En ting vi alltid har vært ganske streng på i huset vårt er nattesøvn. Ingenting er vel mer viktig i en travel hverdag en barn som er uthvilt og stiller med et smil på skolen. Det er krevende å være ung i dag med all teknologien de ønsker å følge med på, treninger som skal gjennomføres og lekser, ikke minst, krever mye tid.
Vi foreldre har her et veldig viktig ansvar og denne reportasjen i DT traff meg veldig. Det står blant annet:
«Når unge er sent oppe med internett og så videre, så får ikke kroppen hvilt seg. Det fører til at de er slitne når de våkner. Det kan påvirke blodtrykk, konsentrasjon, humør og mye mer.»
Dette har jeg diskutert med flere foreldre og mange unnskylder seg med at de er ungdommer og det er ikke så lett å kontrollere dem lenger. Vi har en tenåring i hus og det er klart at mobilen og dataen er noe han ønsker å ha med i sengen, men det kommer ikke på tale.
Han kan sjekke mobilen i ti minutter før rommet mørklegges, men så tar jeg den ut av rommet. Jeg forklarer selvfølgelig viktigheten av nok søvn når han trener såpass mye som han gjør, og hvis det ikke opprettholdes en viss søvnmengde må fotballen vike. Det ønsker han ikke.
Hvorfor er det mange som synes det er så krevende å sette grenser for ungene? Jeg mener helt bestemt at vi foreldre MÅ bli flinkere til akkurat det. Vi får noen unger som er uspiselige i andre enden om vi ikke gjør det!
Mange sliter med å si nei, men med en forklaring sammen med det «neiet» så må jo barna/ungdommene bare tåle det!!? Hvorfor svikter vi på akkurat dette området? Hvorfor gidder vi ikke?
Hvis de sitter på internet: DRA UT KONTAKTEN! Verre er det ikke…da kan de ikke surfe lenger. Mobilen får du gjemme eller gi de kontaktkort UTEN 3G, for da koster det for mye å surfe online. Hva skal de med slike dyre abonnementer alikevel? Det har jeg aldri skjønt. Kontaktkort funker fint og brukes det for fort opp så fyller jeg ikke på penger FØR de har jobbet litt for det.
Jeg likte rådene de skrev i artikkelen:
Tips for bedre søvn
Ha klare leggetider.
Ikke la barna ha mobiltelefonen på nattbordet.
Slå av mobiltelefonene om natten eller samle alle mobilene inn før leggetid.
Ta eventuelle problemet opp på foreldremøte på skolen og kom fram til noen felles regler.
Ha klare regler for bruk av elektronikk, for eksempel forby bruk av all elektronikk etter leggetid.
Vi er på plass i Stangehallen hvor årets Bamseleker går av stabelen. Det var så gøy igår! Jenter 2000 ( altså min datter sitt lag) VANT stafetten 4X100 meter! Det var så gøy og jeg skjønner det ikke helt enda. Hele 28 lag deltok og derfor ble det veldig stas. De har aldri deltatt i stafett før så derfor kan det bare gå oppover herfra.
Nå er det straks 200 meter og jeg er spent mor må sies. Jeg digger å se på friidrett etter MANGE år med fotball….litt for mange år. Nå er det på tide med nye impulser og nye reisefeller. Fin gjeng i Sturla med flinke og engasjerte trenere. L.I.K.E.R!
Kult at de deler ut bamser istedenfor medljer. Det kan fort bli en del medaljer. På vei bort til Stangehallen er det et museum med verdens morsomste statuer av høy utenfor. Jeg måtte bare stoppe innom å ta noen bilder. FUN.
Var ikke disse herlige? En ildsjel i stryn laget noe lignende for en del år siden….morsomme. Nå må fokuset være på banen, dette er så gøy!!
Jeg fant denne oppskriften på Rema 1000 sin app og siden har den vært fast mandagsrett. Ene og alene fordi smaken er ypperlig, den kan lages på søndag og varmes etter skolen mandag. Ungene elsker å komme hjem til slike supper, varme de opp og kose seg. Derfor har dette blitt en greie at jeg står søndag og lager hele pinnekjøttgryten full. L.I.K.E.R.
Det tar litt tid å kutte alle grønnsakene men det er SÅ verdt det. Den metter og er sunn. Vinn vinn på alle måter. Her er oppskriften, til 4 personer:
—————————-
1 boks kidneybønner
1 glass pastasaus
200 gr poteter
1 stk purreløk
200 gr sellerirot
1 løk
3 ts gressløk
—————————–
1 ss smør
2 ss olivenolje
2 fedd hvitløk ( jeg tar en del mer)
1 l grønnsaksbuljong
—————————–
Kutt opp alle grønnsakene og potetene, finhakk hvitløk og surr dette i en kasserolle med litt smør.
Ha på grønnsaksbuljong og la det småkoke i ccirka 10 minutter
Ha i pastasaus og kidneybønner og kok opp. Smak til med salt og pepper.
—————————–
Hele familien elsker denne gryten. Mens denne stod og småkokte laget jeg boller til morsdagen. Gratulerer med dagen alle medmødre….vi fortjener et klapp på skulderen i dag. Ikke minst meg selv når jeg viser meg fra husmorsiden som i dag. Stolt! Boller til kvelden, og middag for to dager under kontroll. Jippi!
Pluss jeg har trent/jogget med datter ( som er i MYE bedre form enn meg grrrrrr ), og nå skal jeg på spinning klokken tre. Elsker slike søndager….skal sitte i ro med en god film i kveld.
Jeg ler meg i hel av småtasser og det de tidvis kan lire ut av munnen sin. God helg til deg kjære leser…her er noe som garantert løfter humøret noen hakk. Kommunikasjon på høyt plan…jeg bare nevner det!
Det er presten som bestemmer når man skal graves ned. Han sender noen på gamlehjem, og så graver han ned dem som blir til overs. (Anders, 5 år)
Jeg vil ikke begraves når jeg blir gammel, for jeg klarer ikke å ligge under jorda uten å puste. Også er det så ekkelt å få jord i nesa. Da er det nesten bedre å bo på gamlehjem. (Elin, 4 år)
Hvis du dør, så skaper Gud deg om til jord. Da skjønner du ikke bæret. (Magne, 7 år)
Når noen dør, blir de lagt i jorda, og så sier presten: Av jord er du kommet og der skal du bli. Så tømmer han enda en bøtte jord i hodet på deg. (Hans Petter 9 år)
Mange mennesker kommer aldri til jorden, men forblir rogn.
Hvis frøet fra faren ikke treffer morens egg, blir det bare en vanlig omelett av det.
Hvis man ikke klarer å få barn, kan legen lage i et prøverør. Men de fleste barn er laget med vanlig rør.
I gamle dager var det ikke lov for faren å føde barn. De syntes det var umusikalsk.. Men i dag er det vanlig at moren og faren føder barnet sammen.
Kona til Gud heter Gudmor. Hun er moren til alle barnebarna hans; Moses, Jesus og Julenissen.
Gud heter egentlig Den allmennpraktiserende hersker på himmelen og på jorden. Han bestemmer alt, hele tiden. I gamle dager het Gud «mannen med ljåen».
Nå er det blitt ozonhull i himmelen. Det gjør gulvet til Gud ikke helt tett lenger. Det kan bli et problem.
Det er mange i himmelen: Alle de som er døde er der, pluss Gud og Jesus og Den dårlige Ånde.
Man kan kalle Gud for hva man vil. Man kan kalle ham Kristus, Festus eller Herre-Jesus.
Å være engel er et typisk kvinne-yrke.
Det er noen som har en hellig lama. Det er egentlig en liten kamel. Den heter Dalai-Lama. Jeg tror det er en engel.
