Sandra Love er den gjestebloggeren jeg vervet første. Hun er morsom, satirisk og rett og slett en fest. Jeg syntes hun skriver morsomt og har sitt eget skråblikk på det meste. Les gjerne alle hennes innlegg HER. Jeg vet du ikke vil angre, for her snakker vi underholdning på høyt nivå. Her er siste nytt fra Sandra, kos deg:

”GUD ER I HJERTET DITT OG I POSTKASSEN MIN”

I dag lå det en traktat (til kidsa: en brosjyre som ofte handler om Gud, og som ligner veldig på reklame for pizza-sjappen nær deg) i postkassen min. Jeg ble litt irritert for

men Gud hadde jammen klart å snike seg inn brevsprekken, gitt

og da tenkte jeg

men så

Så jeg tok hunden ut på do istedet.

Bestemte meg for å lese traktaten, og der sto det at jeg kunne bli med på et GRATIS bibelbrevkurs, og når jeg har gjennomgått kurset vil jeg motta min egen NYE GRATIS BIBEL i posten. Greien er bare det at jeg er skeptisk til folk som skryter av at de gir bort gratis gaver, for jeg har aldri betalt noe for en gave i hele mitt liv.

Dessuten er det jo noe med at folk som er interessert i å dele sin religiøse overbevisning med deg, ikke er interessert i at du skal dele din ikke-religiøse overbevisning med dem.

Uansett, jeg leste videre og på siste side står det at jeg kan melde meg selv ELLER en annen person på kurset. Jeg tenkte lenge på hvem jeg skulle melde på bibelbrevkurset. Det eneste kriteriet er at personen har lite å gjøre fortiden.

Jeg sto det mellom disse

 

eller denne karen

 

Og tilslutt dere! Til slutt endte jeg opp med å gi dette GRATIS kurset til en person som ikke har en dritt å gjøre fortiden og som dessuten er papirløs (hohoho, den var teit, måtte bare) og helt sikkert blir glad for brev(kurs) og en GRATIS bibelbok.

Så værsogod, Maria!

 

Med vennlig hilsen:

 

PS. Sandra har startet egen blogg HER.

Sandra Love var min første faste gjesteblogger. Hun glimter til her på bloggen når hun føler for å lette sitt satiriske hjerte, og jeg gleder meg hver gang. Hun er en fest og mer fra henne kan du lese HER. Denne teksten er, så langt i hennes «blogghistorie», min favoritt! Les HELE….garantert latteranfall!! OG SE SISTE SETNING! KOMMENTER!

GODT NYTTÅR!

Som dere vet, så kan jeg ikke akkurat skryte på meg å være en aktiv blogger. Men, så har jeg ikke så mange fine klær å ta bilde av heller, da. Jeg er ikke interessert i mote.

Jeg får heller ingen gratisprodukter som jeg kan skrive om, rettere sagt: de jeg får gidder jeg ikke å skrive om. Jeg har heller ikke speilreflekskamera (slik en god blogger bør ha), selv om jeg misunner en venninne av meg som har det. Hun fikk det av en hun holdt på med, faktisk. Han hadde ikke tid til å ”være så mye” med henne, så han kjøpte kamera til henne for 12.000 kr. -Bare for at hun skulle ha noe å gjøre på. Fy flate, sånn mann vil jeg også ha!!! Minner meg om han der Rikingen på VG-TV.

Anyways, selv om jeg ikke blogger så ofte, vil jeg aldri kommet med en unnskyldning ala: ”Hei bloggen, sorry at jeg ikke har blogget i det siste, jeg har så dårlig tid, skjønner dere. Jeg har nemlig noe som heter et liv utenom, og det er jeg veldig lei meg for at jeg har!”

Det tar tid å blogge, redigere bilder, lage en tekst, så all respekt til dem som legger så mye arbeid i det! De er flinke og de fortjener lesertallene sine! Likevel må de tåle mye kritikk fra klovner som ikke aner hva de snakker om. JA, jeg skriver klovner, for enkelte kommentatorer er faktisk det. Det eneste negative jeg som latsabb-blogger har opplevd, er at en drittunge kastet snøball på vinduet mitt. Det var i går. Jaja, bare vent til jeg finner deg, kommentator… bare vent!!!

Å blogge krever kreativitet. Og det er der skoen trykker for min del. For det første så hadde jeg ikke hatt lesere overhodet, rett og slett fordi jeg ikke er i stand til å lage et pent, glossy, innbydende design, -noe toppbloggere har. Du kan bare komme hjem til meg å se hvordan det ser ut her: EKLEKTISK er riktigst beskrivelse. Det ser faktisk ikke ut hjemme hos meg. Det er så ille at badet mitt har blitt invadert av en sinnsykt stor rotte!

Og han trives kjempegodt, faktisk.

Så jeg er en snylter. Rett og slett. Slik som rotten på badet mitt. Hva Trine Grung tenker om det, aner jeg ikke. Jeg har nemlig stjålet tilgangen til bloggen hennes og lagt ut alt mulig kødd om heksebryggeri her inne!!! Det er jeg som er HELSEHILDE , alt var bare vissvass! Alt om parasitter og alt mulig dritt er BARE oppspinn, hahahhahahahha…

Lever rens in my ass

Dette er chihuahua-bæsj, seriøst, ass! Hallo, det går jo ikke an å bedre helsen sin med å legge om kostholdet, det vet jo ALLE!!!

Neida, HelseHilde er ikke meg. Dessverre. Ja, pr-kåte meg sier dessverre, for jeg har ikke tall på hvor mange kronikker og debatter det har vært om denne mystiske HelseHilde. Jeg har heller ikke tall på hvor mange negative kommentarer det har kommet om henne i allslags fora på internett. Kjenner at jeg er misunnelig! Jeg også vil har griseblod på døren min, jeg vil også at voksne mennesker skriver at jeg er gal, ansvarsløs og stokk dum. Jeg vil også at folk tar seg tid til å diskutere hvor mange skrivefeil jeg har, eller at jeg er stygg på håret. Mobb meg, vær så snill! (Denne oppfordringen er helst til voksne, for dere vet jo hva dere gjør, ergo er hetsingen mer troverdig).

Noen lesere har skrevet at jeg ikke er morsom, at de er lei av meg, og det også noen som har blogget om meg. Vel, jeg har aldri sagt at å date en mann, som plutselig føler trang til å file ned tennene sine, er morsomt. Jeg finner heller ingenting komisk med å få en MMS med bilde av en erigert penis med slange rundt. (LINK TIL INNLEGGET OM DET HER).

Jeg var den første gjestebloggeren her på tringegrung.no, men det har liksom ikke tatt helt av. Det har jeg reflektert en del over. Jeg ser at bokstavrim i hovedsak har gitt HelseHilde stor omtale, så derfor bytter jeg nå navn til SingelSandra, og satser på at noen gidder å skrive en kronikk om meg også. Jeg vet at det er noen som driver å blogger om meg, men det er ikke det samme som kronikk. Det er ikke nærheten, engang.

Og det skal jeg forandre i 2011, ved å SLUTTE med

- dette:

- dette:

For å bli mer interessant skal jeg gjøre mer av

- dette:

– dette

Og vips så har jeg en attitude ala DETTE:

Så får vi se om 2011 innbyr til masse gratis produkter, negativ omtale og aller helst en kronikk om hvor jævlig ansvarsløs og stygg Trine Grung er, som faktisk lot meg gjesteblogge. Det hadde gjort meg bra, for jeg er ganske fattig om dagen. Den rotten på badet gjør nemlig til at jeg ikke tør å dusje lengre, og når man ikke dusjer så går man heller ikke på arbeid. For går man på arbeid uten å dusje, så får man kanskje sparken og det er ikke noe hyggelig å ha på CV`en sin.

Please hets meg i kommentarfeltet nedenfor! Hetser nr. 300 får noen av Hildes leversteiner i posten!

Sandra Love er en av de festligste damer jeg vet om, i tillegg hun var den første gjestebloggeren jeg «ansatte» hahaha. Jeg har ansatte faktisk. Hun har flere morsomme innlegg som du kan kose deg med HER. Fra sitt krypinn utenfor Bergen har hun endelig funnet fram igjen tastaturet for å dele nye opplevelser fra hverdagslivet sitt, og jeg gleder meg ekstra til dette innlegget. Jeg så overskriften og tenkte YES……jeg gir ordet til henne:

SANDRA HAR FÅTT SEG KJÆRESTE.

