Det er mandag og lite ante jeg at tilgivelse hadde noe med helse å gjøre. Hilde er av en annen oppfatning så jeg gir henne ordet:
Tilgivelse
Vi vet at vår helse avhenger av mange ting. Jeg innså tidlig på min reise at kropp og sjel henger sammen. Kroppens ubalanse er et sammensatt bilde. Det kan være overveldende å legge ut på en slik reise. Man er kanskje først opptatt av kroppens signaler alene, de fysiske signalene. Så oppdager man at følelsene spiller en stor del i bildet. Det kan ligge ting fra barndommen, fra traumer, fra gamle familiemønster som er eldre enn oss selv.
For meg, så var dette en lang prosess. Jeg hadde ikke noen rundt meg som hadde vært med på noe lignende. Frykten kan lett gripe tak i en, når noe er nytt og ukjent. Å gi slipp hører man ofte er nøkkelen. Gi slipp, ikke hold fast i det gamle. Gi slipp på gamle mønster som ikke lenger gagner deg. Det kan bli veldig abstrakt, og jeg vil si litt om hvordan man kan starte prosessen helt konkret. Tilgivelse. Et enkelt ord, som kan representere noe veldig vanskelig.
“Holding on to anger is like grasping a hot coal with the intent of throwing it at someone else; you are the one who gets burned” ~Buddha
Hvordan tilgi?
Å tilgi er den største gaven man kan gi seg selv. Å sette seg ned med penn og papir og se på livet sitt fra utsiden kan være en god start. Skriv ned alle episoder og mennesker som du har en negativ følelse mot. Dette gjelder også deg selv. Ofte så trenger man å tilgi seg selv mer enn noen annen. Å tilgi er ikke å akseptere det som har skjedd, men å gi slipp på det. Å sette seg selv fri fra energien rundt det. Å ikke tilgi er som å henge fast og tappe seg selv for energi. Mange tror og føler at det å tilgi en annen er å gjøre den andre en tjeneste, men det er det helt motsatte. Den andre personen merker ingen ting fra eller til, men du selv fortsetter å la den som du ikke har tilgitt få ta din energi. Når man innser dette, blir det lettere å tilgi. Det er en gave til en selv.
Denne videoen av Amanda Gore er morsom og lærerik:
Så, når man har laget en liste over hendelser, traumer og personer som man føler man har negative følelser mot, tar man simpelthen for seg et punkt om gangen. Sett deg ned, lukk øynene, og kjenn på pusten. Prøv å kjenne den følelsen som kommer opp i forbindelse med hendelsen eller personen. Det er flott om man kan kjenne på så ekte følelser som mulig. Så kan du se for deg at du sender kjærlighet til denne hendelsen eller personen, og sender bildet opp i lyset. Kjenn at du er fri, og si til deg selv at du har tilgitt og at du nå er fri for bindinger til denne hendelsen eller personen. Det trenger ikke være verre enn det. Å ikke tilgi en annen er å straffe seg selv.
Å tilgi seg selv kan ofte være det verste.
Mange har problemer med å se seg selv i seilet å si ”Jeg elsker deg”. Dette kan være en god øvelse å starte med. Vi er programmerte til å være veldig kritiske til oss selv. Gjennom andres kritikk er vi vår egen verste kritiker. Å elske seg selv er gjemt under et lass med missforståelse om egoisme og Jantelovens tunge grep. Å virkelig elske seg selv er nøkkelen til frihet og helse. Først når man elsker seg selv kan man virkelig elske en annen. Gjennom kjærlighet til seg selv og alt som er, kan man bidra til en bedre verden. Tilgivelse er nøkkelen til denne kjærligheten. Alle gjør det beste med det de har tilgjengelig, og vi er alle sammen om å skape denne verden. Jeg vet hvor mye kritikk kultur det er i Norge, hvor akseptabelt det er å kritisere andre. Hva om vi kunne fremsnakke i stedet, og akseptere? Gi slipp på behovet for å ha rett, for å påvirke andre. Alle har sin egen reise, sitt eget liv. La oss nyte vårt eget liv , og la andre gjøre det samme. Gi kroppen den gaven det er å bli satt fri fra negative tanker som forsurer og forkalker. Sett deg selv fri fra ditt eget behov for å holde fast på fremtiden. En klok mann sa at å tilgi var å gi opp håpet om en bedre fortid. Gi slipp!
