Til enhver tid diskuteres det blogger på nettet. Det finnes så ufattelig mange ulike blogger og de fleste ønsker lesere til sine sider. Det vel derfor en velger å publisere sine skrevne ord på nettet? Jeg er heldig i så henseende siden nettverket mitt på Facebook og Twitter har vokst jevnt og trutt gjennom årenes løp, og derfor får jeg en del lesere når jeg måtte ønske det. Det er flere tusen som sjekker mine skriblerier hver eneste dag og det setter jeg pris på.
Blogg.no er norges største bloggsamfunn med ufattelig mange både unge og voksne bloggere. De deler alt fra hverdagen sin, temaer de er opptatt av, hobbyene sine eller sin profesjon. Der er det enkelt å komme i gang med en blogg, eller på wordpress.comfor den del. Jeg bruker wordpress som publiseringsplattform fordi den i mine øyne er enkel å bruke. Trinegrung.no har alt på et eget domene og har lastet ned en zip fil fra wordpress.org for å publisere som jeg gjør i dag.
På blogg.no er det en toppliste som heftig diskuteres til enhver tid. Her er det unge jenter som regjerer og de fleste velger å bruke bloggen som en slags dagbok. De starter i det små, uten en hel masse lesere. Uten at de egentlig har bedt om det ender de plutselig opp på toppen av den mest leste listen, noen med over 30 000 daglige jenter og gutter som følger deres hverdag stort sett hver eneste dag. Nå kommer jeg til poenget.
Jeg blir mildt sagt fly forbanna over en ting.
Her er det flere unge jenter som velger å dele stort sett hele livet sitt online. Vi trenger ikke forstå hvorfor de gjør det eller hva som gjør at de plutselig ender på topplisten, men når de første er der skal de tåle HVA SOM HELST! De begynte å blogge av flere ulike årsaker. Noen fordi de liker oppmerksomhet, andre fordi de som meg liker å dele ting. Plutselig har de uhorvelig mange lesere og ut av det blå forlanger hele verden at de skal huske på at de er forbilder og må være bevisste sine lesertall. Fortell meg den jenten på 15-19 år som plutselig er nettkjendis og derav er bevisst på at hun er forbildet!? I deres verden er det stas med mange lesere, uten at de blogger og tenker over hvert skrevne ord eller bilde som blir tatt.
Dette er et utdrag fra en annen blogg som har fått nok oppmerksomhet for et innlegg hvor vedkommende håner «rosabloggere»:
Selvbruningsmafiaen utrustet med lipgloss, dagens outfit og rosa tastatur. Uniformerte i BikBok-kostymer, Jeffrey Campell-sko og iPhone med rosa paljetter. Til flokken av lesere sprer dere daglig det glade budskap om hårextentions, øyevippelim, lommepenger og smågodt.Dere ønsker alle at titusner skal lese hva du har på deg i dag, hva venninnen har laget til fredagskosen, og kommentere at du har fått sånn en fin brunfarge i sommer. Det er helt greit at du blogger, og at du vil at noen skal lese hva du skriver. Men hva i alle dager er greia deres med å tigge online? Verre enn spam!
Dette er i mine øyne drøyt. «De ønsker at titusener skal lese om de hver dag?» Dette er janteloven og sjalusi på sitt aller verste. Jeg vil faktisk gå så langt å kalle dette mobbing. Jeg skjønner godt at bloggene tildels blir overfladiske når de plutselige ender opp med flere titusener som leser bloggene deres hver eneste dag. At de plutselig føler presset for å pynte seg fordi de skal ta bilder. De har like mange lesere hver dag som et TV-program til tider…hvem hadde ikke pyntet seg for å være på TV ?
De forlanger at disse unge såkalte rosabloggerne skal skrive om de viktige tingene. Hvem bestemmer plutselig hva som er viktige ting? For disse jentene er klær, sminke og hverdagen viktig….men «å ta de» fordi de har mange lesere blir for dumt. Da lukter jeg jantelov og sjalusi lang vei og blir trist på disse unge bloggernes vegne. Det er ikke bare bare å være i en sårbar tenåringsfase, plutselig ha en blogg som mange leser hver dag uten at en egentlig skjønte hva som skjedde. En startet bare å blogge fordi mange andre gjorde det. Mange på nettet må skjerpe seg……jeg blir så forbanna!
Jada jeg har en blogg mange diskuterer og jeg har ment mitt om mangt på nettet. Men jeg er voksen. Disse over er unge bloggere som ikke håndterer en plutselig voksende leserskare like godt som en voksen. La de være rosa, oransj eller hva det måtte være. Klapp i hendene heller fordi det de faktisk får til! De er unge forretningskvinner mange av de og jeg heier. Stå på rosabloggere….ikke gi dere fordi en ung dame i fødselspermisjon furter og er sjalu på deres lesertall! Amen.
PS. det aller morsomste er at bloggeren som har hengt ut disse rosabloggerne er like rosa selv. Kanskje ikke like brun, men like rosa.
Jeg har lenge ventet på dom i denne SMS-saken. Jeg blogget om det for lenge siden HER. Mobilen min mottok mange SMS av svært krenkende art fra ulike nummer, og jeg var ikke sen om å vise alt til politiet. Er det noe jeg IKKE finner meg i, så er det slike ting. Jeg hadde i tillegg ekle brev i posten en periode, men heldigvis har de to som sendte de mistet interessen. Slike fyrer byr meg virkelig imot på alle måter, skikkelige tapere!
For et par dager siden mottok jeg endelig dette brevet fra politiet:
Mediene plukke topp saken og skrev om det HER og HER, blant annet. Jeg er usikker på om jeg synes straffen er hard nok. Bot på 13000 og betinget fengselstraff? Men jeg undrer meg på om mannfolk som dette lærer? Klarer de å endre kurs når de først har denne typen sjikane som preferanse? Jeg er usikker. Men prøv å send til meg en gang til….da løper jeg rett til politiet, som virkelig tok dette seriøst. Takk for de!
Jeg har som mange andre nordmenn sittet benket foran skjermen de to siste søndager. Kronprinsesse Mette Marit har vært nyhetsmat og dokumentaren var morsom å følge. Bare det å få et visst innblikk i hennes hverdag fasinerte meg, og ikke minst sitter jeg tilbake og er mektig imponert.
Jeg synes hennes genuine engasjement får liten spalteplass i tradisjonelle medier. Der er det veskene og skoene, kjolene og håret som dessverre får mest oppmerksomhet. Jeg ser at det er en viktig del av hennes representasjonsoppgave, men den er da så mye mer! Kronprinsparet har sin egen Youtubekanal, Facebookside og ikke minst Twitter hvor de deler mye av sitt engasjement. Men er det nok for å nå ut?
De er nyskapende i måten de jobber på for å nå den nye generasjonen, og bruker sosiale medier riktig etter mitt syn. Jeg følger de i alle kanaler og digger at de har en levende nettside (tildels) . Men jeg savner litt mer personlighet. Både i dokumentaren sendt på NRK og ikke minst innen sosiale medier. Jeg vet de deler MYE mer enn sine forgjengere, så egentlig burde vi alle klappe for fornyelsen. MEN jeg vil ha de enda mer åpne, nærere, enn de er idag. For selv om Kronprinsparet deler, engasjerer seg og bruker sosiale medier, så er det lite personlighet over måten det blir gjort på.
Når en ser Kronprinsparet på en offisiell åpning så vet en hvordan de vil svare og oppføre seg. Jeg sier ikke de skal være Northug på skjerm (altså at en aldri vet hva som kommer) men litt mer privat kanskje? Tar jeg helt feil? Blir ikke alt de gjøre idet offentlige rom vel forutsigbart? Det blir lite nært for meg når de hver gang snakker på autopilot, som om programvaren er forhåndsinnstilt med alt det korrekte de skal si. Den gangen jeg husker de som nære og virkelig varme, var etter det tragiske som skjedde den 22 juli. Da måtte de ut av komfortsonen sin fordi det kunne ikke planlegges. Da var det ekte og jeg gråt med dem. Kronprins Haakon var fantastisk når han talte til folket, og ikke minst når de besøkte blomstene utenfor kirken i Oslo. De var med å samle folket, noe som er hovedoppgaven deres.
Jeg undrer meg når mediene skal skrive om det Kronprinsesse Mette Marit virkelig brenner for? Blir dere aldri lei av å nesten bare skrive om kjoler og sko? Jeg vet at den biten aldri faller bort og det er greit, men hva med alt det andre? Er det flere som er enig? Har vi ikke et flott Kronprinspar vel? Hva synes du om måten de bruker sosiale medier? Følger du de? Eventuelt hvorfor ikke?
En ting er sikkert, Mette Marit (tillater meg å være litt på fornavn, jeg føler at det er greit med henne og det sier litt om hvordan hun har klart å snu folket på disse 10 årene) du gjør en strålende jobb og jeg heier, klapper og trykker deg til mitt bryst. Jeg er 100% sikker på at du blir en strålende Dronning en dag….humor at mediene kun fokuserer på temperamentet ditt etter dokumentaren. LOL….de graver etter negative oppslag virker det som. Hvor ble det av en sak om det du engasjerer deg i? Aids problematikken for eksempel? Hvorfor skrives det ikke om det i landets største avis? Er det ikke mulig å være litt mer kreativ når dere skal skrive kjære aviser?
Jeg sitter med hjemmekontor og har nettopp blitt intervjuet av Tine Meierier. Ikke av Tine selv men selvfølgelig noen som Tine har hyret inn. Tine skal bygge om hele nettsiden sin og ville ha mine innspill på om de tenker riktig i denne prosessen de står midt oppi.
Jeg heier på at alle bedrifter skal åpne opp og dele informasjon. Både med informasjon om firma, hvordan de tenker, hvordan de markedsfører seg, hva de kan gjøre for forbruker/kunder. Dette har jeg mye meninger om og Tine ville gjerne høre hva jeg synes siden min blogg tydelig når ut til folket. Ble litt stolt over å høre akkurat det.