Jeg hadde egentlig begynt på en tekst som handler om julen, men den ble satt til side da jeg leste nyhetene i går: Folk fryser i hjel i landet mens den ene bonden etter den andre er på sponset ferie med TV2. Jeg unner bøndene det. Vi andelseiere bor som regel nær en storby, ergo mer action, vi trenger ikke Tv2 for å få oss noe.

Forresten, når vi er inne på reality-tv, for et par år siden ble jeg kontaktet av TV3. De lurte på om jeg ville delta i et program som heter ”Ensom mamma søker”. Konseptet er at 10 menn flytter inn til milfen og kidsa hennes, og så skal de utvikle et forhold derfra(!!!). Jeg tenkte bare, er de virkelig så skamløse?! For det første er jeg ikke ensom. For det andre, vil de virkelig komme hjem til meg for å filme en helt vanlig søndagsmorgen? -Hvor det ligger menn strødd utover på 74 kvadrat etter et dårlig nachspiel?! Gidd å dokumentere det, lissom. Jeg takket nei og beskyttet meg selv mot meg selv.

Min dag starter alltid med en kopp kaffe, en skruf tranbär (slapp av, jeg er ikke sponset, og JA jeg vet at man kan få hull fra ganen og til hårfestet, og for å være ærlig, jeg har faktisk ikke så mye å gå på lenger).

Så leser jeg aviser. Og ser man ikke det, du: Sandra Lyng Haugen har fått seg kjæreste!!! Men, var ikke hun akkurat sammen med en eller annen kjempegammel rapper, da? Unasett, nå har hun ny type, for han siste var så gammel at han døde til slutt (eller var det ikke han?), men sånt må man kalkulere med om man tar en Anna Nicole Smith. Sandra Lyng Haugen har gått fra skikkelig-skikkelig gæmlis-type

til søkkrik smågæmlis-type

På 3 måneder! Hva er det Sandra Lyng Haugen har som Sandra Love ikke har? Jeg har også en brukbar kløft og langt lyst hår. Ok, jeg har ikke vært med i IDOL. Men for svarten, jeg kom da blant de 40 beste i Korslaget.

Hvorfor er det sånn at noen har kjæreste og noen har ikke? At noen har alltid, mens andre har aldri. Ja, for de som har alltid, finner seg alltid en ny. Alltid. Hvis det går skeis med den gamle. Og de gjør det fort! Så går livet sin vante gang som om ingenting har hendt. Det skjer så fort at man knapt nok merker at de har ny, for han er som regel veldig lik den forrige. Alltid.

Er det så lett for noen å finne kjærligheten på 3 måneder? Eller inngår de kompromiss? ”Han her var helt ok, ligner på han gamle, ingen merker forskjell, og jeg slipper å være alene.”

Jeg vet ikke. Jeg bare lurer, Sandra. For jeg skjønner det ikke.

Sandra Love har fått seg hund for en stund siden. Mer fra henne leser du HER. Hun er en fest!!

Han: Har du hund?

Jeg: Ja

Han: Jøss, da er du nok sporty!!!

Jeg: Såvidt.

Han vet ikke at jeg kjøpte meg hund av tre grunner:

1. Jeg hadde akkurat blitt singel. Var knust og hatet hele menneskeheten, tenkte at det var safest å kun forholde meg til dyr (og sosiale medier). Resten av livet.
2. Jeg hadde ikke råd til å betale medlemskap på Elixia lenger, og fant ut at hvis jeg fikk meg hund så ble jeg jo tvangstrent aldeles gratis i minst 12 år framover.
3. (Dette er en selvmotsigelse i forhold til punkt 1, men, men). Ute på tur med hunden min kom jeg til å treffe en fyr (som var mye kjekkere enn han som dumpet meg, og vi kom til å treffe han som dumpet meg ute en gang, og han kom til å angre skikkelig-skikkelig når han så hvor bra fyr jeg hadde fått meg og begynne å sende sorry-meldinger som jeg seff ikke svarte på fordi jeg var happy med hundefyren) som var ute på tur med sin hund, vi kom til å komme i snakk, så ble han yberbetatt av meg, så kom han til å invitere meg ut på kaffe, så ble jeg med han hjem, så ble vi forelsket og det ble hundene også, så de fikk valper som vi fikk over 20.000 kr stykket for, så da kom vi til å dra til Maldivene på ferie. Jævlig greit.

Herregud, det er patetisk, tenker du. Det tenkte ikke jeg. Og skaffet meg en hund.

Jeg tenkte lenge på navn, for naboen sin hund heter Vaffel, og det har irritert meg sååååå sykt lenge!!! Skulle ønske naboen tok litt mer hensyn til andre da hun valgte navn på tingen sin. Det er sinnsykt irriterende å høre henne rope Vaffel hver kveld jeg har lagt meg, -og han har stukket av bare fordi hun tenker at ”han stikker nok ikke av i kveld, i alle fall!”. .Jeg tok meg faktisk tid på navnevalget, og det burde alle gjort.

Det første som slo meg, kommer nok ikke som en overraskelse, i og med at ”the real one” er den mest omtalte barkeren i dette landet: Mira.

Men nei, Mira ble for åpenbart på en måte, nesten det samme som om jeg skulle kalt hunden min for Sitt eller Dekk. Eller Vaffel. Det er veldig sært å bruke verb og substantiv som navn, ass.

Så hunden min heter heller Lotta (angrer bittelitt siden hun bjeffer en del, så jeg kaller henne både Mira og Lotta sånn ca. annenhver gang. Seriøst så tror jeg at hun gir en god faen i hva hun heter. Hun kommer når hun vil og hun bjeffer like mye uansett. Det spiller nada nix rolle).

Jeg hentet henne på Gardermoen. I vesken hadde jeg med meg et lyserosa hentesett som min mormor hadde strikket så fint.

Allerede på flyet hjem spiste Lotta opp hele drakten, men det har jeg ikke sagt til mormor. Det var sikkert bare nerver. Jeg tror ikke det at er så enkelt å flytte til Bergen, faktisk, jeg ser den. Kanskje var hun redd for å begynne å skarre på R`ene eller noe, kanskje gruet hun seg til alt regnet. Men aller mest, så tror jeg at hun gruet seg til å treffe på tapere som heier på Brann. Jeg vet ikke hvorfor jeg bor her selv, faktisk, og kanskje det var dårlig gjort å dra flere inn i det…

Hver eneste natt i 4 mnd. vekket hun meg kl. 02:05 og 04:20 fordi hun måtte tisse. Eller, fordi hun allerede hadde tisset i sengen, men måtte tisse en gang til og det var vått nok.

Deretter fant hunden ut at jeg brukte for mye tid på sosiale medier, og tygget over strømkabelen til Macbooken min. Ergo ble jeg totalt isolert, men det løste jeg med å gå mer på kafe og sånn. Kjekt for dem som er glad i boller og brus, det er ikke jeg, men hva skulle jeg gjøre?

Det var ca. i den perioden Lotta fant hun ut at jeg ikke skulle gå ut av huset for å treffe folk heller, og spiste opp skoene mine. Så fikk hun fasinasjon for å spise opp alle buksene mine. Det har hun fortsatt med, men jeg har kjøpt ny strømkabel til macen. Den kostet 950 kr.

Se, i fjor spiste hun opp julenissen. Grusomt.

De lange spreke turene ble heller ikke som antatt. De har i grunnen begrenset seg til å at jeg står i ro på fotballbanen (i pisseregn, glemte jo helt hvilken by jeg bor i før jeg kjøpte hunden) mens jeg kaster to tennisballer fram og tilbake. Og mens jeg blir søkkvåt, snakker i telefonen + røyker en 20 pakning selv om jeg ikke røyker, så løper hunden fram og tilbake etter ballen. Fin tur. Man treffer heller ingen kjekkaser mens dette pågår, så over lengre tid kan man bli så desperat av sånt at man oppretter profil på datingsider. I aller verste fall begynner man å blogge om det etterpå. Man kan faktisk risikere å utsette seg selv for sosialt selvmord.

DET VAR I DE DAGER JEG SKJØNTE AT HUNDEN TRENGER HJELP!!!

Det er så hot med alternativ medisin og zumba fortiden, så jeg satset off kårs på økolog-ich, og fikk tak i en hundereader (nei, ikke en som rir på hunder, det er ikke snilt, det kan skade hunden. Ikke prøv det hjemme) som satte av 1 time på hjemmebesøk hos Lotta og meg.

Hun tok på hodet til hunden min og begynte å grine.

Jeg: Herregud, er det noe galt med henne (sånn bortsett fra at hun spiser alle eiendelene mine..)?!?!

Hun: Jeg vet ikke, jeg får bare lyst til å grine!!!