Hvis Gud hadde holdt det han sa om å la alle barna komme til seg, så hadde vi ikke trengt barnehager.
Gud gjorde 5 brødre om til 2 fisker.
Bibelen består for eksempel av De fem musebøker og Marius’ evangelium. De skriver om mye pent der, og det handler om mange artige typer. For eksempel handler det om Pottimor, Pottifar og om Pontius Forlat oss.
Deilig helg med mye familietid. Igår lørdag spilte sønn kamp mot Ullern på Ferd stadion, og i dag er vi på datter sitt første friidrettsstevne i Drammenshallen. I høst begynte hun i Sturla og trener tre ganger i uken allerede. Kjempestas dette, og Rachel Nordtømme og Bolt er forbilder. Hun har brukt skistaver som hinder siden hun var veldig liten, og da er det helt naturlig at hekkeløp blir hennes greie. Gleder meg allerede til stevner til våren/sommeren.
Kjempekos å være med på slike arrangementer som denne helgen. Mange andre foreldre tilstede og masse gøy å se på. Friidrett er faktisk veldig gøy å være en del av. Datter spretter rundt som en overivrig maur her og bare koser seg. Jeg tok med laptopen siden det ble en del timer på en kald tribune. Innendørs ja, men kaldt likevel. Note to self: neste gang tar du med ullpledd.
Er dere strenge på eventuelle stevner etc når det kommer til kosthold? Jeg er det. Reagerer på når unger går og gomler pommes frites og pølser når de driver med idrett. Spesiellt på stevner. Jeg har med tidenes mest geniale kjølebag full av grove skiver og frukt. Vann og hjemmelaget saft er med på flaske så behovet for å bruke penger i kiosken er ikkeeksisterende. En kaffe og kanskje noe etter en er ferdig å trene…det er greit. Men IKKE på stevner. Det gjelder å få inn gode vaner fra starten, for det er nok av fristelser i hver sving når de skal ta avgjørelsene selv. Det er sikkert!
Jeg vet jeg er streng mor når det kommer til dette med kosthold, men samtidig har sønn merket at sukker kvelden før kamp ikke er gunstig og hans bevissthet smitter videre. Jeg er IKKE hysterisk…da hadde jeg ikke vært litt trinn selv. Men jeg synes det er viktig å ha fokus på det likevel. Hva tenker du?
Dette innlegget håper jeg du deler med dine. Trykk under videoen på Facebook eller Twitter….dette er viktig. Eller legg videoen på din facebook og be dine venner dele den med sine. Jeg sier ikke du må, men jeg tror vi kan enes om at alle barn fortjener en trygg barndom:
Jeg satt og surfet på nettet med min datter igår. Jeg har begynt juleforberedelsene og har bestemt meg for at det meste skal kjøpes online. Jeg er kjempefan av å få levert alt på døren for en slikk og ingenting. Elsker det! Nelly.com er gull å handle hos. Kanonservice, de leverer kjapt, svarer kjapt på kundehenvendelser og ikke minst får en gratis returlapp i posen så en enkelt kan sende ting tilbake. DIGG!
Min datter fant mange favoritter hos Nellyigår og valgte ut noen favoritter som hun ønsket seg til jul. Hun har god smak, det er sikkert.
Kjempesøte kjoler. Nr 1 får duHER, nr. 2 får du HER.
Koseklær er noe vi traver rundt i hjemme hver dag! DEILIG! Nr 3 får du HER, Nr 4 får du HER.
Dette var nok favoritten til skolebruk for hennes del. Nr 5 får du HER, Nr 6 får du HER.
Kanskje ikke supertrendy men alltid digg å finne en vinterdress som ikke koster skjorta! Nr 7 får du HER, UGGS kopien til en billig penge finner du HER.
Bursdag/jule-skjoler…SÅ søte! Nr 9 finner du HER, Nr 10 finner du HER.
Jeg kommer til å lage noen slike innlegg veien videre. Dette er forslag for jeg så på Facebook og Twitter at mange takket for tips om butikkene. Jeg shopper mye online og har derfor mye erfaring fra dette….noe ikke alle har. Dette er såkalte annonselinker, men jeg er ikke sponset av butikkene for å skrive om produktene. Det er ene og alene jeg som plukker ut alt selv.
Jeg sitter idag med prosjektplanen til Norge på langs. Det er i dag 268 dager til fotballfrue, jeg og Stine Sofies Stiftelse legger ut på tur. Vi skal sykle Norge på langs for å skape oppmerksomhet rundt budskapet «En barndom uten vold«. Jeg har selvfølgelig tatt på meg den store jobben som det faktisk er å lage TV-serie online av denne turen. Puh….det er MANGE tråder som skal nøstes, sponsorer som må på plass, planer som må legges, ideer som må gjennomføres….i det hele tatt, jeg svetter.
Dette blir det største prosjektet jeg noen gang har gjennomført, og jeg skal få det til! Budskapet er for viktig til å gå i glemmeboken. ALLE barn fortjener en trygg, varm og elsket barndom! UTEN UNNTAK!
Vi starter sykkelturen fra Lindesnes 19 mai neste år (da er det 12 år siden Baneheia) og sosiale medier skal brukes for alt det er verdt! Alle må bidra/dele for at TV-serien blir en suksess. Det blir to episoder i uken fra sykkelturen, som totalt blir på 5 uker. Kanskje får vi til en liten snutt hver dag? Det hadde vært enda bedre!
Nå til helgen skal Caroline og jeg til Grimstad for å trene med damene. Tar med meg bloggen, for dette må dokumenteres. Jeg har såvidt begynt å sykle igjen….setter meg på setet om ca en time for å trø 2 mil. Må begynne i det små, formen er ikke det den en gang var for 3 år siden. Pokker! Men det er bare jeg som kan gjøre noe med det!
Samarbeidspartnere!
Vi trenger samarbeidspartnere. Hvis du kjenner noen som kunne tenke seg å være sponsor, så gi lyd! Jeg tenker mat må vi ha på turen, så en matkjede må på plass. Rema 1000 burde være en selvfølgelig siden de er i hele landet. Kanskje Netcom eller Telenor siden vi må ha nett-tilgang langs hele kysten? Noen andre gode ideer på folk jeg kan kontakte? Her trenger jeg dere blogglesere! KOMMENTER!! Sport 1 er allerede på plass og de leverer selvfølgelig utstyr.
Jeg har lenge blogget om samarbeidet jeg har med Stine Sofies Stiftelse, og Ada har etterhvert blitt en naturlig og kjær del av mitt liv. En mer engasjert og hjertevarm dame, på vegne av barns rettigheter, skal en lete lenge etter. Vi har et veldig spennende prosjekt sammen i 2012 og jeg gleder meg til å dele dette!
Jeg har blitt stolt ambassadør for stiftelsen og fikk dette i posten nettopp:
Jeg ble glad, rørt og stolt over at de har valgt meg til å fronte dem som stiftelse og jammen skal jeg ikke bidra så mye jeg bare kan.
Besøk GJERNE siden til Stine Sofies Stiftelse HER!
På turen kommer vi garantert til et sted nær deg og vi ønsker veldig gjerne å stikke innom for å lunsje! Sosiale medier (Facebook og Twitter) skal brukes til det kjedsommelige og vi gleder oss veldig!
I samme pakken lå disse nydelige smykkene som er de offisielle smykkene til stiftelsen:
Jeg fikk to stykker, heldiggrisen meg. Nå går datter med ett og jeg med ett. Stor stas siden min lille frøken er blitt like glad i Ada som jeg har blitt. Smykkene kan du kjøpe hos en gullsmed nær deg og samtidig støtter du saken : En barndom uten vold.