Jeg tror grunnen til at min blogg når ut er fordi jeg putter ikke noe mellom. Jeg sier/skriver det jeg tenker/mener og tydeligvis fenger det. Jeg har flere tusen som leser mine skrevne ord hver dag uten at jeg egentlig reflekterer over det når jeg sitter her og taster foran maskinen min. Jeg liker å dele, jeg liker å sprelle, jeg liker å mene, jeg liker å underholde. Jeg liker ikke mainstream, jeg liker å skille meg ut. Jeg er nok ikke en vanlig sjef og får en del meninger slengt etter meg innimllom. Det tåler jeg fint, hvis ikke hadde jeg ikke forsatt.
Men det er veldig lenge siden jeg har ment så veldig på sidene mine. Det er nok fordi hodet er litt vel opptatt til at jeg gidder å engasjere meg så mye. Det blir fort tidkrevende fordi jeg må følge opp det reset av meninger som kommer her på siden min.
Nå som Chills AS er registrert og alt går på skinner så kommer det en del telefonselgere i kjølevann av nyoppstarta AS. Jeg takker nei til alle fordi jeg trenger ikke at andre markedsfører meg. Det klarer jeg fint selv eller via teamet mitt. Vi når ut via sosiale medier og alle kan nå ut hvis de bruker disse verktøyene riktig.
Mange lurer på hva CHills egentlig driver med og snart, rett over jul, skal mye lanseres og flere vil se at «pakkene» vi selger forenkler alt for ethvert firma. Gleder meg til å dele!! Tjobing enn så lenge!
Største fordelen med hjemmekontor (har det hver mandag) er at en kan sitte i treningstøyet helt usminka. Elsker det. Imorgen starter OPPUSSINGEN!!!! GJETT om jeg gleder meg!!
Jeg har sett en film som gjorde sterkt inntrykk på meg. Ikke bare fordi skuespillerne gjorde en ufattelig bra jobb, for det gjorde de virkelig, men mest fordi deler av historien er viktig. For noen måneder siden var jeg på et foredrag med Sting Inge Bjørnebye som og gjorde sterkt inntrykk på meg. Mye av det de samme elementene han snakket om handlet denne filmen om. Livet blant stjernene, eller det å være en superstjerne. Det å kun bli sett på for sine ferdigheter og ikke for den personen en faktisk er. Det er lett og miste seg selv på veien, og det handlet denne filmen «Country Strong» om.
Det er så mange unge idag som drømmer om stjernestatus, drømmer om å bli sett for sine ferdigheter uten å egentlig kjenne etter hvorfor det er viktig. Er det ikke viktigst å formidle budskapet en vakker sang gir eller kose seg med fotballen uten alt det jaget det medfører å være en superstjerne?
Jeg tenker en hverdag med en annen mediavirkelighet enn den som glorifiseres i dag er viktig for å snu denne trenden. Det er så feil fokus og folk blir ofte revet med på en reise de egentlig ikke klarer å se omfanget av. De er unge, talentfulle og fulle av gnist, og på veien så mister veldig mange biter av seg selv og hvem de egentlig er. Det er så uendelig trist. Tilbake står en falmende stjerne som i mange år kun har blitt sett for sine ferdigheter, uten at mennesket har blitt sett, og da møter virkeligheten de som flodbølge. Hvem er jeg egentlig nå, sier stemmen i hodet? Nå som sangen eller fotballstatusen svinner hen?
Vi hørte alle historien om Claus Lundekvam og hvordan han slet med det samme. Mange av de tyr til alkohol eller andre stimulerende midler for å døyve en form for smerte. Glemme at de må møte virkeligheten for å kunne leve veien videre, eller rote rundt etter den riktige veien for å finne seg selv.
Film og musikk kan gi så masse. Skal du kose deg en filmkveld så anbefaler jeg «Country Strong«. Du vil smile, gråte, kose deg med god country-musikk og nyte gode skuespillere i aksjon. Tenk om mediebildet kunne snu snart og dette evige fokuset på kjendiseri kunne slutte? Hvordan hadde den verdenen sett ut? Garantert full av andre farger og viktige nyheter. Hva i alle dager skal vi gjøre med det?
De er geniale. De er søte. De er morsomme. De er ekstremt musikalske. De får nå sitt eget talkshow på TV Norge og jeg bare klapper. Sjelden har vi hatt noe mer talentfullt her til lands, som samtidig klarer å balansere kjendistilværelsen sin så proft som de gjør. Jeg digger Ylvis-brødrene, de er bare råe! Og dritlekre! Konene likeså, morsomme jenter. Har festet noen ganger med Vegard og Helene= FUN TIMES!
Gleder meg til TV tid med dere gutter! Skulle ønske TV Norge forenklet sidene sine online slik at det ble enklere å se ting der…..jeg får ikke sett det på TV, ikke tid, derfor vil jeg se tingene online når JEG ønsker. Snart må alle TV kanaler se viktigheten av å gjøre tingene sine mer tilgjengelig på nett…..just saying.
Le deg nå i hel av videoparodien til Ylvis…..herlig at de gjør narr av hip-hop bransjen og det evige fokuset på sex i den bransjen! Tjoho!
Denne helgen kommer vi ikke til å glemme, noen gang. Aldri har jeg brukt så mye tid på nettet og foran TV-skjermen. Jeg klarer ikke å logge av, klarer ikke å stenge dette ute, vil ha med meg alle nyhetsoppdateringer som kommer. Pressekonferanser, blogger, twittringer (det beste stedet for oppdateringer, synes jeg), Google+, utenlandske nyhetskanaler…alle dekker/følger med på dette forferdelige som har skjedd landet vårt. Vi er i sjokk. Fredelige Norge, utsatt for terror? Kalles dette terror nå som det virker som det er en mann som ligger bak? Betyr vel egentlig ingenting hva det kalles, ille er det uansett.
Jeg er ufattelig nysgjerrig av natur og jeg må si jeg blir nysgjerrig på denne karen Anders Behring Breivik, eller Andrew Berwick som han kaller seg på engelsk. Med en gang navnet hans ble offentlig raste fingrene mine over tastaturet. Facebook, Twitter, Youtube, blogger, google, 1881 for å se hvor han bodde, osv osv. Alle steder måtte sjekkes. Jeg leste alt jeg kom over for å se hvordan han ønsket at omverdenen skulle oppfatte han. Jeg vet, jeg er litt annerledes, eller er jeg det? Gjorde ikke de fleste dette? Tok dette med mobilen sent fredag kveld….før hele profilen ble slettet av Facebook.
Igår formiddag lastet jeg ned manifestet skrevet av «Andrew Berwick, London – 2011«. Jeg skal ikke vie ordene så mye tid, media kommer garantert til å plukke det fra hverandre. Tenke seg at karen har brukt 9 år dette! Dette gjør meg enda mer nysgjerrig! Han har planlagt alt til den minste detalj…til og med at litt solarium måtte til for å «pressebildene» skulle være fine. Akkurat det er litt humor….femiklatten. Vil han «kreve» solariumstimer før rettsaken for å opprettholde imaget sitt? LOL.
Jeg vet Norges befolkning er skjøre nå. En skal sørge en stund enda, og det respekterer jeg. Jeg er ikke slem eller kynisk fordi jeg sier jeg er nysgjerrig på denne onde gjerningsmannen. Jeg gleder meg til å høre han snakke. Ikke fordi jeg kommer til å via budskapet og hans ideologi noe oppmerksomhet, vi er for uenige. Jeg vil høre hvordan han planlegger dette videre. Han har, i følge manifestet, tenkt på alt. Han mener media kommer til å henge ham ut som pedofil, involvert i incest-aktiviteter, homoseksuell, psyko, ADHD, tyv, ikke-utdannet, innavlet, gal og som et monster. De kommer ihvertfall til å mene mye om han, det er sikkert. De kommer til å vie han MASSE oppmerksomhet, og tydeligvis er det akkurat det han ønsker. Vanskelig å unngå å gjøre det.
Kjære mediaverden: Han må være en virkelig intelligent mann, for han vet hvilke strenger som kan spilles på, og sånn jeg ser det spiller han på alle. Han vet å drille dere for å få budskapet sitt ut i alle kanaler. Han er allerede, DESSVERRE, en slags kjendis. Drøfter dere dette når dere vier budskapet hans enda mer oppmerksomhet? Det sitter garantert mange med samme ideologioppfatning og fryder seg, håper at flere vil verves til deres tankesett. I disse miljøene verden over blir karen en helt. Dessverre, igjen.
En ting er sikkert. Dette betyr ikke at jeg ikke har medfølelse med ofrene, for tro meg, jeg har grått store deler av helgen. Men når det viser seg at dette er så nøye planlagt av en og samme person….da blir jeg mer enn nysgjerrig. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne overvære rettsaken og blogge om det. Jeg vil høre dette med mine egne ører, ikke bare den versjonen som media skaper.
Mange av mine lesere vil nok synes dette er sært, men hva/hvordan snakker dere med nærmeste naboer om dette? Er det ikke handlingene hans og Breivik som er tema? Det er det ihvertfall her i gata. Alle snakker om det. Ofrene og selvfølgelig, men mest handlingene hans. Jeg skriver bare mine tanker og er ærlig om de. Det blir garantert film om alt dette. Både planleggingen hans over 9 år og gjennomføringen. Sånn har verden blitt. Da har media enda mer å skrive om, og vil spekulere tidlig hvem som skal inneha hovedrollen. Uff.
Denne unge, av utseende urnorske, karen Breivik blir en vi snakker om i mange år fremover. Han går inn i historiebøkene etter eget ønske. Han har viet sitt liv til fengsel, av eget ønske, og planlagt det nøye på forhånd. På en forskrudd måte må en virkelig tro på sin ide om verden og livet for å gjennomføre noe slikt. Det er nesten så en får respekt for utholdenheten hans. Fatter ikke noen kan være så overbevisst om at de har rett, at hans livssyn er det eneste rette. Viser dette tankene til en gal mann?
Jeg skal følge spent med. Akkurat nå ser alle på Høymessen, mens jeg blogger og leser med vantro at VG har snakket med faren til Breivik FØR politiet. Bra jobbet av VG….nå gjenstår bilder av moren og DET stresser de med å være først ute med. Sånn er media. Det gjelder å være først ute, være det medie som alle refererer til. Trist egentlig, har aldri skjønt hvorfor det er viktig å være først med sakene når det er noe alle skriver om.
Denne dagen vil vi huske lenge. Mine to barn kommer aldri til å glemme Harry Potter sitt avsluttende kapittel i Colosseum kino idag.