Jeg: Ja, du griner jo, men herregud, du må jo si om det er noe alvorlig!!!

Hun: Hun har hemmeligheter fra sitt forrige liv. Hun har en tante som ikke har gått over til den andre siden enda! Hun ble voldtatt av en Boxer i sitt forrige liv! Hun ble brent som heks utenfor Akvariet i Bergen på 1700-tallet!!!

Jeg: Å herregud… men.. men…er du vittig med meg?!

Så rullet hun med øynene, talte litt i tunger, og sa: Hun forteller meg at hun vil ha mer mat. Har du mat?

Jeg: Ja, herlighet.

Så fikk hun mer mat.

Så tok hundehealeren alle slektningene til Lotta over på den andre siden, gav meg noen steiner som hunden skulle ha i buret. Og alt var bra og vi skal snakkes om 6 mnd. for å se om hun er kvitt problemene.

For dette betalte jeg 300 spenn uten å få kvittering, og sitter her med en litt feitere hund som fortsatt spiser opp klærne mine. Og jeg blogger enda. Gi meg styrke.

Sandra Love er endelig tilbake etter en lite pause. Hun har travle dager, men nå gjenstår det å se om det er dating som har opptatt tiden hennes siden sist!? Vakker som hun er burde mennene stå i KØ!! Mer fra Sandra LOVE kan du lese HER!

Jeg er på jakt etter ny vinterjakke, helst en som går nedenfor baken. En som ikke er for boblete, for jeg trenger jo strengt tatt ikke å fremheve at jeg bare 1.62 cm. Dessuten leter jeg etter et par vinterstøvletter som får meg til å virke høyere og slankere. Jeg vil være rustet for vinteren i klær som kamuflerer at jeg er en liten fis som er altfor glad i mat. Samtidig vil jeg utstråle at jeg er med i tiden, har masse penger og er veldig vellykket. Jeg vil at klærne mine skal speile livet og personligheten min, altså.

Siden jeg verken har tid (eller lyst) til å tråle byen rundt etter slike plagg, og heller ikke meldte meg på ekstrem forvandling, er internett tingen som vanlig. Men før du leser videre, la meg få komme med en advarsel: ALDRI, ALDRI, ALDRI tenk tanken engang, om at nå skal det jammen bli koselig å sette seg ned med et glass vin og shoppe litt på internett. Jeg snakker av erfaring, for å si det sånn. Og slikt skjønner man når man er eier av 1 stk. krembørste. ”Gi deg selv massasje og smør deg inn med krem samtidig!” Ok, nød lærer singel kvinne å spinne, tenkte jeg og kjøpte en sånn. Jeg har jo ingen som kan smøre meg på ryggen, så dette er helt genialt.

1 stk dusjhode med varmeindikator. Her har jeg nok tenkt: Oj så kult, jeg trenger ikke lengre kjenne etter om vannet er for varmt, jeg kommer aldri mer til å brenne meg i dusjen igjen!

Og en søt liten sparegris som ligner litt på en sitron. Har fakisk 3 sånne…jeg vet ikke hvorfor. Vil reise til New York, mulig jeg så for meg en spareordning da jeg kjøpte dem.

Komboen Vin, Visa og W.W.W er en veldig big no-no, ikke prøv det! Jeg vil forresten ikke eie disse tingene jeg har shoppet, så skal gi de til min bror til jul.

Datinglivet er så sykt stilleståede at det ikke kan kalles et liv engang. Han siste jeg traff brukte halve daten på å fortelle hvor sinnsykt magisk det var da datteren hans ble unnfanget. Det var i Miami. Der har jeg ikke vært, engang, så det sier jo seg selv at hele historien var totalt uinteressant for min del. Ja, også var det han i taxikøen som spurte om jeg er Sandra Love. Han liker å lese bloggen sa han, og spurte om jeg ville bli med han hjem. Jeg ble selvfølgelig med, tenkte at det sikkert var veldig stas for han å ha med seg en blogger hjem, liksom. Jeg er nobel sånn. Men har ikke hørt noe fra han siden (hvis du leser dette, ta kontakt, jeg er keen)…

I dag vil jeg skrive litt om mote, siden det er mye enklere enn å date. Jan Tomas og hun der jeg ikke husker hva heter (hun som lå med Bill Clinton i Oslo…hun var lærer eller noe, men ble programleder og moteekspert rett etterpå, du vet hvem jeg mener…) sier hva som er hot og not, og jeg følger det slavisk. Det er veldig deilig å slippe å tenke selv, spør du meg. De sier hva som er hot, og jeg kjøper det. Isi pisi.

Det yberviktigste i moteverdenen er å holde seg oppdatert 24/7. Det er nesten sånn som med aksjer, man må henge med hele tiden, for ting forandrer seg kjapt. For eksempel akkurat da jeg fikk vite at det endelig var inn med stor rumpe, så var det ut. Nå er det den gode gamle hestehalen som gjelder, men hvor lenge det varer vet ingen. Jeg går i alle fall med hestehale fram til jeg hører noe annet.

Og siden det ikke er in med stor rumpe lenger, leter jeg altså etter en vinterjakke som skjuler min utrendy, runde myke rattata.

En annen ting som er veldig viktig når det gjelder mote, er at ting må være dyrt. Jo dyrere jo bedre, faktisk. Jeg følger selvsagt også dette slavisk, så legger ut et bilde av meg i ett av mine hverdagsantrekk. Klærne er seff veldig moderne og dyre, og jeg føler meg som en milliondollarbabe når jeg har på meg dette antrekket. Jeg er sikker på at folk ser litt opp til meg når de ser at jeg går rundt i et så dyrt antrekk.

OnePiece kr. 1500, Norrøna dunjakke kr. 4000, Sorel boots kr 2000. Accessories: D&G klokke kr. 2300, Iphone kr 3000. Hele antrekket totalt (Kari Traa ullundertøyet er ikke inkludert i beløpet siden det ikke synes på bildet): 12800 kr.

Som du ser er jakken kort, så jeg må finne meg en som er lengre. Har du tips? Jeg har mange kredittkort, og begynner å bli søkkrik av all denne bloggingen, så prisen spiller ingen rolle så lenge jeg ser vellykket og trendy ut. Det er veldig viktig at jakken er dyr og har et kjent merke som synes godt slik at alle ser at vi ikke snakker billig drit her. På forhånd tusen takk. Den med det beste tipset vinner en overraskelse som jeg sender i posten.

Kleeeeeeeemz

Sandra Love er gjesteblogger på bloggen min, og nå er hun sint. Jeg liker når Sandra er sint! Flere innlegg av min blonde medhjelper kan du lese HER.

Min kamp: På date med Mark Zuckerberg i 4 år

Min første date med Mark Zuckerberg var litt på sparket, faktisk.

Det begynte i starten av 2007.

Det var noen venner av meg på Høyskolen som sa at jeg absolutt måtte bli venn med han, han var så nyskapende og kreativ! –Såååå trendy og kreativ at de sammenlignet han med han derre duden som oppfant telefonen. Jeg burde så absolutt involvere meg i hans liv og lære, mente de. Med han i livet kom alt til å bli mye morsommere og sosialt en før, -jeg kom til å komme i kontakt med mange kule folk!

Vel, man stoler jo på venner. Blind date er blind date, tenker jeg… Så jeg gikk for det. Det var slettes ikke dumt, for det viste seg at de hadde rett: Mark Zuckerberg var helt genial!!! Jeg digget han: Så ufattelig ufattelig kul, en absolutt alle vennene mine liker, alle har noe godt å si om han, alle kjenner han, han er en du tar med deg hjem om natten og som du lager frokost til, den du melder til i skjul på jobb. Ja, til og med din svigermor sender bilder av seg selv til Mark. Så HOT er han!!! Og ikke minst, har du få venner, så er han ikke snau med å presentere deg for nye. Han er fin sånn!

Det skal sies at jeg var ikke den første han hadde vært borti, men heller ikke den midterste. Når det gjelder Mark og meg sitt forhold, så kan jeg ikke skryte på meg at jeg var debutanten hans. Men, jeg er definitivt i debuterings-klanen hans. Jeg har vært lojal, og jeg har tålt at han ble mer og mer poppis, noe han viste med å plutselig eie meg mer og mer. Etter hvert som Mark Zuckerberg ble populær, så begynte han å brilliere med sin genuinitet og ta veto over meg og mitt privatliv. For eksempel bestemte han at de bildene han hadde sett av meg, de kunne han scanne og beholde for evig og alltid. Saiko, ikke sant? Med kostymebytte og uforståelig informasjon til stadighet, ble det vanskelig å se hvor mektig han ble, og ikke minst hvor stor kontroll han hadde over livet mitt. Forrige mnd foreslo han for eksempel at jeg skulle si fra hvor jeg var til en hver tid. Mark liker å ha kontroll. Jeg avslo selvsagt at han kunne se hvor jeg befinner meg hele tiden.

