Det er mange mennesker jeg ser opp til, som jeg beundrer for det de får til eller for den de er som menneske. Janteloven lever altfor sterkt i Norge og ofte får noen ufortjent mye pepper fordi de stikker seg frem på en måte som provoserer/irriterer/vekker sjalusi. Et eller annet. Jeg hater janteloven. Virkelig. Hva i alle dager skal den være godt for? Ingenting.
Jeg er stolt over at Caroline, aka Fotballfrue.no, er en god venninne av meg. Hun tørr der de fleste trekker seg, byr på seg selv, gjennomfører og får det til. I tillegg til dette er hun et genuint snilt menneske som jeg unner bare godt. Hun er omtenksom og viser at hun bryr seg om de rundt seg. Uansett hva folk måtte mene om bloggen hennes forandrer ikke dette henne som menneske. Hun er bare snill og omtenksom.
I dag tok Belinda og jeg turen til hennes presselansering av hennes første bok. Jeg er helt sikker på at det ikke blir hennes siste. Den er gjennomført og har mange gode tips i forhold til kosthold og trening. Hun har hovedfokus på LCHF kostholdet…..en dag må jeg settte igang og gjennomføre den livsstilen. Jeg vet det er veien å gå for meg, jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare gjør det!!?
Her er bilder og jeg gleder meg til å sette med ned med boken ikveld. Gratulerer Caroline, du fortjener denne suksessen som jeg vet kommer. Jeg gleder meg sinnsykt til vi skal lansere HELSEMATEN sammen! Vi fikk servert mat laget av oppskrifter fra boken. Nam!
Jeg har fått en bok å dele ut til mine lesere!! JIPPI! Del dette innlegget med dine på Facebook og legg igjen en kommentar (nå håper jeg alle kommenterer). Jeg vil trekke en vinner på onsdag til uken!!
Det er en utrolig morsom og spennende prosess jeg/vi holder på med om dagen. Starte mitt eget AS. Tenk det! Hadde noen sagt det til meg for fire-fem år siden hadde jeg sagt – Hæ, starte hva? Jobbe med hva sa du? Jeg hadde rett og slett ledd av de og ikke latt de slippe unna før de skjønte at de hadde en skrue løs.
Idag landet vi vår første store kontrakt til det ene store prosjektet som Chills jobber med. Kjempestas!! Alt skal selvfølgelig skrives om her først, men holder alle kortene tett til brystet enn så lenge. Chills Production jobber online og med sosiale medier. Men ikke bare med det alene. Vi skal bygge nettsider, skaffe trafikk dit og selge konseptene. Helsematen.no er et av disse og det første vi drar igang. Det er så spennende og jeg hviner av fryd hvert minutt som går.
Hva er så helsematen? Det skal jeg komme tilbake til , men jeg kan si at det involverer Web-TV, oppskrifter, dine oppskrifter, mat for å bedre din helse, samtaler, diskusjoner……i det hele tatt blir dette en morsom baby siden jeg digger emnet helse. Første steg på veien ble signert i dag og jeg hopper av glede. ENDELIG noen som ser alt jeg ser! Jeg har malt bilder i hodet mitt i alle år og endelig er det noen som hjelper meg å selge kunsten. TJOHO!
Hvilken logo liker du best av disse to? Jeg liker veldig godt pingvinen! Var ikke den søt?
Bildet oppe til ventre kommer i Dagbladet på torsdag. Løp og kjøp….bra reportasje og morsomt magasin Dagbladet har lansert hver torsdag!
….men første flere kloke ord fra Feite-Lilly. Herfra og veien videre kaller jeg henne bare Lilly, hun er tross alt, innen kort tid, ikke feit lenger. Operasjonen nærmer seg og vi venter spent på hvordan dette vil arte seg for henne. Alle tidligere innlegg kan du lese HER.
Det mange overvektigte ikke setter seg inn i er viktigheten av å få kontroll over tankene sine rundt mat. Lilly har brukt mye tid på dette og likeså meg selv de senere årene. En liten ting som å bli bevisst på hva som går igjennom hodet sitt når en er på vei til å spise noe en vet en ikke bør. Prøv det en gang. Når du neste gang er på vei bort i «hjørneskapet», prøv å sjekk innom hodet hva som kretser rundt av destruktive tanker. Likeså når du forsyner deg av middagen gang nummer to selv om du egentlig er mett. Deretter kjenner du etter om du klarer å kontrollere de tankene, om du selv klarer å snu de. Bare en liten test….prøv. Nå gir jeg ordet eller bloggen til Lilly:
Vær tilstede i ditt eget liv!
Det var først når jeg kuttet ut å tenke og fokusere på mat, og at jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle nekte meg noen ting, at kroppen – inklusive hodet, begynte å oppføre seg mer naturlig og normalt. Jeg begynte med bitte små endringer hver uke, satte meg små mål som var realistiske, og som det ikke var så veldig vanskelig å klare. Det kunne være enkle ting som å spise sittende, tygge hver matbit godt, være bevisst hver enkelt bit sin smak, sunn eller usunn, eller gjenkjenne saboterende tanker og svare dem.
Mens jeg trente på nye ferdigheter uke etter uke, begynte jeg å oppdage flere ting både i kropp og hode. Ja, jeg fikk vondt i magen av en bolle, ja jeg ble oppblåst i magen av gotteri, ja, jeg ble daff av å spise loff, nei jeg fikk ikke lyst på noe søtt om jeg spiste hver 3. time, nei jeg snakket ikke så veldig pent til meg selv, og tok i hvert fall ikke noe godt vare på meg selv.
Det var veldig merkelig å få sånne ”rare” tanker i hodet. Det var så merkelig at denne bevisstgjøringen ga meg svar som på den ene siden var opplagt, men som jeg på den andre siden hadde oversett gjennom mange år!
Noen holdninger og prinsipper var jeg nødt til å ta tak i – jeg skrev de ned for å bevisstgjøre meg selv med hva jeg måtte ha fokus på, her er noen av dem:
Ærlighet: jeg måtte være ærlig og oppriktig med meg selv – ingen smugspising og være ærlig på hvor godt det var det jeg puttet i munnen
Alt eller ikke noe: f.eks enten var jeg på slankekur eller ikke, enten trente jeg eller ikke – jeg gikk inn for å kun ha fokus på oppgavene mine, og ikke på alt eller ikke noe. Det var helt greit å spise sunt uten å være på slankekur, og det var helt greit å trene sporadisk – jeg tok museskritt på vei til endring!
Bli glad i seg selv: Jeg har alltid trodd at jeg ville bli glad i meg selv om jeg ble slank – feil! Kjærligheten til meg selv lå ikke i kiloene fant jeg ut!
Når jeg forsøkte å endre holdninger og prinsipper på veien gjennom reisen, sugde jeg til meg all informasjon, inspirasjon, mantra’er – alt som forsterket det ”lyset” jeg hadde begynt å se. Jeg har jo tidligere fortalt om ”fake it until you make it” – det funker i massevis! Jeg lærte også at jeg skulle stå foran speilet hver dag – se grundig på meg selv, og anerkjenne meg selv med et: WOW – vanskelig øvelse, men det funker når du får øvd nok! Jeg lærte en setning om at ikke tenk etter om du har lyst – bare ta på deg skoene og gå! – den brukes før en treningsøkt om de saboterende tankene prøver å styre meg.
Jeg lærte mindfulness som er en utrolig opplevelse med øvelser på å være tilstede i nuet! Jeg trener hver dag på å være tilstede i mitt eget liv – det er deilig!
Nå er ikke disse FatCampDamene så velholdte som de en gang var. Endelig begynner de siste ukers strev å vise seg litt for alle sammen. Det er ikke gjort på en ettermiddag å gå ned i vekt, uheldigvis, men FatCampDamene har en egen glød over seg. De gir seg ikke nå, de er godt i gang.
Her er ukens resultater:
1. Gardsgeita :
Etter forrige ukes stillstand var det deilig at det var nedgang nå. Grep som er tatt i uka som er gått er å spise mer. Jeg hadde en mistanke om jeg faktisk spiste for lite, og det stemte. Jeg har registrert meg på vektklubben.no ene og alene for å få oversikt over matinntak. Jeg er i utgangspunktet ikke for å telle kalorier, og styrer heller unna kjappe karbohydrater, melprodukter og det meste av melkeprodukter. Men det er veldig greit å vite hvor landet ligger, og jeg føler jeg har mye bedre oversikt nå. I tillegg har jeg fått noen mil på sykkelsetet – og det ga mersmak! Neste steg er å få lagt inn styrketrening. Det er en utfordring å putte inn nok egentid i en travel hverdag med full jobb, fritidsaktiviteter, bursdager, møter,familie, hus og hjem + + + Men det man vil, får man til! Jeg prøver å balansere dette uten å stresse, da stress også virker inn på vekttap (eller mangel på vekttap), og synes det går ganske bra.
Ellers er FatCamp-damene er stor motivasjonsfaktor og utømmelig inspirasjonskilde på mange områder ! Dere er GULL alle sammen!!
Ukens belønning: ny sykkelbukse
Forrige uke Denne uken
2. Mickey:
Jeg må innrømme at dette er tøffere enn jeg hadde forestilt meg, og i blant lurer jeg faktisk på hva jeg har begitt meg ut på. Stadig vekk har jeg hørt at folk rundt meg har vært på «slanker’n», men dette er første gang jeg har startet krigen mot kiloene. Egentlig på høy tid, for jeg har de senere årene kjent at kondisjonen ikke har vært mye å skryte av. Allerede nå kjenner jeg at jeg går lettere og at jeg ikke lenger puster som en hval i motbakker.
Utfordringen denne uken har vært å stå i mot fristelser og heller dytte noe grønt i munnen! Jeg biter tennene sammen og prøver å sikte langt frem, for denne kampen skal jeg jeg vinne!
Forrige uke Denne uken
3. Gladlaksen
Endelig skjer det litt for min del. Jeg har begynt å trene mer, spiser mindre og oftere og jammen betales det i andre enden. Jeg har hatt med meg Ryvitaknekkebrød på jobb og spist tre klokken elleve og tre klokken fjorten. Det har gjort at jeg på kveldstid ikke er sulten i det hele tatt etter middag rundt klokken seks. Ikke har jeg hatt noe søtbehov heller og det er veldig uvant. Nå gleder jeg meg bare veien videre. Dette stresser meg ikke i det hele tatt, er heller med på å bevisstgjøre valgene mine i hverdagen. Takk for FatCampDamene!
Forrige uke Denne uken
4. Sangstjerna
Jippi, nok en halvkilo ned på tross av en uke i senga med influensa, og feil mat (les:trøstemat) og 0 trening! Inspirert av de andre damene som sykler mil på mil gyver jeg på en ny uke hvor trening skal bli min hovedfokus!
Lilly skal slankeoperere seg. Etter mye opp og ned vektmessig, helt siden hun var tolv år, har hun nå bestemt seg for det. Ingen lett avgjørelse å ta, men i oktober skal det skje. Jeg traff Lilly via sosiale medier og har kjent henne en stund. Jeg oppfordret henne i sommer til å dele noen av de tanker hun går med, denne kloke kvinnen, og hun var ikke vanskelig å be. Hver mandag fram til operasjonen, OG etter, skal Lilly dele hva som skjer med henne og kroppen. Resten av innleggene hennes kan du lese HER. Men i dag tar hun et oppgjør med hvordan folk ser på et overvektig menneske:
Kan du se meg i øynene og ikke på kroppen min?
Hvordan møtes overvektige mennesker – har du noen gang tenkt over dine holdninger? Nå er det nok slik at overvektige ”føler” på mye pga. lav selvfølelse, som ikke nødvendigvis er slik folk tenker. I den prosessen jeg er i hvor jeg venter på en operasjon, har jeg vært på samlinger med andre som er i samme situasjon – det føltes som ”å komme hjem”. Jeg opplever gjennom samtaler med de andre at mange av historiene er like.
For en som ikke passer i standard størrelser av klær, så er det veldig spesielt å komme inn i en klesbutikk. Jeg får kun ett blikk av den som jobber der, og så blir servicen borte. Jeg har mange ganger hatt lyst til å skrike ut: smykker og skjerf er det ikke størrelser på eller!!! Det føles nedverdigende å bli møtt slik. Butikkjeden Zizzi har valgt å satse på store størrelser, men jeg tror jammen de satser på de ansatte også – der blir man båret gjennom hele butikken med høy grad av service, av folk som ser deg i øynene og ikke på kroppen din!
Hvordan føles det når man ikke får igjen sikkerhetsselen på flyet, hvordan føles det når stolen du setter deg på faller sammen, hvordan føles det når noen glaner i handlekurven din og gjerne kommenterer innholdet, og ikke minst hvorfor må det snakkes om sunn og usunn mat når man sitter og spiser? Hvordan kjennes det når alltid de som er slanke vet så mye om hvordan de kan slanke oss overvektige – har de kompetanse til det? Det er forskjell på å skulle kvitte seg med 5kg og 50kg – og den store omstillingen som kreves for 50kg tror jeg det er bare helt spesielle prosesser som kan hjelpe til med.
Som oftest tenker vi akkurat det som ble sagt når fedmedebatten raste i fjor høst: spis mindre, spis sunt og beveg deg mer! Det gjelder meg, så jeg har tenkt slik, men jeg har lært meg at for noen så er ikke virkeligheten så enkel, og det må respekteres. Jeg skrev i forrige ukeat hodet må med, og det er jo rart at så godt som ingen av slankeprogrammene rundt omkring har dette som tema, gjennomgående i samfunnet sees det på kroppen, og man er ikke så opptatt av tanker og holdninger som må bearbeides for å få hele kroppen på lag.
Er det slik at vi overvektige blir puttet i bås, og gjort små? Noen har et godt nettverk rundt seg, som ikke er så opptatt av kropp – jeg er heldig og har det slik, jeg er heldig som har folk rundt meg som ser hvem jeg er innenfor ”polstringen”. Mange isolerer seg, de orker ikke lenger å bli møtt, når de ikke blir sett for den de er som menneske, med blikk på kroppen i stedet for i øynene. Tenk på det neste gang du treffer en som meg!
Det er ikke enkelt å ha fokus på bedre helse og jobbe seg nedover i vekt. Det krever selvdisiplin, tid til trening, planlegging og struktur i hverdagen. Mine fire damer står frem hver fredag med sin «kamp» mot kiloene, men det er ikke bare det som er viktig. Hvis vi ikke tar tak i disse kiloene så kommer det fort mange livsstilssykdommer i tillegg. Me do not like! Vi MÅ ta vare på oss selv, og bry oss om egen helse.
Jeg har hatt noen veldig travle dager i det siste og derfor ikke fått trent siden tirsdag. Puh, det skal litt til å få alt til å klaffe! Jeg var i et møte her om dagen og diskusjonen gikk rundt bordet om dette vektproblemet som så mange sliter med. Jeg ble så provosert når folk sier «- det er bare å spise mindre og bevege seg mer så går en ned i vekt». Jeg er nå en svært aktiv dame, lever sunt og har de siste ukene syklet over 10 mil i uken. Hjelper ikke stort på vekta enda, men jeg merker det på klærne. Det er deilig det!
Det er vel noe i det at det blir verre med årene. Å gå ned i vekt altså. Men men, her er ukens tall fra damene «mine»:
1. Gardsgeita:
Forrige uke Denne uken
Her har det stått stille på vekta, men slettes ikke stille på andre måter. I helga var det stort familieselskap med mye å ordne, mye å organisere og mange gjester å ivareta. Med nydelig mat og masse flotte kaker, som jeg inntok i passe mengder. Kake er spist, uten dårlig samvittighet, for i slike settinger mener jeg det er en selvfølge. Det er direkte sært å ikke smake på noe en stor festdag fordi man slanker seg. Da er det mye mindre sært å holde seg unna fredagskaka på jobb. (der er det forresten mye ferdigkaker med alskens rare ingredienser, så det er ikke noe tap)
Helgas festivitas tok på kreftene, så dagene etterpå har ikke vært preget av noe særlig overskudd. Men litt trening har det blitt – et par raske gåturer er unnagjort. Jeg vet at overskudd kommer av trening, og ikke nødvendigvis omvendt – men sånn ble det denne uken. Jeg jobber med saken!
