker? Sistnevnte er jeg strengt tatt ikke, men mange tilbakemeldinger på måten jeg har blogget på i disse 12 årene, delte meninger om min måte å bruke nettet og sosiale medier på, har satt sine spor. Sånn helt plutselig begynte jeg å tenke meg om, spørre meg selv om hvorfor og hva var vitsen med det hele….og midt i der et sted mistet jeg rett og slett lysten til å dele fra livets reise. Når ble jeg en som hørte på andre? Hvor ble det av den Trine som alltid har gått sine egne veier og lyttet til sin egen intiusjon?

Hører KUN på denne sangen om dagen. Elsker Usher!

Er virkelig min måte så ille?

Jeg liker å dele. Hverdagsting og deler av det som engasjerer meg. Kunnskap, du må dele mer kunnskap Trine. Ha fokus på å lære lesere noe, for hva skal du ellers med masse lesere? Hvorfor er dette oppskriften? Jeg har ikke fasiten, det må jeg presiere. Jeg startet denne bloggen for 12 år siden uten noen mål og mening. Tenkte at det å starte min egen lille «avis» ville være gøy, bygd på hverdagen og det som engasjerte meg. Jeg ante ikke at måten jeg vurderte nettet på og magefølelsen jeg hadde skulle slå an. Jeg bare gjorde det jeg ville gjøre og fulgte noen kloke hoder i USA som inspirerte meg.

Så kom Facebook, Twitter, LinkedIn og Instagram. Jeg samarbeidet med mange bloggere og digget alt som skjedde. Jeg koste meg med å lære nye ting, engasjerte meg i å hjelpe andre bloggere og hadde store drømmer. Mye jeg ønsket å få til. Så gapet jeg over for mye og mye raknet. Men jeg ga meg ikke, dette skulle jeg fikse. Jeg ble hun voksne rare dama som tok selfies lenge for det var noe «alle» gjorde…….og jammen er jeg lei av det og hahahaha. Ler godt her jeg sitter. Gjorde tennene hvitere, fint? Haha.

trine grung 2014

De siste årene har det vært mange mange mediesaker om meg. Noen bra, andre med sterke meninger. Noen negative, med overskrifter jeg i dag synes ikke står i stil med den jeg er. Det har ødelagt en side ved meg. Styrken er der forsatt men jeg leter etter hun dama som vil vinne kamper, som tørr å stå i front og kjempe for det jeg mener. Jeg har plutselig blitt kjedelig. Jeg tenker meg om. Begynt å tenke over hva «naboen» måtte mene og det vil jeg ikke ha noe av hehe. Jeg savner så inderlig å brenne for noe, ha et mål.

Hele min personlighet næres av å drømme, skape og engasjere…..nå kan jeg liksom dette nettet på et vis. Jeg finner ikke greien jeg skal gjøre nå, hva nytt jeg skal komme med. For det er å gjøre det nye som engasjerer meg. Jeg liker ikke like godt å ha helt like dager, at endringer lar vente på seg og det meste er drømmeløst. Jeg må ha en visjon, et mål å strekke meg mot. Noe som for andre virker helt på jordet, men som trigger meg til å gjennomføre. Lyttertall på radio, turer til Oprah, lesertall og følgerskare på nettet….jeg skal liksom bygge det til topps. Jeg er bare sånn og det er helt greit. Kan jo ikke være noen andre. Jeg er som jeg er.

Nå skal «alle» blogge og da er det ikke like gøy lenger. Det er ikke innovativt som når jeg begynte for 12 år siden. Det er mainstream blitt og en viktig del av kommunikasjon på nettet. Shit. Jeg må finne opp kryttet på nytt. Finne på hvordan og hvorfor jeg skal fornye meg. Ha noe å strekke meg etter. Er jeg på jordet? Forståelig?

En liten spire sier video. Prate i denne internettboksen. Jeg er jo flinkere verbalt enn ved tastaturet. Men prate om hva? Intervjue hvem? Det er så få som engasjerer meg utenom et par kunder jeg jobber tett med. Hvor skal jeg? Nå gleder jeg meg bare til 2015 og alt et nytt år byr på. Blanke ark og nye prosjekter i Kuddle. Koser meg med kollegaer og ler så godt sammen med gjengen der inne. Inspirerende gjeng.