Etter hvert som vi ble kjent, forandret han seg. Det var på den tiden da han han brillierte til stadighet, med ny drakt, og hele veien med ny og vag informasjon. Folk ble utålmodige. Mange av vennene mine reagerte, men han hadde jo vist seg kul før, så man håpet jo på at han skulle komme ned fra sin høye hest. Det hele ble for uforutsigbart…

Men jeg ble vant til det, jeg aksepterte det, og jeg var fortsatt lojal mot hans ideér.

Det var ikke lurt. I dag ble min Facebook-profil slettet etter snart 4 års ubetinget lojalitet. Uten en eneste advarsel på forhånd om hva galt jeg evt. har gjort. Mitt nettverk med flere hundrede venner, et titalls bilder, og mye viktig informasjon i innboxen min forsvant, uten så mye som et pip. Jeg kjenner at jeg er sint.

Ok, da. Det finnes mennesker som ikke følger Facebooks retningslinjer: Å holde kontakten med vennene sine.

Overalt hvor vi befinner oss vil vi treffe på mennesker som er langt mindre sympatiske enn oss selv. Det finnes ingen sikkerhetsjekk i døren når man går inn i World Wibe Web. Det finnes ikke dørvakter som sjekker legget ditt i det du entrer Facebook! Du kan ta med deg så mye bagasje som du vil! Du får komme inn, men de bestemmer når de skal kaste deg ut! Herregud, du er på verdens kuleste nettsted, oppfør deg!!! Kan du ikke etikketten her? (eh…nei, det er så innviklet at jeg ikke forstår det på norsk, engang).

Jeg ble slettet fra Facebook i dag fordi de mente at jeg hadde en ”uekte” profil. Det fikk jeg vite via at jeg søkte et av standardsvarene deres. Med ”uekte profil” mener de at du ikke har oppgitt identiteten din. Dvs. at man staver navnet sitt feil med vilje, bruker kunstnernavn, bruker kallenavn etc. Det finnes mennesker som har flere ulike profiler rett og slett fordi de ikke har plass til alle vennene sine på en profil. Mark vil ikke at folk skal ha flere enn 5000 venner.

Det finnes tyver og uteliggere her i verden. Et sosialt nettverk speiler samfunnet på alle plan. Det liker ikke Mark og gjengen hans lenger, tror jeg. De har et konsept som er verdt så mye penger at vi ikke kan telle dem, engang. Jeg tror at Mark var en kul type som ble høy på seg selv. Han var ikke god i gym, liksom, men Facebook er han helt sinnsykt god på! Det merkes, dessverre!!! De store guttene ville plutselig leke med han, og i leken glemte han oss. Eller meg. Hvor ble det av dette med å stole på folk, å heller luke ut de som er slemme?

Når ble det slik at man må legtimitere seg med godkjent ID for å ha en Facebook-profil. Hvorfor måtte jeg ikke vise leg før jeg kom inn på stedet?Facebook bad meg scanne inn bilde og dokumentasjon på at jeg er meg. Om jeg gjorde det, så kunne jeg få tilbake profilen min, nettverket mitt, mailene mine, bildene mine. Vel, det er for drøyt. Jeg er ikke med på den leken. Facebook er ingen nettbank, de vet nok om meg, allerede. De vet når jeg står opp, når morfar fylte år, hvilken musikk jeg liker, hvor jeg bor. Jeg vet ingenting om dem annet enn det jeg opplevde i dag. En urimelighet.

Jeg har vært lojal i nesten 4 år. Jeg godtok alle forandringer, jeg delte bilder. Gjennom 4 år bygget jeg opp et stort nettverk hvor hver eneste en hadde en betydning for meg. Dette er nå vissvass, det eksisterer ikke lenger.

Jeg synes Mark Zuckerberg har tatt meg for gitt som bruker. Tar han meg ikke seriøst? Er jeg bare et tall som gir han kred?

Det føles sånn, for i mine øyne er det URIMELIG å slette en profil som helt er helt i tråd med hans intensjon: Bygge nettverk og å komme i kontakt med venner.

Ok, da, Mark. Jeg brukte bare halve navnet mitt. Men Facebook spurte meg ikke noe videre om det da jeg registrerte meg. Jeg leste heller ikke denne gangen det med liten skrift. Du sa at jeg var hjertelig velkommen inn likevel.

Hadde jeg visst, så hadde jeg selvfølgelig ikke brukt tid på dette. Jeg hadde ikke stolt på deg. Man bygger jo ikke hus av strå…

Jeg gleder meg til den dagen Facebook ikke har monopol lengre, da ville nok Mark tatt vare på nettverket mitt og respektert at jeg har vært en brikke i hans suksess… Da ville han nok sluttet med denne arrogansen. Han må roe seg kraftig ned og det fort, for jeg er lei av denne arrogansen.

Jeg gleder meg til Facebook får konkurranse. Veldig!!!@

Hvis du var vennen min på min tidligere Facebook, blir jeg kjempeglad om du adder meg igjen. Man kan kalle det å bygge nettverk, men hver eneste en av dere som addet meg via bloggen betyr mye for meg!!!

Sandra Love

Sandra Love er endelig tilbake, og jeg liker at hun nå velger å pynte litt på sin single tilværelse, for å få litt «riktig» oppmerksomhet…..:

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Livet som singel er bare ingenting å snakke om. Det er til tider så kjedelig at jeg har begynt å pynte på det litt. Ikke mye, bare litt.

Eksempel: i en setting, 1 gang i uken, sitter jeg med en gruppe hvor vi starter dagen med en positiv runde. Herregud, er hun medlem av Anonyme Alkoholikere tenker sikkert du, men nei, det er jeg ikke. Det er heller ikke i noen form for terapi denne forbannade positive runden finner sted. Det er på et slags møte.

Greien er at vi starter med at alle skal si noe positivt som har skjedd siden sist. Så der sitter de en etter en og legger ut om hvor UTROOOOLIG fint de har det i livene sine, hvor UTOOOOOLIG bra mann de har, alt de har gjort i den UTROOOOOOOLIG fine hagen sin. Hvor UTOOOOOOLIG blablablablabla!!!

Jeg har ikke fin hage, har ikke interesse for hagearbeid overhodet. Og jeg har ingen mann som gjør UTROOOOOLIGE ting! Jeg har liksom ingenting å si som passer inn. Derfor sørger jeg alltid på å sette meg slik at jeg får snakke sist, da får jeg tid til å pønske ut noe UTROOOOOLIG positivt å si som kan være interessant for de andre.

Problemet er at nå er alt er oppbrukt (hunden går på svømmekurs hver tirsdag, begynt med ryggsvømming nå. Jo da, i helgen koste jeg og hunden oss med ”Skal vi danse”, og søndagen gikk vi en UTROOOOOOLIG fin tur i ensomheten. Bare vi to).

En gang det var min tur til å si noe positvt sa jeg: Jeg har ikke noe positivt å si.

Hun ene bare: Det må da være noe?!?

Jeg: Niks. Ingenting. Facebook var nede 2,5 timer i går. Det var dritt.

Hun: Det var jo negativt, du skulle si noe positivt.

Jeg: Jeg vet.

Slikt blir ikke godt mottatt på «positiv runde», så jeg bestemte meg for å begynne å pynte på litt! Jeg har ikke noe valg! Sist lirte jeg av meg dette:

«Jeg har fått meg type!!!»

De andre bare: Hæææ, du??? Så kjekt for deg, da!!!

Jeg: Jepp!

Hva heter han da?

Jeg: Georg

De: Hva jobber han med da?

Jeg: Han er lege

De: Oj-oj-oj, kult da! Er du forelsket, eller?!

Jeg: Seff!!! Han får meg til å le hele tiden.

Også er han bare helt utrolig skjønn og kosete

Ok, da. Dette var kanskje å skryte på seg litt vel mye, men det funket, iallefall. De er fornøyde med at jeg også er positiv Phu…

Neste uke skal jeg ut å kjøpe gaver til meg selv fra George, slik at jeg kan vise dem hvor UTROOOOOLIG snill han er mot meg. For å ikke ende opp i Luxusfellen planlegger jeg å gjøre det er slutt rundt juletider. Da må jeg jo bruke pengene mine på å kjøpe gaver til andre, liksom. Jeg er jo ikke slem, heller.