Jeg kommer aldri til å skryte på meg at jeg er noen god kokk. Jeg er under middels interessert i matlaging og er tidvis møkkalei hele middagsstyret. Garantert mange av mine blogglesere som er i samme gaten. Men, ja for det er unntak, når jeg finner en enkel oppskrift, som i tillegg er god, da jubler jeg. For en ting vet jeg, oppskrifter kan jeg følge, det får jeg til.
Igår serverte jeg en oppskrift som Caroline fotballfrue.no tipset sine lesere om, og hele min familie, inkludert de to guttene jeg passer for naboen denne uken, digget retten. Hele langpannen forsvant i et jafs og retten er allerede bestilt av gjengen til neste mandag. Mandag er fiskedag og det beste var at min multiallergiske datter tåler torsk! Hun er allergisk mot fisk men torsk går greit!? Forstå det den som kan. Men her er oppskriften til 2 personer:
1 spisspaprika
1 gulrot (se bort fra den ekstra på bildet)
1 purreløk
revet ost
1 boks crème fraîche
ca. 450 gram torsk
smør til steking, vi bruker Tine Ekte Meierismør
2 bokser krydderkremost, vi elsker denne – Afrikansk paprika
Vi var 6 stykker til middag i går så derfor laget jeg noe mer enn dette.
Dette gjør du:
Kutt grønnsakene i skiver . .. . ha dem i en bolle, og bland. Deretter surrer du dem i smør, hvor mye ser du an selv. Etter cirka 10 minutter skal de være ferdigsurret – blanke og fine
Kutt torsken i små terninger / skiver. .
. . ha det i en ildfast form, og hell over grønnsakene.
Ha over både paprikaosten og crème fraîchen . .. . og bland alt sammen.
Ha deretter over så mye revet ost du ønsker, og sett herligheten inn i ovnen på 200 grader i 30 – 40 minutter.
Denne var rett og slett nydelig og en vinner rundt vårt bord! Den er allerede satt opp til neste mandags middagsmeny så takk til Caroline!
Dette er et innlegg jeg håper du sprer til ALLE dine venner. Virkelig et viktig budskap og ikke minst når det er Stine Sofies Stiftelse, med Ada i spissen, som står bak dette. Jeg er så stolt over det samarbeidet jeg har med dette friske pustet fra Grimstad. Gled deg til å høre mer om det store stuntet vi skal finne på sammen til neste år! Det vil ta TVting til et nytt nivå, garantert!!
Men tilbake til budskapet og dermed gir jeg ordet til Ada som sendte denne til meg på mail:
Kan tro jeg er glad i dag Trine.
Mandag, tirsdag og onsdag denne uken har 1,4 mill husstander fått tilsendt en postkort med de fire viktigste telefonnr: Politi – Brann – Ambulanse og sist men ikke minst Alarmtelefonen for barn og unge 116 111.
Vi i Stine Sofies Stiftelse har lenge gledet oss til denne utsendelsen. Da vi først startet prosjektet tenkte vi at det ville bli enkelt å få utdelt informasjon til alle i Norge. Etterhvert skjønnte vi at det var ikke fullt så lett. For det første var det kjempe dyrt vi måtte regne minst 2. mill kroner. Hu hei tenkte vi – dette blir en utfordring. Men vi gav oss ikke. Vi kontaktet Posten Bring og vant i lotto. Slik føltes det ihvertfall. De sa de ville dele ut informasjon til alle husstander GRATIS. Vi trodde nesten ikke det vi hørte for dette har ALDRI posten gjort før.
Dermed hadde vi spart inn mye penger. Det posten fortalte oss var at det kostet dem 1.2 mill kroner så kan vi jo bare tenke oss hva det hadde kostet om vi hadde måttet betalt faktiske kostnader pluss fortjenesten deres. Jubelen stod i taket her på kontoret.
Men det kostet mye å trykke opp disse kortene med klistermerke på. Vi fikk ihavn en kjempe deal og havnet på ca kr 500.000,- Dette skulle vi klare selv. Så kom enda en god nyhet. Alarmtelefonen hadde funnet noen midler slik at vi kunne dele regningen.
Det betyr at vi endte opp med en regning på ca kr 250.000,-
Vi er utrolig stolte over at vi har fått dette til. Jeg oppfordrer dere der ute til sier ifra om dere ser, hører, føler at «det er noe med den ungen» ring 116 111. Nå vet dere hvor dere kan henvende dere. heng opp dette klistermerket lett tilgjengelig slik at barn kan se det, da kan de også ringe.
Alle som støtter Stine Sofies Stiftelse er med på dette prosjektet og sammen har vi kanskje klart å hjelpe noen. Tenk dere om lille Kristoffer 8 år som ble mishandlet til døde hadde visst om dette nummeret, kanskje hadde han ringt og dermed vært i live i dag? Kanskje de barna i Alvdalsaken hadde ringt og fått hjelp på et mye tidligere tidspunkt?
Vi vet ikke, men jeg kommer aldri til å slutte å håpe på en barndom uten vold for alle barn i Norge. Besøk gjerne siden vår HER!
Ada er en av de flotteste og mest jordnære damene jeg noen gang har truffet. Les gjerne om min første tur, av mange, til Grimstad HER. Jeg skal tilbake i Mai for å planlegge videre og jeg gleder meg utrolig mye. Dette er vennskap for livet, rett og slett! Vær så snill og spre dette innlegg til dine. Da trykker du bare på DEL PÅ rett under innlegget og legg det på din Facebook eller Twitter. Det er så viktig å spre dette…..for en barndom uten vold. Tusen takk!!
Igår ble det lansert nye HelseRåd fra de som styrer med helse her i landet. Helsemyndighetene la frem sin nye rapport om kostråd for å forebygge sykdommer. Dette er ikke råd for spesielle grupper, men for befolkningen som helhet for å unngå kroniske lidelser. GJETT OM JEG HEIER!! Selvom de enda har langt igjen.
Jeg har skrevet om dette i mange år. Fokuset rundt kosthold for at folk skal holde seg friske bør være MYE tydeligere. Jeg blir mektig provosert over hvor lite HelseNorge egentlig vet om sunn mat for en sunn kropp. Jeg sier ikke at jeg sitter på svarene, men i alle de årene jeg har søkt råd innen Helsevesenet for blant annet Rosacea (kronisk hudlidelse) og magesmerte er det ytterst få som nevner kosthold. Dette hører jeg masse fra folk som jeg diskuterer helse med. Det er symptombehandling over hele fjøla og jeg er lei.
Ta sykehusene for ekspempel. For en søppelmat som serveres der! Hvor er fokuset på friskhet, på et sykehus? Kosthold burde av alle steder være veldig vesentlig der. Hva serveres på pauserommet? Rød saft, kaffe og vafler. Når ble dette sunt? Når skal noen riksdekkenede medier gjøre noe med det? Dette må det rettes fokus mot, det er min mening.
Vi har i mange år hørt om «varm mat» på skoler. Hvorfor har vi ikke det i et av verdens rikeste land? Det kan umulig være den mest kompliserte saken å gjøre noe med…det er tross alt neste generasjon som sitter og konsentrerer seg for å styre landet en vakker dag. Da er riktig ernæring utrolig viktig. Til dere foreldre som lar ungene styre «butikken» hjemme: LOFF MED SJOKADE har aldri vært sunt, ei heller kjeks som mellommåltid! MonsterLOL. Ris til egen bak, for noe må gjøres! Vi blir feitere og feitere, og hva hører en overalt – det er så krevende å endre på tingene. SKJERP DERE!