Vi satte oss tilrette med 3D briller og gledet oss til to timer i Potters verden. Mobilen stod på lydløs, men det hindret den ikke fra å lyse der den lå i fanget mitt. Midtveis i filmen lyser den i takt med at Potter kjemper sin tapre kamp. «Hvor er du?» skriver min mor, «Hvilken kino valgte dere?» skriver nærmeste nabo.
Jeg kommer aldri til å glemme de neste 50 minuttene i denne kinosalen. Frykten for at noe skulle skje der vi var samtidig som jeg heldigvis ble oppdatert via Twitter. Det er på dager som dette at jeg må få takke sosiale medier! Tusen takk til alle på Twitter og Facebook!
Ikveld sendes mine tanker til de pårørende. Dette er bare forferdelig og vi tenner lys ikveld. Kommer ikke til å få sove!
Blogit har oppfordret bloggere å legge ut dette bildet. Dette gjenspeiler samholdet vi må nå må enes om i landet vårt.
Jeg vet jeg har mange faste lesere av denne bloggen. Flere har fulgt mine trivielle krumspring på nettet i mange år, og vit at jeg setter stor pris på det. Jeg fant tidlig ut at å ha en blogg, hvor jeg selv kunne publisere det jeg ønsket, var helt genialt.
Bloggen min har:
skapt diskusjoner
startet online-debatter, som igjen har blitt plukket opp i rikspressen
den har skapt overskrifter og gitt meg utrolig mye PR
den har gjort at jeg har stiftet bekjentskap med mange nye spennende mennesker
den har blitt en snakkis og gjort at nettverket mitt på sosiale medier i dag rommer over 25 000 mennesker totalt.
den har innimellom skapt frustrasjoner (det kan være krevende å være en snakkis)
den har gitt meg muligheten til å jobbe hos HSH som nettverksleder, noe jeg elsker
den har gitt meg inntektsgrunnlaget jeg har idag, siden den var starten på jobben min som medieutvikler
den har gitt meg muligheten til å holde mange foredrag om sosiale medier. Jeg digger å holde foredrag og opplever at mange finner mine valgte ord nyttige.
Men mest av alt har den gitt meg et sted hvor jeg kan skrive ned det jeg tenker og mener om ting. La det være overskrifter i avisene, kjendiser, helse, barneoppdragelse, trening, kosthold, etc. Jeg har ment mye om mangt , og heldigvis var det ikke ulovlig sist jeg sjekket.
Det er ikke alltid overskrifter i avisene står i stil med virkeligheten. Både VG og Dagbladet elsker å tablodisere innholdet for de skal tross alt selge aviser og de elsker å «sjokkere». Mange ganger har jeg våknet til overskrifter om meg selv som naboene i gata og mine venner skjønner fint lite av. De hører min side av saken og skjønner at avisene har en egen vinkling som ikke nødvendigvis stemmer helt.
Det er stor forskjell på Trine privat, profesjonelle Trine og Blogg-Trine. Det ligger deler av meg på disse trivielle sidene online, men største delen av tiden er jeg mor og samboer, en redelig person som alltid er ærlig og sier det jeg mener, jobber iherdig og masse, elsker samtaler med mennesker som kan gjøre at jeg som menneske utvikler meg.
Derfor blir jeg litt trist når jeg hører om mennesker som lar seg «skremme» av at det er delte meninger om meg. Er det så ille det jeg gjør på nettet? Jeg tror de som meddeler dette ikke har lest bloggen min nøye nok, de har hørt hva andre sier. Da har jeg blitt en snakkis og noen ganger kan det være litt slitsomt. Jeg velger å tenke positivt, og at de med delte meninger online kanskje bør treffe meg før de gjør seg opp en mening? DA kan de først høste respekt for å mene noe om meg….ikke gjør det for noen skrevne ord på en blogg. Eller er jeg helt på jordet nå?
PS: dette er ikke et klageinnlegg siden bloggen er en snakkis. Kun tanker jeg satt med en søndags morgen. Kommenter gjerne.
Noen ganger bråstopper en i butikken. Ikke på grunn av matdiskene og det som blomstrer i hyllene, men på grunn av overskrifter utenpå kulørt ukepresse! Jeg blir helt matt, rett og slett…..klarsynt?
Jeg er overbevist om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det hvermannsen klarer å ta innover seg. Jeg er like sikker på at det finnes mennesker som har evner til å «se» eller «føle» energier mer enn folk flest. Alle kan lære seg disse teknikkene, det handler om interessefelt og og ønsket om å lære det.
Men, og det er et men her. Hva er poenget med å fortelle det til et kulørt ukeblad? Hva vil en oppnå? Jobber mammaen til Pia som klarsynt og trenger flere kunder? Jeg aner ikke om Jasmin innehar slike evner, men jeg må si jeg synes det er litt rart. Har det vært for lite oppmerksomhet i det siste? Hvorfor ønsker mammaen til en ganske kjent person å stå frem med dette? Har du noen ideer? Heier vi på det eller er det teit?
Salgstallene viser at vi forsatt kjøper disse bladene som «ingen» kjøper. Jeg kjøpte selv Se og hør Weekend i dag og må si at de har fått en veldig fin layout inni bladet…..mye forandret siden sist jeg leste….som er en stund siden. Vi liker tydeligvis å lese om kjendiser. Men noen ganger går overskriftene over stokk og stein, og jeg undrer meg på om Jasmin er like glad for overskriften som desken har valgt denne gang. Ofte sier en noe i en bisetning, uten å tenke over at det blir den store overskriften dagen etter.
Hvorfor tror du hun stiller opp til dette intervjuet? Hva tanker gjør du deg om innholdet i saken når du leser denne overskriften? Jeg kjøpte ikke Her og Nå som hadde disse to på forsiden…..kun på grunn denne saken. Ble litt for dumt, uten at jeg sier at Pia eller Jasmin er dumme. Dette er IKKE et innlegg om de to, mer om saken i seg selv og det faktum at «alle» er klarsynte for tiden. Hva er greien med det?
Det er mange meninger om meg og min blogg, og de er delte. Dette vet jeg og har godtatt at folk er delte i synet på meg og hvordan jeg skriver på nett. Det slenges dritt over en lav sko og jeg hånes av mange, spesielt i enkelte diskusjonsfora og på twitter. Jeg overvåker det som skrives om meg med Google alert slik at jeg får med meg om noen trør over grensen. Mange gjør det allerede og enkelte ganger grenser det til mobbing når en person forsetter og forsetter. Det er nå flere som er utestengt fra å kommentere her på min blogg ene og alene fordi de ikke holder seg til sak, men går på meg som person. De skriver de rareste ting på twitter og dømmer meg som person og menneske fordi jeg skaper debatt om enkelte tema.
Her må jeg presisere at mye av det preller av meg, men noen ganger er jeg ikke mer enn et menneske og blir oppriktig lei meg. Dette er «farlig» for meg å skrive for da får «haterne» enda mer å le av på Twitter. Nå skriver de kanskje noe som «Trine sutrer på bloggen sin» og det er IKKE greit.
Nå er jeg forbanna. Kanskje en filleting men det finnes grenser for HVEM som faktisk skal få lov til å bedrive håning av andre på nettet. Er du leder i en bedrift, da spesielt i en seriøs nettavis , så bør en holde seg for god til en slik melding:
Dette er stillingen hans:
Nå er jeg lei av dette og synes virkelig ikke at jeg fortjener mye av det som skrives på twitter. Nok er nok folkens og ja, jeg bruker en leder som et eksempel som tross alt jobber i en avis hvor fokuset på mobbing de siste månedene har vært gigantisk. Jeg la ut følgende på Twitter og er spent på responensen fra Valebrokk.
Dette innlegget vil bli oppdatert når en respons kommer, men på facebook og twitter kom responsen ganske kjapt:
Dette har jeg tenkt på lenge. Mobbing er et tema som ikke går av moten og VG har kjørt en stor kampanje på nettsiden sin om temaet. Veldig bra, flott gjennomført og jeg har fulgt den nøye. Det er ufattelig viktig å ha fokus på problemet for jeg vet hvor forferdelig både barn og foreldre har det som blir utsatt for dette. Det er utrolig trist å høre historiene til barn som opplever mobbing, og ikke minst hvor langt andre barn kan dra dette. Rystet!
Men, og det er et men her. Jeg syntes skolene i Norge blir nesten fremstilt som syndebukker og skal være de som «alene» fikser opp i dette. Jeg måtte nesten le når en politier gikk ut og sa han ville at skoler skulle bøtlegges hvis de ikke fulgte opp på riktig måte! WHAT?? Er dette skolens ansvar alene? Når skal foreldre bøtlegges fordi de ikke oppdrar barna skikkelig? Problemet med mobbere starter et sted og det er ikke skolen sin skyld! Jeg tror foreldre må komme på banen i MYE større grad og her må det gjerne regler til!
Det er så mange foreldre som ikke tar ansvar og følger dette opp. Det er ikke skolen sitt ansvar å oppdra våre barn, da må de ihvertfall få mer ressurser til å faktisk hanske opp med problemene som skjer i skoletiden. Jeg ser hvor mange foreldre som legger skyld på skolen og ikke ser inn i sin egen stue. Kanskje problemet starter der? Barn i dag har altfor få grenser, styrer hele butikken hjemme, tror de har vetorett på hva som er rett og galt….og hva skjer når vi sender slike «sjefer» på skolen? De forsetter å markere seg og gjerne ovenfor noen som det er lette å pøble med! De blir mobbere som søker oppmerksomhet på feil grunnlag, nemlig på negativ adferd. Kanskje det er det de er vant med å få oppmerksomhet på?
Jeg blir så irritert når så mange leter etter feil på skolene! Virkelig! Jeg er superfornøyd med skolen mine barn går på og leter ikke etter feil og mangler. Jeg velger å støtte fagpersonellet og har troen på at de gjør jobben sin skikkelig. Opplever jeg noe annet ville jeg selvfølgelig gitt beskjed. Det finnes sikkert skoler som ikke tar dette alvorlig, men da er det garantert fordi det er så mange problemer å ta tak i. Jeg nekter å tro at det ene og alene står på viljen til skolen. Alle vil ha null mobbing på skolene, men kanskje vi foreldre må gå litt inn i oss selv litt oftere? Er du ikke enig? Blir det ikke for enkelt å si at dette er skolens ansvar kun fordi det kanskje skjer i skoletiden?