Sandra er tilbake og er igang på nytt datingsted. Sukker.no var helt klart ikke stedet for henne…..hun trenger en ny start og jeg følger henne videre. Gamle innlegg leser du HER.

Jiiiiihaaaaaa!

Jeg har fått meg ny profil på en annen datingsside! Takk til deg som tipset meg om denne, for sukker.no var jo ÅPENBART ikke min greie! Har aldri truffet så mange merkelige folk samlet på en plass samtidig. Eller, jo, nå lyger jeg, for det har jeg. Var på chartertur i 2001, men det var fordi jeg ikke visste at ”familievennlig, rolig sted” egentlig betyr at de andre gjestene var en haug med drita fulle, solbrente tyskere.

Uansett, med ny giv, futt og krutt, har jeg nå laget en profil på en ny lekeplass. Det står på siden at det er VELDIG viktig å gjøre seg flid med presentasjonen av seg selv, for da får man mange brev.

Her en min presentasjon:

”VIL DU HA MEG?!?

Nå har jeg blitt omplassert opp til flere ganger, og håper derfor at jeg endelig finner en som vil lage flokk med meg en god stund. Jeg leter etter en stabil mann som vil ta meg med på lek og eventyr, gi meg kos, trening og aktivisering.

Jeg går godt sammen med både barn og voksne. Jeg er positiv, koselig, sta, kreativ, kosete, morgentrøtt, lojal og kjapp. Jeg elsker å lære nye ting, og kan mange trix. (Jeg viser mine trix, -du gir meg godbit. Nice).

Jeg har fått alle vaksiner jeg skal ha, har stamtavle, pass og er registrert i Folkeregisteret. Mine foreldre har godt gemytt, min mor har faktisk blitt utstilt opp til flere ganger med meget gode resultater.

Jeg kommer til å bli din beste venn! Du trenger ikke å være hjemmeværende, for jeg bjeffer ikke når jeg er alene. Det går fint.

Når det gjelder partyblære, -den er intakt, ingen fare.

Let og du skal finne, skriv til meg og du vil får svar! Bare kødder..Neida. Joda. Du får kanskje svar hvis du er fin på bildet.

Du er selvsagt seriøs, selv om det kan virke som at jeg ikke er det.

PS: Det er ikke noe galt med meg.

OG SER MAN DET, DU!!! Det er overveldende mange som er interessert i meg, jeg har fått 48 brev i dag!!! Det ville vært ny rekord om vi snakket Bonderomantikk, bare så du vet det! Det er flere kilo med post, faktisk!

Den som utmerket seg spesielt, er en mann på 48 år som søker en kvinne mellom 18 og 50 (ja du leste riktig, litt over lovlig, men IKKE over 50. Herregud, 51 eller 52 er ALTFOR gammelt!!!). Han vil nok ha noe ca sånn:

Det han ikke vet er at han skriver til MEG:

”heisann – deilig høstregn!? ….eg er ikke så ofte innom her dessverre, – men du virker grei, og det er viktigst. (jeg er helt enig, men vil føye til godt humør og glad i å danse swing til allslags låter)

Eg veit jo at EG ikkje akkorat e kanskje akkurat det DU er ute etter PRIMÆRT kanskje, men kaaanskje kan eg ha en sekundær sjanse i din primære søken? (ojsann, her datt jeg ut…) Eg er en ganske så normal type, som jobber som ingeniør til daglig, og som har behov for å slappe av med positive aktiviteter på kveldstid inn i mellom, for eksempel med aromamassasje, meditasjon, yoga etc

Liker du aromamassasje ? Eg liker både å få og å gi… til deg (ja, herregud, var vi ikke enig om at å være grei var det viktigste?)

Er IKKE ute etter noen kjæreste eller sånn, men aromamassasje utvekslings venn (Aromamassasje-utvekslings-venn?? Hørt om Rosenterapi, Märtha og englene, men dette er fullstendig nytt for meg…spennende) for gjensidig avslappende aktiviteter og vennskap, om du har lyst å prøve .. i alle fall 1 gong! Nå e vel ferien over, kanskje nå i september når de mørke høstkveldene setter inn igjen? elle oktober.. (Why not? Mørkere da) Hadde vært artig og koselig å treffes for slikt.”

Jeg svarte: Jeg kan dessverre ingenting om massasje, gjør det noe?!

Fikk brev tilbake om at diskresjon og renslighet loves og gies, og at han gjerne vil treffe meg 1 gang i uken fram til november for aromamassasje.

Herregud, jeg er så glad! Endelig skal jeg -å date!!! Ikke minst: Skulle ikke kjemien være der slik at han dumper konen sin, så har jeg i alle fall fått min første aromamassasje-utvekslings-venn!!! Beat it! Jeg tar med meg alle Hello Kitty-dusjsåpene mine, satser på at det gjør susen, ass!

Eller det vil si, jeg har funnet opp til flere potensielle karer for herlige Sandra Love som gjesteblogger her på Trinegrung.no. Her er det egentlig bare å plukke fra øverste hylle Sandra, mange av de ryktes og fremdeles være ledige. Om du ikke skulle finne karen din her blant disse festlige alternativene, så har både du og jeg nå fått litt inspirasjon til hvordan vi skal søke etter heldiggriser veien videre. Enig?

Bloggen min har noen få gjestebloggere. Sandra Love er en av disse, og vi følger hennes»jakt» på det motsatte kjønn. Hun er en festlig dame hvor ironien henger løst, men i dag har hun jammen funnet alvorspennen fram og sendt noen velvalgte ord. Flere innlegg av denne vakre damen kan du lese HER.

For meg er singellivet stort sett såre enkelt. Det har også veldig mange fordeler: Jeg slipper for eksempel å diskutere med andre enn meg selv hva jeg skal se på tv, at jeg vil ha taco nå igjen, hvor jeg skal reise på ferie, og ikke minst: jeg slipper å bli kritisert fordi jeg tømte kontoen med å kjøpe enda et skopar, selv om jeg har veldig mange fra før. Jeg klarer meg selv, så får mannen komme når han vil.

Jeg venter, jeg.

Å date virtuelt er like praktisk som å shoppe på internett, forresten. Man kan sitte hjemme i joggisen en dårlig hårdag og taste seg fram til en potensiell make. Med kvise på nesen og luft i magen kan man bånde med skjønningen i ro og mak. GENIALT!!!

De fleste jeg har kommet i kontakt med er harmløse hyggelige menn, noen er hysterisk morsomme, andre hadde så rare vaner at jeg aldri i verden kunne blitt komfi med det uansett hvor forelsket jeg ble. Og noen av dem har blitt kompiser for livet. Jeg elsker å treffe nye mennesker, og jeg lar meg fasinere av folk som har en historie å fortelle.

Men jeg liker ikke fake…

Jeg har shoppet på internett og opplevd at varen jeg fikk var fake selv om jeg betalte full pris for den. Selvsagt tipset jeg andre om det, slik at de ikke gikk i den samme fellen. Slik er det med nettdating også.

I den virtuelle høystakken kan det dukke opp en nål som er så spiss at den ville skadet deg om du ikke så den tidsnok. En med hemmeligheter, mørke som helvete. Hemmeligheter og intensjoner som gjør deg skjelven i flere dager, en som gjør at du priser deg lykkelig for at dere ikke bor i samme by.

Jeg snakker ikke om de som er gift og ønsker seg en elskerinne på si. Disse har som regel ikke bilde.

Jeg tenker ikke på han her heller

Jeg snakker om han som kontaktet meg med dårlige hensikter, han som ikke vil kvinner vel. Han som utgir seg for å være en annen enn den han er. Han som er så bitter p.g.a. sin egen skjebne at han vil trykke andre ned i samme slengen. Han som ønsker å være slem mot kvinner. Det er nemlig kun det som får han til å føle seg stor, sterkt og overlegen i forhold til andre. Og det er den eneste grunnen til at han hadde en datingprofil.

Han er fake, og SELVSAGT tipser jeg andre om det slik at de ikke går i den samme fellen.

Sandra Love er blitt en fast gjesteblogger her på trinegrung.no. Snart skal flere få slippe til, men enn så lenge koser vi oss alle med Sandra sine betraktninger på singel-livet. Flere innlegg av denne herlige dama kan du lese HER. ENJOY!!

Etter at jeg begynte så dele så hjertelig om singellivets fasiliteter, ser jeg at flere pønsker på det samme. Enten i håp om å være like morsom som meg eller å treffe en mann. -Eller begge deler.