Hører gjerne fra deg som har lest bloggen min fast. Legg igjen noen ord under her. Jeg blir like glad for hver eneste en, aldri glem det. Ha en fin kveld.

Foreldre er dårlige rollemodeller på nett

Det er mye fokus på mobbing i mediene om dagen og dette er et ufattelig viktig tema. Vi har mange tråkket i salaten når det gjelder kommentarer på nettet. Ingen er 100% uskyldige og det er litt av mitt poeng i dette innlegget. Hvordan skal vi kunne gjøre noe med dette når foreldre er dårlige rollemodeller? Alt starter med en selv!

Hvordan ønsker vi at barna våre skal opptre på nett? Hva ønsker vi skal være våre egne fotspor i sosiale medier? Alle disse som er såkalte nett-troll bruker mye tid på kommentarfelt i nettavisene….bør ikke avisene her vise ansvar? Mange barn/ungdom sitter og leser disse kommentarene og lærer da hvordan «en driver dialog som vokse» på nettet. Hvordan en skal slenge dritt og at dette er helt greit. Har de et filter som sier «dette er nett-troll» og derfor skal en ikke bry seg om det? Eller et humorfilter som sier «disse er humorister» og da er alt lov?

Nei, barn har ikke disse filterne og derfor må flere vise ansvar.

Mediene må ta sitt ansvar og se på hvordan de kan gjøre jobben sin på nett bedre. Overskrifter, saker og kommentarfelt. Hvordan kan dette endres for å være med å forebygge? Det er flott å lage store oppslag som driver mye trafikk, men i andre enden er det viktig å leve det en ønsker å endre selv.

De såkalte humoristene i landet vårt kan vist si hva som helst, for de er jo «bare morsomme» og ironiske hele tiden. Da er visst alt lov. Denne podcasten til Lisa Tønne og Sigrid B Tusvik er absolutt noe som bør gås etter i sømmene, for alt de driver med er ikke humor. De mobber og generaliserer i sine sendinger. Er dette en grei måte som foreldre å oppføre seg på nettet?

Se kommentareren her under. Den er direkt ufin og rette mot dette innlegget til Hans-Petter Nygård-Hansen.

Skjermbilde 2014-11-11 kl. 10.38.48

Denne søledammen laget du selv Lisa, hva er problemet med å si beklager? Er du med dette en god rollemodell for dine barn? Ønsker du at dine barn skal legge igjen runke-kommentarer på nettet, Lisa? I tillegg får humoristen være en del av familieunderholdningen til TV2, som dermed kanskje går god for humoren som hun representerer ellers? Hun var dommer i Norske talenter. Prater hun slik som humorist rundt middagsbordet hjemme eller er det kun på nettet at denne dialogsformen er tillatt? Jeg lurer virkelig på det. Hvorfor er det så enkelt når vi er gjemt bak en skjerm eller mobil?

Skjermbilde 2014-11-11 kl. 13.08.56

Vi har slengt med leppa alle mann på nettet, inkludert meg selv. Jeg har lært mye om hvordan god dialog foregår og ønsker å fremstå som en god rollemodell selv. Personlig kan jeg ofte bli provosert av ironien som liksom er en grei måte å «tulle» med folk på og må ofte selv ta meg i det. Mine barn er med meg i tankene og de følger med. Hva skriver mamma og hvordan driver mamma dialog?

Det er viktig når barna er online som de er i dag. Barna til Lisa og Sigrid leker kanskje forsatt i lekegrinden siden de ikke tenker på dette? Ja, jeg bruker dere to som eksempel for hvordan skal barn skille at det dere driver med er humor og ikke mobbing? Direkte oversatt til en barnemunn ville det ikke vært noen tvil om hva vi ville kalt dette. I en skolegård hadde en ALDRI tillatt en slik måte å «sparke nedover» på. Jeg bare nevner det.