Jeg heier på regler for foreldre og kurs under svangerskap hvor foreldre lærer å sette grenser. Barn trenger noen elementære ting: søvn, kjærlighet, grenser, mat og å bli sett/hørt (men ikke til enhver pris). Det er min mening. Kommenter gjerne om du har andre meninger!
De pusser opp skolen mine barn går på og gjett om vi gleder oss. Den blir seende slik ut…
Tone Damli selger aviser. Hun er en av de vakreste damene vi har her til lands, og ikke minst et av de meste googla menneskene på nettet. Jeg føler en trang til å forklare litt hvordan den tabloide presse jobber, som tross alt skal selge aviser, og har valgt å putte Tone og meg på forsiden av Dagbladet i dag.
Igår ringte en journalist meg angående Vixen BloggAwards. Jeg har blogget i mange år, kjenner bloggmiljøet relativt godt , og selvfølgelig har jeg derfor en del meninger om emnet. Det er ufattelig mange som blogger i Norge og jeg synes at Vixen har blingset fullstendig når de kaller dette en awards. Det er så mange som er ekskludert at det er provoserende, nesten pinlig. Det er helt tydelig at Vixen gjør dette for å fremme seg selv og det er det ingenting galt med! Det heier jeg på. De er kreative som bare det og skaffer MASSE PR rundt sin egen event. Det er vi flere som er gode på!
MEN LA NÅ SAKEN HANDLE OM VIXEN BLOGGAWARDS OG IKKE TONE!! Dette dreier seg ikke bare om Dagbladet, men opptil flere nettaviser som sitere saken. Henger jeg ut Tone? Hvor? Jeg reagerer på tittel og framstilling, ikke innholdet i saken og mine sitater.
Men tilbake til saken. Jeg sa i en liten setning mot slutten av intervjuet at Tone skulle jo muligens slutte med sin blogg. Riktig å nominere da?
Her er ordrett sitatene som jeg godkjente til avisen:
Trine Grung, kjendisblogger
Jeg vil stille spørsmål ved hvilken kompetanse de som har nominert besitter. Jeg syns de har blingsa veldig. Vixen er mest opptatt av å promotere seg selv. Det er ingen kvalitets- eller voksenbloggere på nominasjonslista.
-Jeg heier på Blogg awards, men det virker som at de har bestemt seg på fem minutter uten å ha gjort reaseach. De virker som de bare har tatt en surferunde.
-Jeg kan henge ut flere talentløse bloggere på den lista, noe jeg selvfølgelig ikke vil gjøre, men det er mange nominerte som over hodet ikke har noe på en Blogg award å gjøre.
-Tone Damli har ikke oppdatert bloggen sin på et halvt år. Hun har slutta å blogge. Hva i alle verden gjør hun på den lista? Jeg syns det hele blir rart.
-Jeg forstår at Marianne Jemtegård og Vixen ønsker å fremme seg selv, men jeg savner mer grundighet. Nominasjonslista bærer preg av å ha blitt gjort kjapt, og den latterliggjøres i sosiale medier.
– Jeg savner de med kompetanse på blogging, de med skriveferdigheter og god bildebruk, som Fotballfrue. Hun er ikke på lista en gang, selv om hun er en av de aller beste innen sin sjanger.
-Det hadde vært interessant å høre hvilke kriterier de lagt til grunn.
Skulle du gjerne sett deg selv på lista?
-Det er jeg overhode ikke opptatt av, men jeg kunne tenkt meg å sittet i juryen.
Grung savner kriterier som skriveferdigheter, innhold, helhetlig, bildebruk.
-Hele nominajsonen virker slurvete.
Jeg syns ikke de som er på nominasjonslista er bra nok. Jeg har blogga i seks år og jobber med dette, og føler jeg besitter kompetanse på området.
Tone er ei vakker dame som avisene elsker å ha på forsiden. De er flinke til å lage overskrifter, og det ser du kanskje nå? Tone er en herlig jente som jeg har stor respekt for. Heldigvis vet Tone det! Klem til henne og lykke til i nytt hus!
Det er tidlig søndag morgen og undertegna sitter i pysjen og taster. Jeg vet ikke om du er på Twitter, men debatten om HelseHilde vil ingen ende ta i det samfunnet. Dagbladet forsetter i dagens avis, i Duellen. Det er alternativ medisin som er temaet, og det har jeg litt meninger om. Jeg ble bedt om å skrive for JA-siden i denne Duellen, og under ser du mitt svar: MEN DAGBLADET HAR TRØDD I SALATEN! Jeg skal ha JA ved meg!!
Korrektur: Dagbladet ringte idag og beklaget. De la innlegget, hvor jeg er på JA siden ut på nett HER. Takk!!
Kan det være nyttig for kronisk syke å utforske alternativ medisin?
«Utifra mitt ståsted er svaret enkelt: Ja.
Alternativ medisin kan vi forstå på uilke måter. På bloggen, trinegrung.no, har Hilde , kalt HelseHilde, fått slippe til fordi jeg finner hennes helsehistorie interessant. Jeg vil ikke kalle hennes «reise» alternativ. Hun har valgt å følge sin egen vei, og tar egne valg for egen helse. Av det offentlige helsevesen fikk Hilde beskjed om at det ikke var noe mer de kunne gjøre for hennes svært alvorlige leddgikt, annet enn de medisiner som til slutt nesten tok livet av henne. Idag blir hun friskere og friskere for hver måned som går og da mener jeg at det hun gjør for å bli bedre fortjener oppmerksomhet. Hilde har endret sitt kosthold, blant flere helsetiltak. Det er ikke veldig alternativt å endre kostholdet. Endringer i kosten vil gi svært mange pasienter med kroniske lidelser et heldig utfall, og her snakker jeg av erfaring.
Begrepet «alternativ medisin» kan innebære så mye. Helsetilbudet som finnes utenfor det offentlige helsevesenet er så omfattende at jeg måtte tatt hele avisen i bruk for å utdype. Jeg har ikke oversikt over hele alternativmarkedet, og kan derfor ikke redegjøre for alt som finnes. Helsekostbutikker er ikke så veldig alternativt i 2010. Jeg ser på alternativ medisin som akkurat det, et alternativ. Ikke så veldig «alternativt». Det handler mye om kunnskap, ønske å være frisk, være engasjert i egen helse og gjøre noe selv, heller enn å la ansvaret ligge hos andre. Et viktig element er det økonomiske, for alternativ medisin koster ofte, men å starte med å endre kostholdet, for å endre helsen, er ikke dyrt. Mat må en ha likevel. For meg handler ikke dette om å plassere det alternative i en bås for seg. I min verden er det like naturlig å oppsøke en healer som legen min. De utfyller hverandre og gir meg noe som jeg trenger. Om det ikke er dokumentert effekt blir sekundært for meg. Det handler det om å ta egne valg og utforske de muligheter som finnes. Stille med et åpent sinn og hele tiden ha friskhetsfokus. Jeg vil være frisk og det betyr at jeg velger et alternativ i tillegg til min egen lege.»
Les gjerne HelseHilde sine innlegg HER. Jeg kommer ikke til å bruke mer energi på andre bloggere som synser og mener om dette…..Hilde er tilbake med nytt spennende innlegg imorgen, om tankenes kraft. Anbefales, følger en veldig spennende video med!
Luksusfellen er på plass igjen, i førjulstiden hvor pengene våre får vinger, i bloggformat. Nå skal Kristine tre litt dårlig samvittighet nedover hodene på oss…..neida. Joda. Neida. Klarer ikke å bestemme meg. Men en ting kan jeg garantere deg…..jeg bruker ikke mer enn jeg må på julegaver. Jeg liker ikke vendingen som julen er i ferd med å ta….den er blitt altfor kostbar og det handler mer om gavene enn givergleden. Ikke for alle, men for veldig mange.
Det er nettopp det Kristine skal blogge om i dag, og heldigvis har hun noen gode råd å ta med seg på julehsopping:
Vi skal ha det koselig i julen, vise omtanke for hverandre og glede våre nærmeste med flotte gaver. Hvis noen hadde sagt dette til meg for noen år siden hadde jeg hoppet av glede. Yes! Bekreftelsen (unnskyldningen) for at det er helt greit å bruke masse penger i førjulstiden. Til tross for at jeg kunne høre kredittkortet mitt gråte når shoppingrusen hadde stilnet. Jeg snakker ikke om Luksusfellen og inkassokrav, bare en kvinne med god utdanning, god lønn og helt vanlige forbruksvaner. Heldigvis hører det fortiden til.
Kristine Jensen
Nå får jeg ikke lenger følelsen av irritasjon og dårlig samvittighet (eller ”puuh, jeg er ikke alene om dette” – følelsen som godkjente mitt pengeforbruk) når jeg hører nyheter om betalingsterminaler som nok en gang registrerer rekordhøyt kortbruk, og mennesker som sliter i flere måneder (hvis ikke år) som følge av sin gavmildhet. Nå er det kanskje lett å tenke at jeg krisemaksimerer. Men det generelle bildet som media presenterer viser noe annet. TV 2 viste et innslag med en smilende, oppegående kvinne forteller at hun ikke tør regne på hvor mye penger hun bruker på julegaver. En forbrukerøkonom i en av landets største banker forteller i Finansavisen om økt kjøpepress i førjulstiden og en klar tendens i økning av betalingsanmerkninger og inkassosaker etter jul. Vårt ønske om å fremstå som suksessfulle og rause overfor våre nærmeste begrenser seg ikke nødvendigvis av vår økonomiske tilstand. Er det slik vi vil ha det?
Det bor en liten materialist i meg (det er derfor jeg lærer om å ha et godt og vennlig forhold til mine penger), derfor skal jeg ikke gi råd om å gi bort opplevelser og hjemmelagde gaver. Jeg ønsker å dele med dere noen tips som vil hjelpe med å holde god oversikt over og orden på økonomien også i førjulstiden. Du kommer ikke bare til å holde utgiftene på et fornuftig nivå, du vil også ha god samvittighet og gleden vil være ut i det nye året. Her er mine tips:
Lag et julegavebudsjett og hold deg til det. Hvor mye penger kan du bruke på gaver i år? Uansett om det er tusen eller tjue tusen kroner, skriv det ned og vær bevisst på at det er kun det du skal bruke i år. Allerede ved dette skrittet puster jeg lettet ut – jeg har forpliktet meg.