Her er rådene som anbefales. Til og med svinekjøtt regnes som rødt kjøtt. Behandlet kjøtt har jeg skrevet om mange ganger før. Selvfølgelig er det en storindustri som «griner» i dag….det gidder jeg ikke å skrive om engang for de får finne på noe annet å gjøre. Helse og friskhetsfokus er for meg mye viktigere, og folk må ikke overse det lenger. Nå kommer rådene, read them and weap:
DETTE ER DE NYE KOSTRÅDENE
Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær om dagen. Hver porsjon bør tilsvare 100 gram. Poteter inngår ikke lenger blant de fem. Heller ikke belgvekster som bønner, linser, frø eller krydder.
I tillegg til de fem – anbefales en liten neve usaltede nøtter om dagen.
Spis grove kornprodukter som til sammen gir 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag. Dette kan for eksempel være to tallerkener havregrøt.
La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Begrens inntaket av helmelk, fløte, fet ost og smør.
Spis fisk til middag to eller tre ganger hver uke, tilsvarende 300-450 gram i uken. Bruk også fisk som pålegg. 200 gram av denne fisken bør være fet fisk.
Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagingen og på maten.
Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
Velg vann som tørstedrikk.
Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Bruk minst 30 minutter hver dag til fysisk aktivitet tilsvarende hurtig gange.
Neste gang Helsemyndighetene kommer på banen er jeg sikker på at kumelken får gjennomgå. Den er for kalver by the way. Ingen som tenker på det?
Her er min verstingliste som jeg har blogget om før:
Behandlet kjøtt (nitrit)
Animalske oljer ( IKKE Udo, cocos etc)
Kunstige fargestoffer
Søtningsstoffer, cornsuger
Kullsyreholdige drikker
Jeg har unnagjort min dose fysisk aktivitet i dag, legger ved et bevis fra LYKKETROLLET som er glad for nye råd om helse. Men de har enda en vei å gå….vi er blitt et FATLAND. Tog du ann? Det er inglish…..
Dette har vært en annerledes uke. Litt fri har jeg unnet meg siden julen nærmer seg, men den har likevel bydd på mange trivelige overraskelser. Først ut må jeg få skryte hemningsløst av gleden som brer seg to dager i uken når jeg trer på meg denne lekre saken:
Min favoritt-truse.....true story!
Det er ved besøk på Drammensklinikken at denne herligheten må på, i tillegg til en kroppstrømpebukse når kroppen skal støvsuges . LPG maskinen føles som en støvsuger……men det er ufattelig herlig! Les mer HER.
Jeg har vært på prosjektlederkurs med fantastiske Anna, og der møtte jeg noen damer som du garantert vil høre mer om i denne bloggen. En kunstner ved navn Bjørg Thorhallsdottir som driver LYKKEHAVEN i Sandvika. For en dame….virkelig! På stedet hennes finner du restauranten Helt RÅ og der skal jeg love deg maten smaker! Anbefales! Skal blogge om en verdenskjendis som var der for litt siden. Menyen hun spiste kommer på bloggen!
Bilde fra kurset:
ProsjektlederKurs m Twittervenner
Men uken sluttet ikke med disse trivielle sakene.I forrige uke hørte jeg en spe sørlandsdialekt i andre enden av telefonrøret. Ada fra StineSofiesstiftelse hadde hørt om bloggen min og ville gjerne treffes for skravling. Jeg er ikke vanskelig å be, spesielt når respekten for folk er så stor som for denne dama, og igår skravlet vi på Grand i Oslo. Pene damer treffes på Grand var vi enige om…høhø.
Sjelden har jeg truffet et menneske hvor energiene våre stemmer fra første sekund. Hun var like åpen, like engasjert og ikke minst like kreativ som undertegna….det var et festlig møte! Vi lo fra vi kom til vi gikk, innimellom alt skravlet.
Vi har bestemt å jobbe sammen om et spennende prosjekt som vi skal gjennomføre i 2011/2012 og jeg gleder meg. Det er ufattelig viktig budskap de har i StineSofiesStifelse og jeg er stolt av å få være med på dette. Eller ideen om det vi faktisk skal gjøre sammen var vel min, men jeg flettet det inn i et prosjekt som de allerede har startet planleggingen av. Jeg gleder meg utrolig mye og selvfølgelig skal bloggen være med. Ikke bare den
http://stinesofiesstiftelse.no/
Her er boken jeg fikk signert av Ada og den kan jo være et julegavetips om du mangler noen? Du kan kjøpe den HER.
Jeg er stolt av å kunne meddele at en ny gjesteblogger er på plass. Jeg mottar så mange herlige henveldelser fra folk om dagen. Folk som ønsker å dele sin personlige historie for å inspirere/motivere/engasjere/opplyse flere om det de måtte ha på hjertet. Gjestebloggere hos meg MÅ ha en personlig vinkling på innleggene, hvis ikke syntes jeg ikke de passer i bloggformatet. Blogg, for meg, er personlig uansett hvordan en velger å blogge. En bedriftsblogg blir noe helt annet, selvom flere firma gjerne kunne vært mer «personlige» enn de er i dag. Her er Stormberg et godt eksempel. De får det til etter mitt syn.
Men i dag gir jeg ordet til en annen sterk ung dame som forteller sin historie. Håper den kan gi deg noen tanker på veien. Jeg gir ordet til Nina.
Mobbing- et samfunnsproblem
Mobbing er et utbredt problem i dagens samfunn,og mange unge gruer seg til å gå på skolen hvor de møter mobbing og ikke minst mobberne. Mobbing forekommer i alle former, både psykiske og fysisk, på alle nivå på skolene ogtil og med i arbeidslivet er ikke dette et ukjent problem. Det er derfor rart at det ikke blir satt i mer midler til dette problemet som kan skape problemer for et barns fremtid ved at mer eller mindre skolegangen blir ødelagt pga mobbing eller erting. Sier ikke alle mobbeofre får den fremtiden, vet om mange som har greid seg fint;både med jobb og sosial livet etter endt skolegang.
Min historie
Jeg har følt hvordan det er å bli mobbet psykisk, hvordan det bryter ned selvtillit og for min del det sosiale liv. Det som skulle starte som en uskyldig lek/utfordring i et friminutt på barneskolen ble til et 7 års langt mareritt. Siden dette ble jeg mer og mer innadvendt, prøvde å gjøre meg mer og mer usynlig så de ikke skulle plage meg mer. Dette skjedde i tredje klasse og jeg trodde det skulle gå over. Folk stod i ring rundt meg og lo, de presset meg . Senere ble jeg mer utstøtt av både jentene og guttene i klassen min. Man kan kanskje si jeg ble “sosialt utstøtt”etter jeg gjorde utfordringen som var å kysse en gutt som satt i rullestol. Selve handlingen i ettertid synes ikke å være noe galt ved, men hvordan klassen min og resten av skolen gjorde narr av det;det opprørte meg. Siden da ble jeg den i klassen som folk gjorde narr av, enten det var håret mitt, klærne mine eller måten jeg oppførte meg på. Jeg var den personen i klassen som ikke folk ville være sammen med pga dårlig rykte. Til og med venninnen min fikk beskjed av gutten hun prøvde å bli sammen med at han ikke ville bli sammen henne pga meg. Jeg følte meg mer og mer dårlig psykisk. Jeg skulket skolen oftere og oftere trakk meg unna andre folk. Jeg ville ikke gå på skolen for å bli trykket ned igjen, for så å komme hjem med tanker om å grue meg til å stå opp nesten morgen, for så å gå gjennom dette på nytt.