Vi alle ønsker «et samfunn hvor alle er snille med hverandre», men dette skal ikke være enkelt. Uansett hvordan vi vrir og vender på det starter jobben hos DEG og MEG. Hvordan snakker vi til andre på nettet og hva gjør vi selv rundt middagsbordet hjemme? Hvordan omtaler vi andre og eventuelt tuller med personligheter i barns nærvær? Det er vi som voksne som skal skape holdninger slik at barna våre slipper å søke oppmerksomhet på negativ adferd og blir mobbere. Alle voksne er et problem…..og deretter blir barna det. Ikke barna først.

Takk for at du deler. Dette er viktig.

Bikram-Yoga it is!

Min frisør og gode venninne Kari har «mast» på meg lenge om å teste bikramyoga. Jeg har hørt hennes lovord og visst at plutselig en dag ville jeg være klar for å prøve. Og vips, for to måneder siden var hodet og kroppen klar for å teste. Søkte på nettet og fant Hot BikramYoga i Bærum. En søndag for nesten åtte uker siden entret jeg for første gang det varme rommet, og holdt på å kaste opp etter endt time. Ble både kvalm og svimmel de to første gangene, men lot meg ikke skremme av det. Det er veldig vanlig med en reaksjon og jeg ser på det som at kroppen trenger å tilpasse seg.

Det er klart det er uvant for kroppen å trene i et rom hvor det er 40 varmegrader, men jeg elsket det faktum fra første sekund. Når jeg trener andre former har aldri kroppen min svettet noe særlig, men det ble det endringer på nå, kan jeg love deg. Svetten SILER hver time og jeg har aldri hatt en slik «ren» følelse i kroppen før. Høres kanskje rart ut, men fant ikke noe annet ord. Det er «kun» 26 øvelser i denne form for yoga og det er de samme som gjøres hver eneste gang. For meg betyr det ekstra fokus på å gjøre hver øvelse bedre og bedre….for hver eneste gang. Samtidig at det gir balanse for sinnet da jeg opplever jeg mediterer på samme tid. Renser hjernen.

hot bikramyoga bærum trine grung

Siden jeg er helfrelst for denne formen for treninger har jeg invitert med meg Joachim fra Hot Bikramyoga for å skrive litt om denne treningsformen. Han følger meg tett på senteret og har alltid mange gode råd og tips på lur. Skikkelig dedikert kar med masse kunnskap. Bildene over er av han og konen som driver senteret sammen. Bare vent, jeg SKAL klar disse øvelsene….og igjen, da kommer det bikinibilder, for jeg regner med at jeg ser akkurat slik ut veldig snart. Hehe.

Her er en første hilsen fra Joachim som gjesteblogger her hos meg:

Joachim hot bikramyoga bærum

Hei Trine og  bloggleser,

Timingen for deg Trine å begynne med bikramyoga er helt perfekt! Bikramyoga vil hjelpe til med å trigge de endringene du ønsker i livet ditt og deretter holde deg på stø kurs mot målet. Grunnen til at vi gjør yoga, er for å hjelpe kroppen vår å fungere bedre. Når kroppen fungerer bedre fysisk, vil du føle deg mer klar mentalt og balansert emosjonelt. Alt dette bidrar til å gjøre det lettere for deg og andre å ta gode beslutninger i hverdagen.

I yogasalen strippes vi for drakten vi har på oss i samfunnet. Vi står der med lite klær, har mange fremmede rundt oss og fokuserer på vår egen refleksjon i speilet i 90 minutter. Det vedvarende fokuset på oss selv gjør at dagligdagse tanker gradvis erstattes med røsten av vår indre stemme, som gir oss de svarene vi trenger. I Bikramyoga gjør vi de samme 26 øvelsene hver gang. Med dette vil de fysiske bevegelsene etterhvert bli intuitive og din kapasitet kan frigis til en enda dypere reise inn i deg selv. Jeg har holdt på med Bikramyoga i nesten 11 år, og ikke en gang har jeg vært lei eller følt stagnasjon. Jeg gleder meg til å følge deg på din reise Trine!