Bruk julegavebudsjettet til å sette opp en liste over hvem som skal få hva, og sett konkrete tall ved hvert navn og hver gave. Hvis det blir slik at du kjøper en litt dyrere gave enn planlagt til én, så må du redusere beløpet du kjøper gave for til en annen. Kaldblodig? Kanskje, men vi skal ikke bare ta vare på vår familie og våre venner, vi må ta vare på oss selv også.
Ha denne listen i din lommebok og bruk den. Hvis du vet at det er vanskelig for deg å holde seg til budsjettet og opprinnelige avgjørelser, ha med kontanter på juleshopping og la kortene være hjemme. Gjør det som skal til for å kontrollere ditt forbruk!
Dette er kanskje ikke like gøy som bare å gå rundt i butikkene, bruke penger, kose seg og oppleve adrenalinrushet (zip zip ). Men ved å ha god kontroll og oversikt vil du slippe bakrus i januar. Og du kommer til å kose deg med gaveshopping uansett.
Jeg har selv vært opptatt både med å lage kos i førjulstiden (jeg elsker å bake småkaker) og med shopping (deilig å ha oversikt og slippe uønskede overraskelser allerede i romjulen), derfor kommer dette innlegget kanskje litt sent i forhold til julegavehandelen. Dersom du har vært så flink og fått gavekjøp unnagjort i år, kan mine tips kanskje hjelpe deg til få en enda bedre opplevelse neste år. Om du fortsatt har noen gaver som gjenstår (eller alle) – kos deg, men vær bevisst på at du skal glede ikke bare de andre men deg selv også.
VG Helg publiserte i går saken hvor de kåret norges beste blogg. Jeg satt i juryen sammen med Silje Pedersen, Snorre Valen, Annette Hagen og Anne Mette Rustaden. Vi fikk alle lov til å komme med egne forslag til blogger som skulle med på listen, så kom en liste i retur med utvalgte i ulike kategorier og vi måtte velge våre egne topp tre fra disse listene.
Jeg blogget om det HER. Der kan du lese om de ulike kategoriene som VG valgte i denne runden. Vinnerne ble som følger:
Igår var jeg ikke alene om å fatte interesse for PULS på NRK. De hadde en lang dokumentar om en sønn hvis far hadde fått diagnosen uhelbredelig kreft. Dokumentaren handlet om den veien de hadde valgt for å forlenge livet hans. -Fuck, var farens første respons når legen kom med gladnyheten om at han var kreftfri i de angrepne områdene. Jeg tekstet med HelseHilde som og satt benket foran skjermen, og ikke mange minuttene etter kom denne teksten:
Puls på kreft.
På NRK 1 i går, satte Puls fokus på mat som behandling for kreft. Vel og merke som støttebehandling i første omgang, men dog, et stort fremskritt. Bravo NRK!
Vi fikk følge Chris MacDonald, en helseguru boende i Danmark, som fikk beskjed om at sin amerikanske far var kreftsyk. Han ble diagnosert med en uhelbredelig kreftform, hissig, stadie 4. Den hadde spredd seg fra halsen til lymfer, lunger og lever. Chris dro til sin far i USA og tok tak i situasjonen. Han studerte fenomenet kreft og kom frem til at kosthold og mosjon kunne spille en stor rolle for utfallet av farens håpløse situasjon. Det var en ærlig dokumentar, som tok oss med på farens reise fra dødsdommen til ”friskmeldingen”. Faren var pliktoppfyllende og fulgte programmet som sønnen satte opp for ham. Det bestod i hovedsak av å spise grønnsaker som var spesielt gunstige for å hemme kreftcellenes vekst, samt å kutte alt som kreftceller forer seg på. Det er sukker som er verstingen her, og det vet vi masse om, selv om de fleste kreftleger ikke opplyser om dette. Mosjon var en annen viktig faktor. Chris MacDonald mistet sin far, men som levde mye lenger enn prognosen. I følge sønnen døde faren av cellegiftbehandlingen. Han tålte ikke påkjenningen.
I behandling og forebygging av kreft er kål-familien spesielt gunstige, som brokkoli , blomkål og kålhode. Deretter ble det fokusert på løk og hvitløk. Hvitløk er den sterkeste anti-kreft grønnsaken, og alle bær og grønnsaker med sterke farger har en sterke antioksidant effekt, og beskytte mot frie radikaler. Ja til en bedre folkehelse gjennom naturlig levende mat.
Som betennelsesdempere ble det fokusert på gurkemeie og ingefær. Jeg bruker selv ingefær i juicen min hver morgen av den samme grunnen. I sammen med spinat, selleri, avokado og agurk er det krutt for kroppen.
Videre ble det fokusert på at rødt kjøtt og sukker er ut skal man både helbrede og forebygge mot kreft.
I studio hadde Puls besøk av en kreftlege, en ernærings spesialist, og en tidligere kreftpasient.
Kreftpasienten kunne varsle om bedre helse, vitalitet og positivitet. Professoren i ernæring som var i studio ville selv valgt denne kosten hadde han fått en kreft diagnose. Kreftlegen var litt ordknapp, og viste tegn på manglende kunnskap om dette. Han var opptatt av, sammen med professoren i ernæring, at disse matvarene kun hadde beviselig effekt mot kreft i laboratorium på dyr, og ikke på mennesker. Så man har ikke forsket på dette på mennesker? Forsker man ikke på kreft hele tiden da? Dette ble for meg litt søkt, selv om jeg håper at dem som rammes av denne fryktinngytende sykdommen gjør som MacDonald. At de tar skjeen i egen hånd, og lar forskning være forskning,,,,,,mens vi venter.
Et bra program, med opplysende fokus og en positiv vinkling. Legestand, følg med i timen, og gi pasientene den beste av den beste informasjonen som er tilgjengelig, for den er tilgjengelig.
Jeg er jo igang med leddgikten min og starter dagen med denne grønne «herligheten». Enn så lenge brekker jeg meg av den men presser meg videre. Jeg må i dag få en annen oppskrift av Hilde, for denne er rett og slett ikke god. Jeg er ikke kresen, men jeg orker ikke å brekke meg.
Kanskje ikke bokstavelig talt. Han reiser forsatt land og strand rundt for å promotere det glade musikkbudskap, heldigvis. Han er superflink og jeg er overbevist om at mange av mine lesere syntes det samme. I tillegg har han utrolig god smak når det kommer til damer, siden han i dag er gift med min navnesøster fra Stavanger. Trine er en fest, rett og slett.
Jeg kom over dette bildet på nettet og holdt på å le meg i hel!!
Sitat: Jørn Hoel trakk, ifølge avisen Hadeland, fullt hus til sin «julekonsert» på puben på Gran i desember. Legg spesielt merke til hva som er ukens drink på tavla til høyre i bildet. Friskusen i midten venter på at ukens drink skal virke på den søte dame til høyre.
For en dag, for en opplevelse og ikke minst for en feiring! Igår vant Strømsgodset Cupfinalen og det var en stor dag. Min kjære Jostein vant for første gang noe, selvom mange vil si at han har vunnet masse i sin karriere så har han faktisk ikke det. Han har spilt flere Cupfinaler men aldri vunnet. Nå har han det sammen med resten av gjengen. Det var stort, og det var fantastisk å komme til Drammen igår kveld og se alle som ville hylle spillerne. Gud så gøy!!
Jeg hadde bare IPhonekamera mitt hele dagen så bildene er ikke SÅ bra, men fungerer helt greit.
Vet ikke om røde lepper var helt meg, men jeg skal ha for at jeg prøvde!
CupKaken smakte helt fantastisk!
Folk fra Manchester City var tilstede for å følge Mohammed Abu.
De yngste jentene hadde pynta seg.
Alle fotballklubber har mange ildsjeler. Hos oss i Godset har vi KARI. Hun er bare fantastisk!!
Dette er en gyllen mulighet for ukjente bloggere å bli kjent. Jeg skal, sammen med noen andre utvalgte, sitte i en jury hvor Norges Beste Blogg i kategoriene under skal kåres. Kjempespennende! Min egen skal jeg ikke nominere, men jeg vil gjerne finne nye blogger og trenger derfor din hjelp!!
Her er kategoriene:
Kosthold og trening
Mote og skjønnhet
Politikk
Hverdagsblogger
Mammablogger
Vet du om en blogg jeg bør sjekke ut for å nominere den? Jeg digger hvis den er rimelig ukjent, men at redaktøren har en bra penn og et øye for hva som funker både visuelt, design og bildemessig.
Her er ting som blir tatt hensyn til:
Skrivestil og innhold:
Design:
Bilder:
Antall oppdateringer:
De fleste som blogger, her inkluderer jeg ikke alle, blogger jo for å få lesere. Nå kan kanskje din blogg vinne en veldig stor og omfattende konkurranse. Jeg vet ikke om det er premierer involvert, utover heder og ære fra arrangøren, men kjekt å kunne «skryte» uhemmet av det uansett. Det er et stort mediehus som står bak kåringen, og jeg gleder meg til å bruke kvelden til å surfe nettet for kandidater. Jeg har allerede noen favoritter, men blir kjempeglad for forslag.
LEGG IGJEN KOMMENTAR MED NETTADDRESSE TIL DIN FAVORITT!
Det er ikke ofte vi lar noen komme inn i vår private sfære, men nå som Strømsgodset er i Cupfinalen (spiller nå på søndag som kommer) blir det litt ekstra trøkk fra ulike hold. Min mann stiller ihvertfall så og si aldri opp på noe, har takket nei til Skal vi Danse, alle kjendisprogrammer av noe slag, og derfor ble jeg veldig overrasket når han kom hjem og sa at Se og Hør kom på besøk. Det blir nok siste gang vi stiller opp, så enjoy. Her er bildene av min herlige familie som jeg setter høyere enn noe annet på denne jord!
Mange er sikkert kritiske…jaja, dagen går heldigvis videre. Dette er oss på godt og vondt .
Vi verner veldig om våre to «små», dere som leser bloggen fast har vel aldri sett de før kanskje? Her er både Kasper og Frida.