Jeg har ellers satt i gang med en innvendig ”vask” denne uken, som kan ha påvirket manglende vektnedgang. Men jeg velger å ikke henge meg så mye opp i denne midlertidige stoppen, siden jeg vet at vektnedgang kommer i etapper. Nå ser jeg fram til en rolig og avslappende helg, og en ny uke full av muligheter! HEIA!
2. Mickey
Forrige uke Denne uken
Dette har vært en ny tøff uke og føler at jeg står litt stille. Jeg har vært nødt til virkelig å gå inn i meg selv for å hente motivasjon og styrke! 7 nye mil er tilbakelagt og jeg takker denne gjengen for gode og støttende ord! Dere er verdt deres vekt i gull damer!!
3. Gladlaksen
Forrige uken Denne uken
Det er nedgang selvom det ikke er så mye. Jeg skrur opp tempoet med tunge vekter neste uke og det pleier å gjøre susen. Tunge løft på de store muskelgruppene pleier å hjelpe på. Må begynne med litt lette vekter siden det er en stund siden, men satser på at det skal gå bra. Jeg trener kondisjonstrening stort sett annenhver dag.
4. Sangstjerna
Forrige uke Denne uken
Fortsatt nedgang jippi!!!! Denne uken synes jeg det var utrolig at det fortsatt var nedgang. Det har blitt litt rot ned spisingen. Jeg har blitt så vant til nå å spise lite og ofte og noen dager har jeg ikke planlagt godt nok, og da har det blitt krøll. Jeg går inn i ny uke med fortsatt stor motivasjon. Tror jeg skal prøve enda mer bevegelse i neste uke, og har sett nå at planlegging av måltider er viktig i denne prosessen!
Dette er noen tøffe damer med bein i nesen. De er ressurssterke og står på. Jeg gleder meg til veien videre, og veldig kjekt å se den massive responsen som er på facebook. Utrolig mange som mailer meg og vil være en del av dette prosjektet, ene og alene fordi det inspirerer. Kjempekjekt! Stå på damer, «sees» om en uke!!
Tenk om det var så lett. Tenk om vi kunne trykke på en knapp så snudde en de destruktive tankene våre. Destruktive tanker er en uting, for mange en onde, og derfor etterlyser jeg denne knappen. Tanker kan styres/endres. Det er du og jeg som bestemmer hvordan/hva vi skal tenke. Det kan høres enkelt ut, men med trening er dette fullt mulig. Feite-Lilly er på plass og vier tankene sine oppmerksomhet i dag. Vi bør alle lære oss å styre tankene våre, rett og slett bestemme hvilke tanker som skal få plass i topplokket. Feite-Lilly har sin siste høst som feit. Hun skal snart slanke-operere seg, og les gjerne mer av hennes innlegg HER. Hun skal gjesteblogge her hos meg fra til og etter operasjonen. Vi gleder oss til å følge denne prosessen.
Tenk om alt ble snudd på hodet – i hodet?
En hjelper synes at det var meget alvorlig at jeg hadde kommet til det punkt og søkt om slankeoperasjon. Hun syntes det var en drastisk inngripen i kroppen. Hun foreslo å hjelpe meg. Slik jeg så det, ville hun også som mange andre, hjelpe til å slanke meg. Så sikker var hun, at hun tilbød meg coach timer free of charge. Jeg synes det var vanskelig å si nei, så jeg svarte ja for hennes skyld – etter et par timers samtale hos henne, forsto jeg absolutt at dette var for min skyld.
Den første timen lærte jeg et ord: selvsabotering! Når vi jobbet videre med dette ordet skjønte jeg etter hvert at det hadde jeg gjort det meste av livet. Jeg så hvordan de saboterende tankene hadde ødelagt mye både av slankeprosesser og andre prosesser i livet mitt. Jeg oppdaget etter hvert at jeg ikke anerkjente meg selv, og hadde liten verdi i eget hode – jeg har latt de saboterende tankene slippe frem hver gang, uten å motsi dem. Jeg har vært mest tilstede for andre, og prøvd å hjelpe ”hele verden”. Det neste ordet jeg lærte var egenkjærlighet, det var rart å skulle starte med å hjelpe meg selv!
Denne første hjelperen min hjalp meg med å komme ut av skapet som overspiser, og disse to nye ordene var til god hjelp på veien. Tidligere hadde det vært så viktig å gjøre alle forandringer ila. en uke, men i min nye reise har det vært viktig med ”museskritt”. Jeg fikk mange oppgaver og trente på å gjenkjenne saboterende tanker, motsi dem og dyrke egenkjærlighet. Jeg følte dette gjorde meg sterkere, og gjør meg fortsatt sterkere for hver dag som går, for det må trenes hver dag!
Legen min synes jeg hadde en meget god utvikling og gjorde meg oppmerksom på kognitive metoder – ved nærmere sjekk, så viste det seg at det var det vi hadde jobbet med hos min kjære hjelper, og jeg begynte å utforske emnet, for å bruke metodene til å ta tak i forskjellige utfordringer i livet mitt. To bøker har i den forbindelsen betydd og endret mye for meg. Ingvard Wilhelmsens bok Sjef i eget liv og bøkene i Beck-programmet. Det handlet om at jeg ble nødt til å kjenne på mine egne tanker og holdninger, og så starte en prosess hvor bevisstgjøringen ga resultater .
En setning som jeg har brukt mye, er ”Fake it until you make it” – det handler om at hvis du later som lenge nok, så begynner du å like ting du ikke har likt før, samt at du later som, helt til det blir en rutine. Slik ”glemmer” du det som har vært, og får nye mye bedre vaner. Jeg som bestandig har avskydd trening, har nå faket så lenge at nå har det blitt en del av hverdagen. Jeg som før likte det usunne mest, har faket så mye at når jeg ser reklame for noe usunt, så kommer det i mitt synsfelt et giftmerke over.
Der jeg som overspiser spiste på følelser har jeg lært meg til at belønning for kroppen er noe sunt, og straff for kroppen er usunt – tidligere var det omvendt.
Tenk alt er snudd på hodet – i hodet!
Du er tøff Lilly og jeg leser dette med stor interesse. Dette har jeg blogget om MANGE ganger siden jeg selv ser hva Beck-programmet kan gjøre for mange. Tankene våre, og spesielt de destruktive, ødelegger mye for så mange! Tenk om vi alle tok oss tid i hverdagen og trente oss opp til å snu dette!? Laget vår egen knapp. Hvor mye lettere hadde ikke hverdagen blitt!? For det må trenes på. Det er som med barneoppdragelse….en kommer INGEN vei uten å repetere til det kjedsommelige!
Da jeg startet dette prosjektet sammen med fire venner, så hadde jeg en egoistisk baktanke. Jeg trengte inspirasjon til å ta tak i de tolv kiloene jeg selv har lagt på meg de to siste to årene. Ikke så mye fordi jeg er feit eller noe, men når jeg er 180 høy byr det på nok utfordringene å finne klær. Jeg trenger ikke kiloene i tillegg, og ei heller er det noe digg å ta butikken fatt og ende opp med størrelse 46. Hvis ikke blir ikke busken lang nok. HATE IT!
Det vi fire (egentlig 6, men de andre er litt skjulte enda) gjorde var å opprette en hemmelig gruppe på Facebook, og der kommuniserer vi og inspirerer hverandre. Kjempe-enkelt og veldig nyttig! Vi er alle online endel (er ikke alle det i dag) og derfor får vi sjekket nye innlegg og kommentarer stort sett hver dag. Anbefales hvis en annen jentegjeng ønsker å gjøre det samme! Kanskje vi kan starte en bølge med dette? Wiiii så gøy det hadde vært! Dagbladet var jo her og intervjuet meg i går, og da hadde Fatcampdamene allerede gjort seg bemerket! Stas!
Her er ukens vekter, og Gladlaksen er på plass med sine tall:
1. Gardsgeita:
Jeg står på videre og beveger meg i riktig retning. Jeg jobber mye og får derfor ikke beveget meg noe særlig, men har fokus på ren mat og sunn ernæring. Mye grønt entrer gapet i løpet av en uke.
Forrige uke Denne uken
2. Mickey:
Den siste uken har vært en stor utfordring for meg. Jeg har vært ute og reist og selvom jeg var ekstremt flink og beveget meg mye, økte vekten med ca 3 kilo. Det var realt tilbakeslag! Jeg kjente jeg ble sint og skvatt rett opp på ergometersykkelen min og tenkte:» Her skal det brennes fett». Motivasjonen er fortsatt på topp og jeg er greit fornøyd meg dagens vekt, som er lik det var forrige fredag.
Jeg sykler en mil hver eneste morgen og noen dager er så tøffe at jeg nesten stuper over styret. I tillegg går jeg en tur hver eneste dag. Jeg starter med en smoothie hver morgen og det gir en kickstart på dagen. Deretter blir det gjerne en banan i 12 tiden . Det er lettere å holde seg unna karbohydratene enn jeg trodde og jeg spiser mye frukt og grønt i stedet.
Min største utfordring er å holde meg unna snop! En stor glede er at jeg har merket at kondisjonen allerede har blitt bedre, og det motiverer enormt! Damene som er med på FATCAMP motiverer og støtter hverandre noe enormt og vi har blitt som en familie.
Forrige uke Denne uken
3. GladLaksen
Jeg har slitt litt med å komme igang, men gir nå jernet. Denne vekten er ikke grei og min aller største utfordring er sjokolade og is. Jeg er isoman og kanskje hjelper det hvis jeg kommer ut av skapet? Jeg starter nå dagen med en smoothie, holder meg til lavkarbo så godt det lar seg gjøre gjennom hele dagen, og spiser ofte. Funker greit og er veldig spent på vekten neste uke! Jeg trener tre-fire ganger i uken.
Veier seg for første gang siden hun nettopp har kjøpt seg ny vekt
Denne uken
4. Sangstjerna:
Dette er kjempeinspirerende og være en del av! Jeg bobler over av innsatslyst og er veldig motivert til å tenke helhetlig helse. Uken har vært super og også fantastisk når det vises på vekten! Har inntatt en likegyldig holdning til fristelser, og ikke som tidligere at alle fristelser må smakes på. Vet nå at de smaker akkurat som de gjorde sist, og at kroppen ikke skal ha det! Veldig god følelse og hodet mitt og jeg spiller på lag! Jeg har gått fra 0 bevegelse til å komme godt i gang med treningen. Jeg er sikker på treningen også har sitt å si for den flotte vektnedgangen. I går kveld kjente jeg plutselig en muskel på armen som jeg ikke hadde kjent før – lykkefølelse! Samholdet og motivasjonen med de andre FatCamp jentene er fantastisk og jeg går inn i neste uke med et stort smil og mye sang!
Forrige uke Denne uken
WOW, I rest my case! Dette er fantastisk! Alle gir jernet og det er kjekt! Kjempegøy, virkelig! STÅ PÅ DAMER! Dere er flinke!
Hver mandag en periode fremover vil du treffe FeiteLilly. Idag er hun feit, men snart vil hun knapt nok kaste skygge. Hun skal slanke-operere seg om få måneder og kommer til å å blogge om prosessen her hos meg. Dette er ingen enkel avgjørelse å ta for et menneske, og det er en lang prosess en skal igjennom før en faktisk får lov til å «klippe» deler av magesekken. FeiteLilly vil deler tanker hun har som overspiser og hva hun har gjort for å rydde i tankene sine. Det er nettopp overspising det handler om i dagens innlegg:
Overspising – forstyrrelsen som sitter i hodet, men som setter seg rundt livet!
Jeg nevnte sist uke at jeg er overspiser, og har vært det helt fra jeg var liten jente. Overspising blir i dag betegnet som en spiseforstyrrelse, og for meg var det i grunn deilig å få satt ord på hva det var. Jeg spiser på følelser – er jeg glad skal det feires med spising, er jeg lei meg skal sørges med spising, er jeg stresset skal det kompenseres med spising.
Når jeg var liten skjønte jeg ikke at jeg var så mye annerledels enn mine venner når det gjalt mat, det var bare slik at de klærne de hadde, ikke passet til meg. Jeg reflekterte ikke så mye over det da – jeg har aldri blitt ertet for min overvekt, så det har vel noe med det å gjøre.
I ungdomsår var det slik at fokuset kom mer over på utseende , klær og gutter. Ingen kunne skjønne at jeg så ut som jeg gjorde – eller kanskje de skjønte det hele tiden men ikke ville såre meg ved å si det? I min verden forgikk så mye spising i det skjulte at jeg trodde vel at jeg ikke var avslørt. I perioder lengtet jeg etter alenetid slik at jeg kunne spise – en overspiser smugspiser nemlig alltid alene.
I voksen alder har jeg alltid sagt : jeg vet godt hva jeg skal gjøre for å gå ned i vekt – offisielt har det vært det å spise sunt og trene, inni meg var det å slutte å overspise.
Lurer du på hvordan jeg overspiser? Jo, i alle sammenhenger sammen med andre mennesker spiser jeg vanlig – når jeg er alene kan jeg spise alt hva jeg kommer over i bøtter og spann.
Det har blitt noen isbokser, lass med brødskiver, tømming av godtelagere, med mer opp igjennom. Har jeg fått lyst på noe som ikke finnes i skap og skuffer, så har jeg laget det – ikke unaturlig å lage smørdeig midt på natta hvis det var det jeg drømte om. Jeg stapper inn helt til jeg er ubehagelig kvalm – alt skal fortæres! Etterpå er jeg uvell – skammer meg for å gjøre noe slikt, og inni meg rakker jeg ned på meg selv for å ha et sånt ”etagilde” som bare øker overvekten min, og bare gir negative følelser og dårlig selvbilde.
Er det synd på meg – har det vært synd på meg? Nei! Jeg føler meg ikke som et ”offer”, og slik kjenner ikke folk meg som heller. En god hjelper ”så” meg, og slik fikk jeg hjelp. Jeg har fått en diagnose og det var deilig, jeg har erkjent de faktiske forhold, jeg vil gjerne gjøre noe med det, og tuningen av den mat-greia jeg har i hodet startet for 1 ½ år siden. Det interessante er at når alt kom ”på bordet” og ”katta var ute av sekken” så sluttet jeg – og den prosessen og mine gode hjelpere på veien, har jeg tenkt til å skrive mer om senere så følg med!
Det er flott Lilly deler, det skal bli spennende å følge denne prosessen hennes. Akkurat det å dele på bloggen min var en barriere i seg selv som jeg er sikker på at hun vil vokse på. Lurer du på noe så svarer Lilly i kommentarfeltet . Jeg er ganske sikker på at MANGE kjenner seg igjen i dette med å spise på følelser og jeg er stolt av FeiteLilly som tørr å dele dette.
Det er ikke et mål i seg selv å være sylslank. Overhode ikke. Jeg var det for tre år siden og kan ikke erindre at livet var noe bedre utover at jeg passet de klærne jeg ønsket meg. De siste to årene har 12 kilo sneket seg på kroppen og det er bevegelse/trening som er hovedgrunnen. Jeg har ikke jobbet så mye som nå siden jeg fikk barn for 12 år siden, og det har gjort sitt til at treningsmengden går ned. Det sier seg selv. Unger skal kjøres på trening og kamper, lekser skal følges opp, hus skal ordnes, og jeg er ikke laget sånn at jeg spretter opp kl halv seks for å jogge en time før jobb. Hodet mitt tror noen ganger at jeg er sånn, men dessverre, kroppen vil ikke. Det går noen uker, så skriker kroppen etter morgen-ro og søvn.
Men. For det er et men her. Jeg trives heller ikke med disse 12 for mye som har plassert seg på skrotten. Det er i den store sammenhengen helt uvesentlig og jeg blir litt lei av denne evige kampen med hodet om disse kiloene. Men jeg orker ikke leve et liv hvor jeg sliter med å finne klær som passer! Jeg er 180 cm høy. Bare det i seg selv byr på utfordringer! Vær glad du er frisk, sier noen. Lett for de å si som sitter der som noen sylfider og passer XS. Jeg spyr av folk som sier det.
Jeg har nå utfordret noen herlige damer til å endre livsstil sammen med meg og vi skal blogge om det. De ønsker å være anonyme, noe jeg respekterer, men de skal dele bilder av vekten hver eneste uke her på bloggen. De kommer til å skrive kort om uken som har gått, hva som var utfordringene og hva som var gledene, og dele tankene med oss når vektbildet legges ut. Dette er min ide, for jeg trenger selv inspirasjon. Noe MÅ motivere meg i gang….jeg kan ikke holde på som nå lenger. Jeg vil være like sprek som for tre år siden. Jeg vil jogge opp trapper, sykle mange mil uten problemer, og gå lange fjellturer uten at musklene skriker etter pustepauser. Jeg må ta noen grep og nå gjør jeg det sammen med tre andre.