Hvis ikke det var for mange gode venner og familie hadde jeg aldri orket å gå på skolen mer. I 6.klasse hadde jeg vært så mye borte at jeg fikk besøk av klasseforstanderen min hjemme. Hun ville snakke med mamma og spørre hvorfor jeg var så ofte borte. På ungdomsskolen trodde jeg virkelig ting skulle bli bedre, at folk ville glemme. Men den gang ei – Ting ble enda verre. Enda flere folk slo seg nå sammen. De klassiske “kule” guttene som tror det er morsomt å plage folk sammen med tidligere “klassekamerater”. De vanlige tingene som alle gleder seg til som juleball, avslutningsfester osv ble for mye for meg. Jeg gruet meg og det ble aldri en fin opplevelse. Jeg holdt meg derfor unna disse tilstendingene.
Det var selvfølgelig tider ting var fint. Tider da ingen plaget meg. Jeg skal ikke si at alt var kjipt hele tiden, for jeg hadde jo bra til tider. Det var ikke før videregående skole jeg fikk det helt bra. Der kunne jeg starte med blanke ark. Bli kjent med nye folk. De tre årene var de beste i mitt skoleliv. Jeg fikk mange nye og ikke minst GODE venner.
Usynelig arr
Mobbing kan sies å etterlate arr som med tiden blir bedre. Mine arr har heldigvis blitt bedre med tiden MEN det er desverre noen som fremdeles sitter igjen etter alle disse årene med smerte. Det er nok mest den psykiske barrieren. Det å møte nye folk, være på fester, store forsamlinger med nye folk og det å fremføre / holde taler foran mennesker. De siste årene har jeg mer eller mindre prøvd å komme over denne barrieren om å komme meg videre.
Noen perioder er det så ille at jeg blir “syk” i den forstand at jeg gruer meg så mye at jeg får vondt i magen, blir nervøs og veldig urolig. Jeg har hatt en eksemtype som slår ut hvis jeg stresser eller er veldig urolig. På ungdomsskolen var den ekstremt ille. Jeg hadde eksem i ansiktet. Dette fant selvfølgelig guttene ut at de kunne mobbe meg for. Som oftest klarte jeg å ignorere de. Jeg prøvde å stenge det de sa ute, prøvde å late som ikke de sa noe. Jeg snakket ikke om dette hjemme heller. Jeg holdt ting mest mulig for meg selv.
Hele poenget med historien min er å få fram at mobbing skader veldig. Mobbing kan ta så mange ulike former, og det som er aller verst er fysisk mobbing. Dette er ikke noe jeg har vært utsatt for. Målet videre med historien er å oppfordre andre som er utsatt for mobbing om å snakke med noe om det, enten en god venn, lærer eller familie. Jeg fikk stor hjelp av mamma og søsteren min Min andre oppfordring er at om du ser en som blir mobbet, strekk ut en hånd. Vis at du bryr deg,det betyr så utrolig mye å vite at det er noe som bryr seg.
Pr. dags dato har jeg det bra. Jeg har kommet over en del av de tingene jeg slet med. Jeg ser frem i mot en lys fremtid og håper på det beste.
Sterkere tiltak
Regjeringen burde gjøre mye mer og sterke tiltak i kampen mot mobbing på landets skoler. Det hjelper ikke med underskriftskampanjer når de som mobber selv skriver under. Man må opplyse skoleungdommene med følgene av både fysisk og psykisk mobbing, at det flere som sliter mye ettertid. At et person kan faktisk ødelegge en annen persons liv,og fremtid. Lærene i dagens barneskoler,ungdomsskoler og vidergående skoler bør være mer oppmerksom på mobbing,og ta tak i det både klassen. Ha meklinger,samtaler og prøve å få frem en løsning. Det er ikke alltid like lett å ta tak i det, kanskje mange lærere vegrer seg for å ta tak i sånne ting. Mange ganger så sier ikke mobbeofret noe heller i frykt at mobbing skal eskalere. Annet tiltak kan være kampansjer i form av kortfilmer,plakter og foredrag.
Håper det kommer en dag hvor ikke barn trenger å grue seg til en ny skoledag, men mobbing er et langsiktig problem som kan ikke løses på 1-2-3. Sånne ting tar ting.
-Nina C.G
Tusen takk til Nina som forteller sin historie. Jeg syntes du er tøff og viser guts ved å «stå frem» på denne måten, og virker uredd. Min egen mobbehistorie får komme ved en senere anledning, for jeg kjenner igjen mange elementer i din historie Nina. TAKK!
Det er veldig kjekt at mange ønsker å dele sine historier og tanker her på min blogg. Setter stor pris på det og idag skal vi slippe Heidi til. EN tøff dame som tørr å dele sin litt av sin historie…..til ettertanke nå som julen nærmer seg!
Alle barn burde ha rett til alkoholfri julaften uten vold!
Julen nærmer seg med raske skritt. Tenk om alle barn kunne få oppleve en julaften uten å oppleve redsel for julestemningen blir byttet ut med redsel for rus og vold fra nær slekt. Velger å skrive nær slekt for det er ikke alltid foreldre/foresatte som ødelegger julestemningen. Det er også besteforeldre, tanter og onkler som kan sette spor på julaften eller ved høytider. Jeg har hørt ofte i livet at man blir som sine foreldre. Så hvis man opplever vold, misbruk eller rusmisbruk så blir man sånn selv. Læreren min på hjelpepleierlinja hadde også den holdningen. Ikke rart mange får problemer med å bryte sirkelen når til og med man lærer det i et fag som skulle handle om omtanke og omsorg for andre mennesker. Man får jo proppet full at det er jo sånn. Noe er stort tull. Snakker av erfaring, så bedrevitere som synser og sanser på ting de ikke har opplevde selv. Kan ta en tur på landet for min del. Jeg er et løvetannbarn og har lært av mine foreldres feil. Klart å bryte sirkelen. Er ingen perfekt utgave, men mine barn har aldri opplevd vonde opplevelser rundt alkohol. For målet mitt er ikke å bli perfekt som foreldre, men setter barn mine høyt. For man gjør noen feil valg her i livet, men da er nøkkelen hvordan man velger når man innser at man tok et feil valg. Husk at man gir barn minner som er et redskap for fremtiden.
Man lærer I den skolen man går I heter det så fint. Det er mye sannhet I det, men man kan lære at man ikke skal gjøre slik man har opplevd. Lære av andres feil og gjøre alt for å gjøre det beste ut av det. Selv om du opplever eller har opplevde en vond barndom betyr det ikke at du trenger å gi barna dine den samme barndommen. Du kan jo bli påvirket, men rusmisbruk osv kan på ingen måte arves på samme måte som f.eks. utseende. Din oppførsel i fylla kan dog være «arvelig» på ett vis ved at du har sett noen I nær relasjon være full og ubevisst oppfører deg som han.
Jeg har “overlevd” pga at jeg har vært åpen om hvordan jeg har hatt det i barndommen. Når jeg var ung så følte jeg skam over min situasjon. Skam preger deg i hverdagen. Til deg der ute. Ikke hold smerten inne for den byllen kommer til å briste en dag enten du vil eller ikke. Snakk med noen som du føler deg trygg sammen med. Du er ikke alene. Det finnes tusenvis av barn og voksne som har opplevd det samme som deg. Ikke vær flau. Husk at du er unik og gå med hevet hode. Det er ikke du som skal føle skam.
Her er det et dikt som beskriver litt av barndommen.
Stemmer fra stua!
Et ord fra stua kan føre redsel
Ligger på loftet med øret tett til gulvet.
Vil ikke høre, vil ikke høre,
Smaken av redsel fyller munnen med bitter smak.
Lyden av stemmene blander seg inn I tankene.
Kværner rundt I hodet og leker sisten
Høye stemmer lager små riper I hjertet,
riper som blir til sår som ikke må briste.
Vandrer jeg mot det ukjente og inn i det mørke!
Hvorfor kommer det ingen og redder meg!
Jeg vil ikke høre, jeg vil ikke høre
Hvorfor valgte mørket meg.
Hvorfor kommer det ingen og redder meg.