Og jeg er helt enig med deg, det viktigste i ditt liv er ditt liv! 

Selv tok jeg min første Bikramyoga time i Australia i 2004. Umiddelbart merket jeg at denne treningen var en måte å bevege seg på som kroppen likte. Bikramyoga er den hardeste fysiske treningen jeg noen gang har gjort samtidig som den ga meg ro i sinnet. Superdeilig i en hektisk hverdag. Har trent yoga 4 ganger i uken i 10 år nå, og kommer til å fortsette med det resten av livet.

Vennlig hilsen Joachim//Hot BikramYoga Bærum

Neste gang du møter Joachim skal vi gå gjennom de ulike øvelsene. En øvelse pr innlegg for å bli godt kjent med denne treningen. Er det ikke kjekt? Lære litt om hvorfor en skal trene og hvordan en skal fokusere riktig? Jeg vet det ikke er bikramyoga alle steder i landet, men kanskje med fokus på denne treningen vil gjøre at dette endres? Jeg har aldri følt meg sterkere og mer opplagt, det er helt sikkert! Når jeg har kommet i skikkelig god form skal jeg leie inn fotograf å ta bilder som dette under. Gleder du deg?

10509624_774314032628098_6322134242802786248_n

Levende kommune i sosiale medier

Det er viktig med kommuner som evner å ta i bruk mulighetene som ligger på nett, og forrige uke fikk jeg gleden av å inspirere to kommuner rundt Ålesund, nærmere bestemt Giske og Roald.

Engasjert av ildsjeler i Eit levande Roald for å kurse, inspirere, konkretisere hvordan Facebook og nettside skal oppdateres, og vise de muligheter på nett. Perfekt jobb for undertegna og det ga meg masse å være der i to dager. I Roald er to gründere igang med å etablere seg, som trenger en mentor fremover for å bygge fornuftig. Jeg inntar denne rollen og de er i gang med nettkursene mine for å begynne et sted. Innovasjon Norge bør se på muligheten med å være mentor for flere på en gang nå som det kan gjøres enkelt via nett uten at noen må reise. Men det er et annet innlegg som kommer snart.

Skjermbilde 2014-10-30 kl. 11.32.53

Gründerne skal bruke Facebook for å engasjere og bygge følgere, mens bloggen skal kommunisere det de ønsker å skape i Roald og synliggjøre prosessene. Men først Facebook. Huske på at en må snakke MED og TIL mennesker på Facebook, og hvordan en bør fremme innlegg for å nå følgere i kommunen sin. Det aller viktigste er kanskje hva de skal oppdatere for å engasjere, noe vi testet på en lokal Joker butikk som kun hadde publisert reklametype innslag fram til jeg med humor og humør viste de andre muligheter. MANGE likes og kommentarer…og ikke minst solgte kaffe.

Joker Roald Trine Grung kurs

De har ikke lagt ut noe siden jeg var der sist uke, men de skal igang med Facebookkurset.no og da tenker jeg det blir fart på sakene. Humor funker alltid i sosiale medier, litt personlig og mindre reklame. Da når en ut og folk opplever det ikke som SPAM. Hvor ofte skal en publisere? Et spørsmål som går igjen overalt jeg reiser. Jeg pleier å si at hvis en evner å være litt kreativ, ha det gøy på jobb, vise akkurat det, så gjør det ikke ikke noe om det kommer et innlegg morgen og kveld, hver dag. Ja, hver dag. En til to ganger i uken har nesten NULL verdi.

Mennesker på nett

Det aller viktigste å huske på er at en snakker med mennesker i disse sosiale medier. Være seg Twitter, Instagram eller Facebook. Med det fokuset vil en sakte men sikkert vokse, skape følgere, som deretter blir kunder. Det å bare ha fokus på tradisjonell markedsføring fungerer ikke i det hele tatt. Lek, kos deg og underhold på Facebook. Det funker og er kjekt! Litt hver dag, vis oss hvem du/dere er! Viktig å ta et steg av gangen, øve seg og bare gjøre det. Rom var ikke bygget på en dag.