Her er FatCamp-damene:
1. Gardsgeita- 43 år, tre barn og en god del for mange kilo ifht høyden på 170. Har vært “kraftig” det meste av livet, hvor vekten økte til nye høyder da jeg flyttet hjemmefra og skulle sørge for mitt eget kosthold. Det ble ingen stor suksess. Gjennom årene har jeg hatt et par skikkelige slankekurer der jeg har kommet ned i matchvekt, hvor jeg har lovet meg selv å aldri komme opp der jeg begynte igjen. Men gjett hva som skjedde – det samme som for de fleste andre som går på en KUR. Opp igjen og sikkert mere til. Skikkelig nederlag altså. Så nå er det slutt på kurer. Jeg velger heller et kosthold for livet som er bra for kropp og sjel. Min utfordring vil være å være i nok aktivitet. Kostholdet er ganske bra, men jeg strever med å røre nok på kroppen. Jeg gleder meg til å være med på denne reisen sammen med flotte damer som også vil ned i vekt. Jeg gleder meg til den motivasjonen det vil være at mange skal følge med på ukens veiing – da blir det ikke kult å gå opp i vekt!
2. Mickey- Jeg er en livsglad dame som de siste 20 årene har lagt på meg ca 1,8 kilo i året. Jeg tenker mest på at helsen bedres ved vekttap. Vektøkningen er vanskelig å leve med, og mitt eneste ønske er å få et varig vekttap og bli BELLA FIGURA igjen. Jeg er 55+ og er 167 cm høy. Min største utfordring blir å kutte ut karbohydrater og snop. Fra nå av kun er touch av snop på lørdager! Jeg ser fram til et lettere liv og til å kunne bevege meg friere uten at «noe» er i veien.
3. Gladlaksen- Jeg er en dame i 40 årene som etter to barn kom til verden slet for første gang med å gå ned i vekt. Tyve kilo krøp på etter sistemann og de blir vanskeligere og vanskeligere å gjøre noe med. Jeg klarte for en del år siden å slanke bort hele smørpakka, men de siste årene har de krøpet på igjen. Ikke kjekt! Jeg skulle veie meg inn i dag og oppdaget til min store «ulykke» at vekten var ødelagt. <Lykke>. Jeg kommer sterkere tilbake med mitt bilde neste uke.
4. Sangstjerna- Jeg er 47 år, har et barn og er veldig god på jojo-slanking. Eller er god på alle mulige kurer. Begynner alltid på en mandag, og har sprekt innen helgen. Noen ganger oppigjennom har jeg klart store tall, både 15, 20 og 25 kilo ned, men hver gang gikk det en stund så rykket jeg tilbake til start – gjerne med noen kilo attått!. Jeg er utrolig inspirert av å få være med på denne reisen sammen med disse fantastiske damene. Denne gangen skal jeg ikke ta en kur, men gjøre livsstilsendringer i musefart, som blir så naturlig for meg etterhvert at kiloene kanskje bare forsvinner uten at jeg opplever så mye forsakelse. Klarer jeg å kutte sjokoladen, er jeg sikker på at bare det gir en gevinst – en annen er bevegelse. Jeg skal jobbe for at jeg skal velge bevegelse hver gang det er mulig. Det sitter i «huggu» pleier jeg å si – så det blir en viktig faktor å få med seg på «endringen for livet»
Idag starter en ny epoke her på bloggen min. Det er lenge siden jeg har rettet fokus mot helse, sunnhet, velvære og slanking…..men nå trør vi til! Denne epoken blir delt inn i to faser. Den ene er Feite-Lilly som snart skal slanke-operere seg, og den andre er 4 jenter som skal slanke seg via bloggen min. Vi skal følge vekten deres uke for uke og det er konkurranse om å gå ned mest på et år. Disse fire inkluderer meg. Nå er det nok med mat-orgier, jeg må ned i vekt.
Men i dag er det altså Feite-Lilly som begynner. Du vil treffe henne hver eneste mandag, både fram til operasjonen og etter. Hun vil selv delta i kommentarfeltet hvis dere lurer på noe. Bare spør i vei. Her starter hennes historie :
Siste sommeren som feit
Jeg heter Lilly, er i slutten av 40-årene, har vært feit nesten hele mitt liv. Jeg har passert 0,1 tonn og har flere såkalte tilleggssykdommer, og noen nye sykdommer lurer rundt hjørnet . Nå er det slutt – jeg har bestemt meg for å ta en gastric bypass (GBP), en såkalt slankeoperasjon. Jeg er godkjent for operasjon via det offentlige, og denne skal skje innen jul.
Å gå til det skritt å velge en GBP operasjon har vært en lang prosess for meg, for dette er ingen lett vei, i tillegg er det lenge å vente i kø i helsevesnet. Dette er min siste sjanse til å få til en varig endring. Det jeg fikk hjelp til å skjønne ved starten av denne prosessen, var at det er i hodet alt sitter, og at det var viktigst å begynne der. Det ble en lang reise på gamle stier, og en oppklaring av hvorfor jeg er der jeg er i dag.
Jeg var på mitt første slankeopplegg når jeg var 12 år gammel, og siden har jeg slanket meg. Nevn en kur, og jeg har tatt den! Opp og ned, opp og ned – for hver gang opp, litt mer enn det gikk ned. Det betyr at sakte men sikkert rundet vektnåla nye grenser. På veien oppover kom også tilleggssykdommene og de økte risikoene, for å dø av noen av dem. Det som virker rart og også veldig skremmende, er at det var som om det ikke angikk meg fordi ingenting skremte meg noe særlig før jeg plutselig en dag fikk alvoret ”i fleisen”.
Jeg har så lenge jeg kan huske vært en overspiser, tipper jeg var ca. 10 år da det startet for fullt, og det er ett år siden jeg gjorde det sist. Overspising blir i dag sammenlignet med lidelser som anoreksi og bullemi, bare at man ikke kvitter seg med maten, og dermed kommer også overvekten. Overspising dreier seg mye om smugspising, skam og skyld – når ingen ser, kan heller ingen kommentere eller hjelpe.
Det er lett å tenke at var det noe galt i barndommen eller hjemmet – men slik jeg ser det i ettertid, mener jeg ikke det. Vi spiste vanlig kost uken gjennom, og kosa oss i helgen. Kose seg ja, det er forbundet med mat i min familie. (tror kanskje det er slik i mange familier) Jeg var god på å skjule min overspising, og mine foreldre stusset nok over at jeg var overvektig og min søster tynn som en stilk. Det er først for et år siden jeg klarte å tilstå for mine foreldre og resten av min familie hvordan alt har foregått.
Denne bloggen er meningen skal ta dere med på min reise frem til i dag, samt veien min videre mot min operasjon og tiden etterpå der alt bare går en vei, og det er ”nedover”. Jeg håper å gi dere en innblikk i hvordan mitt liv er/har vært som feit, hvilke tanker tenkes, og hvordan blir jeg møtt, samt hvilke forberedelser jeg gjør frem til operasjonen. Alt er selvfølgelig – slik jeg ser det.
Det er viktig å ta vare på hud og helse. Lørdager , hvis ikke noe prekært dukker opp, så har jeg et fast rituale som jeg digger å gjennomføre.
Først må en stå opp, det kan lønne seg. Drikke en liten smoothie, lese litt aviser, ikle meg treningstøy for så og svette skikkelig en god time.
Vel hjemme gjøres et par øvelser og deretter inntas badet. Hud i trynet skrubbes og smøres inn med maske. Håret skummes opp og sluker en god klatt med kur. Så finner jeg fotfil og pusser hælene (herregud så tørre de blir om sommeren!) Deretter puttes de i varmt vann med grønnsåpe og olivenolje i, samtidig som kur og maske får gjøre sitt med resten.
Sitter i godstolen hos muttern, og datter og jeg har vært rundt Stokkavannet imorges. Nå er jeg igang med ritualet før lørdagen kan begynne. Dette er pleie for både sjel og kropp. Deilig, anbefales! Endelig funnet noen hudpleieprodukter som virkelig hjelper mot eksemen min, men det får jeg blogge om senere.
Det Hilde i dag skal ta for seg er det delte syn på. Jeg har selv fått blodet mitt analysert og etter jeg begynte å ta de hensyn som ble anbefalt har mye falt på plass. Dette skal ikke undervurderes etter mitt syn, spesielt når det kommer til kroniske sykdommer som det er nok av i dagens samfunn. Er det ikke flere enn meg som undrer seg over den stadige økningen av kroniske lidelser? Jeg stiller meg alltid spørsmål som hvorfor og hva kan jeg gjøre selv? Det er mer interessant enn hvilke medisiner jeg kan ta for å få en eventuell bedre hverdag. Medisiner er fantastisk å ha til symptombehandling, men utover det er jeg veldig restrektiv.
Her er dagens innlegg fra Hilde :
Se blodet gjennom et mikroskop.
Jeg har på min helsereise vært borti det meste, og i dag vil jeg dele min opplevelse av å bruke en mikroskopist for å kunne se tilstanden til mitt levende og tørkede blod. Det finnes mikroskopister over hele landet, og de blir mer og mer populære som kostholds og livsstils veiledere. Det å se sitt eget blod er spennende, og kan avsløre mye om hvordan det står til med kroppen. Jeg fikk bekreftet det jeg allerede visste, men noen vil bruke føre var prinsippet og ta grep før sykdom blir såkalt kronisk
.
Et par dråper fra fingeren er alt som skal til. Et lite stikk, og blodet legges på en glassplate. Denne settes under mikroskopet, og bildet forstørres på en datamaskin. Her kan klienten selv følge med og se hva som foregår i sitt eget blod. Spennende?
Det levende blodet avslører svømmende bakterier, sopp og annet avfall. Er blodcellene runde, lysende og vitale? Er de frittflytende og hele, eller er de klistret sammen, med ulike former og hvite flekker? Mikroskopisten vet å analysere dette. Jeg for min del kunne definitivt se forskjell på mine levende celler fra første til siste analyse. Selv om jeg allerede hadde et rimelig rent kosthold, så var det fremdeles en del syre, og ikke minst en del avfall i blodet mitt. Lang tids sykdom viste seg tydelig på skjermen. Man kan se om man er hydrert og om man spiser for mye sukker, om man har candida sopp eller tungmetaller i kroppen.
Det tørkede blodet vises på en annen måte. Der kan man se forskjellige lag, som kan være nyere og eldre. Altså, det kan vise hvordan kroppen hadde det for mange år siden, og om det nåværende problemet har vært langvarig. Her avdekkes hvor i kroppen det finnes ubalanser, og hvilke organer som er involvert. Merk her at ingen mikroskopist stiller diagnoser, så de går ikke i den fellen. Allikevel så kan man få hjelp til å bli kvitt mange plager ved å legge om kosten, drikke mer vann, trene og ta enkelte kosttilskudd.
Her er bilde av levende og tørket blod. Dette er slik det ser ut om man er frisk.
Det som fasinerer mange ved å bruke en slik analyse er ikke at de ikke allerede vet at de trenger å gjøre justeringer, for det er derfor de ofte oppsøker hjelp. Det er å få muligheten til å se det så billedlig. Det er annerledes enn å få servert en hel del tall på verdier som kanskje ikke sier en så mye. Her kan man med sitt eget øye se hvordan kroppen har det. Blodet lyver ikke, man får den nakne sannhet. Jeg var veldig nysjerrig, og ble fasinert over hvor presist analysen viste mine symptomer. Til og med mine gamle mageplager kom etter hvert til overflaten.
Det har vært skrevet mye om syre/base balansen. Er ikke et nytt fenomen som har fått et nytt live gjennom levende blodanalyser. Her blir det mye snakk om syre, og jeg er overbevist om at vi i dag tar inn altfor mye syre i kosten. På en Ph skala fra 1 til 14, er 7 nøytralt. Alt under er surt, og alt over blir regnet for å være basisk. Om man tenker seg at kroppens/blodet Ph ligger på ca 7,35, og at nesten alt mannen i gata konsumerer er langt under dette tallet i Ph verdi, så sier det se selv at vi blir forsuret. Om man legger til at negative tanker og følelser forsurer kroppen, kan man jo tenke seg hva som blir utfallet. Stress, mangel på kjærlighet og for mye tanker er andre faktorer.
Hva så med parasittene, tungmetallene, elektromagnetisk støy og andre giftstoffer? Jada, surt for kroppen det også. Legg merke til at jeg bare skrev Ph verdien til blodet, ikke til andre deler av kroppen. Vi har litt forskjellig Ph, men blodet sin Ph er konstant. Vi dør uten at Ph`en i blodet er i balanse. Derfor vil kroppen ta seg i bruk basiske mineraler fra der den kan finne dem for å holde den balansen. Det er da vi kommer i trøbbel, om vi ikke har nok basiske mineraler. De vanligste basiske mineralene er kalium, kalsium, magnesium og natrium.
Om du vil undersøke mer om Ph balansen i kroppen kan du lese mer HER
En god regel som ofte blir brukt, er å spise 80% basisk mat og 20% sur mat. Jeg kan tenke meg at det er det mitt kosthold består av om dagen. Dette vil for de aller fleste bety en veldig omveltning i kosten, så det er ikke gjort over natten, og ei heller er det ønskelig for alle. Frukt og grønt, samt spirer og en del nøtter og frø er basisk, men kjøtt, melkeprodukter og gjærbakst er surt.
Jeg fikk sett blodet mitt hos Kevin Frøystad, og hadde en flott opplevelse. Jeg vet og at Trine har vært der og var kjempefornøyd ( jeg har tillatelse til å skrive dette av Trine). Kevin holder til på Sola utenfor Stavanger, mens i Oslo-området kan Trine anbefale Magnar Håmo.
Ta vare på kroppen, ta vare på hverandre, lev hver dag i full utfoldelse og nyt livet!
Se denne bakterien prøve å komme seg unna den hvite blodcellen. Morsomt, og flott å se hvor genial kroppen er:
Jeg har mange ganger blogget om viktigheten av å omgås mennesker som gir en energi. For meg er det gode samtaler hvor en merker at en utvikler seg som menneske på flere plan, at en lærer noe både om seg selv og livet. Være åpen for nye impulser og ikke minst alle typer mennesker rundt oss.
Jeg elsker mennesker som brenner for noe, da blir jeg inspirert og engasjert! Er de engasjerte og i tillegg er inkluderende og hjertevarme så faller jeg pladask. Jeg har den senere tiden blitt kjent med en slik gjeng i Oslo og jeg gleder meg veldig til samarbeidet videre….det er vi i fellesskap enige om!
Dere som er faste lesere vet at jeg brenner for helse. Helhetshelse har jeg blogget om til det kjedsommelige de siste 4 årene og jeg kommer ikke til å gi meg. Jeg skal på en «reise» i sommer hvis alt går etter planen og gled deg til å følge den. Her skal bloggen være med på det meste og jeg håper at du kommer til å lære like mye som jeg ønsker å gjøre. Jeg skal ha med meg kamera på denne turen og lage serie ut av det. TV-serie på bloggen, så bare gled deg.
Her er gjengen, på det mest fantastiske kjøkkenet jeg har vært på noen gang! Det oser av sunn mat og riktig energi!
Det er paret i midten, Christian og Dea, som eier stedet, og i tillegg er Christian mannen bak min favorittcafe over alle, nemlig Helt Rå i Sandvika. De har og startet opp samme konseptet i Oslo sentrum og dette herlige stedet MÅ prøves! Anbefales på det sterkeste….besøk gjerne nettsiden deres HER.
Dette er min favorittpizza over alle, og det deilige er at du kan spise deg stappmett uten å tenke på noe annet enn at det er helse i hver eneste bit:
Selvfølgelig skal jeg blogge oppskriften når jeg lærer å lage denne selv. No problem. Dehydrator til å lage bunnen med er bestilt. Blogger om den senere….Sanabona.no har den vet jeg.
Christian har dette styrkeapparatet i hagen…..
….og jeg vurderer sterkt å kjøpe et selv. Kjempebra trening for styrke av alle muskler. Det selges dessverre ikke i Norge, som jeg vet om, men i USA kan du lese mer HER.
