Når jeg begynner å ta bilder som dette er det på tide på starte “livet” igjen:

Nei, jeg spiste ikke den bollen, det var min datter sin. Jeg spiste to akkurat like makan som lå på nabotallerkenen, men de var borte før datteren min fikk begynt på sin, og FØR hodet mitt tenkte at dette må dokumenteres, at jeg spiser boller. Men det er slutt på det nå….bollespising altså…håper jeg. Magen min funker ikke med bollebakst.

Men over til noe mye hyggeligere:

Denne kuråka bestemte seg for å bli min beste sko-venn på vei opp på en fjelltopp jeg absolutt måtte bestige. Møkk! Bokstavelig talt.

Selvfølgelig kom jeg opp, men likte ikke å kjenne på det faktum at formen ikke er den samme som ifjor. Men det er noe bare jeg kan gjøre noe med. Skal begynne imorgen. -Idag sier du? Aldri, det gidder jeg ikke. Skal klippe håret, ser du ikke at det trengs?

Dette spillet har skyld i at jeg ikke blogger så masse om dagen. Jeg leste på Twitter at Bjørn Eidsvåg spilte dette og deretter lastet jeg det ned. Skulle aldri gjort det, for nå driver jeg ikke med annet. Ungene har ikke spist på flere uker, kun for at jeg skal komme meg til neste nivå. Tror jeg har kommet MYE lengre enn Bjørn nå….og det er deilig. Da kan ungene bare sulte.

Jeg startet en Twitter diskusjon med noen VG-journalister i helgen som var. Grunnen var en Twitter-liste over de 100 som Verdens Gang ANBEFALTE at folket burde følge. Jeg syntes hele listen var idiotisk (eller 60% av den, Sandra Lyng Haugen var på den, hallo liksom) og lovte at jeg skulle blogge om den.

Jeg gikk heller å shoppet disse øredobbene du ser over, gadd ikke bry meg. Jeg visste at hele Twitter-Norge lo av listen til VG, og derav ville føle ansvar og blogge om den. Ganske riktig. Listen over folk som ER verdt å følge på Twitter i NORGE, finner du her på Berekvam sin blogg (ja, jeg er på denne listen, men det var IKKE derfor jeg ikke likte VG sin).

Siden formen var så dårlig i starten av mitt fjelltopp-eventyr 2010, så var jeg så “dum” at jeg takket ja til en tur med min far. Han er jo 70 år tenkte jeg, han “knuser” jeg vel? Den gang ei….for han dro oss opp på 2 fjelltopper! Vi gikk i 6 timer som det ikke var en morgendag (føltes sånn),  og var til tider sikkert på at min siste time var kommet. Har noen ledd som ikke spiller på lag med meg om dagen. Skal til legen mandag. Nei, det er er ingen unnskyldning, jeg er jo tross alt 40 snart! Hallo, er ikke noen ungdom lenger.

Men det var litt av en tur ass! DIGG! Tross smertehelvete til tider.

Nå er jeg vel hjemme i godstolen igjen, men skal ikke bli sittende. Kari på Imitich i Drammen skal grafse litt i håret, og ikke minst fjerne den deilige motorveien som har entret topplokket. Bare vent til bildene kommer senere…du vil få sjokk! Regelrett sjokk! Igjen, snart 40 år!!

Utover det kommer  snart en historie om de nye produktene jeg tester for huden (rosaceaen min). Noen stjal noe fra meg i syden, og da jeg kom hjem var jeg ufattelig glad for at folkene hos Makestyle hjalp meg så kjapt som de gjorde. Det er faktisk mulig jeg ikke klarer å leve uten disse produktene. Du kan kjøpe eller lese om de her. De er ufattelig bra!! Noe av det beste jeg har testet faktisk og det sier jeg ikke siden jeg fikk prøve de. Jeg er ikke SÅ dum.

Skal du kjøpe nytt til huden din så gir Makestyle deg gode råd. Bra sminke har de og, jeg sverger til Glo Minerals. Oljefri makeup er det beste!!