Det er en overgang når en driver bedrift å tenke i disse baner, og jeg ser lederne her hos Kuddle, hvor jeg er engasjert, synes det er snodig. Bilde av oss, igjen? Seriøst Trine? JA, sier jeg. Det må til, jeg vil se dere smile mot meg, skape troverdighet som de engasjerte gründere bak app’en dere er, de ansatte og alt det hyggelige dere gjør for dem. DET vil jeg se! Blant annet.

Foredrag og workshop

Det å holde foredrag og workshop om disse emnene gir meg så utrolig mye. Jeg fylles av energi når kunnskap deles på denne måten og i Giske holdt jeg på i seks timer den ene dagen. Uten å bli sliten. Jeg blir bare mer gira og derfor blir jeg ekstra glad når det dagen derpå tikker inn mail fra han som engasjerte med mange lovvord. Mente jeg hadde vekket hele kommunen med energien. Lov å bli glad da, for jeg vet jeg har mye energi. Og når de i tillegg føler at de lærer noe som de evner å bruke i hverdagen….da er pakken komplett. Det gledes!

Skjermbilde 2014-10-30 kl. 11.33.06

De indre endringer

I vår hadde jeg en tung periode. Vi har alle slike perioder og de er med på å skape dynamik i livet. Det er de som gjør livet spennende, men en må velge å se læringen tunge perioden gir.

Tenk så kjedelig om livet ikke svingte og gikk strømlinjeformet hele veien? Nå snakker jeg ikke om alvorlige livstruende perioder……jeg snakker om hverdagsproblemer som vi alle sliter med og som ofte skaper ubalanser i hverdagen. En tung periode kan vare lenge eller over en kort periode. Min varte gjennom vinteren og våren 2014. Hverdagen gikk greit, jeg gjorde tingene jeg skulle, men kjente hele tiden at alt ikke var i «vater».

Jeg startet prosessen med min endring i mai i år. Tok noen viktige valg og satte Trine først. Jeg er IKKE god på å sette meg selv først. Det meste av tiden er det ungene og andre først, og i det lange løp går faktisk ikke det. Det tapper en fullstendig for energi. Mange velger å ikke lytte til stemmen i seg, som sier ifra, og møter veggen med et brak. Hvis ikke du eller jeg har det bra så kan ikke de rundt oss ha det bra heller. Evig læring, og et evig fokus. Det handler om å gi dette oppmerksomhet.

Grunderlivet

Grunderlivet har jeg elsket i de 12 årene jeg holdt på. Bygget denne bloggen og nettkursene mine, men jeg måtte innrømme for meg selv at jeg brukte MYE energi på den biten. Mandagen startet alltid med et jag, aldri ro. Møter, reiser, strategier, investorer og regnskap. Alt i en stor grøt av kaos som jeg kjente tappet meg mer og mer. Det var ikke like kjekt lenger, rett og slett. Det betalte seg økonomisk, det var ikke det, og mye av stresset laget jeg selv siden jeg ønsket å bygge alt på en dag, men jaget etter å bygge videre tappet meg helt for energi. Jeg hadde ikke overskudd til noe annet, rett og slett.

Videoen passet bra med innlegget, synes jeg. Mange viktige ord og anbefaler deg å høre på den.

På grunn av dette bestemte jeg meg i mai for å endre retning. Finne meg en fast jobb ved siden av gründerlivet. Både kollegaer og faste arbeidsoppgaver var et stort savn. Ikke jage etter muligheter hver eneste uke, men roe helt ned. Dette bestemte jeg meg for i juni og prosessen begynte. Jeg gikk turer med meg selv, snakket med meg selv, prøvde å lage lister for hva som skulle til for at jeg hadde bra. Og jeg landet på en del ting.

Ønskelisten

Det jeg laget for meg selv var en personlig ønskeliste. Satte opp punkter som skulle endres en etter en. IKKE alle på en dag! Et vesentlig valg jeg tok for å bevisst roe ned. En ting av gangen og så finne glede over de små tingene igjen. Det er en prosess og evig læring, men dette funket veldig bra for meg og jeg håper det inspirerer deg.