Jeg kjenner energien blomstrer om dagen og gleder meg til veien videre. Den kan bare bli bedre og bakken skal jeg selv sørge for ruller i nedoverbakke med bare positive mennesker og positive energier rundt meg. GOD HELG kjære leser…takk for at du følger mine krumspring på nettet! Glad for deg!
May Espedal skrev en del gjesteinnlegg om positiv kommunikasjon her på bloggen. Jeg liker å dra nytte av mine gjestebloggere som jeg ser bidrar med noe som jeg selv syntes er interessant og da deler jeg det gledelig med deg. May er tilbake og gir oss noe gode tips om hverdagsmeditasjon for å senke stress :
RASK OG EFFEKTIV MEDITASJON !
Vet du at meditasjon er en svært effektiv metode for å bli fokusert og for å redusere stress?
Følgende er skrevet om meditasjon på Wikipedia’s sider:
«Siden 1960-tallet, har det vært fokus på den økende vitenskapelige forskningen på meditasjon av forkjellig art og kvalitet. Det er publisert over 1000 undersøkelser som viser at ulike metoder for meditasjon har vært knyttet til endringer i stoffskiftet, blodtrykk, hjerne aktivisering, og andre kroppslige prosesser. Meditasjon har vært brukt i kliniske situasjoner som en metode for å redusere stress og smerte».
Vet du også at du kan meditere effektivt og ha godt utbytte av det – ved kun å meditere i 2 minutter? Det er med dette som med det meste, kvaliteten betyr ofte mer enn kvantiteten!
Meditasjon kan utføres på en enkel måte og alle kan lære dette, fint for barn også. Jeg anbefaler at du mediterer to ganger til dagen, om morgenen og rett før du legger deg om kvelden. Mediter 2 – 3 minutter …., det er nok (… lenger hvis du vil …).
Slik gjør du:
Sitt komfortabelt i oppreist stilling med bena litt fra hverandre.
Plasser hendene i den posisjonen som er vist på bildet:
Lukk øynene og pust dypt inn og ut – tre ganger.
Fortsett så med kun å konsentrere deg om og observere din egen naturlige pust, samt rytmen av pusten din.
Sitt slik i 2 – 3 minutter, åpne deretter øynene og reis deg langsomt opp.
Du er nå ferdig med meditasjonen og har virkelig gjort noe som er bra for kropp og sjel.
Du kan i tillegg enkelt bruke denne typen meditasjon i løpet av dagen på jobben – hvis du føler deg stresset og ønsker å finne mer ro i kropp og sinn, eller hvis du har behov for å fokusere bedre på det arbeidet du utfører. Denne metoden vil øke din evne til å konsentrere seg.
Camilla gjesteblogger hos meg for tredje gang. Det handlet i utgangspunktet om angst og hvordan hun valgte å gripe tak i sin egen, men utarter seg til noe mer. Dette innlegget bør lese og det gleder meg at hun er inspirert videre av blant annet HelseHilde.
Del 1 kan du lese HER og del 2 finner du HER. Jeg liker historier fra «virkeligheten». Hverdagshistorier som folk kjenner seg igjen i og gjerne hvor hovedrolleinnhaveren har tatt grep selv. Det krever styrke og mot, noe som Camilla viser bare ved å dele sin historie hos meg:
Camilla forteller;
DEL 3: NYE UTFORDRINGER….
“Du skal vel over noen broer” sa psykologen jeg gikk til en gang. Akkurat det hadde han rett i, og det gjelder for alle mennesker. Vi kommer bort i vanskelige situasjoner på vår vei gjennom livet. Jeg var en suksesshistorie, jeg var ferdig med mine prøvelser, herfra og inn skulle jeg bruke alt jeg hadde lært til å hjelpe andre. Denne gangen tok jeg feil.
Jeg elsket mitt nye friske liv. Jeg hadde tross alt ikke vært syk i så mange år, og jeg hadde vært frisk inntil den dagen jeg plutselig ikke var det lenger. Men da jeg gjenvant helsen på ny, ble livet rikere. Jeg hadde erfart mye, lært mye, blant annet hvor verdifullt livet er. Jeg hadde ikke tatt særlig godt vare på meg selv. Tidligere var jeg full av fordommer. Mot mennesker som var annerledes, som skilte seg ut. Jeg var en sau som fulgte flokken, og brukte all min energi på ikke å skille meg ut. Mennesker som hadde det vondt psykisk, så jeg ned på. Aldri trodde jeg at noe slikt skulle skje meg. Jeg lo av alt som var alternativt og overnaturlig. Alt dette er forandret. Jeg har kvittet meg med fremmedfrykt og fordommer. Jeg ser virkelig at vi alle er forbundet, at vi sammen utgjør en helhet. Alle mennesker har det samme potensialet i seg, inne i oss er vi alle like.
Så begynte nye ting å skje med kroppen min. IGJEN! Jeg fikk vondt i hendene. De ble varme. Så fulgte føttene. Noen dager ingen smerter, andre dager sprutet tårene. Magen begynte å slå seg vrang. Jeg fikk kramper og diare. Avføring er et artig tema, og jeg har opplevd den i alle former, konsistens og farger. Jeg begynte å blø fra endetarmen, det rant på gulvet. Leddene fortsatte å gjøre vondt. Etter alt jeg har opplevd så kjenner jeg kroppen min godt, og merker når noe er ute av balanse. Jeg begynte å frykte at dette var leddgikt. Smertene fortsatte å spre seg. Knærne ble vonde og det “kneppet” hver gang jeg bøyde dem. Så fulgte albuene, håndleddene, anklene, skuldrene og hoftene….. Jeg ble trøtt og greide ikke gjøre stort. Enkelte dager var det problematisk å ordne håret eller ta bæreposene. Likevel var jeg ikke borte fra jobb mer enn et par dager. Treningene på 3T gikk på viljen. Magen ble stadig verre. Jeg gikk ned nesten 20 kg på ett år. Fra lubben til mager. Det er ikke gøy å være overvektig, men det er tilsvarende fælt å være for tynn. Det ble en belastning. Overalt hvor jeg gikk fikk jeg høre hvor tynn jeg var, at jeg måtte begynne å spise “ordentlig” mat. Min egen mor sa jeg lignet på et spøkelse….
Hva vet andre om hva jeg spiser? Hva er “ordentlig” mat? Jo, i andres øyne er det brød og vafler, ferdigmat full av tilsetningsstoffer og sukker. Det syntes de jeg skulle spise for å bli bedre! Jeg har lest masse om kosthold for leddgikt. Jeg vet hva som er best å spise for meg. Hva vet andre mennesker om årsaken til at jeg er blitt så tynn? Jeg synes virkelig at folk skal tenke seg om før de kommenterer andres vekt og før de konkluderer med noe de ikke har forutsetning for å vite noe om. Det kan faktisk tenkes at et menneske er blitt alvorlig syk, og ikke kan noe for sin vektforandring.
Jeg ble full av frykt igjen, mistet framtidsutsikten min. Jeg så ingen annen framtid for meg selv enn som en forkrøplet dame som ikke kunne leve, bare eksistere. Jeg har sett eksemplene, jeg har lest prognosene, jeg kjenner behandlingstilbudet. Det er ikke oppløftende. Jeg visste hva jeg hadde å gjøre. Jeg hadde ikke noe annet valg. Skulle jeg bli bedre, finne ut om det var mulig å bli bedre, måtte jeg reise meg opp, å begynne å lete, igjen. Etter veier ut av situasjonen.
Jeg gikk motvillig til legen. Jeg visste jo at han ikke kunne gjøre meg bedre i ledd og mage uansett. Men for å utelukke kreft, jeg hadde tross alt gått ned 20 kilo, gjorde jeg det likevel. Jeg hadde vært der og nevnt mine ledd flere ganger tidligere. Han ville ikke høre på det øret. Jeg har hatt angst, må vite, og kanskje trenger legen min å gjøre noe med sine fordommer? Vekttapet tok han alvorlig, fordi det var noe konkret, noe han kunne se med egne øyne. Han mente jeg hadde fått diabetes. Jeg har nemlig også hatt høye blodsukkerverdier, men klart meg akkurat på belastningstestene. Selv visste jeg at jeg ikke hadde fått diabetes, for jeg hadde kuttet ut sukker for lenge siden. Jeg har tatt ultralyd av magen, som var normal, de fant en cyste på den ene eggstokken, noe som kvinner i fertil alder kan ha, uten at det er farlig. Jeg vet fra før at jeg har en liten cyste i hodet, visstnok ufarlig den og, så jeg kaller dem “cystevennene mine”. Jeg har tatt endoskopi, koloskopi og gastroskopi. Interessante undersøkelser, vil jeg kalle dem.. Det ble diagnostisert irritabel kolon (kjempebra, jeg begynte å tro jeg hadde fått ulcerøs kolitt) og brokk i spiserøret. Når det gjelder mine ledd så er det bare “å sitte på gjerdet å vente”. Man kan ha leddgikt uten at det vises på prøver og uten at ledd hovner opp, men leger bryr seg ikke om det. De vil ha et hovent ledd, igjen, noe de kan se… Så jeg kan komme tilbake til legen hvis jeg får et kjempehovent ledd. Da kan jeg henvises til en lege i reumatologi. Aldri i verden om jeg setter mine ben på kontoret til en av dem!
Jeg har lest utrolig mye om kosthold. Robert Young og Andreas Moritz er verdt å nevne. Jeg fant Dr. Jack Goldstein, Joel Fuhrman og Margie Garrison. Jeg har kommunisert med dem og lest alle bøkene. Jack Goldstein har selv hatt ulcerøs kolitt og leddgikt, og vier livet for å hjelpe andre i samme situasjon, uten bruk av medisiner, slik at de kan bli friske på den naturlige måten. Margie Garrison ble frisk fra artritt ved samme metode, og har senere hjulpet mange. Vannfaste, vegetarkosthold, og natural healing er viktige stikkord.
Penger er ikke et tema for meg når det kommer til helsen. Jeg prøver det jeg mener er verdt å prøve, som har hjulpet andre, og jeg bryr meg ikke om hva andre måtte synes. Det er min helse, og nå tar jeg ansvar for den. Det finnes mange der ute som har blitt friske ved å gå andre veier. Og siden vi alle er ulike og er utsatt for ulik grad og type stress, mat og forgiftning via medisin/vaksiner/miljø osv, så er det ingen fasit på hva akkurat du trenger for å bli frisk. For noen kan et enkelt tilskudd være nøkkelen, andre igjen må gå mye dypere til verks; rense kroppen for alt som hindrer den i å fungere optimalt. Derfor må man prøve seg frem. Egeninnsats må til!
Så hva har jeg gjort, og hvor står jeg i dag?
Jeg har vannfastet i flere omganger, den lengste i 10 dager. Jeg har detox`et MYE på ulike måter, jeg har gått over til et vegetarkosthold, spiser frukt, grønt og nøtter. Salat, dampet og kokt. Jeg ligger totalt unna sukker, mel, gotteri og bearbeidet mat. Hvitløk, ingefær og nypepulver er fantastiske hjelpemidler. Omega 3 er kjempeviktig. Denne omleggingen har virkelig hjulpet for mine ledd! Jeg har gått til tarmskylling, og opplevd at mye gammel skitt, og da mener jeg ikke bare avføring, kom ut. Jeg opplevde at også mental skitt kom ut. Så oppdaget jeg først Trine Grung, og så “HelseHilde”, og nå har jeg lest alt som leses kan om leverflush. Bøkene til Andreas Moritz og Dr. Sutter er fantastiske. Jeg har vært igjennom alt som Hilde har blogget om; parasittkurer, rensing av tarm og leverflush. 5 leverflusher så langt. Et par av dem gav ingen resultat, i alle fall tilsynelatende, men jeg har fått ut rundt 100 steiner. Det er lite, men jeg har ikke tenkt å gi meg med det første. I tillegg bruker jeg biontologi, eller biophoton-terapi, som det også kalles. Der brukes lysfrekvenser/vibrasjoner for å hjelpe cellene i kroppen til å helbrede seg selv.
Jeg er i dag optimistisk med tanke på framtiden. Jeg er ikke frisk, men jeg greier å jobbe i 100 % stilling og gruppetreningene på 3T går fint. Jeg vet at alt er mulig, og jeg vet at det finnes en årsak til alt. Det gjelder å finne årsaken. I medisinen hjelper det ikke å behandle sykdommen, da fokuserer man jo på nettopp den! Det er årsaken til at sykdommen oppsto man må finne, og den er ofte oppstått et helt annet sted! Årsak og virkning.
Ett av mine favorittutrykk er; IF IT IS TO BE – IT IS UP TO ME. Og jeg vet av erfaring, at man kan ikke gjøre det samme som før og forvente å få ett annet resultat. Man er nødt til å gå nye veier.
Jeg har lenge brukt både stevia og og sukrin i stedenfor vanlig raffinert sukker. HelseHilde heier og selvfølgelig på sukkeret som er sunnere for våre mager og derfor er jeg glad for dagens innlegg. Mer fra denne helsefreaken kan du lese HER. Jeg gir ordet til Hilde Larsen:
Sunne, Søte Stevia!
Skal man legge om kosten for en bedre helse, så kan man møte en del utfordringer. Vi er alle forskjellige, og noen har et større søtbehov enn andre. Sukkeravhengighet har vi imidlertid alle. Jeg har aldri vært noen søtmons, men å kutte ut alt som smakte søtt var veldig uvandt. Jeg takker derfor veldig for stevia, som er naturens gave till alle som har en søt tann.
Sukker avhengighet er ikke til å spøke med. Vi kan se økningen i Diabetes 2 i hele den vestlige verden, og hva blant annet sukkeret i maten vi spiser har bidratt til. Sammen med hjerte og karsykdommer, osteoporose og enkelte autoimmune tilstander, får sukkeret skylden for mange depresjoner. Sukker har sneket seg inn i de aller fleste ferdigprodukter, og sukkerindustrien er massiv. Det er en av de største industriene i verden. Det er bevist at sukker forandrer kjemien i hjernen, slik som heroin gjør, og er derfor ansett som avhengighetsskapende. En artikkel i Sugar and Fat Bingeing Have Notable Differences in Addictive-Like Behavior ble publisert i Journal of Nutrition in 2009. At sukker også er syredannende og soppdannende er viktig å vite om. Les mer HER og HER.
Hva er så stevia ?
Stevia er den dagligdagse betegnelsen på planten Stevia Rebaudiana Bertoni. Den kommer fra sør i USA til Mellom- og Sør-Amerika. Planten kultiveres i Paraguay, Mexico, Sentral-Amerika, Japan, Kina, Malaysia, Sør-Korea og enkelte land i Europa.
Den tørkede planten inneholder en kompleks blanding av naturlig søtende glykosider, der steviosid er dominerende. Stevia pulveret kan være opp til 30 ganger søtere enn sukker, og steviosid opp til 300 ganger søtere. Alle som har smakt stevia vet allikevel at det er utrolig søtt. Les mer HER
Steviosid fra stevia er ikke tillatt til bruk i matvarer i Norge og EU. Man kan imidlertid heldigvis fritt handle stevia pulver og bruke i egen matvare laging. Bruk den i alt fra bakverk til te.
Jeg vet at i Japan så inneholder Coca Cola stevia, da aspartam er forbudt. 40% av alle varer som er tilsatt søtningsmiddel i Japan inneholder stevia. Hvordan har de fått det til? Urten er helt ufarlig i moderate mengder og påvirker verken blodsukker eller kolesterolnivå. Dermed er Stevia eller Steviosid ypperlig for diabetikere. Den har en glykemisk indeks på 0! Det vil si at blodsukkeret ikke blir påvirket i det hele tatt. Derfor er urten også et funn for dem som vil ned i vekt.
Stevia er elsket av folket, men hatet av sukkerindustrien, farmasøytisk- og kjemisk industri. Stevia i sin rene naturlige form kan ikke patenteres og er dermed ikke interessant for de store multinasjonale selskapene. Hvorfor ellers er denne fantastiske planten ikke kjent for mannen i gata? Hvorfor er den ikke anbefalt til alle diabetikere? Å samtidig vite hvilken destruktiv innflytelse aspartam har på kroppen, er det betenkelig og ikke greit.