Nå skal jeg klippe hår. Eller egentlig fjerne motorveien, men gidder ikke snakke om det hele tiden. Pluss jeg skal teste SUSHI med Drammen Tidende senere i dag. Nam, det gleder jeg meg til. Sushi er snadder!

Min datter: Mamma, hva er greien med den der facebook-pokingen? De poker, så poker jeg, så poker de, så poker jeg, så poker de, så poker jeg, og så skjer det INGENTING. Er det bare det?

Jeg: Ja, og derfor driver jeg ikke med poking.

Vel, jeg skal innrømme at jeg har poket èn gang mitt liv (faren til venninnen min da han ble 60 år). For å være hyggelig + for å se hva som skjedde.

Han poket tilbake.

Så poket jeg tilbake. Tenkte kanskje at jeg fikk noen poeng eller noe, kanskje Facebooken min ble rosa, kanskje MacBooken min eksploderte. Samma hva, jeg ventet i spenning på hva som kom til å skje. 
Det skjedde INGENTING. 
Vi har poket, end of story. Move on.

I en pøl av uvitenhet har jeg til d.d. gått rundt og trodd at folk poker hverandre uten å vite helt hvorfor. Og siden jeg ikke skjønner hva denne underlige kommunikasjonsformen egentlig signaliserer, spurte jeg noen på Facebook.

Her er noen av svarene jeg fikk:

“Det er jo en måte å flørte på!! Hallo!? Har dere ikke fått med dere det???? FIN måte å bli kjent på…”
(…oh shit, er det DERFOR venninnen min brøt all kontakt etter at jeg poket faren hennes? Enda mer oh shit, flørter konen til sjefen med meg? Bør jeg fortelle ham det?!)

”Poking is something boys in all ages enjoy. Especially after spending 6 weeks on a boat with 12 sweaty men”.
(…moren til en x poket meg i forrige uke…)

“Poking is something young boys do with a stick. Typically on dead animals”.
(…og hun kan virkelig ikke fordra meg og/eller hunden min..)

Hvis det er sånn det skal være, må jeg si at jeg ikke liker tanken på at moren til en jeg datet for 4 år siden driver og poker meg til stadighet…

Jeg ble forresten poket av en person, men jeg poket ikke tilbake, heldigvis. Jeg addet heller vedkommende. -Som takket nei til å bli venn med meg. Jeg bare: HÆÆÆ? Poke vil du, men å være vennen min i det daglige, det vil du ikke!!! Personen har helt klart lavere moral enn meg, ass!

Er der noen som vet hvor jeg kan henvende meg for å få reservert meg mot poking? Er det Brønnøysund som tar seg av det også? Anyone? Jeg vil ikke mer.

Her er en oppdatering:

WONDERLAND

Jeg elsker sommer like mye som jeg hater vinter. Men sommerværet i år er ille, skikkelig ille (bergensere kan innrømme det, tenk)!

Jeg kan ikke fatte og begripe at de første som kom hit så på hverandre og sa:

“Her var var det sannelig kaldt og vått, du. Hva med å slå oss ned her forevva, lizm? Bygge og bo, og sånn?”

Han andre bare: “Kødder du, Krekar? Snakker vi forevva-evva?! Ok, da”. Han var sikkert full av endorfiner etter å ha gått rundt halve kloden, og dessuten fyrte de nok opp bålet med å banke hodene sine sammen til det slo gnister. Dette gjorde dem nok ikke smartere. Hadde de hatt fyrstikker, så hadde de skjønt at de ikke fikk fyr på grunn av været, så de hadde gått videre. For eksempel til Mallorca, det er jo så populært.

Men, ok da ble det nå sånn at jeg ble scandinav istedet for sydhavsprinsesse, fett nok.