Jeg registrerer at kjendiser har kastet seg på den trenden Bridget Jones og jeg skapte sammen. En eller annen kjendisberte har til og med fått et EGET tv-program hvor hun skal date menn fra Sukker, stakkars!

Jeg er ikke misunnelig. Jeg er tvert imot OVERLYKKELIG for at mine treff med (U)potensielle menn ikke er festet til film. Da glemmer jeg dem jo mye fortere, og det er en stor fordel etter mine hysteriske opplevelser med slange på tissen, nedfiling av tenner og IKKE MINST han derre….nei, glem det. Har lovet å ikke si det etter at han bad på sine knær om å ikke bli skrevet om.

Bilde sa han ingenting om.

Jeg er (såvidt jeg vet) ikke i nærheten av å få meg type enda. I disse dager kan jeg gratulere meg selv med at det er 1 år siden min sivilstatus var nevneverdig i familiemiddager. Jeg tror familien har gitt meg opp, rett og slett. Mormor snakker nemlig ofte om at ”det er mange, kjeeeeempemange Sandra, som lever et verdig liv som enslig og det går helt fint. Hun der Kikki Danielsson, hun som er så flink å synge, vet du, hun har levd alene i maaaaange år. Det leste jeg i Se & Hør”. Jo, takk, mormor, det var betryggende å høre. Ellers, da???

Det handler jo ikke om at jeg ikke treffer noen, det er ikke mer enn noen dager siden jeg ble sjekket opp, og det skal ikke stå på pågangsmotet til: Skallet mann med ølmage, ca 160 høy kommer sjanglende bort til bordet hvor jeg og en venn sitter i en samtale:

Han: Hei schnuppheluppa, vil du ha en øl?

Jeg: Hæ? Vant jeg?

Han: Nei, du er hot, jeg liker sånne som deg.

Jeg: Jises, så hyggelig, du.

Han: Jeg har sett deg før. Er helt sikker på det!!!

Jeg: Du, jeg har sett deg også før, fortell meg, hvem av de 7 dvergene er du egentlig?

Han bare:

På den omtalte datingsiden jeg bruker så mye tid på, skjer det lite. Jeg hadde i grunnen et håp om at det ville ta seg litt opp nå etter sommerferien, for i følge Statistisk Sentralbyrå skjer det flest samlivsbrudd i august og januar. Siden januar var en überdårlig måned for min del, har jeg selvsagt satset alt på august.

Jeg har faktisk GLEDET meg til august, feel, flow og grow. Dessverre har det vært magert til nå, hvis jeg ikke teller med han ovenfor + de desperate mennene. I det siste har jeg utviklet egen radar for å skille nysingle menn fra interessant til søppel(post). Det utvikler man nemlig etter å ha mottatt x antall mail i innboksen ala: ”Hei, du er søt. Jeg har lyst til å treffe deg. Håper du svarer før kvelden er omme. Jeg hater å sove alene. Hilsen enslig, ikke ensom.”

Huff, dette minner meg på hvordan det ble slutt mellom meg og min siste flamme: Etter to glass rødvin begynte fyren å grine og sa at han savnet moren sin. Turn off. Jeg fikser ikke sånt. Beklager. Hadet, snakkes aldri!

Heldigvis er det en uke igjen av måneden i året hvor flest folk går fra hverandre, så det fortsatt håp. Jeg har troen!

I kveld skal jeg ringe en spåkone og høre hvordan hvordan det ligger an. Jeg håper ikke at hun sier at jeg er en av de 5 % av verdens befolkning som forblir single for evig og alltid. Jeg tror det holder med en Kikki Danielsson her på jorden.

Har dere noen spådamer å anbefale, forresten? Tror dere på sånt? Alle tips mottas med stor takk!

Sandra Love er blitt en gjenganger her på trinegrung.no. Det finnes flere innlegg om hennes jakt på det motsatte kjønn HER! Jeg har ene og alene valgt å slippe henne til fordi hun er morsom. Jeg liker ironien, og ikke minst måten hun beskuer verden. ENJOY!

Jeg: Jeg er invitert ut på date.

Mormor: Har han bil?

Jeg: Ja

Mormor: Jeg hadde tatt han for bilen.

Alt var tydeligvis mye bedre før. I det minste enklere. Kanskje var man mindre kresen, for så lenge man hadde godt humør og bil, så var det greit, liksom. Det holdt i massevis, man ble faktisk gift av sånt før i tiden. Det er åpenbart at dette ikke holder i 2010. Nå skal vi være überfancy, ha dødsgod jobb og ikke minst ha bil for at det i det hele tatt skal være mulig å dra en mann lenger enn til sengen. Jeg har ikke bil. Det er nok derfor er jeg singel.

Nå skal det sies at jeg har vært i noen forhold, altså. Jeg holdt for eksempel ut i flere år med en psykologspire som mente at kjevene mine så utrolig knytt ut når jeg tygget (er det noe du kjenner på som du har vanskelig for å dele?), en som var så gniten at han ble sur i butikken fordi jeg ville kjøpe Solobrus isteden for Singobrus (aldri hørt om Singo du heller, nei?!), og en som gråt og bad Gud om tilgivelse etter at vi hadde gjort ting som forelskede gjør. Jeg vil ikke kalle meg spesielt kresen….

Single damer med tilsvarende erfaring har som regel anskaffet seg en katt. Jeg er intet unntak:

Jeg har en datingprofil, og i dag fikk jeg brev fra en som beskriver sine interesser slik: ”Sykle, gå, løpe, jogge, stå på nedoverski, bortoverski, svømme, dykke, stå på vannski, ligge på luftmadrass, seile, turer, overnattingsturer, dagsturer, styrketrening, lette vekter, tunge vekter, kafè, lese bøker, tegne, male. Ellers har jeg også noen andre spenstige interesser som jeg kan fortelle deg om når vi blir kjent (om du lurer på noe, er det bare å spørre).”

Ok, i all beskjedenhet, jeg har et spørsmål: FINNES det flere interesser, egentlig?! Forresten, har et spørsmål til: Vil du vite mine interesser, eller?

Jeg ble helt utslitt av å lese om alle interessene denne fyren får tid til å dyrke, og det er åpenbart at jeg hadde fått hjertestans etter 2 måneders dating. Jeg ser det for meg: Jeg kommer hjem fra jobb kl 17 og der står (les: HOPPER opp og ned) fyren klar med dykkerutstyret. Ikke noe galt i det, på ingen måte. Det er bare det at etter dykkeseansen hadde han garantert planlagt at vi skulle rafte, seile, stå på vannski, lese bøker, se film, trene lette vekter, trene tunge vekter … phu…

Jeg tror det var bedre før. Det enkle er ofte det beste, helt klart. Bamse søker binne, turer i skog og mark, et lite glass rødvin foran peisen og alt det pisset der. Et forhold med denne mannen hadde i alle fall aldri gått. Grensen mellom hobby(s) og diagnose er hårfin… jeg hadde bukket under etter en uke.

Kall meg gjerne lat, men rett etter at jeg hadde lest dette gikk jeg inn på profilen min og oppdaterte mine egne interesser med: ”det å slappe av etter en lang arbeidsdag er DEFINITIVT en av mine fremste interesser”. Får se om jeg drar noen potensielle nå, da!

Han inviterte meg forresten på date. Han ville at vi skulle gå på det han kaller tur, men som jeg kaller ekstremsport: Han foreslo at vi skulle gå Stoltzekleiven, en bratt steinlagt trapp med ca 800 trappetrinn. DRITKOSELIG, HIGH FIVE!!! Jeg har kjempelyst til å slepe mine 60 kg 350 meter rett opp i 34 graders vinkel! Hvis du kysser meg hvert hundrede trappetrinn kommer vi opp i 8 kyss på første date. Noe som er langt over pari. Akk, så romantisk, jeg tror jeg dør!!!!!

Det er UAKTUELT!!! …Selv om det garantert ville vært det nærmeste jeg har kommet lyden av tung pusting på lenge. Det får bare være.

PS: Er du en bamse som søker binne, liker du tur i skog og mark, har du bil? Jeg tar deg for bilen.

Sandra Love har kreative dager, og jammen er det godt å ha andre å «lene» seg på når jeg selv har litt tørketid. Hun er jo ivrig på Facebook, og idag hadde hun en morsom kommentar:

Min datter: Mamma, hva er greien med den der facebook-pokingen? De poker, så poker jeg, så poker de, så poker jeg, så poker de, så poker jeg, og så skjer det INGENTING. Er det bare det?