Aspartam er ekstremt syredannende og lurer blodhjerne barrieren til å slippe stoffene igjennom. Dette skader og dreper hjerneceller ved inntak fordi de opphisser cellene til de dør av utmattelse. Aspartam skaper også sterk avhengighet fordi det stimulerer lystsentre i hjernen og gir en kortvarig følelse av velvære. Aspartam burde vært klassifisert som et høyst risikofylt legemiddel, eller som en gift, og tillates ikke som en ingrediens i matvarer. Det ligger en veldig bra og oppvåkende artikkel om aspartam på DR Mercola sin side, du kan lese den HER
Stevia bladene er proppet av kalium, sink magnesium og vitamin B3. Les gjerne mer HER.
Her er fordelene ved bruk av stevia i kosten:
Jevnt blodsukker
100% naturlig
Steviosid er 250-300 ganger søtere enn sukker
Varme stabil til 200 grader C
Ikke gjærende
Smaksforsterker
Motvirker hull i tennene
Ikke giftig
Anbefalt til diabetikere
Mattilsynet vil ikke legalisere stevia med begrunnelsen at det ikke finnes skikkelige studier på at det IKKE er skadelig. Slike studier vil koste store summer å gjennomføre og vil vanskelig betales tilbake, derfor blir det ikke gjort. Det vil da altså si at Mattilsynet har studier som viser at sukker IKKE er skadelig? Vi som forbrukere har en stor jobb å gjøre slik jeg ser det. Er det ikke vi som skal bestemme hva vi vil konsumere?
Jeg håper at informasjonen er hjelpsom, slik den var for meg da jeg startet min vei til et bedre kosthold og en bedre helse. Jeg bruker sjeldent stevia i dag, fordi jeg ikke trenger søtsmak lenger. Maten i seg selv smaker vidunderlig. Men, vi er alle unike, og jeg har den alltid for hånd. I og med at den er så søt, så varer en boks utrolig lenge. Så det er altså mulig å bruke et søtningsmiddel som ikke setter helsen i fare, men som er sunt og godt. Ikke verst?
HelseHilde er min gjesteblogger hver mandag. Hun har en interessant helsehistorie og jeg lar hun formidle sin vei til optimal helse hver uke. For noen år tilbake var hun alvorlig syk. Sengeliggende og trengte hjelp til alle daglige gjøremål. Idag blir hun friskere og friskere for hver dag som går, og hva hun har gjort er interessant. Det synes jeg. Mer fra denne energibunten kan du lese HER, men jeg må presisere at denne veien er ikke for alle. Hilde er visst veldig engasjert i dag:
Giftige fem om dagen?
Når myndighetene går ut og anbefaler fem om dagen, så mener de fem enheter av frukt eller grønt. Et eple er en enhet, en gulrot en annen. Jeg spiser som kjent det aller meste i denne kategorien, og tråler land og strand etter økologiske varer. Først skal man finne de butikkene som faktisk HAR økologiske varer, og så skal man håpe at de har det du trenger akkurat den dagen. Man kan kanskje tenke seg at dersom du har kommet så langt i prosjektet så er alt vel, men det er da sjokket kommer. Prisen på økologiske frukt og grønnsaker er utenfor rekkevidde for de fleste. Jeg trodde de tullet med meg da jeg var i butikken i forrige uke. En stykk sprøytet agurk kr 9,90. En stk frisk agurk kr 27,00! Hva i alle dager! Ligger det motiver bak denne eksklusiviteten i giftfrie produkter?
Hvorfor godtar vi som konsumere dette? Er vi virkelig så tåkelagt og fulle av giftstoffer at vi ikke ser hvor dette ender? Jeg grøsser meg gjennom butikkhyllene, og lurer på hvordan mange av produktene i det hele tatt har fått klassifisering mat. Hva er minstekravet? Hva er maksimums grensen på sprøytemidler som er OK å konsumere i de anbefalte fem om dagen? For vi blir oppfordret til å spise mer enn før av disse varene. Hva er symptomene på å konsumere disse giftstoffene? Kanskje skulle det vært krav om merking. Slik kunne alle få opplysninger om hva de faktisk spiser. Vet vi hva de tilsetter varene i Brasil? Jeg ser veldig mye grønnsaker som kommer fra andre siden av verden. Kan vi ikke dyrke grønnsaker i Norge?
Jeg stemmer for å merke grønnsakene slik at man vet hva man puter i seg.
Så, hvordan står det til med den vanlige grønnsaksdisken i den Norske dagligvarehandelen? Vet mannen i gata at det selges gen modifisert mat i Norge? Bryr han seg? Jeg tror at de fleste faktisk bryr seg om hva de putter i munnen, men i livets travle sus og dus har nok med å få ferdigmaten på bordet. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men de aller fleste. Hvordan vet jeg det? Ta en titt i dagligvarebutikken og se hva vi handler. Så kan man jo prøve å finne ren mat, og om man finner den, så sprenger den matbudsjettet momentant.
EU har hevet grensen for tillatt sprøytemidler, soppmiddel osv, og Norge følger etter. Vi tåler tydeligvis litt til. Vi er så friske og raske, og trenger å subsidiere en hel industri med vår helse. Er det det vi gjør? Er industrien viktigere enn en bærekraftig folkehelse?
Du kan se skjema over alle giftstoffene og endring i hva som er tillatt HER
Vanlig mat blir produsert med hjelp av sprøytemidler. På etikettene til disse midlene kan det stå mange forskjellige advarsler:
Mulig fare for kreft.
Mulig fare for fosterskade.
Kan skade barn som får morsmelk.
Giftig for vannlevende organismer.
Kan forårsake grunnvannsforurensning.
Giftig for fugl.
Giftig for meitemark.
Meget giftig for bier og andre insekter.
Rester av slike midler blir igjen i maten.
Nå har altså EU høynet grensene for hvor mye giftrester som kan godtas i matvarene. Norske myndigheter aksepterer de nye grensene og sier det er helt ufarlig. Ren Mat har spurt og gravd. Lest tunge dokumenter og spurt ansvarlige fagfolk på høyt nivå, men ingen kunne gi en oversikt over hva endringene innebærer.
”Klotianidin, imidakloprid, thiakloprid og tiametoksam, som alle hører til i gruppenneonikotinoider, kobles til massedøden blant bier. Disse lite nedbrytbare stoffene er forbudt i flere EU-land. Likevel aksepterer Norge høyere forekomster av dem i maten.”
Hvordan endet vi opp her? Hvordan lot vi industriens makt og pengejag bli viktigere enn folkehelsa? Hvordan kan vi få en bærekraftig helse, og et bærekraftig samfunn når menneskene som skal bygge samfunnet blir forgiftet og går kronisk syke? Jeg stiller spørsmålstegn ved agendaen til våre folkevalgte når økologiske og friske matvarer ligger bortgjemt i et hjørne, med en prislapp som er til å skjemmes av. Er motivasjonen et friskere folk? Er motivasjonen helse, eller lever vi i bakvendtland? Går vi alle med skylapper på, og lar oss villig forgifte?
Jeg håper at økologiske matvarer blir tilgjengelige for alle. Det skulle da bare mangle?
Vi skriver 2011. Året da alt kan skje og kommer til å skje. Ferien er en saga blott og jeg har spist meg fra gård og grunn. Jeg er dritlei hele etegildet som julen fører med seg og derfor er jeg superglad for at bloggen starter igjen på en mandag. HelseHilde er på plass med sin inspirasjon. Hilde vil de neste ukene ta oss gjennom sitt møte med Helsevesenet, og jeg kjenner jeg gleder meg til å lese. Det blir flere deler, under kommer del en, og bilder fra min jul kommer senere i dag. Kos og klem fra meg, nå gir jeg ordet til Hilde (innlegget er langt, men virkelig verdt å lese!!).
Aller først vil jeg takke alle som har lest og kommentert på mandagsinnleggene mine. Jeg vil takke for engasjementet i 2010, og ønske et Godt og helsebringende år. Jeg vil fortsette å skrive om mine oppdagelser på min helsereise. Det vil dreie seg om personlige erfaringer på min vei mot en frisk kropp. For mange er det å ha en frisk kropp en selvfølge, men jeg kan dessverre ikke si at det gjelder de fleste.
I Norge er det ca 300.000 mennesker som har en revmatisk sykdom, og ca 800.000 som har revmatiske plager . Legger vi til de ca 200.000 som har diabetes, de 1,4 millionene som kategoriseres som astma og allergi lidende, og de ca 950.000 som bruker middel mot hjerte og karsykdom, så ser det ikke ut som om helse er en prioritet for helsevesenet. Min personlige opplevelse viser meg at å være kronisk syk i vårt samfunn er akseptert, og det er ikke godt nok.
Mennesker har stoppet å stille kritiske spørsmål i skyggen av et autoritært samfunn og helsevesen. All denne dopingen med symptomdempende medikamenter har sløvet ned en hel verden til ikke tenkende sombier. Påstår man at man kan bli frisk, så kan man risikere å bli lagt inn på Psykiatrisk avdeling. Dette opplevde Anna Tostrup Worsley som har gitt ut boken Kronisk. Jeg fikk nettopp høre en lignende historie fra ei ung jente i Finland. Systemet er sykdomsfokusert og ikke friskfokusert.
Mitt budskap har vært og forblir at kroppen kan helbrede seg selv under de rette omstendighetene. Du er hva du spiser, tenker, føler og gjør i form av handling. Du skaper ditt eget liv, uansett hvor irriterende det kan lyde, så er det utrolig kraftfullt. Jeg får høre: ”Ja, men du kan jo ikke mene at det er menneskers egen feil at de har blitt syk?” Vel, ingenting er svart hvitt, men for meg så er det befriende å vite at jeg selv har skapt ubalansen i kroppen min for det betyr også at det er jeg som kan skape balanse. Jeg snakker her om de overnevnte lidelsene, så om du tenker medfødte mangler eller skader fra ulykker, så er det ikke det jeg mener. Den diskusjonen har vi hatt her før.
Her er mitt møte med helsevesenet, del 1:
Jeg har hanglet lenge, er det jeg tenker, når jeg skal gå tilbake til hvordan helsereisen startet. Jeg husker nesten ikke hvordan det er å være helt frisk. Jeg har tenkt på det en del i det siste. Hvordan er det å være helt frisk? Kjenner man da ikke at man har kropp? Jeg har jo levd som en frisk person hele livet. Ikke har jeg noen gang brukket noe, og ikke har jeg hatt noen operasjoner eller livstruende infeksjoner. Jeg har alltid vært det man kaller slank og atletisk, drevet med turn, dans og aerobic. Ikke har jeg sett syk ut heller, selv om jeg ofte har følt meg utafor. Som barn var jeg frisk, men etter å ha drukket brønnvann som gav meg utslett over hele kroppen, startet en periode med allergier. Jeg ble ømfintlig for parfyme og kremer. Det fortsatte med allergiske reaksjoner på veps og kleggstikk. Jeg husker også somre med irriterende soleksem.
Jeg så aldri på dette som noe mer enn en del av livet. Det var bare slik det var.
Jeg utviklet magesår i en alder av 25 år, og mageproblemene skulle følge meg i 15 år. Etter ha tygget Nexium, som hemmer produksjon av magesyre, i en årrekke ble jeg videre utredet for mine mageplager. Jeg fikk påvist bakterien Helicobacter Pylori etter gastroscopi. Jeg hadde sår i magesekken, og i tollfingertarmen. Som standard prosedyre den gang ble jeg satt på trippel antibiotica kur bestående av amoxicillin, clarithromycin og omeprazole. Da mageverken fortsatte fikk jeg en ny kur av fastlegen min. Jeg var på den tiden ikke programmert til annet enn å ta i mot og svelge ned, ukritisk. Å lese meg opp på emnet, eller søke alternative metoder var ikke i mine tanker. Jeg husker at legen heller ikke var særlig begeistret for mange spørsmål, selv om jeg kun har hyggelige ting å si om min fastlege som person. En meget hyggelig mann. Mitt liv som frisk med mageverk fortsatte i mange år etter dette. Jeg hadde jo ikke gjort noe med årsaken til ubalansen, og jeg hadde plusset på med legemidler som gjorde tarmfloraen ute av balanse. Livet mitt fortsatte med trening, jobb og familieliv. Familieliv var utvidet til reiser og selskapeligheter. Selskapeligheter innebar alkohol og sene kvelder. Kostholdet var som alle andres. Jeg spiste fra fastfood sjapper, restauranter, tok til meg fra alle hyllene i matvarebutikkene, og var ikke observant på at giftinntakfaktoren var skyhøy. Jeg levde jo som alle andre jeg omgav meg med. Vi blir da ikke syke av vanlig mat? Av medisiner gitt av legen som vet best? Vi blir da ikke syke av å ha det travelt, alle har det jo travelt? ”Lediggang er oppgav til alt ondt”, gjøre noe hele tiden, stramme seg opp, skjerpe seg, ta en pille, ikke komme for sent. Ha det gøy, det er hva det handler om, har ikke tid til å være syk, kroppen må bare henge med, ta en pille til.
Jeg begynte å få vondt i foten etter spinningtimene. Irriterende. Kanskje skoene var for små? Det vedvarer og jeg går til legen. Ikke noe å bry seg med, en liten betennelse mellom to tåledd. Starter på NSAID`S ( ikke steroide antiinflammatoriske medisiner). En liten bakdel er at bivirkningen av slike medisiner ofte er magesår. Etter en uke hadde jeg sterke smerter i magen, og en like betent fot. Enda mer irriterende. Jeg blir satt på, som jeg kaller det, Viox, som skal være snillere for magen, og allikevel hjelpe betennelsen. Det gjør den, og jeg spiser Viox og Nexium hver dag. Ingen har fundert seg over hvorfor jeg har en betent fot, inkludert meg selv. Jeg hangler videre tilsynelatende frisk, med smerter for hvert skritt, men det er bare inni. Kroppen hovner opp, jeg er hoven rundt øynene. Samler vann, og får nok en pille. Furix. Vanndrivende skal denne være, og det er den. Jeg ser bedre ut rundt øynene, og hangler videre.
Nytt legebesøk med vond fot, som er det tredje besøket, og jeg krangler meg til et røntgen. Det er sommerferie og jeg er innom mange forskjellige leger. Blodprøver blir tatt, og foten blir skannet. Jeg føler meg sliten og uopplagt, og har en indre uro i kroppen. Jeg orker mindre, men er allikevel ikke forberedt på hva legen min forteller meg . Du har sero positiv Rheumatoid Artritt. Blodprøvene viser skyhøye verdier på antistoffer, en forhøyet CRP, og røntgenbildene viser artrittforandringer i foten. Legen undersøker de nå hovne fingrene mine og sier: ”Du har leddgikt av den sinte sorten”. Det første jeg tenkte var, søren, jeg som ikke har tegnet uføreforsikring. Som selvstendig næringsdrivende var det pengene som bekymret meg først. Wow, så lite jeg visste om hva som lå foran meg. Jeg skulle sendes til Reumatismesykehuset i Haugesund for videre utredning og medisinering. Det skulle vise seg å ta 6 mnd før jeg fikk time der. I mellomtiden så prøvde jeg å leve så normalt som mulig. Jeg var så hoven i hendene at jeg ikke kunne kle på meg selv, jeg kunne ikke gå i vanlige sko, og jeg var så sliten at jeg ville besvime uavbrutt.
Jeg kjører selv til Haugesund. Jeg skal legges inn i en uke for utredning. Det skal tas røntgen av ledd, lunger og hjerte, og en masse blodprøver, igjen. Jeg blir liggende på et firemannsrom. Ikke alle er til utredning, de fleste er for opptrening, eller annen behandling. Jeg er i sjokk over det som møter meg. Sykehuset ser ikke ut til å være ominnredet siden krigens dager. Kalde ganger, slitt vinylbelegg, gamle senger og institusjonsmøbler med slitte trekk. I gangene er det utstillingsmontere med kunstige ledd av titan. Jeg grøsser, og kjenner at jeg blir uvel. Menneskene jeg møter på rommet mitt har deformerte ledd, de har fingre som peker i alle retninger. De har alle operert, stivet av, eller byttet ut hele ledd. Jeg er full av beundring for deres humør og livsglede. De har akseptert sin skjebne. Jeg føler meg totalt lost og virkeligheten kryper inn i sinnet mitt. Jeg lander på en måte i diagnosen når jeg kommer til Haugesund. Jeg ser alvoret i situasjonen, og tenker at her må jeg ikke gi meg før jeg får de beste medisinene. Men det er ikke medisiner som står først på dagsorden. Først er det møte med en dame som er sosiolog. Hun skal hjelpe meg med å fylle ut skjema. Jeg kan søke om den ene og den andre stønaden, og hun snakker om at jeg bør legge ned firmaet mitt, at det vil bli for mye for meg. Kanskje ikke akkurat nå, men snart, så det er bare å komme i gang med søknadene. Jeg kjenner at det striker inni meg. Jeg er vandt til å ta vare på meg selv. Finnes det ikke gode medisiner i dag? Jeg hadde sett for meg å fortsette livet mitt med disse gode medisinene, og nå ble jeg behandlet som om jeg var handikappet.