  • Jeg skulle ha kollegaer, og det har jeg nå.
  • Jeg skulle ha faste arbeidsdager, men ikke full tid, og det er har jeg nå.
  • Jeg ønsket å ta tak i helsen min, og det gjør jeg nå.
  • Jeg ønsket meg et større nettverk med venner i Drammen, og det har jeg nå.
  • Jeg ønsket å lære meg trening som satte ting i balanse, og det har jeg begynt med nå.

Disse tingene ble jeg enige med meg selv var viktige for at hverdagen skulle endres. Alle punktene like viktige. Jeg har kommet i godt i gang med Bikram Yoga, og det har vært det siste, men kanskje viktigste valget. Nå etter nesten to måneder kan jeg si at både kroppen og psyken har endret seg. Jeg føler meg sterkere og puster roligere. Jeg elsker denne form for yoga, virkelig.

Jeg har testet vanlig yoga før og det ga meg ikke så mye. Det er for rolig for meg, rett og slett. BikramYoga passer meg derfor bedre og det er nok de 90 minutter med trening i 40 varmegrader som gjør forskjellen. Det er hardt samtidig som en MÅ fokusere. Svetter siler og det har kroppen min ihvertfall veldig godt av. Det er 26 øvelser som gjøres to ganger i løpet av disse 90 minuttene. Det er de samme øvelsene hver eneste gang og det handler om å komme «dypere» inn i øvelsene etterhvert som en blir sterkere. Jeg skal bli på god på dette. Jeg har lenge følt kroppen har stivnet til og dette løsner opp både ledd og muskler. Spesiellt i ryggen opplever jeg endringer. ELSKER det!

Siden dette har gjort så mye for meg på kort tid har jeg invitert med Joachim som driver Hot Bikram yoga i Bærum til å blogge hos meg. Jeg ønsker å lære mer om dette og kanskje du lærer noe på veien? Jeg håper det og Joachim kommer snart med mange velvalgte ord. Han er en fin fyr som driver senteret med fruen. Her er øvelsene:

10509624_774314032628098_6322134242802786248_n

Jeg gleder meg mest til å mestre nr 2 fra venstre på linje 2. Haha. Eller nr 4 fra venste på siste linje. Da kommer det bilder av meg i bikini. Og øvelsene utføres. Bare nevner det. Gleder du deg? Til meg i bikini eller for å se om jeg faktisk klarer dette? Hehe

Nå skal vi ha potluck på kontoret. Alle ansatte lager hver sin rett og vi spiser felleslunsj. Veldig koselig og jeg bare smiler. Det var dette jeg savnet og nå har jeg det. Livet smiler og jeg sa det til datteren min i morges: Jeg har ikke smilt ekte som nå på lenge vennen, jeg er bare glad. Responsen var: Jeg ser det mamma og jeg elsker deg. Smelt. Fin dag til deg!

Personligheter på Facebook

Facebook har blitt og er det viktigste sosiale mediet vi forholder oss til. Det finnes nok av andre steder å leke seg med dialog og kunnskapsdeling, men Facebook er definitivt det viktigste stedet. Ihvertfall for meg og mine kunder. Jeg har de siste to årene jobbet med utrolig mange kunnskapsrike mennesker som deler mer og mer på nettet, og ikke minst gjør mange av de dette uten at det koster dem noe. Skal en bruke mye penger på Facebookmarkedsføring? Noen ganger er det nyttig, men jeg heier forsatt på dialogen og engasjementet en evner å skape som bedrift. Være seg om den er stor eller liten. Alle kan kjøpe følgere, men jeg mener forsatt bestemt at samtalene er de viktige.

Samtaler? Hva mener du da, Trine?