La oss tilgi alt og alle og se fremover mot en lysende fremtid.
Det er mandag og det betyr en ting her på TrineGrung.no. Hilde forsetter med sitt friskhetsfokus og jeg må få si tusen takk til alle dere som mailer meg hver uke med hyggelige tilbakemeldinger angående Hilde sine innlegg. Det er ikke alle som liker å kommentere her på bloggen og sist uke kom det nesten 100 mail i innboksen. Kjekt at mange leser.
Nyttige tips 4.
I tre uker har jeg tatt for meg forskjellige supplementer som jeg selv har brukt og bruker, og som jeg synes det er interessant å melde om. I dag tar jeg for meg det siste produktet i denne omgang, som er Cellfood. Dette er et produkt som man kan bruke hele året, og som er like viktig om man er frisk eller har helseutfordringer. Cellfood er et merke, som produserer supplement dråper og hud gele. Når jeg snakker om Cellfood, så snakker jeg om oksygen og mineral dråpene. De er så lette å ta, åtte dråper i et glass vann tre ganger om dagen er alt som skal til.
Hva er Cellfood?
Cellfood inneholder 78 ioniske mineraler, 34 enzymer, 17 aminosyrer, elektrolytter og oppløst oksygen. Det opptas raskt i kroppen, og kan brukes av alle kroppens celler. Dens unike struktur forer hver celle, og renser dem. Cellfood er laget av plantebaserte materialer og er gjær og gluten fri. Det blir generert ”narcent” oksygen, som er et nytt oksygen atom som har en negativ ladning. Da frie radikaler er positivt ladet, blir dette atomet dratt mot de frie radikalene ( o-), og bindes med et enkelt karbon atom fra karbon dioksid ( Co2), som blir pustet ut gjennom det respiratoriske systemet
Vi vet at frie radikaler er linket til prematur aldring, og derfor blir slike produkter sett på som anti aldrings produkter. Jeg liker den tanken.
Økt celle respirasjon. Når man mikser Cellfood med vann, kan man transportere oksygen og hydrogen til cellene.
Et naturlig antibiotika. Dreper mikroorganismer i kroppen, uten å skade den naturlige floraen.
Økt energi. Så lenge cellene blir renset for avfall, øker energien. Kroppen kan fungere bedre på alle plan. Spor elementene støtter fordøyelses systemet, nervesystemet og det endokrine system. Dette gir også økt energi og bedre søvn.
Avgifter hele kroppen. Vet å øke energien i kroppen generelt, øker man også kroppens evne til å avgifte seg selv.
Effektiviserer metabolismen. Cellfood øker muligheten til å absorbere næring, og øker forbrenningen. Brukere tar opp mer næring ra maten de spiser fordi spormineral aktiverte enzymene jobber mer effektivt.
Balanserer forbrenningen. Cellfood balanserer anabolske og katabolske ubalanser.
Beskytter mot frie radikaler.
Man leges raskere etter skade. Cellfood oppfører seg som en fri elektron donør, som reparerer vev på cellenivå. De som bruker dette rapporterer også at det virker mot vorter og fotsopp. Det kan med fordel brukes til å desinfisere sår.
Kjempebra vannrenser. Det ble først innført i 1956 for å lage drikkevann til det militære. Tilsett ca en dråpe literen. La det stå i 4-8 timer, og man får rent drikkevann.
Balanserer hele kroppen. Den balanserte tilgangen til mineraler og enzymer balanserer alle kroppens systemer, og jobber også vibrasjonsmessig på det følelsesmessige planet. Den er også Ph balanserende.
Styrker immunforsvaret. Utenom å rense cellene i kroppen, heves energien i alle organene. I 1991 rapporterte Aristo Vojdani, vise president for ” Immunosciences Laboratories Incorporated i USA” at ved økte doser av Cellfood, så økte antall T-celler i kroppen. Det er det vi kaller et økt immunforsvar.