Det er tidlig søndag morgen og undertegna sitter i pysjen og taster. Jeg vet ikke om du er på Twitter, men debatten om HelseHilde vil ingen ende ta i det samfunnet. Dagbladet forsetter i dagens avis, i Duellen. Det er alternativ medisin som er temaet, og det har jeg litt meninger om. Jeg ble bedt om å skrive for JA-siden i denne Duellen, og under ser du mitt svar: MEN DAGBLADET HAR TRØDD I SALATEN! Jeg skal ha JA ved meg!!
Korrektur: Dagbladet ringte idag og beklaget. De la innlegget, hvor jeg er på JA siden ut på nett HER. Takk!!
Kan det være nyttig for kronisk syke å utforske alternativ medisin?
«Utifra mitt ståsted er svaret enkelt: Ja.
Alternativ medisin kan vi forstå på uilke måter. På bloggen, trinegrung.no, har Hilde , kalt HelseHilde, fått slippe til fordi jeg finner hennes helsehistorie interessant. Jeg vil ikke kalle hennes «reise» alternativ. Hun har valgt å følge sin egen vei, og tar egne valg for egen helse. Av det offentlige helsevesen fikk Hilde beskjed om at det ikke var noe mer de kunne gjøre for hennes svært alvorlige leddgikt, annet enn de medisiner som til slutt nesten tok livet av henne. Idag blir hun friskere og friskere for hver måned som går og da mener jeg at det hun gjør for å bli bedre fortjener oppmerksomhet. Hilde har endret sitt kosthold, blant flere helsetiltak. Det er ikke veldig alternativt å endre kostholdet. Endringer i kosten vil gi svært mange pasienter med kroniske lidelser et heldig utfall, og her snakker jeg av erfaring.
Begrepet «alternativ medisin» kan innebære så mye. Helsetilbudet som finnes utenfor det offentlige helsevesenet er så omfattende at jeg måtte tatt hele avisen i bruk for å utdype. Jeg har ikke oversikt over hele alternativmarkedet, og kan derfor ikke redegjøre for alt som finnes. Helsekostbutikker er ikke så veldig alternativt i 2010. Jeg ser på alternativ medisin som akkurat det, et alternativ. Ikke så veldig «alternativt». Det handler mye om kunnskap, ønske å være frisk, være engasjert i egen helse og gjøre noe selv, heller enn å la ansvaret ligge hos andre. Et viktig element er det økonomiske, for alternativ medisin koster ofte, men å starte med å endre kostholdet, for å endre helsen, er ikke dyrt. Mat må en ha likevel. For meg handler ikke dette om å plassere det alternative i en bås for seg. I min verden er det like naturlig å oppsøke en healer som legen min. De utfyller hverandre og gir meg noe som jeg trenger. Om det ikke er dokumentert effekt blir sekundært for meg. Det handler det om å ta egne valg og utforske de muligheter som finnes. Stille med et åpent sinn og hele tiden ha friskhetsfokus. Jeg vil være frisk og det betyr at jeg velger et alternativ i tillegg til min egen lege.»
Les gjerne HelseHilde sine innlegg HER. Jeg kommer ikke til å bruke mer energi på andre bloggere som synser og mener om dette…..Hilde er tilbake med nytt spennende innlegg imorgen, om tankenes kraft. Anbefales, følger en veldig spennende video med!
Jeg liker å kalle henne HelseHilde, og hver mandag publiserer jeg et nytt innlegg fra denne kontroversielle «reisen» hun har hatt for å komme seg opp av sengen. Bokstavelig talt. Mange ler av det faktum at jeg kaller dette en reise, men det er jo akkurat det dette er. Livet er jo en reise hvor en på hver kai høster nye erfaringer til å ta med seg veien videre.
Denne uken er temaet noe utover min fatteevne, men Hilde har lest og erfart så mye fra dette området at jeg kan ikke annet enn å lese videre. Videoen nederst i saken kunne jeg kanskje spart meg for, men samtidig underbygger den litt av dette som Hilde skriver om i dag. Jeg gir Hilde ordet, og det er ikke første gang jeg hører om parasitter. Dr Oz hos Oprah har hatt dette som tema flere ganger.
Ubudne gjester?
Her kommer en del av min historie, som man kanskje trenger å samle seg litt for å ta inn. Jeg brukte lang tid på å lese om parasitter før jeg så alvoret i budskapet. Jeg leste boken ” The cure for all diseases” av Dr Hulda Clark tidlig på min reise, men måtte oppleve fenomenet parasitter selv, for å helt kunne grabbe budskapet. Her er en link til hele boken
Jeg var sengeliggende på grunn av betennelse i alle leddene i kroppen, og en mengde med andre symptomer. Svimmelhet, konstant kvalme, hjernetåke, kaldsvette, uregelmessig hjerterytme og smerter i hele kroppen. Jeg klarte imidlertid å lese, så det var det dagene gikk med til. Jeg leste det jeg kom over av historier om mennesker som kunne melde om bedring av helsetilstand som lignet min. Jeg leste om nye studier av medisiner, om remedier, urter og ikke minst om håp. Jeg trengte håp mest av alt.
Jeg fant raskt ut at en del av mine symptomer var veldig nær symptomene til dem som hadde fått diagnosen ME. Jeg visste også at disse symptomene ofte viste seg etter en smitte av en eller annen amøbe, en parasitt eller bakterie. Dette hadde jeg lest masse om. Dermed ble jeg ledet til å undersøke temaet parasitter. Jeg fant ut at det ikke var noe laboratorium som ville kunne gi meg noe sikkert svar på om jeg hadde parasitter som gav meg symptomer, i alle fall ikke i Norge. Gjennom Dr Sutter i USA fant jeg den parasitt kuren jeg mener er den beste, bestående av friske urter. Urtene ble bestilt over internett, og jeg satte i gang med en 30 dager kur. Det kunne da ikke skade?
Vel, skade gjorde det ikke, men for en berg og dal bane tur! Masse detox symptomer (giftstoffer som sirkulerer i kroppen og gir forskjellige symptomer). Disse parasittene gav fra seg giftstoffer i dødsprosessen. Jeg var jo spent, og fulgte med på avføringen. Kunne dette stemme? Det skal jeg si at det gjorde. Det kom ut lange ormer ( døde ascariasis, eller spolorm på norsk). Selv om jeg forventet en reaksjon av kuren, så ble jeg veldig overrasket, og litt satt ut. La meg si det slik, i den tilstanden jeg var i, så gjør man det man må, ingen ting er for ekkelt eller for smertefullt, det handler om å overleve.
Det skulle vise seg etter at jeg renset leveren min, som jeg skal snakke mer om, at jeg var infisert med mer enn bare spolorm.
I etterkant ser jeg jo at dette ikke er uvanlig blant kronisk syke i det hele tatt. Det påstås at vi alle har parasitter i større eller mindre grad. I en kropp som er satt ut av spill på grunn av sykdom, med forsurning og generelt dårlig inne klima, så kommer de ubudne gjestene lettere til. Det vil si, de liker miljøet, og formerer seg gladelig. Jeg kjenner mange som har hatt parasitter, og blitt bedre eller kvitt plager ved en parasitt kur. Vi gir det til kjæledyrene våre, så vi er ikke ukjent med parasitter, bare at vi kanskje har dem selv.
Hvor plukker man opp parasitter? Fra kjæledyr, gjennom maten vi spiser, ved å grave i hagen, og simpelt hen ved å puste. De finnes over alt, det er din helsetilstand som avgjør om parasittene får grobunn til å leve godt hos deg. De stjeler næring fra maten du spiser. De gir fra seg giftige stoffer gjennom sin avføring, og de kan gi symptomer over hele kroppen. (Les gjerne mer om det HER)
Symptomer som parasittene gir kan være hva som helst, fra plager med fordøyelsen som oppblåst mage, masse luft i magen, forstoppelse og kvalme. Hele kroppen kan være involvert. Det kan være hodepine, svimmelhet, slapphet, søvnløshet og masse mer. Les mer her. Et ønske fra meg er at leger finner interesse i temaet, og undersøker om pasienter med diffuse plager kan være infisert av en type parasitt.
Selv om dette er et ekkelt tema for mange, så synes jeg at temaet er viktig å belyse. Mange har gjort det før meg, og mange kjenner til dette fra før, men jeg er sikker på at det også er helt nytt for mange. Jeg fortsatte å rense kroppen i to år for parasitter, og ble bare bedre og bedre. Nå vet jeg at ved å skape et bra terreng, så kan ikke parasitter leve hos meg. Gjestene er sendt på dør med beskjed om å ikke komme tilbake. De trives ikke her lenger.
Jeg brukte denne urtekuren som jeg villig anbefaler, og hele familien og mange venner og bekjente er like begeistret som meg for den. Nå vil jeg ta en kur i året for vedlikehold, selv om jeg lever sunt, og har et godt terreng. Det blir som en service for kroppen, som vi årlig har på bilen.
Jeg anbefaler alle jeg kjenner til å ta seg en parasitt kur som denne, eller en annen som måtte appellere bedre, hvert år, for god helse. Ofte vet man ikke hvilken glede helse er før man mister den, og da er veien tilbake bratt og tung.
Dette er en veldig enkel historie om et stort tema, som det ville tatt mange sider å snakke mer inngående om. Jeg håper derfor at jeg med dette kan skape debatt, slik at flere setter seg inn i temaet selv, og tar tak i veien til egen helse. Mange vil reagere med avsky bare ved tanken, og det har jeg forståelse for, men det forandrer ikke virkeligheten. Skap et rent og sunt hus ved å rense tarmene, bli kvitt parasittene, drikk masse vann, og spis frukt og grønt, så er veien til helse lettere. Neste uke blir det et nytt spennende tema, å rense leveren, slik at kroppen lettere kan kvitte seg med avfalsstoffene.
Om du er interessert , så kan du lese mer om temaet her og her.
Det er mandag og det har blitt HelseHilde sin faste dag hvor hun forteller om sine opplevelser rundt mat, kosthold, og riktig ernæring for kroppen. Dette er hennes ord, formidlet på min blogg, og hennes meninger, som jeg tror mange kan hente inspirasjon ifra. Idag skal det prates om VANN.
Vann kan kanskje virke kjedelig, men er et viktig og spennende tema. Spennende fordi drikkevann ikke nødvendigvis er vann fra springen, og viktig fordi det er livsviktig for kroppen. Vann opprettholder alt liv. Menneskekroppen er laget av mer enn 70% vann. Blodet består av ca 90% vann, og forsyner cellene med næring, oksygen og fjerner avfallstoffer.
Dessverre så går de fleste rundt dehydrert og vet ikke en gang om det. En vanlig voksen person mister rundt 3-4 liter om dagen gjennom svette, urinering, avføring og pusten vi puster ut. Det er jo enorme mengder, og nesten ufattelig å tenke seg.
Vi mister rundt 1-2 liter bare ved å puste ut den luften vi har pustet inn. Det som fordamper fra huden står for 90% av vårt nedkjølings system.
Er man hydrert så skal urinen være klar, og man kan være dehydrert om man har tørr hud, gul urin, hodeverk, søvnproblemer, angst, nedstemthet, generelle smerter, eller tørre slimhinner. Svært mange som sliter med smerter i kroppen, er dehydrerte, og vil kunne merke at smertene forsvinner når kroppen hydreres. Dette er helsebringende kunnskap, som jeg vil si er noe av det nyttigste jeg har lært meg, verdien av rent vann.
Dr F. Batmanghelidj har skrevet en fin bok om vann med tittel: ”You`re not sick You`re thirsty.
Jeg har alltid vært glad i vann, og har med glede drukket vann til maten, der andre har valgt brus eller juice. Etter at jeg ble liggende uten å kunne bevege meg, så fikk jeg kontakt med en lege på Balderklinikken, som ble en god støtte i en lang periode. Det ble sendt avføringsprøve av meg til USA, som har bedre laboratorium for å teste for ulumskheter i avføringen. Tilbakemeldingen var ikke bra. Det var funnet større mengder av spesielt to lite kjekke bakterier, klebsiella Phneumonia, og enterobacter cloacae. Det ble videre sagt at de sannsynlig var kommet gjennom drikkevannet.
Jeg ble satt på Cipro, en meget kraftig antibiotika, og samtidig begynte jeg å undersøke vann nærmere. Etter å ha funnet diverse artikler om vannhelsen i Norge, og å ha lest om hva fluortilsetningen i vannet kan gjøre med helsen, så ble kranen stengt for min del.
Å kjøpe flaskevann ble kostbart i lengden, og for meg, så virket det som om det fantes enda bedre alternativer der ute. Alkalisert Ionisert vann, destillert vann og magnetisert vann var noen alternativer. Selv om jeg en stund drakk destillert vann, så landet jeg på Ionisert vann til slutt. Det har jeg drukket i ca 2,5 år nå.
Vannet er veldig oksygenrikt, har en høy Ph, slik at man ikke utsetter kroppen for mer syre, men hjelper til med å alkalisere kroppen. Man kan regulere ph nivået på vannmaskinen, slik at man kan drikke nøytralt vann til maten. Vannet er også en kraftig antioksidant, som hjelper å nøytralisere frie radikaler. Det å ikke trenge å tenke mer på bakterier og parasitter i drikkevannet, er en stor tilfredsstillelse. Ingen skumle Giardia utbrudd her i familien.
Hadde jeg kunnet velge, så ville jeg prøvd å drikke vann fra en ren fjellbekk. Her hvor jeg bor blir det vanskelig, så jeg gjør det jeg føler er det beste for meg og min familie. Finn ut hva som er best for deg, men ta gjerne med budskapet om at vann er livsnødvendig, og at de fleste er dehydrerte. Jeg vil anbefale alle å drikke i alle fall 3 liter vann til dagen. Start med å drikke et par glass vann på tom mage hver morgen, gjerne med en klype godt salt (eks. Himalayasalt). Slik hjelper man også med å rense tarmene. Jeg personlig drikker nå ca 6 liter om dagen, og det føles naturlig for meg. Jeg er hydrert til enhver tid. Det eneste man skal være obs på ved høyt veskeinntak er at man må få i seg natrium.
Skål!
Til slutt vil jeg dele denne flott videoen om vannkrystaller som forandrer fasong etter vibrasjons påvirkning. Japanske Dr Emoto har forsket lenge på vann, og funnet at vannet forandrer seg ved tanker og musikk, altså vibrasjon eller frekvens.
Dette åpner jo for en helt annen tanke. Om vannet forandrer struktur om vi tenker glade eller sinte tanker,, og vi er over 70% vann, hvordan reagerer da kroppen på det samme?
HelseHilde (syntes det var litt morro å kalle henne det, tog du ann?) er tilbake og kommer til å gjesteblogge her hver mandag. Det kommer gode helsefremmende tips, og ikke minst deler av hennes personlige reise. Jeg har som sagt fulgt henne på Facebook lenge, hvor hun i egen gruppe skriver om sin reise. Ja, reisen er ekstrem, men dog inspirerende.
Jeg publiserer gjestebloggere på min side for å dele andres personlige historier. Jeg har skrevet litt om det HER. Jeg er lei av at bloggen bare skal handle om meg og mine meninger, derav inviterer jeg andre inn for å bidra. Jeg har tro på dette, og kommer til å forsette. Nå over til Hilde, ordet er ditt:
Etter det voldsomme engasjementet rundt mitt blogginnlegg forrige mandag, ser jeg at mitt tema om å bygge helse trigger og engasjerer. Det er helt fantastisk, selv om jeg gjerne skulle sett at vi kunne klart dette uten personangrep på Trine og meg.
Jeg forstår at min uttalelse om at kronisk sykdom er en illusjon, skapte mye oppstyr, og her var jeg ikke klar nok med hva jeg mente. Jeg mener at ordet kronisk i dag blir brukt om en rekke sykdommer, eller ubalanser i kroppen, som det er fullt mulig å blir frisk fra. Derfor synes jeg at ordet kronisk er misvisende og ikke korrekt å bruke, siden det betyr ” vedvarende”.