Jeg: Ja, og derfor driver jeg ikke med poking.

Vel, jeg skal innrømme at jeg har poket èn gang mitt liv (faren til venninnen min da han ble 60 år). For å være hyggelig + for å se hva som skjedde.

Han poket tilbake.

Så poket jeg tilbake. Tenkte kanskje at jeg fikk noen poeng eller noe, kanskje Facebooken min ble rosa, kanskje MacBooken min eksploderte. Samma hva, jeg ventet i spenning på hva som kom til å skje. 
Det skjedde INGENTING. 
Vi har poket, end of story. Move on.

I en pøl av uvitenhet har jeg til d.d. gått rundt og trodd at folk poker hverandre uten å vite helt hvorfor. Og siden jeg ikke skjønner hva denne underlige kommunikasjonsformen egentlig signaliserer, spurte jeg noen på Facebook.

Her er noen av svarene jeg fikk:

«Det er jo en måte å flørte på!! Hallo!? Har dere ikke fått med dere det???? FIN måte å bli kjent på…»
(…oh shit, er det DERFOR venninnen min brøt all kontakt etter at jeg poket faren hennes? Enda mer oh shit, flørter konen til sjefen med meg? Bør jeg fortelle ham det?!)

»Poking is something boys in all ages enjoy. Especially after spending 6 weeks on a boat with 12 sweaty men».
(…moren til en x poket meg i forrige uke…)

«Poking is something young boys do with a stick. Typically on dead animals».
(…og hun kan virkelig ikke fordra meg og/eller hunden min..)

Hvis det er sånn det skal være, må jeg si at jeg ikke liker tanken på at moren til en jeg datet for 4 år siden driver og poker meg til stadighet…

Jeg ble forresten poket av en person, men jeg poket ikke tilbake, heldigvis. Jeg addet heller vedkommende. -Som takket nei til å bli venn med meg. Jeg bare: HÆÆÆ? Poke vil du, men å være vennen min i det daglige, det vil du ikke!!! Personen har helt klart lavere moral enn meg, ass!

Er der noen som vet hvor jeg kan henvende meg for å få reservert meg mot poking? Er det Brønnøysund som tar seg av det også? Anyone? Jeg vil ikke mer.

På denne bloggen er det stort sett bare jeg som ytrer meg om mine trivielle greier. Men jeg har flere ting på gang som skal få spalteplass på denne siden, og en av dem er Sandra Love. Hun er en fest og på stadig jakt etter det motsatte kjønn. Under kategorien Sandre Love finner du flere innlegg fra denne herlige dama med den geniale humoren.

Her er en oppdatering:

WONDERLAND

Jeg elsker sommer like mye som jeg hater vinter. Men sommerværet i år er ille, skikkelig ille (bergensere kan innrømme det, tenk)!

Jeg kan ikke fatte og begripe at de første som kom hit så på hverandre og sa:

«Her var var det sannelig kaldt og vått, du. Hva med å slå oss ned her forevva, lizm? Bygge og bo, og sånn?»

Han andre bare: «Kødder du, Krekar? Snakker vi forevva-evva?! Ok, da». Han var sikkert full av endorfiner etter å ha gått rundt halve kloden, og dessuten fyrte de nok opp bålet med å banke hodene sine sammen til det slo gnister. Dette gjorde dem nok ikke smartere. Hadde de hatt fyrstikker, så hadde de skjønt at de ikke fikk fyr på grunn av været, så de hadde gått videre. For eksempel til Mallorca, det er jo så populært.

Men, ok da ble det nå sånn at jeg ble scandinav istedet for sydhavsprinsesse, fett nok.

Kjærlighetslivet mitt er inne i en agurktid, det er derfor jeg skriver om været. La oss håpe det kommer seg, ellers må jeg melde meg på Bonderomantikk, og det ville vært en fatal error, for jeg har aldri skjønt et kvidder av hva disse bøndene sier. Jeg må slå på tekst for å henge med. Forrige sesong skjønte jeg faktisk ingenting, så jeg fikk sjokk da jeg så han ene bonden plutselig krøp rundt på alle fire med en ring i munnen og fridde etter 4 dager. Grøss…!

På søndag var jeg det nærmeste forelskelse som det er mulig å komme, og jeg er enda ikke helt nede, det kribler i hele meg når jeg tenker og hører på denne mannen!

Kjære Stevie Wonder, takk for besøket!!! -Jeg bryr meg ikke om at du har rastafletter selv om du har måne, heller ikke at du er 60 år og bruker solbriller i allslags vær! JEG ELSKER DEG FOREVVA-EVVA!

Sandra kommer snart tilbake…..ha en herlig kveld kjære bloggleser!

Det er ikke mange andre enn meg som skriver på denne bloggen, men noen mennesker har et budskap som bare må frem. Sandra Love har det. Hun er morsom, og jeg deler gledelig hennes trivielle hverdag og jakten på det motsatte kjønn. Hun er bare festlig, og her er dagens oppdatering. Har du ikke fått med deg tidligere innlegg, så er de her og her.

Vanity

I og med at jeg hadde en lei episode i et solarium hvor jeg ble så brent og hoven i ansiktet at jeg lett kunne endt opp i en sjokk-dok på TvN, har det blitt lite dating i det siste. 
MEN, dagen før dette skjedde, traff jeg en hyggelig fyr.

Here`s the true story:

Jeg traff han på internett, vi mailet litt fram og tilbake, og bestemte oss for å treffes.

Hyggelig det. Snakket om løst og fast, hadde mange like interesser, jeg begynte til og med å sysle med tanken om klining på stranden (nope, har ikke gitt opp den tanken, har bare sensurert lyden slik at man ikke kan høre sirissene lenger).

Tanken ble avbrutt av at han spør:

-Har du en neglefil?

Han lurer på om jeg har en neglefil til låns.

Ok, ingenting å ta på vei for, om det ikke var for at han umiddelbart begynte å fortelle om det siste tannlegebesøket sitt som angikk nye skallfalsetter utenpå enkelte av tennene hans.

-De er ikke like lange, du ser jo det?!

-Eh.. jeg synes det ser fint ut jeg, kan ikke se noen forskjell, faktisk.

Vi er på et offentlig sted og her sitter jeg med en fyr som gaper høyere enn Himalaya

VELDIG lenge, -helt uprovosert.

- De føles ikke like lange ut inni munnen lenger, det er veldig slitsomt. Ser du det?

- Ring tannlegen din i morgen og klag, det ville jeg gjort.

- SE DA! Tennene er ikke like lange, er så misfornøyd!

Dette er langt innenfor min komfortsone, lukk munnen din for faen, folk stirrer på oss!!!

-Gidder egentlig ikke å styre på med tannlege, det tar så mye tid, så tenker å file tennene ned selv, kjappere det. Hadde du en neglefil?

NÅ?! FORAN MEG?! MED ? HAR DU TENKT Å STAPPE EN NEGLEFIL SOM JEG KANSKJE HAR BRUKT PÅ TÅNEGLENE, INN I MUNNEN DIN OG BEGYNNE Å FILE NED TENNENE DINE HER OG NÅ?? (uten speil? Jises…)

Alkohol og hemninger er faen med en uting. Jeg gikk på do.

Det er mulig at det var arrogant av meg å bare stikke på den måten. Det er bare det at åpenhet om nedfiling av tenner trigger meg på feil måte. Men, OM vi ble sammen, ville han da drevet å filt på tennene sine bak min rygg? Er det utroskap, i så fall?? Om han står opp om natten og filer tenner, eller lar være å ta tlf fordi han er på et ultrahemmelig sted og gjør det?

Gikk så videre til et sted hvor jeg traff venner med andre problemer (man må alltid ha en plan B når man er på blind date), og der skjedde det lite, bortsett fra uønsket oppmerksomhet fra en kar som iherdig prøvde å sjekke opp samtlige med puls, men han ble kastet ut. Klarte å ta et glimtskudd av han utenfor puben

Gidder ikke spekulere i hva som kan ha skjedd her egentlig, antar at det var lang kø på do.

Gikk etter hvert hjem igjen til mine venner

Clinomyn er for snusere siden det er en last jeg har. Spenol kjøpte jeg i all gnitenhet, fordi huden min trenger litervis av fuktighet etter fadesen i solariumet, noe jeg ikke har tenkt å ruinere meg på. Biothermen er med på bildet slik at jeg ikke skal se altfor uglamorøs ut.

Her på trinegrung.no har vi gjort det til en greie å følge Sandra Love, og hennes «jakt» på det motsatte kjønn. Det er ikke første gang vi skriver om denne vakre damen. Les mer HER.