Kjærlighetslivet mitt er inne i en agurktid, det er derfor jeg skriver om været. La oss håpe det kommer seg, ellers må jeg melde meg på Bonderomantikk, og det ville vært en fatal error, for jeg har aldri skjønt et kvidder av hva disse bøndene sier. Jeg må slå på tekst for å henge med. Forrige sesong skjønte jeg faktisk ingenting, så jeg fikk sjokk da jeg så han ene bonden plutselig krøp rundt på alle fire med en ring i munnen og fridde etter 4 dager. Grøss…!

På søndag var jeg det nærmeste forelskelse som det er mulig å komme, og jeg er enda ikke helt nede, det kribler i hele meg når jeg tenker og hører på denne mannen!

Kjære Stevie Wonder, takk for besøket!!! -Jeg bryr meg ikke om at du har rastafletter selv om du har måne, heller ikke at du er 60 år og bruker solbriller i allslags vær! JEG ELSKER DEG FOREVVA-EVVA!

Sandra kommer snart tilbake…..ha en herlig kveld kjære bloggleser!

En ting er mannen og jeg helt enige om etter deilige dager på Mallorca. Vi skal tilbake dit for øyen er fantastisk, men jeg gidder ALDRI å reise på chartertur igjen. Jeg er helt utslitt i hodet. Ikke et minutt for seg selv utenom de en valgte å tilbringe på hotellrommet. Stranden kokte av folk, spesielt andre uken, og gatene sydet av liv.

Misforstå meg rett, jeg har GRISEKOST meg i Alcudia. Det var varmt på land og i vann, nydelig sjø, herlige avslappende dager og jammen pådro jeg meg nesten et liggesår. Fire bøker er lest fra perm til perm, og energien er på topp. DETTE hadde jeg godt av! Herlig rett og slett!!

Måtte støtte damene fra Senegal og få meg rastafletter….herlig!

Var ikke mange dagene jeg var ved bassenget….for varmt!

Dette var mye bedre…..FOR en sand og strand!

Utsikt nummer to- rett opp i parasollen. Parasoll og to solsenger kostet 1300 kroner for to uker!!! DET er sykt….alt kostet der nede…det reagerte jeg litt på. I tillegg var det selgere hver meter på stranden. Slitsomt!

Her lå jeg i to uker….ikke rart det nesten ble liggesår

Nydelige damer hadde mannequinshow for oss hver dag.

Skulle ønske jeg hadde et slikt sovehjerte. Tilfeldig gutt på stranden.

Utrolig gøy å være i en del av Spania under Fotball-VM. Jeg ble nesten revet med…bare nesten! Men ikke si det til noen

Jeg kommer ikke til å huske Alcudia for sine kulinariske opplevelser. Kjedelig at maten er den samme overalt. Spiste en pizza en dag som jeg vil kalle ost med litt pizza på. Holdt på å spy…..

Jeg var til og med på kunstutstilling så ikke klag over at jeg ikke er kultivert nok.

jeg har spist absurde mengder med is….herregud så godt!

Jeg ELSKER bananasplit! NICE <3

Tradisjonelle showet på hotellet…..ungene elsker det,  jeg hater det. BORING! Men men….litt ofrer man for husfreden

Romantiske Trine

Spente spanjoler venter på seier mot Nederland

Mens alle så på fotball lekte jeg hobbyapekatt. Tok 200 bilder den kvelden finalen var…hahaha. SIer litt om fotballinteressen min tenker jeg.

Anbefaler cruise med denne båten. Vi leide den for en dag og det var DIGG! Beste dagen i hele ferien…Premier-Cruise heter selskapet og det var en kjempeopplevelse!

Nydelig strand hvor en kan være helt for seg selv!! Jeg badet nesten naken…..var litt redd noen blogglesere kunne komme så buksen forble på!

Vel hjemme og jeg er like brun som kjøkkenskapene mine av eik. Fornøyd! Hahahaha….videohilsen fra turen! Aldersgrense 18 år! Hahahahaha

Hei kjære bloggleser!