Det å bruke Facebook som et sted å bygge brand, engasjere med kunnskap og personlighet, rett og slett være seg selv, er vesentlig. Det er så mange som ikke skjønner dette og tenker veldig tradisjonellt. Markedsføring som i alle år har vært gjort på en måte, i monologsform hvor bedrifter skryter uhemmet av seg selv, mister troverdigheten mer og mer. Vi vil se menneskene bak «stemmene» og bli kjent med brandet «fra innsiden». Jeg setter «…» fordi det er nettopp dette mange ikke forstår. Når jeg blogger og oppdaterer Facebook som meg skaper det troverdighet. De som følger føler de blir kjent med meg og hva jeg står for og deretter er veien til at de blir kunder mindre. Jeg skaper synlighet for kunnskap og dermed vil en ofte velge meg som preferanse om en har fulgt meg over tid. En kan fort bli en snakkis om en evner å dele kunnskapen riktig og dermed kommer det flere til.

En av mine største utfordringer som blogger er å sette ord på kunnskapen min. Jeg har et så inderlig ønske å dele den, men innser at jeg er mer en snakker enn skriver. Men selv i snakkende form har jeg vanskeligheter med å forklare meg, jeg finner ikke ordene. Det er kanskje vanskelig for mange å skjønne dette siden jeg lever av nettkurs og kunnskapsdeling, men det har tatt meg LANG tid å komme dit at jeg klarer å synliggjøre verdien i kursene og det jeg har lært meg etter 12 på nettet som blogger. Det å pakketere det jeg har mellom ørene var ingen enkel oppgave. Jeg gjør det meste på autopilot og ser med en gang hva jeg må gjøre når jeg «leker» meg på et sosialt mediet. Jeg jobber etter magefølelsen rett og slett. Har du det sånn?

Ingen er flinke til alt

Det ligger ikke for meg å lære meg ting ved å lese manualer opp og ned. Jeg må gjøre, teste og utføre over tid, først da føler jeg at jeg kan bidra til at andre skaper vekst. Det er klart jeg lytter og lærer av andre, men til syvende og siste er det magefølelsen min som styrer om jeg mener det eksperter sier er riktig. Lenge brukte jeg denne bloggen kun for gøy, lekte meg med ulike tema og skapte mye debatt. Mange ganger kom debatten overraskende på meg, andre ganger ikke. Uansett debatter så handler det til syvende og sist om å stå for det en mener, være ekte og ærlig, være en kvinne som våger.

Det ønsker jeg å formidle til andre. Å tro på seg selv, stå trygt i den en er og ikke bry seg om hva andre måtte mene. Det gjelder og i sosiale medier. En kunde av meg skrev en fantastisk blogg om akkurat dette og den kan du gjerne lese her. Flotte Karina, hun er tøff hun og snakker om grundere som må tørre å være sitt eget mediehus! Nå om dagen blir jeg inspirert av Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng. De har lansert nettkurs og bruker Facebook aktivt for å brande seg og det de står for. Viktig og veldig stas å jobbe med disse to, samt Carina. Sterke kvinner som vil noe og ønsker å bruke den kraften de har fått. Noen er flinke til å synge, andre er flinke til å gå på ski, noen evner å lede store selskaper bedre enn andre, og noen har sterkere åndelige evner. Ikke noe mer hokus pokus enn som så. Sjekk gjerne kurset dere HER. Legg igjen mailen og se gratiskurset.

Nå venter dynen før jeg skal heie sammen med hele gjengen hos Kuddle imorgen. Vi har passert 50 000 Facebookvenner og DET må vi markere. KJEMPESTAS!

IMG_1840

Den takknemlige «selger»

Jeg sitter ved frokostbordet en tidlig mandags morgen. Smoothie er konsumert, kaffen lukter fortreffelig og her sitter jeg. Funderer over livet.
Jeg har begynt med en greie som ser ut til å funke veldig bra for meg og det ønsker jeg å dele med deg. Kanskje gir det deg noe i en travel hverdag, og det er så såre enkelt at det er nesten rart.
Vi mennesker lever livene våre i et voldsomt tempo. Noen velger å bremse hele skuta og roe helt ned, noe jeg personlig har hatt fokus på det siste halve året, mens andre kjører på og presser seg til det ytterste. Jeg personlig ville rett og slett for mye over for lang tid….hodet kokte over hver eneste uke og sånn kan en ikke leve.