Det dukker stadig opp raringer som ønsker kontakt med denne vakre damen….hun har bildet det snakkes om i denne mailen på telefonen. Jeg holder på å overtale henne til å la meg publisere det!! LEGG TIL KOMMENTAR FOR Å OVERTALE HENNE!!

Fikk følgende mail på Sukker. Ikke noe hei, bare dette:

«Har vært i 107. etasje i World Trade Center. Har aldri blitt sur når patneren min (ekser nå) har sagt nei til sex. Kjøpte en kul håndlaget gullring i Egypt for 5 1/2 år siden. Mitt første dykk i livet mitt skjedde på et korallrev i Mexico i 2008. Var med på et skipsforlis i marinen hvor det gikk liv tapt. Tror det er et liv etter døden, men vet ikke hva slags liv. Har en kroppstemperatur på 36 grader, så jeg fryser ytterst sjelden. Geografi har alltid vært mitt desidert dårligste fag. Jeg vet jeg ikke er den fineste karen i distriktet, men heller ikke den styggeste.»

Fyren har rett i det siste, men jeg reklamerer med at ”det er ikke til å komme utenom at utseendet spiller en rolle, men jeg faller mye heller for den morsomme og sjarmerende gutten i klassen, enn den glatte og populære», så startet en chat med han.

Jeg: ”Det var jo en mail med bredde;)”

Han: ”Blir du sur hvis jeg ikke vil ha sex?”

Jeg: ”Jøss, vi er der allerede, ja… ……var det så at du hadde en hund, forresten? Jeg har også en hund”

Han: ”Ja, er veldig glad i hunden min. Liker du å reise, i så fall hvor?”

Jeg: ”Så lenge jeg kan høre lyden av sirisser er jeg fornøyd” Du da?

Han: ”Sirisser? Hehe.. hunden min var skikkelig morsom i dag! Jeg hadde vært på dyrebutikken og kjøpt sirisser til tarantellene mine, la de i bilen. Måtte enda et ærend, hunden var igjen i bilen, og da jeg kom tilbake hadde han spist opp alle sirissene, hahaha… han er en luring den hunden, fikk meg en god latter da, gitt”.

(Lang pause fra min side, hele ideen (eller klisjeen?) om fønvind, bølgeskvulp, kline på stranden og lyden av sirisser er KNUST og blir aldri den samme igjen. Synes ikke sirisser er noe koselig lengre, ser for meg et blodbad inni bilen og begynner å tenke på filmen Nattsvermeren.

Han: ”Er du der?”

Jeg: ”Ja, måtte bare på do”

Han: ”Var det ikke en morsom historie? Måtte kjøpe nye sirisser, da”

Jeg: «Hvor mange er det snakk om, egentlig? På matching-treet har vi rødt blad på sex, og du snakker tarantell i flertall. Jeg er bekymret».

Han: ”4, men kommer selvsagt til å kvitte meg med dem når jeg får meg dame”

(det kommer du ikke til, din saiko, du kommer til å ta meg til fange, stappe meg nedi en brønn, sulte meg, og før du syr klær av huden min, kommer du til tvinge meg til å se på at du mater rottweileren din med sirisser…)

Jeg: ”Det tror jeg er en god ide”

Han: ”Kan jeg få tlf nr ditt, vil sende deg et bilde”.

(Siden jeg allerede har fått Stockholm-syndromet, tenker at jeg kommer til å dø uansett, han finner meg sikkert, så jeg gir han det. Veldig naivt, jeg vet det…dere trenger ikke kommentere det, engang.)

Før jeg vet ordet av det, sitter jeg med bilde av en erigert penis. MED EN LITEN GUL SLANGE RUNDT!!! Jeg vet det høres helt sykt ut, at dere kanskje ikke tror meg, men det er SANT, jeg sverger!!!

”Jeg: DU ER EN SYYYYYK MANN!!! jeg har nr ditt, og jeg skal fortelle alle jeg kjenner om hvor syk du er! Kontakter du meg igjen kommer jeg til å publisere bildet på nettet, tro meg!!!

Jeg hørte ikke mer.

Jeg har fortsatt tro på Sukker.no, men forandret litt på kjærestekriteriene mine. Jeg har nå et ABSOLUTT KRAV om at han har en kroppstemp over 36 grader, at han aldri NOENSINNE har vært inne på tanken, eller har behov for å fòre noen i hjemmet sitt med noe(n) som er levende. Så får vi se, kanskje det dukker opp noe hyggeligere snart☺

Det er mange rare folk på nettet, det er sikkert og visst. Sandra har altså dette bilde med slangen på sin mobil…jeg kan skjønne at hun er redd for å publisere det, fyren kan jo ikke være riktig navla. Vi må overtale henne….legg igjen kommentar, hun trenger råd her kjenner jeg! We need this picture!

Det blir fler og fler single alenemødre og fedre her til lands, og mange har profil på en eller annen dating side. Jeg har venninner med profiler på ulike nettsider, og samtlige klager over menn som ikke skjønner når leken er over. De tar ikke et nei for et nei. Kudos til mennene for at de står på,  men noen ganger må en gå litt hardt til verks for å få de til å skjønne tegningen.

Møt Sandra Love, dama som  har  forfattet mailen nedenunder. Hun er lei klysete menn på «Sukker.no» , og JAGER herved tusseladdene vekk. Heretter håper hun på oppegående respons fra det motsatte kjønn.

- Som singel har jeg jo som seg hør og bør en profil på nettet. Men det er jo mer drit og klyser der inne enn oppegående. Så i dag sendte jeg denne til en som bare ALDRI tar et nei for et nei. Håper det blir stopp etter dette. Tenk bergensk nå du leser mailen jeg i dag sendte, og ALLE kommafeil, skrivefeil er med vilje.

Takk for brev. flørting e helt klart min greie.
Har faktisk stått ekstra tidlig opp i dag for å flørte enda mer.
Kan jo fortelle litt om meg selv: Selv er jeg alenemor med 4 barn: Sjanell, Sjanettn og Ivar´en har ADHD (etter fedrene, vi kan alle gjøre feil her i livet, men men, den som er med på leken får smake steken. Jada….). 4.mann, Preben-Antonis er en liten sjokkobaby, må ærlig si at jeg faktisk ikke så den komme, så jeg og min ekssamboer skvatt skikkelig til da han ble født, høhøhø– jaja, litt humor i livet må vi nå ha, tenker jeg.
Vi bor i en 2-roms leilighet i Arna og jeg er veldig glad i dyr. Tror det er viktig at vanskeligstilte unger har dyr rundt seg, så jeg har 2 hunder: Leidi og Doffen. De er rottweilermixser, så ungene kan ikke lufte de endåg. De holder no fremmede vekke fra leiligheten, iallefall. Godt er det.

Hvilke interesser har du? Mine er: Glamour og andre serier med mening
Har du dyr? (mine går ikke så godt overens med andre dyr)
Hvordan er en perfekt fridag for deg? (Her må det være når ungene er på weekendhjem og jeg bare kan tasse rundt i morgenkåpen, rulle meg en winnertip, lukke øynene, og tenke: vaske kan man gjøre en annen dag).
Er du godt utstyrt nedentil? (det er veldig viktig for meg etter 4. fødsler)
Hva er det beste du vet å spise? JEg liker godt den løvsteikburgaren de har på Roalds Kro i Åsane. Fy faen, den dressingen er faen med jækla god!!! Anbefaler deg den når du får trygden.
Trygd, ja… hahahh.. har jo helt hva du jobber med?!?! Var det BRING du jobbet for eller var det lastebilkjøring? For min del spellar det liten rolle, så lenge lappene rullar inn på konto, høh-høh!
Selv er jeg jobbet som bingovertinne på Sartor Senter, men etter siste ungen kom ble det jysla upraktisk.

Men ser fram til å treffe deg, det er faen med på tide å finne en å dele ansvaret med, blir helt svett om dagen, jeg.

Preikes!

Desirè Sjanett Hansen

Vi skal selvfølgelig følge opp hvordan det går med Sandra….her gjelder det bare å følge med. Dama er utømmelig for morsomheter…kanskje hun treffer mannen i sitt liv via min blogg!!? Det hadde vært noe å skrive hjem om!

Uansett kan du få lov til å kopiere teksten til Sandra og bruke den for å skremme vekk menn som IKKE tar poenget. Feel free, girlpower to all women!

SVAR FORELIGGER, oppdatert innlegg kl 19.30:

Forsettelse kommer til uken her på trinegrung.no, følg med! Kanskje finner vi mann til Sandra via bloggen min?