Da er den store dagen til BarneVernsBarnas VaktBikkje over, og Renathe er klar for å dele den store dagen sin med oss. Mer om henne og jobben hun gjør kan du lese HER og HER. Tøff dame med en vanskelig fortid, som har blitt nettopp det- fortid. Stå på Renathe!! Du stråler!
I går var den store dagen, for besøket på Skaugum til Kronprinsparet. Her er jeg, spent, litt nervøs og med mange sommerfugler i magen.
Vi gikk opp en liten bakke som lyste i mot oss, det var tent mange fakler til ære for oss – gjestene. Det var mange nervøse å klamme hender kan dere tenke dere.
Når dørene åpnet seg var jeg den første i rekken til å hilse på Kronprinsparet, og jeg ble møtt med en utrolig varme og gjestfrihet, som jeg ikke hadde forestilt meg. De fikk meg til å føle meg så velkommen og det var en fryd å få være gjest hos de.
Når alle hadde hilst så var det tid for en prat med NRK og litt bilder, før vi skulle åpne kvelden med litt musikk og faglig innhold. Kan ikke røpe alt som skjedde syns jeg – noen hemmeligheter vil jeg ha.
Men jeg vil gjerne dele innlegget jeg holdt for kronprinsparet med dere:
Deres kongelige høyhet, Kronprinsen og kronprinsessen.
Tusen takk for at vi ble invitert hit på gjestebud, til dere i år. Det er stort for oss tidligere og nåværende barnevernsbarn at dere vil vie oppmerksomheten til oss og foreningen vår Landsforeningen for barnevernsbarn.
Norge er et trygt og godt land for mange, men det er også svikets land. Fellesskapet vi har i samfunnet er alles storfamilie. Det er her vi skal diskutere, stimulere, skape og utvikle, men det er også her vi skal fange opp de som ramler utenfor karusellen.
Det er fellesskapet som har ansvar for å spenne opp et trygt sikkerhetsnett i barndommen. Sikkerhetsnettet skal være stort og robust. Slik at et barn eller ungdom kan ramle i hvilken som helst retning, og likevel falle trygt.
Barndommen og ungdommen skal være tiden for trygg snubling. Uten å være klar over det er vi alle en del av sikkerhetsnettet. Vi er en nabo, en venn, en onkel, en lærer eller noen andre som ser.
Plutselig en dag er man selv den som tar det første skrittet. Neste skritt er kanskje de andre maskene i sikkerhetsnettet: barnehage, skole, barnevern, helsevern eller et familienettverk.
Eller alt på en gang? I et godt sikkerhetsnett så samarbeider alle parter. Slik er det ikke i dag.. vi er for dårlige på kommunikasjon.
Barnevernet skal verne barn. I sitt navn bærer barnevernstjenesten bud om vern av de mest utsatte i samfunnet. Likevel er barnevernet en merkevare som vekker frykt, mistillit og mistenksomhet.
Det er et trist paradoks at en virksomhet som har sitt eneste mål å verne barn, sliter med omdømme i Norges land.
Barnevernet har riktig nok sine utfordringer, – og gjennom historien har tjenesten bidratt til omsorgsvikt, overtramp og feilgrep som har gått utover noens liv. Likevel så vet vi at det i dag finnes uendelige mange som har fått et godt liv takket være barnevernet og egen innsats for sitt eget liv. Bare se på alle de flotte ungdommene som er her i dag.
Over 45.000 barn får hjelp fra barnevernet hvert år. Nesten 8.000 av dem opplever at det offentlige overtar omsorgen og plasserer dem i fosterhjem, på institusjon eller de får andre hjelpetiltak utenfor hjemmet.
Barnevernsbarn venter nå lenger enn tidligere på plass i fosterhjem, kommuner nektes i mange av landets fylker å plassere barn i private tilbud. – Det er faglig uakseptabelt.
Barn risikerer å bli plassert i omsorgstilbud som er lite egnet og kvalitativt ikke gode nok.
Mange barn i krise må vente på plass i fosterhjem. Ventetiden er lengre enn for ett år siden og det skyldes at staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ikke klarer å rekruttere nok fosterhjem.
Det spiller ingen rolle om det er det offentlige eller private barnevernstiltak som står bak plasseringene, det viktigste er at barna har trygge, gode voksenpersoner som tar vare på dem.
Landsforeningen for barnevernsbarn får jevnlig henvendelser fra ungdom som er fortvilet over at de flyttes rundt i påvente av et permanent fosterhjem. Mange av de unge plasseres midlertidig i beredskapshjem og blir ofte flyttet rundt flere ganger.
Når man vet at man risikerer å bli revet opp av et miljø gjentatte ganger, tør mange ikke knytte bånd til hverken familien du bor hos, skolen eller nærmiljøet rundt. Det fører til at du gir litt blaffen i omverden. Man blir kanskje utagerende for å få oppmerksomhet, og dermed blir man sett på som problemungdom Landsforeningen for barnevernsbarn har laget en egen film som heter ”problembarna” som dere alle burde se.
Problembarna er først og fremst barn som ikke har fått den kjærligheten og omsorgen de skulle ha fått. De har blitt sviktet av de voksne.
Bare se på den såkalte ”barnevernsbanden” fra Sørlandet.
Mange gjør det dårlig på skolen fordi man ikke tenker på annet enn hvor de skal flyttes neste gang. Det kan i verste fall ende opp med at man får enda større problemer enn man hadde i utgangspunktet.
Det er voksne som bestemmer til barnet er myndig og fylt 18 år, om det er foreldre, fosterfamilie, institusjonen eller andre, så skal ingen barn få velge å gå til grunne. Når de en dag ser tilbake, skal de se en historie der de har kunnet leve sine liv på sin måte, omgitt av gode, trygge voksne som har guidet dem frem i et urolig farvann.
Ungdommene storkoste seg og for alle var dette en begivenhetsrik kveld, et minne for livet! Tusen takk, kjære Kronprinspar for en varme og medmenneskelighet dere tok oss i mot med. Håper at denne kvelden gav dere mye, som dere kan ta med dere videre i arbeidet deres.
Vi sees helt sikkert igjen, kanskje til sommeren allerede..
Les hele dette innlegget. Min personlige reise kommer på slutten, og blir viktig veien videre.
Folk på nettet er sinte. De er forbanna/provoserte av at jeg lar Hilde slippe til med sin historie (les her), og det menes så mye om meg og min blogg at jeg blir helt svett mellom ørene. Jeg måtte melde meg ut, orket ikke å kommentere på alle bloggene som blogget om meg og mitt innlegg. Jeg var innom korte turer for å lese hva som stod, kommenterte kort, men skjønte at det ville ikke nyttet uansett hva jeg svarte. Jeg opplevde det som at flestepraten hadde gjort seg opp sin egen mening, mente så sterkt hva jeg burde og ikke burde gjøre , at «kampen» var tapt.
Nettopp det gjorde andre bloggere enda sintere, at jeg ikke kommenterte og mente noe i denne debatten jeg hadde startet. Det er Hilde sin historie dere debatterer og HUN deltok flittig. Ille er det at jeg velger å publisere denne reisen Hilde skal blogge om, mener mange, men slike historier får vi servert i pressen hver eneste dag. Puls har fokus på det alternative, God Morgen Norge og mange fler. Blogges det om redaktøransvar da? Sikkert, men det er nyheter som fenger. Tydeligivs. Det er mange og delte meninger om kosthold, alternative behandlere og behandlingsmetoder.
Jeg får massiv kritikk, spesielt av mange på Twitter. Veldig mange er så feige at de ikke bruker nicket mitt engang i sine tweets…..hvorfor ikke?
Disse er kjente med bruken av Twitter, men bruker ikke mitt nick som er @trinegrung. Dette grenser mot mobbing, kalle folk med navn på denne måten, og dere vil diskutere nettvett? En av de som mener burde kanskje holde seg for god til det med tanke på hvem han knytter seg til? Eller kanskje ikke?
Det er bra bloggen min engasjerer, men hold dere for gode å drive som dette. Jeg vet jeg ikke blogger som de fleste etablerte bloggere i landet, jeg har min egen måte å skrive på. Når hele» blogg-Norge» synser og mener om meg og min blogg, da tror jeg det er menneskelig å trekke seg litt vekk. Jeg ble litt paff, for jeg hadde aldri forventet den massive responsen jeg fikk.
I tillegg mener noen at jeg tråkker over streken når jeg lar gjesteblogger Eirik som er i Pakistan for Leger uten grenser slippe til? Hvor kom denne tweeten fra? Her retter jeg fokus mot en organisasjon som faktisk gjør en strålende jobb, og jeg skal igjen «tas»? Skjønner ingenting lenger jeg…..her skal visst folk mene for å mene. Innleggene fra Eirik er godkjent av Leger uten grenser sin kommunikasjonsavd og de syntes det er strålende at jeg bruker mine lesertall til å rette fokus mot Pakistan og det som skjer der.
Negative nyheter selger, og nyheter der folk skal «tas». Denne uken var det min tur på Twitter, og det blir garantert ikke den siste. Jeg mener det bør være rom for alle og ikke minst for mine gjestebloggere. Reisen til Hilde starter mandag, og det var hun som mente om kroniske sykdommer, ikke jeg. Alle må lære å skille akkurat det, for det blir viktig veien videre.
Jeg var nemlig hos spesialist med disse leddene mine igår.
Ledd i kroppen har kranglet med meg i nesten et år. Jeg har blogget om det før, les her og her. Det er skikkelig kjedelig og jeg anbefaler ingen å drømme tanker om smertefulle ledd. Det er IKKE noe godt!!
Torsdag 4 november 2010 blir en milepæl med tanke på min egen helse. Nå MÅ det endringer til, for nå har til og med legen sagt at alt er ikke som det skal. Jeg har med 95% sikkerhet leddgikt. Faen. Det er betennelse grad 3 i fire ledd, og på røngten så det ikke digg ut! Ikke rart at finger nesten ikke kan bøyes, og storetåledd ikke funker uten smertestillende. Det var noe galt. Heldigvis.
Hvorfor heldigvis? For sånn er jeg laget. Nå banes en ny vei og ny viten skal entre topplokket. Jeg har fått en smørbrødliste med tabeletter jeg ikke helt våger å ta. Etter en times legekonsultasjon så settes en på cellegift? Skremmende spør du meg, uansett om typen jeg blir anbefalt er av den milde sorten. Cellgift- bare navnet gir meg ubehag. Hvorfor kalle det noe så grusomt når det liksom skal gjøre noe bra?