Noen som kunne stryke vekk redselen og viske:
Ikke vær redd, kjære barn.
Her hos meg finnes det ikke noe mørke
(dikt av Heidi Deanna Fossen 12.11.2010 Copyright)
Vinteren er i annmarsj, og det gjør at mer klær må på. Dessverre, sier mange, mine barn intet unntak. Min sønn hadde levd året rundt i fotballshorts og joggesko hvis muligheten ga seg, og imorges ble det en liten diskusjon. Grunnen var Cherrox.
Han liker rett og slett ikke støvler, og han er sikkert ikke alene. De er nok ikke kuuule nok, så mor må nok krype til korset og kjøpe noen som står i stil med hans alder. Men når snøen er våt må disse på, dessverre. Jeg ga meg ikke i morges og han gikk ut av døren med Cherrox, men det spørs om jeg gidder den kampen i neste sving. Det er noe i utsagnet – «Pick your battles, you can’t win them all». Det er ikke alle kamper med barna som er like viktige for meg, så derfor skal jeg ta han med meg i helgen for å anskaffe noen sko som kler årstiden og hans smak.
Jeg er ikke like vanskelig i skoveien og har funnet mine favoritter for vinteren. Jeg skrev i sommer om mine favorittsandaler FitFlop, og nå har de jammen kommet i vintersko! Gjett om jeg jublet når jeg oppdaget det på denne siden HER. Det sies at en trener når en går med det, at alt blir fastere, men det skal jeg ikke si noe om. Rumpa er fin som den er okke som hahahahahaha, tog du ann? Men uansett så er disse gode å gå med, har de på idag, og jeg liker utseende på de! Hva syntes du?
Hver uke oppdager jeg nye lappesystemer fra min lille perle. Jeg skrev sist om hennes LappeMatPakke HER. Hun liker tydeligvis å lage lapper, og igår var det rydde-dag hvor skapet hennes stod for tur. Alt ble tømt ut på gulvet og iveren var stor for å få til et bedre system. Og selvfølgelig var lapper en del av systematiseringen. Igjen, hun er en fest.
Etter skapet nesten hadde fått tellekanter stod skuffen hennes på badet for tur, og det var her jeg smeltet. Den skuffen var nesten umulig å lukke grunnet mye greier som hun mener er en nødvendighet å ha uansett om det aldri brukes. Derfor tok hun hendene fatt og kastet igår over en lav sko ( heldigvis, lurte på om jeg måtte ringe Kaoskontroll med Hilde Hummelvoll en gang i fremtiden). Skuffen ble seeende slik ut, med en kjøkkenklut som pynt i bunnen, faktisk. (hehe)
Til høyre for det rosa sminkeskrinet stod det et liten pudderskrin. Sminke? Det er ikke lov! Jeg åpnet boksen og hjertet smeltet:
Her er grunnne til at dette ble skrevet, og hun siterer mens jeg skriver: – «På morgenen skal denne åpnes for at jeg skal huske det som er viktig i løpet av en dag, være glad, jobbe bra og smile». SMELT! Hun er bare evig positiv og mange (inkludert meg) har mye å lære av hennes positive tankemåte. Hun velger alltid å se den positive siden av det meste, og overser glatt det negative. Ikke vits å bry seg med, sier hun, da blir jeg bare sur og det er ikke noe gøy.
Lev livet folkens- dagens motto i det vi pakker og gjør oss klar for en luftetur i skogen!
Min datter er som sin mor, kreativ. Men en ting har vi ikke til felles, hun elsker nemlig lapper. Hun lager systemer og huskelapper for det meste, og mens jeg satt med leksene sammen med sønnen ikveld la jeg merke til et voldsomt engasjement over kjøkkenbenken. Papir og penner fikk vinger og saksen ble flittig brukt.
Etter vel endt lekseøkt, hvor jeg blant annet ble intervjuet på engelsk, fant jeg følgende lappesystem på kjøkkenbenken hvor jeg lager niste om morgenen:
Her var det mye en måtte huske. Ny matboks (hun må hele tiden fornye seg), egen lapp til kjærlig hilsen som hun gjerne vil skal legges i boksen, og piler i alle retninger sånn at en ikke skal glemme. Hun er en fest.
Men det endte ikke med disse lappene. Etter lesestund på sengen fant jeg en bunke klær i sofaen hvor hun igjen hadde lagt i fra seg noen velvalgte ord:
Hun er evig positiv, kreativ og morsom. Rett og slett en fest! Har dine barn noen artige påfunn?
Magen til barn er et evig diskusjonstema…et tema som engasjerer meg veldig. Vi vil alle ha sunne barn og streber hele tiden etter riktig vei for våre etterfølgere. Våre «små» er veldig allergiske mot enkelte ting, og derav blir ofte hverdagen en utfordring. Nøtter, egg, fisk, hvete og tildels ku-melk er verstinger. De er ikke veldig allergisk mot alle disse tingene, men tester positivt og noen av tingene slår sterkere ut enn andre. De får ikke synlige symptomer hvis de spiser en brødskive, men jeg tenker at hvis kroppen egentlig ikke skal ha det, og jeg forsetter å tilføre det, da vil det slå tilbake på de en gang. Kanskje blir de enda mer allergiske?
Derfor liker jeg nettsider som inspirerer til alternative matløsninger og har kommet over mange gode råd på denne siden HER. Det er igjen Raw-Food, som jeg har skrevet om mange ganger før. Jeg sier ikke at vi må leve 100% raw for en bedre hverdag, men alle endringer vi gjør i «riktig» retning hjelper. Det er jeg personlig et levende bevis på….har det MYE bedre uten brød/gluten, er nå i min tredje uke! MIN hverdag blir da, fysisk sett, mye bedre. Det er MEG! Må presisere det, for det er ufattelig mange som tror at denne bloggen er en «avis», og at jeg må faktabevise alt jeg skriver. Jeg blogger utifra egne erfaringer, og hvis det kan inspierer på veien, så er det BRA!
Fokuset mitt er nå sunn livsstil, det ligger i bunn, og på veien leser/hører jeg om noen gode tips…da blogger jeg om de. Folks erfaringer ser jeg på som viktigere enn det som er forsket på. Sånn er jeg! Jeg vet at et typisk «Grethe Roede» kosthold ikke funker for meg….knekkebrød herfra til månen…..og det har satt igang en søken hos meg. Jeg lærer masse hver dag og liker å lære om emnet ernæring. Her er noen gode råd for sunnere barn:
Mange barn liker eplejuice med byggress (søtt) og dette kan bli en enklere måte enn å tvinge i dem brokkoli ol.
En smoothie med kokos, banan, bær, gress og eplejuice er en fin start på dagen, til snacks eller kveldskos.
Havre musli/havregrøt og bland i frukt og cacao pulver. Bruk økologisk melk , havremelk eller rismelk.
Gojibær er fine til snacks og er rike på c vitaminer.
Stabilt blodsukker er vikitg, så prøv med nøtter og annen tørket frukt som mango, aprikoser . (Husk å legge nøttene i vann min 2 timer før bruk.)
Raw eller hjemmelaged sjokolade er ofte populært og barn elsker smaken av kokos. Se oppskrift under desserter.
Prøv med superscones og gjerne hjemmelagd sjokoladepålegg, oppskrift finner du under lunsj på siden.
Har du en juicer, så lag juice av gulrøtter, epler og pærer.
Lag gojibær syltetøy/eller eplesyltetøy uten sukker, og smør på brødskiven , ha i grøt m.m. Oppskrift finner du på dip o.l
Her et et enkelt syltetøy å lage…smaker himmelsk:
Gojibær syltetøy
50 gram gojibær
100 g frosne jordbær el bringebær
4 ss agavenektar
Gojibærene må være bløtlagt i ca 1 time på forhånd, bland alt sammen i blenderen og smak til.