Oppfattelsen om at man ”bare” kan spise seg frisk fra en alvorlig ubalanse( betegnet som kronisk sykdom) er en stor missoppfattelse. Skal man balansere en kropp som er syk, og har vært det lenge, så kreves det mot, tålmodighet og kunnskap.
Det tar lang tid å skape sykdom, og det tar lang tid å skape helse tilbake, er min erfaring. Det samme ser jeg andre erfarer. Vaksinasjoner, medisiner, parasitter, sprøytemidler, gen modifisering og tilsetningsstoffer er bare noe av det som man må rense ut av systemet. Vi er alle forskjellige, årsaken til ubalansen er forskjellig, og løsningen kan være forskjellig. En ting har vi alle til felles, og det er en kropp som jobber for å holde seg frisk. Derfor er det å bygge helse det samme for oss alle. Og det må gjøres et steg om gangen. Er du heldig og er frisk og i god form, så vil dette være en flott måte å forebygge på.
Kroppen vår er et mirakel i seg selv. Den har en intelligens som er lang over vår fatteevne, og forundrer meg hver dag. Jeg vil hver mandag gi et nytt tips om hvordan bygge helse innenifra, for alle som er interessert i å hjelpe kroppen sin få det litt bedre.
Jeg får utrolig mange henvendelser av mennesker som lurer på hvor de skal starte. Hvordan de skal integrere nye sunnere vaner i livet til seg selv og sin familie.
Jeg velger derfor dagens tema til å være frokost.
Å starte dagen med en næringsrik giftfri og energi givende frokost er noe som vil merkes ganske raskt. De fleste slurver med dette viktige måltidet, og utenom en kopp kaffe, går kroppen på tomgang helt frem til lunsj.
Å lage smoothie er enkelt og morsomt, og krever ingen store kokkekunnskaper. Ungene kan få den med som skolemat på drikke thermos også. Det du trenger er en blender. En kjekk liten maskin som selges i alle elektriske butikker for ikke mange hundrelappene.
Når man starter med en omlegging av kosten, så er det uvante smaker, og spesielt det å ikke bruke sukker, er en utfordring for mange. Sukkeravhengighet har maskert de sanne smakene i råvarene, så smaksløkene vil forandre seg veldig underveis. Som en overgangs smoothie bruker jeg noe bær og frukt, men målet er å spise en grønn sukkerfri alkalisk frokost. Fruktsukker er også sukker, og bør spises i mindre mengder.
Overgangs smoothie,, som ungene elsker.
1 eple
1 dl frosne bringebær ( eller andre norske bær)
1 avokado
1 agurk
1 spiseskje hemp pulver ( En flott proteinkilde, fås på helsekost butikker)
En neve spinat
1 spiseskje oliven olje
1 klype godt salt ( Himalaya salt eller Celtic sea salt )
Fyll opp med rent vann til det dekker frukt og grønnsaker.
Her man prøve deg frem med smakene, og variere litt. Skulle man fremdeles finne at smaken ikke er til å leve med, så kan man tilsette fruktjuice i stede for vann i en overgang. Selv om juice har masse sukker. Finn en så god og naturlig juice som mulig.
Alkalisk smoothie som jeg spiser hver morgen.
1 avokado
1 agurk
2 stenger selleri
En neve spinat
1 spiseskje olivenolje
1 klype godt salt
1 spiseskje hemp pulver
Fyll opp til over grønnsakene med rent vann
Smak til med stevia om du ønsker ( en naturlig søtnings plante som finnes i pulver)
Jeg lager også grønnsaksjuicer til frokost, og mandelmelk ( en flott protein kilde). Det kan jeg snakke om mer om det er av interesse.
Utforsk gjerne forskjellige oljer. Fettsyrer er byggesteiner i overflaten til cellene i kroppen vår. For å få inn et bredt spekter drikker jeg Udos Choise ( 3,6,9) og tar krill kapsler hver dag.
Stevia er en urt som er mange ganger søtere enn sukker. Den inneholder viktige mineraler og vitaminer. Den er helt uten energi, det vil si kalorifri. Glykemisk indeks er 0, og påvirker derfor ikke blodsukkeret og kan brukes av diabetikere. Den kan også brukes på en candida diett.
Jeg er ikke vandt til det søte lenger, og synes stevia er for søtt, men det er et alternativ vel verdt å vite om.
At jeg har salt i smoothien er kanskje rart for veldig mange. Salt er veldig viktig for kroppen, da det er sammensatt av de samme mineralene som menneskekroppen. Jeg snakker ikke om bordsalt, som bare er natriumklorid, jeg snakker om naturlig salt. Det er masse kjekt å skrive om salt, så det skal jeg komme til bake til.
Prøv å bruke så mye økologiske grønnsaker du kan. Jeg skriver rent vann, og vann er en så stor del av det som får maskineriet kroppen til å bade i lykke, at det skal få en helt egen bloggplass neste mandag.
Så, om du vil være med på denne reisen, så tar vi en ting om gangen, og se om du kan lage smoothie til frokost resten av uken. Ha det gøy med maten, det skal være lyst preget!
Jeg har skrevet om det en del den siste uken, det faktum at jeg har fått gjestebloggere. En gang i uken er det flere som skal få lov til å slippe til med sine historier her på min side. En kunne sagt at de kunne startet blogg på eget initiativ, men da ville de ikke nådd ut med budskapet sitt til like mange som jeg har mulighet til. Jeg har satt noen kriterier for å få gjesteblogge, og lenge har jeg ønsket en som kunne si litt om helse og ernæring. Og da måtte det være fra et ståsted som jeg syntes er spennende, interessant og riktig. Selvom det er utradisjonellt, gleder jeg meg ufattelig til å bli enda bedre kjent med Hilde sin reise. For jeg tror hun er inne på MANGE viktige elementer i forhold til maten vi spiser i dag! Hilde får nå ordet:
I en alder av 38 år, ble livet mitt totalt forandret. Det vil aldri bli det samme igjen, for min reise er min livshistorie, og healingen av min kropp og sjel etterlater meg klokere og mer levende enn noen sinne
Jeg var Interiør arkitekt, hadde mitt eget meget suksessrike selskap, var en venn, en kone, en mor, en spinning instruktør,, og litt meg.
Jeg tok godt vare på huset, hytten, båten, bilen, og,, meg?
Jeg var alltid klar til å trå til om noen trengte meg, og var ikke sen om å planlegge fest og spennende reiser.
Når jeg ser tilbake, så er det ikke så vanskelig å se tegningen. Literen med Cola light til lunsj, alle de kalde pils med ”noko attåt” i helgene. Stress nivået, fraværelsen av sjelsro og det å være forankret i sin egen guddommelighet. For ikke å snakke om nytelsen av sigaretter og kokt mat. Jeg var en tikkende bombe, som bare ventet på å gå i luften, og det gjorde jeg.
Kronisk sykdom tar en god stund å manifestere,, det skal jobbes en del i ”feil” retning for å komme til den størrelsen av ubalanse. Det er jeg sikker på, og derfor er jeg like sikker på at det tar tid å rense, bygge, og balansere kroppen tilbake til perfekt helse.
Jeg kan, som mange andre, ikke huske perfekt helse. Jeg levde mesteparten av mitt voksne liv med magesår og forstoppelse, tyggende på antibiotika og syrenedsettende medisiner.
I 1994 ble jeg bitt av en flått, og jeg tror det var det som fikk begeret til å flyte over for min del. Kroppen min hadde ikke mer å gå på. Jeg var så full av syre, at det var fritt frem for alle amøber som ble invitert inn. Miljøet var perfekt!
Jeg var flink til å leve med mange symptomer, som de fleste er, som ikke er vandt til perfekt helse.
I 2003 startet den venstre foten å plage meg, og jeg måtte etter hvert legge inn årene som spinning instruktør. Smertene ble for sterke. Jeg jobbet allikevel i ett helt år etter det, selv om jeg haltet i sterke smerter.
Etter et antall legebesøk, røntgen undersøkelser og tester var dommen fra legene Leddgikt,, eller Rheumatoid Artritt, som det kalles på fagspråket.
Da jeg fikk diagnosen, så sa det meg ikke så mye,, alt jeg var interessert i var hvordan komme meg på beina igjen helst i går, slik at jeg kunne fortsette livet mitt.
Fra det tidspunktet eksploderte sykdommen, eller ubalansen som jeg liker bedre å kalle det. Jeg kunne ikke bøye fingrene, eller få beina oppi et par sko. Likevel så fikk jeg kjørt meg selv til spesialsykehus for evaluering og medisinering, og jeg kom ut en uke senere med vesken full av steroider og resepter. Jeg ble satt på medisinen Enbrel, som legger immunforsvaret flatt, og skal settes i magen som injeksjon to ganger i uken. Den fungerte utmerket. Jeg ble bedre i leddene ganske raskt, og kunne gå tilbake til livet mitt, til Cola light, øl, melk og pizza. Alt var såre vel.
Etter omtrent to år på denne medisin coctailen startet hjertet mitt å slå uregelmessig. Legen min sendte meg til Rheumatologen, som sendte meg tilbake til fastlegen. Magesmerter, svimmelhet, utmattelse, angst, kvalme, muskelkramper, influensasymptomer og mer ble hverdagen. Jeg ble innlagt på sykehuset i to uker for testing , og sendt hjem med oppfordring om å få en psykriatisk evaluering. ”Hva i alle dager?”
Det var varsel lampen for meg. Bjellene begynte å ringe. Hva var det jeg drev på med? Hva var det som skjedde? Jeg følte jeg skulle dø. Og ingen kunne hjelpe meg? Var det ikke legens jobb å fikse meg?
Jeg husker at jeg ble veldig sint, og tenkte at dette skal jeg fikse, om det blir det siste jeg gjør,, og det trodde jeg lenge at det kom til å bli.
Jeg var så full av gift, at det var dager jeg knapt klarte å puste. Det tøffeste året i mitt liv, stirret meg rett i ansiktet. Jeg sluttet med alle medisiner på dagen ( ikke nødvendigvis å anbefale), og ble så syk, at jeg ble sengeliggende uten mulighet for å bevege meg. Jeg kunne ikke en gang åpne munnen, på grunn av betennelse i kjeven.
Det ble umulig å komme seg selv til toalettet, og når jeg ser tilbake, vet jeg ikke hvordan jeg fikk dagene til å gå, men jeg hadde en indre kraft som fortalte meg at en kropp som har vært frisk, kan bli frisk igjen, om den får muligheten til det. Kroppen jobber for frisk 24 timer i døgnet, det er jobben dens. Nå måtte jeg bare finne ut hvordan jeg skulle støtte den i det arbeidet.
Hilde J Larsen
Så startet reisen. Jeg leste på internet omtrent 10 timer om dagen, og det gikk mer og mer opp for meg at det jeg følte var mulig, var mulig. Det finnes virkelig helter der ute, som er villig til å dele sine erfaringer, og som bidrar med support til totalt ukjent mennesker. Helt fantastisk. Jeg prøvde alt jeg kom over, med kroppen som innsats, jeg hadde ingen ting å tape.
Jeg har renset ut et hav av parasitter, renset leveren min 52 ganger, meditert, gått over til rå mat, og positiv tankegang. Jeg har jobbet meg fra sengeliggende til å kunne bevege meg rundt, fra å sove meg gjennom livet, til å se klart hvilken kraft vi alle har, og at vi er skaperne av eget liv. Jeg har gått fra overfladisk til omsorgsfull, fra ego til kjærlighet. Min personlige reise er ikke over, men jeg er fremdeles her, og har tenkt å være her i lang tid fremover.
Jeg har fått en glødende interesse for helse, kropp og healing, sammen med indre vekst og spiritualitet. Denne interessen og kunnskapen vil jeg bruke til å hjelpe andre finne sin vei til perfekt helse, og til å leve frisk langt inn i alderdommen. Kronisk sykdom er en illusjon, en merkevare produsert av dem som selger medisinen som holder deg avhengig av mer medisin.
Jeg gikk på en 90 dagers flytende rens, som plutselig ble 120, etter Dr Young sin protocol. Dette er veldig ekstremt, men hadde ikke vært nødvendig, hadde jeg lyttet til kroppens signaler. Kroppen gir alltid signaler.
Det jeg ønsker å formidle er hvordan man kan finne balanse i kroppen, men aller helst , hvordan unngå ubalanse, og opprette og opprettholde perfekt helse, et smilende sinn, og lykkelige dager. Det er det jeg ønsker for oss alle!
Jeg vil skrive et lite innlegg på denne bloggen en gang i uken, med forskjellige tema om kosthold og helse. Skriv gjerne i kommentarfeltet om det er spesielle tema som er av interesse.
Jeg har ikke noe problem med å være personlig her på bloggen, og har mange ganger snakket om både vonde ledd, oppblåste mage (verste jeg vet), vann i kroppen (nesten enda verre enn oppblåst mage) og andre fysiske problemer som jeg vet mange andre kvinner og sliter med. Vi er mange i denne kategorien, og jeg er laget sånn at jeg gir meg ikke før jeg finner ut hvorfor det skjer. Jeg er ikke allergisk mot noe i følge mine blodprøver, men NOE er det som skjer i skrotten!
Jeg har fulgt fedmedebatten til Kari og Fedon som har foregått på VG.no og i andre medier. Interessant syntes jeg, og mange har nok fått seg noen sjokkopplevelser i forhold til kraftige utsagn. Nå er krigen flyttet over til å bli en «pengekrig» i VG. Snodig!
Idag vil jeg skrive litt av egenerfaring, og JEG opplever den som like relevant som noen forskning. Jeg forsker på min egen kropp, for å finne ut hva det er som gjør at disse overnevnte ubehagene oppstår. I MIN kropp. Jeg har testet Kari sitt opplegg. Jeg jobbet med henne på to tv-produksjoner og gikk til sammen ned 15 kilo. Veldig stolt av det, og ja, formen ble mye bedre, men disse plagene med oppblåsthet og vann i kroppen var der fremdeles. Opplegget til Kari funker, en går ned i vekt, men en kan like godt gå opp igjen med hennes opplegg som med alle andres. Hvor mange av deltagerne i Slankekrigen klarte å følge opplegget hennes i ettertid? Jeg vet….veldig få av de. Hvorfor?
Fordi det handler ikke BARE om hva vi spiser og hvor mye vi beveger oss deretter. Det vet jeg nå. Det er mye mer komplekst enn det Kari sier, og jeg blir mektig provosert av måten hun fremstiller dette på. Ikke fordi jeg trenger noen unnskyldning ovenfor meg selv, som har gått opp 8 kilo igjen av de 15 jeg gikk ned, men fordi hun feier alle under en kam. Det er MYE mer enn som så Kari, vi er alle ulike og mye av dette handler om det som skjer mellom ørene. Tankene våre, det er de vi må trene, ikke nødvendigvis kroppen, selvom det hjelper.
De fleste kvinner i dag VET sånn cirka hva de må gjøre for å miste noen kilo. Det kan vi lese til det kjedsommelige i alle aviser/blader og dette er BIG buisness for både Kari, Fedon og alle andre som lever av kosthold, ernæring og trening. Vi søker alle etter råd og jeg tror dette stresser mange mer enn de aner og derav legger de sikkert enda mer på seg. Hva er det vi streber etter tar jeg meg ofte i å tenke?
Jeg driter jeg i hva tallene på vekten sier, så lenge magen ikke er oppblåst og hendene så fulle av vann at ingen ringer passer. Det er blitt mye viktigere for meg, og derfor forsetter denne forskningen for egen regning. På egen kropp. Blodprøver viser ingen allergisk reaksjon på noe, men jeg vet jo at noe er det. De siste ukene har jeg kuttet følgende og det har hjulpet MEG:
Gjærholdige produkter
Kuttet ned på melkeprodukter
Jeg merker stor forskjell, og derfor, Kari, er det farlig å ta alle under en kam. Noen kan faktisk muligens ikke følge et fast opplegg som inneholder de typiske elementer i et norsk kosthold. Derfor er det MANGE som takker for Fedon sitt opplegg. Og andre sine kostholdsplaner. Jeg følger ingen sitt, jeg følger mitt eget. Jeg kan gjerne følge Kari sitt opplegg igjen, men de fysiske ubehagene vil forsatt være der. Og i tillegg trente jeg absurd mye i den perioden, har ikke sjangs til det nå. Ei heller orker jeg det. Jeg syklet 20 mil i uken, løftet vekter og jogget….hvis det er prisen for en slankere kropp så takker jeg til den jeg har i dag. 8 kilo pluss og mindre vann/oppblåsthet. SÅ viktig er det IKKE!