Mange har det sånn men altfor få stopper opp og roer ned. De kjører på helt til kroppen skriker etter oppmerksomhet og veggen står der rett foran nesen. En møter den med et brak og det er ikke en opplevelse en unner noen. Enn så lenge har jeg unngått veggen og lærer meg å lytte til indre stemmer for kroppen og hodet sier alltid ifra, men en må stoppe opp for å høre hva stemmene sier.
Jeg har i nesten to år jobbet intenst med nettkursene mine og det var ikke måte på hvor mye dette skulle ut til verden. Jeg hadde en million ideer om hvordan nettopp dette skulle foregå og helst skulle det hele skje innen en uke. Innen neste dag. Jeg blir så ekstremt energisk når jeg ser en visjon, ser en mulighet, og ønsker noe så inderlig. Lurer tidvis på om jeg er ved mine fulle fem hahahahaha. Ler godt.

#Alien

#Alien

I vår kjente jeg veldig på en tomhetsfølelse. Jeg hadde egentlig alt på stell og masse spennende møter. De beste kundene i kursene mine som hver eneste dag gir meg påfyll med sine spørsmål om ting de lurer på….men jeg følte meg ensom og tom likevel. Jeg savnet noe. Savnet en ro og tilstedeværelse i meg selv. Jeg lyttet rett og slett ikke til min indre stemme før det nesten var for sent……
Jeg trengte kollegaer i hverdagen, for grunderlivet holdt på å spise meg opp. Jeg måtte ha noen som jeg kunne se IRL hver dag, som ønsket og trengte min kompetanse, så takk Gud for CEO Ole hos Kuddle  som ringte meg i sommer. Jobben der er perfekt for meg og jeg stortrives de tre dagene i uken jeg er der!

Men mest av alt vil jeg takke kundene mine. De som har kjøpt nettkursene mine (facebookkurset og bloggkurset). Jeg tror ikke de vet hvor mye det betyr for meg at de ønsker å jobbe med meg, lære av meg, via nettet. Jeg har hatt så mange tøffe stunder de siste fem årene og derfor vet jeg å sette pris på ting nå, mer enn noen gang. Jeg har fokus på å lytte til min indre stemme og hva den forteller meg. Hva som er bra for meg og ikke. Kjenner jeg at «dette vil jeg ikke» så gjør jeg det heller ikke. Jeg er forsatt et JA menneske men øver meg på å bli et TJA menneske. Vi må ikke si JA til alt, sliter du med det? Jeg gjør.

Men tilbake til dette jeg ønsket å dele med deg. Jeg har fokus på takknemlig og derfor dette innlegget. Hver morgen passer jeg på å tenke på tre ting jeg gleder meg til denne dagen, og hver kveld før jeg sovner tenker jeg på tre ting jeg satte pris på ved den endte dag. Jeg fikk dette tipset fra en god venninne og jammen gjør det ikke noe med fokuset. En fokuserer positivt og i takknemlighet. Det gir hjernen noe og jeg kjenner at det gir meg personlig noe. En form for indre positiv meditasjon og det gleder meg. Virkelig, bare prøv!

  • Morgen: Tre ting du gleder deg til denne dagen
  • Kveld: Tre ting du satte pris på som skjedde denne dagen

IMG_0620.JPG
Igår kveld fikk jeg en så hyggelig mail fra ei som nettopp har begynt på Facebookkurset. Jeg ble så glad og tok hennes mail med på min takknemlighetstale samme kveld. Jeg vil gjerne takke alle kundene mine. De gjør dagene bedre, de gjør at jeg føler jeg kan bidra ekte for å hjelpe andre, og de forstår at en gründer trenger å puste av og til. De er rett og slett en herlig gjeng som jeg har i egne grupper på Facebook. Det er min kundeservice og jeg ville vie et helt blogginnlegg til de. Fordi de fortjener det, rett og slett. Mange av de er rause og deler sine tanker om det å jobbe med meg HER og HER. Jeg setter stor pris på det, virkelig!