Revmatologen rettet fokus på viktige elementer for meg veien videre. – «Forsett å tren, beveg deg mest mulig. Kosthold er viktig, rødt kjøtt, hvitt rafinert mel, rafinert sukker og alkohol er alle elementer som kan forverre leddbetennelsen.»
Siste setning sier meg en ting, og det er viktigheten av kosthold. Vi er hva vi spiser, og derfor bør kosthold være et ekstra viktig fokus når man er syk. For det er jeg nå, selvom jeg velger å ikke dvele ved den tanken. Jeg velger å tenke at dette er noe som går over, selvom det kanskje ikke gjør det. Skal jeg sette meg ned, syntes synd på meg selv, felle masse tårer (ok, det kom noen igår hos legen, det må sies) og godta det?
Nei, det klarer ikke mitt hodet. Jeg må nå gjøre ALT for min egen del for at dette reverseres eller blir bedre. Heldigvis er dette min blogg og min reise gjennom livet. Jeg gjør mine egne erfaringer og liker å dele de med andre. Uansett lesertall, så er det meg. På godt og vondt.
Jeg leser på VG sine sider i dag at enkelte barn gruer seg til ferier, at alkoholen ikke bare er en onde for enkelte i hverdagen/helgen, men ferier er den verste tiden.
Det VERSTE jeg vet er turen ned til syden hvor en fort oppdager at enkelte er på en helt annen reise, tross reisefølge gjerne er yngre enn mine barn. Jeg ble skikkelig sint sist vi var i syden, når faren ved nabobordet var så beruset at alle rundt reagerte. Unger skjønner ikke den adferden som trer frem, og det gjør så stor skade. Hvor i alle dager er samvittigheten?
Foreldrefylla får norske barn til å frykte Syden-ferien, hevder Sjømannskirken. Daglig må «kjerkas» folk ta seg av fulle nordmenn på sydenferie.
3-åringer som overlates til seg selv.
Foreldre som ligger døddrukne på hotellrommet.
6-åringer som må ta seg av fulle fedre på byen.
Alle er vanlige eksempler på ferie-tragedier Sjømannskirkens folk jevnlig må ta seg av.
Jeg mener mange ikke tenker nok på dette i helgene. I hverdagen. De setter seg ned på fredagskvelden eller lørdagskvelden og syntes det er helt greit å drikke mer enn de kanskje burde. Det er helg, derav er det greit. Ungene ser forandringen i oppførsel, for den kommer gjerne etter eks. to glass rødvin. Den forandringen er ikke geri. Den skaper utrygghet!
Jeg syntes ufattelig mange foreldre er egoistiske når det kommer til dette området. Tenker kun på sin egen nytelse og ikke hva dette gjør med barna. Her snakker jeg ikke om noen glass rødvin, jeg snakker om de som blir synlig beruset og barna opplever det!
Hva er det med denne alkoholen!? Det er en ONDE! Jeg kan ta meg en fest et par ganger i året, men der stopper min «nytelse». Og barna min er milevis unna og opplever det ikke! Jeg skjønner ikke hva som har skjedd når alle må drikke noen glass rødvin for å roe ned til helgen!!? Ja, det er godt, det er mye som er det, men det vil derav ikke si at det bør gjøres til en hverdagsgreie.
Alt med måte vil mange hevde, og ja, der er jeg enig. Men de som drar ungene med seg på fest, lar de sove i rommet ved siden av for at de voksne skal kose seg, syntes jeg er noen store egoister. Skal en på fest så bør ungene være ute av huset. Det mener jeg, hva tenker du?
Visste dere at 3-11 Porter er norsk? Media, og ikke minst radiokanalene, har det med å skrive/spille låter om og om igjen. Hva med å få høre dette bandet på radio her i Norge, hvor stor er muligheten for det? Hadde ikke vært meg imot, en av de fineste låtene jeg har hørt på lenge!! I utlandet har de visst toppet spillelister i flere år, til og med laget musikk til en Kate Moss reklame for Rimmel.
Det siste er at de har musikken sin i en Julia Roberts film! WOW…dette visste ikke jeg og takker SOL for informasjonen. Låten her var fantastisk!!! Jeg har kjøpt den på iTunes nå og skal sovne til den i kveld….FOR en nydelig stemme!
Jeg er superstolt tante i dag og heier så sinnsykt på Martin som er sønnen til min søster Merete. Han er i Malmø, hvor Årets EM for senior og junior går av stabelen, og det er det første EM som arrangeres med rene landslag. Han turner for Holmen Tropp og Turnforening som har sin base i Holmenhallen på Nesbru, og igår vant hans tropp EM for Junior! WOW, jeg visste han var sprek, flink og dedikert, men ante ikke at han var kommet på dette nivået!
Han har vært ivrig innen flere idretter, men har de siste årene satset fullt på turn. Han angrer ikke i dag når troppen hans ble EM-mestere!! Jeg er kjempestolt tante, men samtidig skuffet over riksdekkende aviser som ikke prioriterer denne idretten. Ikke et ord noe sted om at de vant! Er ikke det rart!? Derfor nevner jeg de her til mine lesere….for vi må jo heie på ungdommen!
Heia Martin og hans tropp sier nå jeg! Her er en video jeg fant påYoutube, men jeg har allerede bestemt at jeg skal være med på en trening med de om ikke lenge og lage en ny!
Jeg har ikke noe problem med å være personlig her på bloggen, og har mange ganger snakket om både vonde ledd, oppblåste mage (verste jeg vet), vann i kroppen (nesten enda verre enn oppblåst mage) og andre fysiske problemer som jeg vet mange andre kvinner og sliter med. Vi er mange i denne kategorien, og jeg er laget sånn at jeg gir meg ikke før jeg finner ut hvorfor det skjer. Jeg er ikke allergisk mot noe i følge mine blodprøver, men NOE er det som skjer i skrotten!
Jeg har fulgt fedmedebatten til Kari og Fedon som har foregått på VG.no og i andre medier. Interessant syntes jeg, og mange har nok fått seg noen sjokkopplevelser i forhold til kraftige utsagn. Nå er krigen flyttet over til å bli en «pengekrig» i VG. Snodig!
Idag vil jeg skrive litt av egenerfaring, og JEG opplever den som like relevant som noen forskning. Jeg forsker på min egen kropp, for å finne ut hva det er som gjør at disse overnevnte ubehagene oppstår. I MIN kropp. Jeg har testet Kari sitt opplegg. Jeg jobbet med henne på to tv-produksjoner og gikk til sammen ned 15 kilo. Veldig stolt av det, og ja, formen ble mye bedre, men disse plagene med oppblåsthet og vann i kroppen var der fremdeles. Opplegget til Kari funker, en går ned i vekt, men en kan like godt gå opp igjen med hennes opplegg som med alle andres. Hvor mange av deltagerne i Slankekrigen klarte å følge opplegget hennes i ettertid? Jeg vet….veldig få av de. Hvorfor?
Fordi det handler ikke BARE om hva vi spiser og hvor mye vi beveger oss deretter. Det vet jeg nå. Det er mye mer komplekst enn det Kari sier, og jeg blir mektig provosert av måten hun fremstiller dette på. Ikke fordi jeg trenger noen unnskyldning ovenfor meg selv, som har gått opp 8 kilo igjen av de 15 jeg gikk ned, men fordi hun feier alle under en kam. Det er MYE mer enn som så Kari, vi er alle ulike og mye av dette handler om det som skjer mellom ørene. Tankene våre, det er de vi må trene, ikke nødvendigvis kroppen, selvom det hjelper.
De fleste kvinner i dag VET sånn cirka hva de må gjøre for å miste noen kilo. Det kan vi lese til det kjedsommelige i alle aviser/blader og dette er BIG buisness for både Kari, Fedon og alle andre som lever av kosthold, ernæring og trening. Vi søker alle etter råd og jeg tror dette stresser mange mer enn de aner og derav legger de sikkert enda mer på seg. Hva er det vi streber etter tar jeg meg ofte i å tenke?
Jeg driter jeg i hva tallene på vekten sier, så lenge magen ikke er oppblåst og hendene så fulle av vann at ingen ringer passer. Det er blitt mye viktigere for meg, og derfor forsetter denne forskningen for egen regning. På egen kropp. Blodprøver viser ingen allergisk reaksjon på noe, men jeg vet jo at noe er det. De siste ukene har jeg kuttet følgende og det har hjulpet MEG:
Gjærholdige produkter
Kuttet ned på melkeprodukter
Jeg merker stor forskjell, og derfor, Kari, er det farlig å ta alle under en kam. Noen kan faktisk muligens ikke følge et fast opplegg som inneholder de typiske elementer i et norsk kosthold. Derfor er det MANGE som takker for Fedon sitt opplegg. Og andre sine kostholdsplaner. Jeg følger ingen sitt, jeg følger mitt eget. Jeg kan gjerne følge Kari sitt opplegg igjen, men de fysiske ubehagene vil forsatt være der. Og i tillegg trente jeg absurd mye i den perioden, har ikke sjangs til det nå. Ei heller orker jeg det. Jeg syklet 20 mil i uken, løftet vekter og jogget….hvis det er prisen for en slankere kropp så takker jeg til den jeg har i dag. 8 kilo pluss og mindre vann/oppblåsthet. SÅ viktig er det IKKE!
Dette er min blogg, men noen ganger er det viktig å slippe folk til som har et budskap. Et budskap som gir meg noe, og som jeg tror leserne mine vil bli inspirert av. Jeg leser for tiden boken til Beckprogrammet som fikk litt mediaomtale en tid tilbake, og vips så er lederen i LivsstilNorge en som mailer meg. Han har så mange bra synspunkt at jeg har valgt å publisere (men hans godkjennelse) hans syn på den vektdebatten som har rast den siste uken. Noen mennesker har gått over streken UTEN kompetanse. Les hele innlegget:
Etter å ha lest Kari Jaquesson;s blogg og hørt henne i diverse radiodebatter i går, ble jeg mer og mer målløs. Det var mange tanker som ”gikk” gjennom hodet mitt etter dette: Hvordan er det mulig å være så upresis om et så viktig tema som berører så mange mennesker? Hva ønsker hun å oppnå? Hvilket behov har hun for å være moraliserende og fordømmende? Hva er det hun frykter?