Vi lever i kropp og skjønnhet tyranniets tidsalder, kvinner overeksponeres i media for lovnader om enkle og lettvinte løsninger. Spis deg slank, tenk deg slank, gå ned 1 kg i uken, gå ned 10 kg på 8 uker, måltids erstattere, ta en pille så øker du forbrenningen, spis mindre og tren mer, kle deg slankere og personlige historier om rask vektnedgang er gjengangere. Forskning helt tilbake til 1959 og frem til i dag, viser at 9 av 10 som går ned i vekt som følge av en slankekur, diett, kosttilskudd m.m vil veie like mye eller mer etter ett år. Kvinner ”slåss” seg i mellom hvordan den frie kvinnen skal fremstilles, (Aulie og Vaagland), det merkelige er at ingen retter oppmerksomheten mot de mediene som fremstiller den frie og lykkelige kvinnen. Er det ikke flest kvinner som har ledende stillinger innen disse mediene?
Slanking og livsstils endring er et kjønnsspørsmål, da de fleste kurs, programmer, bøker etc retter seg mot kvinner. Det å slanke seg og endre livsstil er en del av den kvinnelige omgangsformen. Kvinner trener sammen, går på slankekurs sammen og bruker mye tid på å snakke om det sammen. De fleste menn gjør ikke det, det ligger ikke mannskulturen, det å oppleve at man mister kontroll over vekten, ses på av mange som en svakhet.
Undersøkelser (bla fra TNS Gallup) viser at 24 % av kvinner mellom 40 og 49 år er meget interessert i å motta slanketips og 17 % har tro på at endring er mulig. I den samme aldersgruppen vises det at 25 % er mindre interessert i å motta slanketips, men 19 % har tro på at endring er mulig.
En enkel analyse av disse dataene samt egen erfaring fra mitt arbeid, viser en gledelig holdningsendring hos kvinner. De har tro på at endring er mulig, men opplever og ”stå” fast i skam og skyldfølelse eller overgir seg til sin egen skjebne. De vet ikke helt hvordan de skal komme seg ut av en ond sirkel og opplever at det å bli eksponert for de enkle løsningene bekrefter at de ikke strekker til. Til tross for dette har de fortsatt et håp om å bli presentert for andre løsninger, et annet perspektiv å forholde seg til sitt eget liv på.
Vi må begynne å se på mennesket som en helhet. Det er ikke nok å forelese om kostholds og treningsplaner om man ikke er i stand til å bruke det over tid. De som sliter med å endre livsstil, trenger i tillegg til informasjon om kosthold og trening, kunnskap om å endre vaner og for å få til det trenger de hjelp til å forstå sine tanker og følelser og kroppslige reaksjoner, slik at de kan ta positiv kontroll over eget liv. Til syvende og sist, så er det kun en ting vi kan kontrollere i eget liv – hvordan forholder oss til våre egne tanker – det er helt avgjørende for våre handlinger.
Dette ment som litt til ettertanke…..det kommer masse om menneske som helthet på bloggen fremover. Og snart blir det kurs…følg med!! Jeg anbefaler IGJEN denne boken…..den er noe av det beste jeg har lest om kropp og tankene våre. Kjøpes HER!
Jeg kom over en veldig interessant artikkel idag som jeg tror vil interessere deg. Det var forskning.no som belyste dette for meg, og gjett om det var morsomt å lese dette siden jeg har blogget en del om dette før. Artikkel forteller:
Krangling med ektefellen, konfliktar mellom dine, mine og våre barn og frustrasjonar på arbeidsplassen gir ikke bare tårevåte øyner og våkenetter.
Forskarar frå HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen har funne ein sterk sammenheng mellom dårlige mellommenneskelege forhold og subjektive helseplager.
– Helseplager som angst, depresjoner, søvnproblem og somatiske plager som rygg- og mageplager kostar samfunnet store summar årleg.
– Sosialt stress i nære relasjonar har stor betydning for folk si opplevelse av egen helse og den sterke sammenhengen mellom sosialt stress og helseplager sier noe om hvor viktig det er å sette inn forebyggende tiltak, seier Mette M. Aanes, stipendiat ved HEMIL-senteret.
Når nære mellommennesklige forhold blir preget av konflikter og uro, kan dette få konsekvensar både for det psykiske og fysiske velværet.
– Sosialt stress kan være alt fra å stadig bli hakket på av partneren din til å havne i konflikter med sjefen. Det gjør at du kjenner deg stressa og redd for å miste den relasjonen du har til motparten. Konfliktene blir en trussel mot den tilhørigheten du kjenner til andre, seier Aanes.
Dettte tenker jeg er en sak som de store avisene jobber med idag. Grunnen til at jeg finner den interessant er fordi denne forskningen viser at kroppen vår gir beskjed når noe er feil, og det er ikke alt som skal medisineres. Det er akkurat dette Christel Nani skriver om i sine bøker. Henne har jeg skrevet om før HER. Tenk over det neste gang…..at hvis kroppen krangler uten at de kommer til bunns i hva det er som ikke funker….kanskje er det noe i livet ditt som stresser deg, noe som ikke er i balanse?
Gud, jeg begynner jo straks å tenke på disse leddene mine som ikke vil jobbe med meg. Hm, mulig jeg må gå inn i meg selv, for NOE er i ubalanse, men hva? Det blir neste utfordring, hvordan finne ut hva som er i ubalanse. Må lese mer i Christel sin bok kjenner jeg!
Ellers var min morgen preget av noen meter i det våte element….treningen begynner å komme i balanse nå, så det er ikke det som ikke er på plass i mitt liv. Hm…tenke wenke…..faen, det blir så mye å tenke på til enhver tid!
Merker etter både badehette og svømmebriller....et must!
Ja, nesen min er rød og jeg ser ut som Rudolf. Men jeg har Rosacea så det trengs ikke å kommenteres. Dette har jeg OG blogget masse om før!
Magen til barn er et evig diskusjonstema…et tema som engasjerer meg veldig. Vi vil alle ha sunne barn og streber hele tiden etter riktig vei for våre etterfølgere. Våre «små» er veldig allergiske mot enkelte ting, og derav blir ofte hverdagen en utfordring. Nøtter, egg, fisk, hvete og tildels ku-melk er verstinger. De er ikke veldig allergisk mot alle disse tingene, men tester positivt og noen av tingene slår sterkere ut enn andre. De får ikke synlige symptomer hvis de spiser en brødskive, men jeg tenker at hvis kroppen egentlig ikke skal ha det, og jeg forsetter å tilføre det, da vil det slå tilbake på de en gang. Kanskje blir de enda mer allergiske?
Derfor liker jeg nettsider som inspirerer til alternative matløsninger og har kommet over mange gode råd på denne siden HER. Det er igjen Raw-Food, som jeg har skrevet om mange ganger før. Jeg sier ikke at vi må leve 100% raw for en bedre hverdag, men alle endringer vi gjør i «riktig» retning hjelper. Det er jeg personlig et levende bevis på….har det MYE bedre uten brød/gluten, er nå i min tredje uke! MIN hverdag blir da, fysisk sett, mye bedre. Det er MEG! Må presisere det, for det er ufattelig mange som tror at denne bloggen er en «avis», og at jeg må faktabevise alt jeg skriver. Jeg blogger utifra egne erfaringer, og hvis det kan inspierer på veien, så er det BRA!
Fokuset mitt er nå sunn livsstil, det ligger i bunn, og på veien leser/hører jeg om noen gode tips…da blogger jeg om de. Folks erfaringer ser jeg på som viktigere enn det som er forsket på. Sånn er jeg! Jeg vet at et typisk «Grethe Roede» kosthold ikke funker for meg….knekkebrød herfra til månen…..og det har satt igang en søken hos meg. Jeg lærer masse hver dag og liker å lære om emnet ernæring. Her er noen gode råd for sunnere barn:
Mange barn liker eplejuice med byggress (søtt) og dette kan bli en enklere måte enn å tvinge i dem brokkoli ol.
En smoothie med kokos, banan, bær, gress og eplejuice er en fin start på dagen, til snacks eller kveldskos.
Havre musli/havregrøt og bland i frukt og cacao pulver. Bruk økologisk melk , havremelk eller rismelk.
Gojibær er fine til snacks og er rike på c vitaminer.
Stabilt blodsukker er vikitg, så prøv med nøtter og annen tørket frukt som mango, aprikoser . (Husk å legge nøttene i vann min 2 timer før bruk.)
Raw eller hjemmelaged sjokolade er ofte populært og barn elsker smaken av kokos. Se oppskrift under desserter.
Prøv med superscones og gjerne hjemmelagd sjokoladepålegg, oppskrift finner du under lunsj på siden.
Har du en juicer, så lag juice av gulrøtter, epler og pærer.
Lag gojibær syltetøy/eller eplesyltetøy uten sukker, og smør på brødskiven , ha i grøt m.m. Oppskrift finner du på dip o.l
Her et et enkelt syltetøy å lage…smaker himmelsk:
Gojibær syltetøy
50 gram gojibær
100 g frosne jordbær el bringebær
4 ss agavenektar
Gojibærene må være bløtlagt i ca 1 time på forhånd, bland alt sammen i blenderen og smak til.
Jeg blir så lei av renhold, vaksing av klær, tørking av støv, rydding av sko/jakker, vinduer som jeg vet må tas før vinteren, oppvask på kjøkkenet, bretting av tøy, stryking av tøy, reing opp av senger, og ikke minst be om hjelp for å gjøre det! Hvorfor er det veldig ofte vi kvinner som ser, og mennene sier de ikke legger merke til det!? GÅR DE MED SKYLAPPER? Går det ann å bare gå forbi…..?
Jeg liker å ha orden rundt meg…det skaper harmoni, trivsel, god energi og system i sysakene. Det må ikke være prikkfritt, men gjerne så nær som mulig. Jeg kan ikke fordra å sette meg ned i sofaen om kvelden hvis jeg vet at kjøkkenet flyter…jeg blir irritert og sur hvis huset ikke er i orden. Skikkelig sur og irritert! Stakkars gubbe!
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var mann. De kan trø rett over bunken med sko som ligger rett innenfor døren, de klarer fint å se brettebunken med klær som vokser uten at de får svettetokter og hormoner som begynner å boble. Hvorfor i alle dager er vi skapt så ulike? Den som i sin tid valgte å plassere mann og kvinne på jorden for sammen å skape nye individer, han/henne var ingen smart mann/kvinne. Det finnes mange feller vedkommende godt kunne hjulpet oss ut av!!
Jeg lager lapper til ungene over gjøremål som skal gjøres når de kommer hjem fra skolen. Det er ikke mange greiene som står på den, men foruten å lage seg varm mat og gjøre lekser, må de ofte brette sine klær, ta ut av oppvaskmaskinen og ikke minst rydde sko på gangen. En skulle ofte utifra gangen vår tro at det var en skikkelig storfamilie som bor her. Hva skjer med å trø rett ut av skoene, rett innenfor døren, når en kommer hjem!? Skal neste mann hoppe som Wirkola for å entre huset?
Jeg leser på dagbladet.no en artikkel om vasking, at vi vasker masse klær om dagen, men ikke så mye i huset. Føler ikke jeg gjør annet enn å rydde og vaske jeg. Hvor ofte vasker du huset? Jeg trør til annenhver fredag….da er det rengjøring. Litt hjelp får jeg heldigvis, ellers hadde det vært skilsmisse for LENGE siden! Er det for sjeldent?
Sengtøy er jo og en greie. Hvor ofte skifter vi egentlig på det? Hva er ofte og hva er sjeldent? Jeg bytter annenhver uke, samme fredag som nevnt over. Tannbørster da? Tenker du på det? Tannlegedatter som jeg er……jeg aner ikke hva som er «riktig» og «galt»! Derfor gjør jeg det meste denne fredagen annenhver uke. Det er en slitsom dag, men heldigvis over en uke til neste gang. HØHØ
Noen ganger blir jeg sliten, ikke jeg personlig, men på vegne av barna som vokser opp i dagens samfunn. Vi som foreldre får tredd ned over hodet det ene velmendende rådet etter det andre, hver eneste dag. De skal spise grønnsaker, de skal spise frukt, de skal være i fysisk aktivitet, de skal fungere sosialt, ikke spille for mye tv-spill, ikke se for mye tv, alle skal leke med alle, lære de å være inkluderende, flinke på skolen MÅ de være, de skal følges opp på minst to aktiviteter i uken og gjerne spille et instrument ved siden av. De skal sitte fint ved bordet, de skal være behjelpelige i huset, empatiske ovenfor andre mennesker etc etc. Puh…det er til oss foreldre….og dette overfører vi ofte til ungene. Dette stresset, for barn i dag er ofte stresset i dette jaget etter…..ja, etter HVA!?
Dagens barn blir såkalte prosjektbarn som ofte ikke blir sett som individer, men en forlenget arm av foreldrenes mange ønsker for de. Barn i dag har ikke tid til hvile, og blir kastet fra det ene prosjektet til det andre. De lever etter en stram timeplan, fra de står opp umenneskelig tidlig, mange av de, til de legger seg, ofte for sent, fordi grensene ikke fungerer.
Dette gjelder ikke alle foreldre, for på den andre kanten har vi de som ikke gjør noe med barna sine. Barn som alltid leker ute alene, ikke blir tatt med på en eneste tur utover en mulig søndagsmiddag hos mormor. Foreldre som velger TV/data/fest/sosialt samvær med andre, fremfor kvalitetstid med disse små knottene vi har valgt å fø til verden. Det er mange aspekter i foreldrerollen, og hele tiden hører vi voksne si at de har ikke tid til alt. Vi har ikke det, tid til alt.
Døgnet har bare 24 timer, og når vi setter krav til at huset skal være perfekt, kroppen være veltrent, middagen skal være sunn, vaskerommet tomt for skitne klær, inntekten være mest mulig for å få råd til hytte på fjellet og sydentur en gang i året, da blir vi slitne. Vi stiller umenneskelige krav til at disse knottene skal være perfekte små individer til enhver tid, og hva skjer på veien? Jo, vi glemmer ofte det aller viktigste….samtalen. Det er så mange unge i dag som ikke blir sett, med foreldre uten en klar «plan» for hva som skal til i rollen de selv har valgt. Foreldrerollen.
Vi leser nesten daglig om ungdom som er deppa, som ikke føler seg verdt noe, som sliter med det ene og det andre, og da er det noe som er galt. Barn skal ikke møte veggen. Barn MÅ ikke på en eller annen organisert trening for at fysisk aktivitet skal gjennomføres. Det holder at de leker «sisten» ute i gata. Jeg kjenner unger som har en aktivitet HVER eneste ettermiddag, og begge foreldre jobber 100%. I tillegg er hele helgen full av aktiviteter fra morgen til kveld….bare jeg skriver det ned her blir jeg sliten. Når får de rom til litt ro i hverdagen, bare sitte i sofaen å prate?
Men jeg kjenner og de som ikke gjør noe sammen med ungene. De som nesten ikke beveger seg utenfor huset med de, som alltid er sliten uten at de egentlig gjør noen ting. Da blir jeg bare trist.
Idag har en venninne og jeg bestemt oss for å engasjere oss litt i ungdommen lokalt her vi bor. Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre enda, men vi er begge ressurssterke damer som gjerne vil bidra. Vi har begge ungdommmer om noen år og vil gjerne bli kjent med det miljøet som de da skal vanke i. Forberede oss på tiden som kommer, og den kommer før vi aner det. I tillegg til de to første årene av knottene våres liv, er kanskje ungdomsårene de vanskeligste. Hormoner bobler, en skal finne sin «vei» videre, en streber etter å passe inn. Har en i tillegg vært prosjektbarn fra første stund, da savner en kanskje samtalen. Det er her jeg kjenner jeg gjerne vil bidra….vi må alle gjøre noe, for vi har tid til det som er viktig for oss.
På morgenkvisten idag tok jeg meg tid til 2500 meter i det våte element . Det er viktig for meg, uten at jeg streber etter noe annet enn en kropp som fungerer optimalt. Jeg heier på svømming som aktivitetsform, men passer på at det ikke bli for mye! Jeg planlegger ikke VM for voksne innen to år for å si det sånn….det er kun fordi jeg elsker å svømme. Det gir meg noe.