Noen ganger blir jeg sliten, ikke jeg personlig, men på vegne av barna som vokser opp i dagens samfunn. Vi som foreldre får tredd ned over hodet det ene velmendende rådet etter det andre, hver eneste dag. De skal spise grønnsaker, de skal spise frukt, de skal være i fysisk aktivitet, de skal fungere sosialt, ikke spille for mye tv-spill, ikke se for mye tv, alle skal leke med alle, lære de å være inkluderende, flinke på skolen MÅ de være, de skal følges opp på minst to aktiviteter i uken og gjerne spille et instrument ved siden av. De skal sitte fint ved bordet, de skal være behjelpelige i huset, empatiske ovenfor andre mennesker etc etc. Puh…det er til oss foreldre….og dette overfører vi ofte til ungene. Dette stresset, for barn i dag er ofte stresset i dette jaget etter…..ja, etter HVA!?
Dagens barn blir såkalte prosjektbarn som ofte ikke blir sett som individer, men en forlenget arm av foreldrenes mange ønsker for de. Barn i dag har ikke tid til hvile, og blir kastet fra det ene prosjektet til det andre. De lever etter en stram timeplan, fra de står opp umenneskelig tidlig, mange av de, til de legger seg, ofte for sent, fordi grensene ikke fungerer.
Dette gjelder ikke alle foreldre, for på den andre kanten har vi de som ikke gjør noe med barna sine. Barn som alltid leker ute alene, ikke blir tatt med på en eneste tur utover en mulig søndagsmiddag hos mormor. Foreldre som velger TV/data/fest/sosialt samvær med andre, fremfor kvalitetstid med disse små knottene vi har valgt å fø til verden. Det er mange aspekter i foreldrerollen, og hele tiden hører vi voksne si at de har ikke tid til alt. Vi har ikke det, tid til alt.
Døgnet har bare 24 timer, og når vi setter krav til at huset skal være perfekt, kroppen være veltrent, middagen skal være sunn, vaskerommet tomt for skitne klær, inntekten være mest mulig for å få råd til hytte på fjellet og sydentur en gang i året, da blir vi slitne. Vi stiller umenneskelige krav til at disse knottene skal være perfekte små individer til enhver tid, og hva skjer på veien? Jo, vi glemmer ofte det aller viktigste….samtalen. Det er så mange unge i dag som ikke blir sett, med foreldre uten en klar «plan» for hva som skal til i rollen de selv har valgt. Foreldrerollen.
Vi leser nesten daglig om ungdom som er deppa, som ikke føler seg verdt noe, som sliter med det ene og det andre, og da er det noe som er galt. Barn skal ikke møte veggen. Barn MÅ ikke på en eller annen organisert trening for at fysisk aktivitet skal gjennomføres. Det holder at de leker «sisten» ute i gata. Jeg kjenner unger som har en aktivitet HVER eneste ettermiddag, og begge foreldre jobber 100%. I tillegg er hele helgen full av aktiviteter fra morgen til kveld….bare jeg skriver det ned her blir jeg sliten. Når får de rom til litt ro i hverdagen, bare sitte i sofaen å prate?
Men jeg kjenner og de som ikke gjør noe sammen med ungene. De som nesten ikke beveger seg utenfor huset med de, som alltid er sliten uten at de egentlig gjør noen ting. Da blir jeg bare trist.
Idag har en venninne og jeg bestemt oss for å engasjere oss litt i ungdommen lokalt her vi bor. Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre enda, men vi er begge ressurssterke damer som gjerne vil bidra. Vi har begge ungdommmer om noen år og vil gjerne bli kjent med det miljøet som de da skal vanke i. Forberede oss på tiden som kommer, og den kommer før vi aner det. I tillegg til de to første årene av knottene våres liv, er kanskje ungdomsårene de vanskeligste. Hormoner bobler, en skal finne sin «vei» videre, en streber etter å passe inn. Har en i tillegg vært prosjektbarn fra første stund, da savner en kanskje samtalen. Det er her jeg kjenner jeg gjerne vil bidra….vi må alle gjøre noe, for vi har tid til det som er viktig for oss.
På morgenkvisten idag tok jeg meg tid til 2500 meter i det våte element . Det er viktig for meg, uten at jeg streber etter noe annet enn en kropp som fungerer optimalt. Jeg heier på svømming som aktivitetsform, men passer på at det ikke bli for mye! Jeg planlegger ikke VM for voksne innen to år for å si det sånn….det er kun fordi jeg elsker å svømme. Det gir meg noe.
Jeg fikk i dag en mail fra en tidligere kollega i NRK. De holder på med et superspennende prosjekt, og hun lurte på om jeg hadde tenåringsbarn, eller kjente noen som hadde det? Nei, mine er 9 og 11 år, så det har jeg nok ikke. Men jeg har sikkert mange blogglesere som har det, skrev jeg tilbake. Genialt….her er litt om prosjektet, dette bør du virkelig vurdere hvis du og din familie er i målgruppen!! Tror hele familien hadde lært masse av det…..
I Norge bruker en 16 åring mer enn 2000 kroner bare på seg selv hver måned. Tenåringer er superforbrukere , og bruker penger på nytelse ,snacks, klær, spill og på å være sosiale. De har få begrensninger.
I mange familier er pengespørsmål årsaken til krangler mellom tenåringer og foreldre. Mor og far synes kanskje at tenåringens forbruk er litt i overkant, mens tenåringen synes foreldrene burde forstå at de trenger mer til sine behov. Men hvem er det som vinner diskusjonen om mer ukelønn, eller mer penger generelt til det tenåringen ønsker seg? Gir man etter, eller klarer man å sette grenser og mane til ansvar?
Tall fra inkassobyråene viser at mange ungdommer havner i økonomisk krise allerede i slutten av tenårene, når de får ansvar for sin egen økonomi. I skolen lærer de ingenting om temaet. Mange tenåringer mangler rett og slett økonomisk forstand.
Hvorfor har det blitt slik? Er det foreldrene som gjør feil i oppveksten, eller er det samfunnet som oppfordrer til uhemmet shopping og forbruk. Det er et viktig spørsmål, som det sikkert finnes mange svar på. Hva er rett vei å gå? Hva tror du?
NRK jobber med en realityserie som setter fokus på ungdom og forbruk. Hvordan lærer man en tenåring å bruke penger på en fornuftig måte, og hvordan blir de ansvarlige? Gjennom en måned blir en norsk familie gitt ulike prøvelser, utfordringer, kjendismøter og opplevelse – alt for at tenåringen (og kanskje også foreldrene?) skal få bedre forståelse av hvordan man bruker penger på en fornuftig måte.
Kunne du tenke deg å la din tenåring lære noen knep av en ekspert, og kanskje selv få en aha-opplevelse. Da vil NRK høre fra deg og tenåringen din. Send en e-post til: tenaring@nrk.no, og merk e-posten ”Teenage Boss”
Jeg kjenner jo at jeg får lyst til å skrive et blogginnlegg bare på grunn av infoen over….men det får vente. Mailaddressen ligger der om dette er noe du og dine kunne vært med på….jeg hadde veldig lyst, men våre barn har ikke ukepenger engang enda så det blir feil. Masse lykke til!!
Jeg leste en artikkel på vg.no om folk som stapper dyrene sine fulle av usunn mat. Såkalt «kosemat». Dyrene blir feitere og feiterer……men dette er jo det samme mange foreldre holder på med når det kommer til ungene sine! Og seg selv for den saks skyld.
Vi lever i et samfunn der nesten alt som knyttes opp mot «familiekos» innebærer sukker og usunn mat.