Hun sier at hun er imot mobbing, men hva gjør hun selv når hun på direktesendt TV sier til leder av foreningen for overvektige, at hans fedme er kun hans egen skyld ?
Jeg kan være enig med hun i at ingen er født med et gen som er sykt og heter fedme og at fedme ofte er et speilbilde av livsstil, men der stopper også enigheten. Hun blander sammen begreper, som lidelse, sykdom, forebygging og klinisk arbeid i en suppe, hun henviser til forskning som er direkte misvisende og feil. En viktig leveregel er at man omgås fakta og begreper med viss grad av respekt, både overfor en selv, men også mottakerne av det budskapet man ønsker å fremføre. Blogg-innlegget og kommentarer hun har kommet med i media viser manglende kompetanse til å se menneske som en helhet.
Når hun referer til klinisk tett oppfølging kun har en suksessrate på 1 til 2%, så er hun nok en gang upresis, hvorfor nevner ikke hun at dette kun gjelder tiltak som foreskriver den ”medisinen” hun selv står for?
Det er en vanlig antakelse at så å si ingen lykkes med å opprettholde resultatene i etterkant av en slankekur eller kun fokus på kosthold og trening. Det første kjente studiet som støtter opp under denne antakelsen er Stunkard og McLaren-Humes undersøkelse fra 1959, som fortsatt blir brukt som evidens for at opptil 95 prosent av de som går ned i vekt som følge av en slankekur vil veie like mye eller mer to år etter. En annen kjent undersøkelse og av nyere dato (Kassirer & Angell, 1998) deler den samme nedstemmende konklusjonen. Av dette er det mange som har konkludert med at fedme og overvekt er kroniske tilstander som krever kontinuerlig behandling.
Av enda nyere dato er det en interessant studie (Dansinger m.fl, 2005) hvor fire kjente dietter, Atkins, Ornish, Weight Watchers og Zone blir prøvd ut og sammenlignet for effekt over ett år. Undersøkelsen viser at majoriteten av deltakerne ikke klarte å holde seg til dietten over dette tidsrommet, men at hver av diettene førte til moderat vektreduksjon og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Det ble ikke undersøkt om deltakerne klarte å holde vektreduksjonen over tid.
Mer lovende er studiet til Wing og Phelan (2005) som viser at opptil 20 prosent av de som går ned i vekt klarer å opprettholde en langtidseffekt, her definert som en vektreduksjon på minimum 10 prosent av opprinnelig kroppsvekt opprettholdt over minst ett år. De hevder også at vektreduksjonen er lettere å opprettholde over tid, når man først kommer seg forbi de første to årene. Det kan derfor se ut til at det tross alt har vært en progresjon i langtidseffekt fra 1959 og frem til i dag, men vi står likevel igjen med tall som viser at ca 80 prosent av de som slanker seg faller tilbake i løpet av kort tid.
En konsekvens av den kunnskapen som er tilgjengelig i dag taler med andre ord for at det som tilbys av løsninger ikke virker på lang sikt.
I lys av dette er funnene gjort i forbindelse med bruk av kognitiv terapi for å gå ned i vekt svært interessante. To studier er gjort som viser at kognitiv terapi ikke bare er effektivt for å hjelpe til med å gå ned i vekt, men også for å opprettholde effekten over tid (Fossati m.fl, 2004; Stahre & Hällström, 2005). Særlig Stahre & Hällströms undersøkelse er lovende. Av de 92 prosentene som fullførte programmet (30 timer kognitiv terapi) fortsatte majoriteten (67 prosent) å gå ned i vekt 18 måneder etter avsluttet kurs. Kun 6 prosent av de som fikk behandling veide mer etter 18 måneder enn ved oppstart sammenlignet med 71 prosent i kontrollgruppen.
Dette får støtte i et Cochrane-studie fra 2005 (Shaw m.fl) som viser at de som lider av fedme og overvekt har nytte av psykologiske intervensjoner for å oppnå vektreduksjon. Det er spesielt atferdsmessig intervensjon og kognitiv atferdsterapi som peker seg ut som virkningsfulle, og særlig i forbindelse med kostholds- og treningsplan.
Hvis vi skal klare å snu den overveldende trenden i forhold til fedme og overvekt, ser det ut til at en psykologisk intervensjon er like viktig som å intervenere i forhold til kosthold og trening. Vi må begynne å se mennesket som en helhet. For både hjelpe og forebygge må vi lære opp mennesker til bedre forståelse for, og mestring av, de faktorene som påvirker atferd. Slik sett kan kognitiv terapi sees på som en form for ”empowerment” der individet i større grad blir i stand til å ivareta egen helse og ansvar for eget liv.
Det er ikke nok å forelese om kostholds- og treningsplaner hvis man ikke er i stand til å bruke det. De som sliter med vekten trenger i tillegg til informasjon om kosthold og trening, kunnskap om å endre vaner, og for å få til det trenger de hjelp til å forstå sine tanker og følelser og kroppslige fornemmelser på en ny måte, slik at de selv kan ta positiv kontroll over eget liv.
VG.no har i dag en artikkel om mobbere på nettet. En historie om en ung jente som blir kritisert for sitt utseende. Hva er galt i hodene på folk? Hvordan kan de kommentere som mange gjør på nettet, selvom det og skrives at det er nedgang i dette.
Mange er ikke sanne når de kommenterer på nettet, og i tillegg er 90% av de anonyme. Forbanna pyser som slenger med leppa uten å kunne stå inne for det de mener og sier! Jeg har selv hatt min del av saftige og usaklige kommentarer på bloggen, ene og alene fordi jeg har sterke meninger. Jeg har meninger om offentlige nyheter, eller om offentlige personligheter og hvordan de velger å vise seg i det offentlige rom. Det har vært meninger om kjendiser ja, men jeg har aldri ment noe om de som privatperson. De velger en rolle i det offentlig rom, det må gi rom for debatt om en er uenig i måten de fronter seg selv.
Men så over til de som kommenterer på min blogg når jeg har sterke meninger. Jeg har kanskje ment at noen ligner på Dolly Duck fordi leppene er i overkant store. Det kan virke slemt, men samtidig var disse leppene et stort tema når dama var med i Paradise Hotel. Mange av sakene laget av dama selv. Du husker sikkert Negar Khan fra hotellet?
Jeg mente litt forsiktig om denne dama for noen år siden og VG valgte å slå opp saken. De skrev at jeg mobbet henne. Vel, når dama selv lager nyheter om seg selv og sitt ytre er det vel strengt tatt ikke mobbing. Dessuten var det ett innlegg. Mobbing er noe som skjer systematisk og over tid.
Men fordi jeg skrev et ironisk innlegg om hennes utseende, da var det helt greit for ALLE å kommentere mitt utseende. Og slenge MANGE stygge kommentarer om meg. Speiler ikke det tilbake på dem selv? Det er liksom helt greit at lesere mener noe om meg, og gjerne usaklige, intetsigende ting, men jeg kan ikke mene noe om det? Det er ganske selvmotsigende, og samtlige av de som skrev var anonyme. DET står det så lite respekt av at jeg har ikke ord!
Hvis de skal tørre å slenge med leppe får de legge igjen mer en en IP-adresse. Det høster veldig lite respekt fra meg, men i utgangspunktet var de kanskje ikke på jakt etter min respekt? Uansett er det som oftest trivielle nyheter jeg kommenterer, helt uviktige i den store sammenhengen. Hvorfor, tenker du kanskje? Fordi det er mye gøyere! Enn så lenge…..
Igår kveld rigget jeg meg godt til rette for å se Dokument 2 på Tv 2. Jeg har alltid vært stor tilhenger av det programmet, og liker når journalister graver litt dypere enn det de vansligvis har tid til å gjøre i en hektisk nyhetshverdag. Det koster å produsere en slik serie, derav trodde jeg Tv 2 hadde lagt ned hele programmet, men den gang ei. Igår skulle luksusvannet VOSS-vann få gjennomgå.
Dokumentaren viste gammelt nytt, at vannet IKKE kommer fra Voss, de har bare valgt et salgbart navn. Voss hevder at vannet sitt er artesisk (kommer pumpende opp av seg selv fra bakken) eller noe sånn, noe Tv 2 kunne vise at det ikke gjorde. Det neste var Voss Foundation som skulle få gjennomgå. Det er en hjelpeorganisasjon som hjelper små landsbyer i Afrika med vannbrønner. Give a drop kaller de prosjektet.
Tv 2 sitt team hadde tydelig reist land og strand rundt for å avdekke krumspringene til Voss vann, og en svett sønn av Gro Harlem Brundtland er plutselig blitt rikskjendis. Han er en av mennene bak og ble intervjuet hele to ganger i går!
Men, når det er sagt, hva i alle dager ville Tv 2 med hele dokumentaren? Den sprikte sånn at jeg satt tilbake og følte meg snytt. Den var ikke bra rett og slett! Var det Voss vann de ville «ta» eller Voss Foundation? Eller rett og slett en mektig familie med navn Harlem Brundtland? Ikke kom det noe nytt om Voss vann. Med intervjuene av afrikanske professorer som nesten lo av «hjelpere» fra utlandet ble det hele bare kleint. Skal vi ikke bidra med hjelp til fattige Afrika da, var det de mente?
Jeg ble irritert når jeg la meg etter dokumentaren igår. Kan noen i Tv 2 vennligst forklare hva i alle dager de ønsket?
Når det kommer til selve vannet: IDIOTI! Vi har godt vann i springen, de som kjøper flasker til 60 og noe kroner for literen må være tjukke i hue. Men det er vel bare de rike som liker å vise at de drikker lissom arterisk vann (som viser seg å være bløff) fra flotte flasker som igjen lissom gir vann til de fattige i Afrika. Men da er det vel greit da….kanskje de får video hjem i posten med afrikanere som klapper fornøyd? Teit. VG skriver om saken.
Det morsomme er jo at nå er dette blitt en debatt og vist på TV, da kommer Mattilsynet på banen og krever dokumentasjon på noe de allerede visste om. Enda teitere. Ny VG sak
). Men ved å ha god kontroll og oversikt vil du slippe bakrus i januar. Og du kommer til å kose deg med gaveshopping uansett.
Klikk på bildet og se min nye blogg. 