Det er ferietid. Avisene skriver nesten kun agurknyheter, og her sitter jeg ferdig pakket og lurer på om bloggen skal være med  på nok en ferie. Jeg er før første gang på fire år skikkelig i tvil. Den har vært med meg gjennom tykt og tynt de siste årene denne bloggen, men nå undrer jeg på om jeg skal ta meg to uker ferie og lage tidenes blogginnlegg når jeg kommer hjem!?

Det er flere “farer” ved dette, men jeg tenker på det alle bloggere tenker på, faren ved å miste faste blogglesere. Jeg vet jeg har høye lesertall forsatt, for det abonnerer jeg på via Google, og siden jeg er på eget domene er det enkelt å lese. Mange diskuterer disse lesertallene mine, og selvfølgelig er de viktige. Det er like viktig for meg som for VG.no å holde på sine lesere (her uten sammenligning forøvrig).

Jeg er nok til en viss grad avhengig av dette internettet, men samtidig har det gitt meg så uendelig mye at jeg kommer ikke til å slutte. Jeg elsker både Twitter og Facebook, og ikke minst er jeg glad i denne bloggen min. I forrige uke satt jeg og leste to år gamle blogginnlegg på den gamle bloggen min, og mimret om den sommerferien hvor flere fjelltopper ble besteget. Du trenger ikke søke etter den, den er lukket. Det var så mange rare mennesker innom bloggen den gangen, og ikke minst mange sinte kommentarer.

Så hva skal jeg gjøre….det lurer jeg skikkelig på. Jeg liker at DU stikker innom og leser mine skriblerier….vil du komme tilbake om 2 uker? Jeg lar det være opp til leserne å bestemme. Jeg legger meg klokken 22 (skal stå opp i natt) og da avgjør kommentarfeltet pr prosent om den er med eller ei…..teit ja, men samtidig trenger jeg råd!

HVA SKAL JEG GJØRE?

Det var deilig og varmt ute i dag, og med lånte IPhoner fra stand i parken bar det på tur.

Ungene grisekoste seg, og nei, kun to er mine!

Noen hadde glemt leketøyet sitt

Noen hang etter oss hele tiden

Dette trenger du....kan lånes i parken

Jostein og jeg i "Skal vi Danse"

Fansen til Jossen og meg i Skal vi danse

Håndplukka rekesmørbrød- anbefaler

Anbefales- håndplukka reker og salat. NYDELIG!

Den hemmelige parken

En liten videohilsen fra bryllupet i går. For en fest, for en dag, for et lag. Grisekoste meg! Og selvfølgelig holdt jeg tale, klarer jo aldri å holde kjeft. Ute på gata rett før jeg skulle tale fant jeg karene som du ser i videoen. Jeg er jo ikke sjenert så jeg spurte om de kunne ta en trall når jeg var ferdig å prate. Det gjorde de til nesten stående applaus. Dette passet på bygda vet du…..hehe.

Vi er i bryllup her oppe hos et vennepar som heter Rakel og Erik. De skal i dag gifte seg, gratulere så masse med dagen dere! Skal hoppe i dusjen nå, men først bilder fra de siste dagers opplevelser.

Når vi kjører oppover så stopper vi alltid og spiser på Elgekroa som vi liker å kalle den:

Det er mange koselige sidebygg rundt Elgekroa, her er Røykebua fra gammelt av:

Neste stopp på turen ble Lom (Arne Brimi sitt hjembygd) Her er det startet et bakeri som omtales titt og ofte. NYDELIGE, FARLIGE bakevarer, og et utrolig koselig sted

Vel over Strynefjellet måtte vi stoppe ved juvet som ligger der. Måtte vise ungene stedet som var det første mannen viste meg når jeg hadde min første Strynetur for 14 år siden. HJELP tiden flyr….det er ufattelig bratt her, sikkert flere 100 meter rett ned

Det er altså dette bryllupet som gjelder denne helgen, og jeg må komme meg avgårde til kirken. I går kveld ble vi ønsket velkommen til Loen og grilling av brudeparet. I øspøsende regn satt vi ute under telt og koste oss. Gutta hadde obligatorisk fotballtennisturnering. Festlig!