Jeg har følt virkningen av Cellfood på kroppen. En kraftig energi giver og avgifter.
Vil du lære mer om Cellfood kan du se denne videoen. Det er del en av totalt åtte deler.
Jeg søker stadig nye ting, og kommer over litt av hvert. Mine inspiratorer som David Wolfe, Dr Mercola. Dr Clement, Dr Cousins, Vitalis, Dr Brownstein, Dr Gerson og mange fler, kommer stadig med ny og spennende informasjon.
Det er noe med at det enkle ofte er det beste, og alt kan ikke verken konsumeres samtidig, eller passe for alle. Her kommer egeninnsatsen inn. Det er dessverre ikke slik at man kan få servert en egen oppskrift til optimal helse. Kun generelle tips, grunnleggende prinsipper og tilbakemeldinger fra andre som har trødd marka. Jeg deler det jeg håper kan bidra til å øke inspirasjonen rundt egen reise, og setter stor pris på om noen har noe å dele fra eget liv. I Norge er Janteloven sterk, og det er tydeligvis mye motstand mot et budskap som dette. Jeg gjør allikevel mitt for at disse viktige temaene skal nå flere og flere. Budskapet er og har alltid vært frisk. Optimal helse står på agendaen.
Økt bevissthet er kraft. Å ta ansvar for eget liv og helse er naturlig. Å søke innover vil øke kontakten med egen intuisjon og drivkraft. Til neste gang skal jeg fokusere på studiene mine, og ønsker alle en vidunderlig frisk uke!
Kristine Jensen har gjesteblogget om økonomi hos meg før og jeg syntes hun setter ord på spørsmål jeg selv har på området på en konstruktiv måte. Les gjerne mer fra denne driftige damen HER. Idag er det våre barn og penger som står på dagsordenen, og det er et tema som aldri vil gå av moten. Jeg personlig synes foreldre i dag setter altfor lite grenser når det kommer til pengebruk på de yngste. De får det meste de peker på og hvordan skal de da lære seg å spare til ting som de garantert må som voksen? Her er Kristine sine tanker:
Kristine Jensen
Barn, penger og muligheter.
Hvordan lærer våre barn om pengeforvaltning og personlig økonomi? Får de denne kunnskapen på skolen, fra foreldrene, fra venner? Noen grøsser kanskje bare ved ordsammenstillingen ”barn og pengeforvaltning”. Men faktum er at de foreldre som utruster sine barn med solide og gode pengevaner gir dem et stort fortrinn i et samfunn hvor det politiske og økonomiske bilde forandrer seg raskere enn noensinne. Uansett hvor velinformerte barn er takket være informasjonsalderen, har de fleste veldig lite kunnskap om penger. Skolen formidler i dag i svært liten grad kunnskap om pengeforvaltning. Her må derfor foreldrene trå til og gjøre en innsats, og sørge for å legge et godt fundament for barnas pengevaner.
Det finnes mange tips om hvordan man kan lære barna om privatøkonomi og penger. Jeg synes imidlertid at det essensielle er å lære hvorfor. Mine foreldre lærte meg å være fornuftig med pengene – ikke leve over evne, ikke bruke penger på (fra deres synspunkt) unødvendige ting, ikke sløse. Selv om de hadde sine beste intensjoner, så hadde disse ”vær fornuftig”-argumentene lite appell hos meg. Jeg måtte lære av mine egne feil. Og det appellerte. Bedre sent en aldri, sies det, men jeg kan bare i ren forskrekkelse se tilbake på tiden hvor jeg som 24-åring tjente svært godt med penger, og likevel ikke hadde nok.