- Kom barn, nå skal vi kose oss. Sett dere her med oss så ser vi på tv og koser oss med det som står på bordet.
Og hva står på dette bordet? Jo, brus, chips, smågodt og kjeks…..så mye kalorier at ungene og må trene 7 ganger i uken for å trimme det av igjen. Hva er det vi tenker med? Ihvertfall ikke fornuften, og hvor skal dette ende?
Jeg vet jeg strekker strikken langt når jeg sier dette, men jeg er fristet til å si at det er barnemishandling og la det skli ut på den måten mange er i ferd med å la det gjøre! Hvor er grensene? Hvor er ordet «NEI» blitt av? Har foreldre fullstendig mistet det på veien?
Mange sier det er så vanskelig å gjennomføre det, altså grensene. Det kan jeg ikke fatte og begripe. Det er ungene våre det er snakk om….det viktigste vi har! Hvorfor står vi på sidelinjen og ikke tar tak i ting?
Personlig har jeg latt ting skli ut for egen regning det siste året, men kjemper med nebb og klør om dagen for å komme «tilbake» i fjorårets form. Jeg gjør noe med det, men en ting er sikkert! JEG VILLE ALDRI TILLATT DET MED MINE BARN! Her er det sunne matvaner som gjelder, og lørdagsgotteri i SMÅ mengder. Kjeks finnes ikke i skapene våre, ungene får velge frukt.
For noen uker siden så jeg en gjeng med 12-14 åringer hvor samtlige gikk og drakk på disse battery/red bull drikkene. Hva i alle dager har skjedd? Aner de ikke hvor usunt dette er for kroppen? Hva i alle dager er galt med vann og kanskje et glass saft i ny og ne? Brus og all sukkerholdig drikke burde forbys eller være aldersgrense på. Jeg sier ikke at det ikke drikkes brus her i huset, men alt med måte….ikke hverdagsdrikk. Det er sikkert!
I dagens samfunn skal vi «kose» oss hele tiden….hver dag har plutselig blitt en fest/feiring. Og sukkeret følger med som en «stalker» en aldri blir kvitt. Det er ikke bare dyrene som proppes full av usunne «kosemerker»…vi må og se på de andre som lever i huset.
Borte bra, men endelig er det kun hjemmetid. Det har vært masse reising denne sommeren. Nå skal det bli deilig å roe ned, komme seg på kontoret litt, begynne med treningsrutiner igjen….ja, i det hele tatt begynne hverdagen.
Jeg MÅ bare få skryte litt. Laget til sønnen min vant cupen i Sverige denne helgen, og gjett om vi var stolte mammaer på sidelinjen. FOR en tur, for et bra team, for en herlig gjeng, og FOR et lag! HEIA ROS -99 sier bare jeg!! Det er gutta sine det!
Gjett om gutta var fornøyd med pokal og medalje! De har en så herlig kjemi denne gjengen, og er skikkelig gode kompiser. Jeg spurte om tilatelse til å legge ut dette bildet, og stolte som alle var, så var det helt ok! Kjekt!
I bakgrunnen ser dere tre ildsjeler som trener laget i tillegg til min mann. Siv, Rune og Pål, dere gjør en kjempejobb! Uten deres ståpåvilje, nøye planlegging og iver for at guttene skal mestre, så hadde det ikke gått!
Regler under kamp:
- ikke brus, is, boller og usunn mat.
- de må ha restitusjonsdrikk rett etter kamp+frukt
Det er viktig å sette grenser når det gjelder kosthold, og tidlig lære de om sunn livsstil når en skal prestere på banen. Sukker har ingenting å gjøre i kroppen når en skal yte sitt beste. De trener jevnt og bra hele året, og har en utrolig lyst til å spille, og ikke minst ha det gøy! Herlig gjeng! Og det er foreldrene og….det må sies. Koser oss maks på tur!
Er det noen min datter bare elsker, så er det Justin Bieber. Han er jo bare søt, her i en ny video sammen med sønnen til Will Smith. Det er litt stort at disse smågutta blir verdensstjerner….men uten tvil flinke.
Sistnevnte skal jo regjere filmlerrete nå snart. KNUS småpikehjertene dere….det var jo en morsom video! Hvor bra dette er for deres videre liv gidder jeg ikke kommenetere. Sikkert noen som skal slenge litt med leppa nå som jeg heier på kids som verdensstjerner. Jeg skal nå ikke blande meg inn i hva de gjør i USA….ikke enda ihvertfall!!
Jeg slipper ikke temaet angående barneoppdragelse med det første. Jeg syntes det er et så viktig tema at jeg skulle virkelig ønske at det ble en tv-serie alla Nannyhjelpen ut av det.
Idag var det noen som skrev denne historien på min Facebookside, og den illustrerer det ganske greit syntes jeg (lættis)
En eldre dame stod først i køen og skulle betale. Bak henne stod en mor med sin 5 år gale datter og bakerst en mann i 30-årene.
Jenta på 5 år drev og sparket den eldre dama på foten. Den eldre dama snudde seg først en gang og så strengt på jenta uten at det hjalp, hun snudde seg nok en gang og sa på en relativt forsiktig måte at det gjorde vondt og spurte pent om hun kunne slutte med det der! Da det heller ikke hjalp, henvendte den eldre damen seg til moren og ba henne gi jenta beskjed om å slutte å sparke. Moren svarte: «I vårt hjem pratiserer vi fri bareoppdragelse der barna skal få utfolde seg uten grensesetting».
Mannen i 30-årene som stod barkerst hadde bivånet og hørt hele opptrinnet. Uten et ord tok han en kartong melk opp av handlekurven sin, åpnet den og tømte innholdet i hodet på moren til jenta. «Hva er det du gjør!» skrek moren. «Kan du slutte med det der med en gang!» Mannen så på moren og svarte megetsigende: «Jeg kommer fra et hjem der mine foreldre praktiserte fri barneoppdragelse uten grensesetting….»
Er det sånne unger vi vil ha? Fri flyt av ufordragelig oppførsel? Det er greit at dette kanskje er et ekstremtilfelle, men hva vil egentlig folk oppnå med fri barneoppdragelse? Jeg skjønner ikke helt greien jeg…virkelig ikke! Hvordan skal da grenser settes?
Det er så mange foreldre som gir opp. Et godt eksempel for de med unger på min alder ( 9 og 11 ), og yngre, er dette evige maset om is. Is er gotteri, og ikke noe jeg syntes en skal spise hver dag selvom det er sommervarme. Vannis kan være en bedre løsning enn svære krone-iser for eksempel. Foreldre sier kanskje først – «nei, ikke i dag » tre ganger, for så og snu på flisa etter nok mas og si OK. Da taper du da, hvis du først gjentatte ganger sier nei, for så og si ja. Hvis dette skjer gjennom hele barnets oppvekst, at foreldre ikke forholder seg til den grensen de har satt, om det er snakke om is eller andre ting, så taper de. Tenk deg å da måtte sette en grense for en 16-åring som er vant til at en foreldre firer!? Han/hun vil drite i de grensene som gis. Garantert!
Jeg heier forsatt på strenge grenser, men samtidig er det viktig å se barnet. Altfor mange mødre, for eksempel, kler på barna sine som om de bor på Nordpolen. Selv går de vanlig kledd og tenker ikke på at barnet er 10 ganger mer aktivt enn de selv er. Sjekk hva spebarn ofte har på seg oppi en voksipose på vinteren, gjerne og inne på et shoppingsenter! SJOKKvarme skrikerunger får en da , som ligger der og smelter vekk, og i tillegg er så tørste at de drømmer om pupper lang vei. Vi må se barna som vi ser oss selv, men gi de riktige retningslinjer til å komme seg fremover i livet.