VINNERNE Leon og Lars

Klar for fest, eller jeg kjørte som alltid. Jeg er ikke noen Festernes Mester til vanlig…..drikker aldri.

NYDELIGE LOEN…..utrolig vakkert sted!

Eckhart Tolle har frontet dette hos Oprah mang en gang. Han var langt nede på randen av selvmord den gangen han i meditasjon skjønte akkurat dette. Hvordan tankene kan kontrolleres. For det kan de, i aller høyeste grad.

I 2009 var jeg langt nede. Veldig langt nede, mye lengre nede enn jeg noen ganger kommer til å klare å beskrive med ord på bloggen. Det var mange ting som gikk imot, som ikke ble som planlagt, og en person klarer bare så mange nederlag før en møter døren. Jeg slo den igjen (døren) i oktober i fjor når jeg “la” ned bloggen en periode. Jeg måtte ha Trine-tid, finne tilbake gleden med å inspirere/motivere/engasjere folk.

Det jeg trengte aller mest var at noen trodde på meg, for troen på meg selv hadde jeg mistet litt på veien. Jeg har et visst behov for å blir sett/hørt for å føle at jeg er på rett vei, og tro meg, det er vanskelig til tider å godta at jeg er sånn, jeg ønsker ofte at jeg ikke hadde disse sidene ved meg selv. Det blir fort en negativ kamp med mange tanker som bare er destruktive over tid….da bryter en seg selv ned.

I oktober ifjor var jeg og holdt et foredrag om sosiale medier i Bergen. Jeg var innleid av noen godt voksne karer, og de inviterte meg med på middag etterpå. De sådde noen viktige frø i hodet mitt, de trodde på meg, og ikke minst min viten om sosiale medier. Jeg gråt når møtet var over, men det vet ikke de. Jeg gråt mest av glede, fordi noen så meg, fortalte meg at jeg faktisk var veldig god til noe. Denne middagen var starten på en ny epoke, en ny tid i mitt liv. En dag skal de få vite hvor mye den samtalen betydde for meg, hvor viktig den var.

SÅ, hvorfor er jeg så følsom i dag? Hvorfor dette behovet for å dele dette akkurat i dag? Fordi i dag har jeg truffet flere slike mennesker som baner en ny, herlig vei i mine tanker. Folk som gir meg inspirasjon til å forsette denne positive reisen jeg er på om dagen. Takk, er vel alt jeg vil si. Være takknemlig for at jeg har fått ny inspirasjon.

Jeg har snudd tankene mine, sakte men sikkert, så nå gjenstår bare de 10 kiloene som snek seg på ifjor. Ikke at kiloene er viktig i seg selv, men jeg liker å føle meg litt mer trent enn jeg er i dag. Det er jævlig tungt å jogge om dagen, og det var det ikke for et år siden. Da fløy jeg rundt rundene mine, og snart skal jeg gjøre det igjen. Jeg skal nå alle mine mål jeg, og jeg gir meg ALDRI! Så det så!

Takk til Yngvar i MykjeMeir for inspirerende samtale, denne karen kommer på besøk på bloggen både titt og ofte fremover. Takk til de i Beck programmet som jeg var i møte med.

Denne fikk jeg idag, og her handler det akkurat om det å tenke positivt, se seg selv riktig, og snu en negativ trend ved hjelp av riktige nøkler. Jeg skal teste Beck-Programmet her på bloggen og kommer til å blogge en del om det veien videre. ALDRI skal jeg ned i samme bøtten som ifjor. Aldri! Det kan jeg love deg!

Dette bilde tok meg bare på veien…bare for gøy. Jeg lunsjet på Operaen idag, flott sted. Bildet viser bakken som har snudd seg. Jeg ser meg selv springende nedover, ikke tung oppoverbakke som ifjor. Alt handler om hvordan en ser bildet…noen velger å se den tunge oppoverbakken.

God helg leser, på mandag er frekke, tabloide Trine tilbake. Promise! Nå er det nok sipping! Faen så sentimental da, kler meg ikke!