Jeg synes veldig synd på barn i situasjoner hvor de utsettes for kjøpepress. De finnes det nok av – alt fra blogger og medelever til uskyldige internettspill. Og da er det ikke nok å si ”tror du penger vokser på trær?” eller ”tror du jeg har en seddelpresse i kjelleren?”. Om vi har gjort noen uheldige valg, vil vi vel ikke at våre barn skal bli like dumme når det kommer til penger som vi har vært. Barn kan lære av vår erfaring hvis vi hjelper dem og setter av tid til å forklare og lære. Hvis det handler om ikke å ha råd til å kjøpe en ting, kan det være en idé å fokusere på hvordan man kan få råd til det. Lær barna å sette mål og tenke stort. Uansett om vi som foreldre investerer eller ikke, vil det for mange barn være interessant (og det mener jeg!) å følge grafen som viser utviklingen på børsen. Eller å bli kjent med prinsippet for hvordan renten påvirker pengemengden man har til rådighet.
Hver av oss som foreldre må finne ut sin hvorfor det er viktig å legge et godt grunnlag for barnas økonomiske intelligens. Det viktigste er – gjør noe. Gjør det enkelt, tilpass alderen på barna og ha det gøy. Jeg håper dere lykkes med det – uansett om man må lære sammen med barna, eller om man overfører sine egne gode vaner.
HelseHilde, eller Hilde Larsen, var jeg på besøk hos i Stavanger sist uke. Les gjerne om det hyggelige møtetHER.Hilde har nå gjesteblogget hos meg en god stund, og gledelig var det å se at har hun bare har blitt friskere og friskere i løpet av denne tiden. Hun har startet en liten tipsrunde når det gjelder de produktene hun anbefaler mest, og du kan gjerne lese resten av hennes helsehistorie HER. Jeg vil gjerne informere om at vi ikke mottar penger fra noen av de vi linker til. Dette er Hilde sin informasjon og i dag er det tips 3.
Nyttige tips 3.
Kroppen kan få flere utfordringer.
Jeg vil også denne mandagen skrive om et produkt som har hjulpet meg. Utover at det har vært en del av min utrensknings protokoll, så ser jeg nå at det er et viktig remedie å ha stående på hyllen i disse radioaktive tider. Sammen med andre produkter er Zeolite en viktig del av en anti stråle behandling av kroppen.
Zeolite
Zeolite er et naturlig vulkansk mineral med en unik kompleks krystallstruktur. Strukturen ser ut som en bivokskake med sekskantede, tomme hull. Zeolite er negativt ladet. Den trekker til seg tungmetaller og toxiner som en ”magnet”, og lagrer avfallstoffene oppe i de sekskantede hullene. Når zeolite skilles ut av kroppen, fraktes avfallstoffene ut av kroppen som i en ”søppelsekk”. Det er ”Renevasjonsetaten” for kroppen.
Zeolite er vulkansk aske, som rant i sjøen for flere tusen år siden, og blandet seg med saltvann. Dette laget en kjemisk reaksjon, som skapte dette mineralet .
Vanligvis så bruker man zeolite til å avgifte kroppen for tungmetaller. Det metallet som de fleste sliter med i dag er kvikksølv. Veldig mange har fått helseproblemer etter å ha hatt munnen full av amalgamfyllinger i en mannsalder. Heldigvis så er det nå forbudt i Norge å bruke kvikksølvholdig amalgam i tannfyllinger. Det skjedde så sent som for ganske få år siden, men det ser nå ut til at tannlegebransjen våkner mer og mer opp til den skaden som er gjort. Kronisk syke mennesker har en sammensatt giftopphopning i kroppen, og tungmetaller er viktig å få renset ut. Her har jeg funnet at Zeolite er nr en. I sammen med algen chlorella gjør den en kjempejobb.
I denne tiden som vi er inne i, med naturkatastrofer, og da spesielt med tanke på Fukushima kjernekraftverk i Japan. Frykten for at stråling skal spres til store deler av verden er tilstede, og mange er ute med sine råd om hvordan man skal forholde seg til dette. Jeg har fulgt med, og ser at de remediene som blir anbefalt av en veldig enig helse elite er Jod, Zeolite og Chlorella. Dette er ting som jeg bruker med jevne mellomrom, og kommer til å fortsette med det. Jod er en viktig komponent i dette bildet.
Skjoldbruskkjertelen (endret etter skrivefeil av Hilde) er spesielt utsatt om man får i seg radioaktivt jod. Skjoldbruskkjertelen vil trekke det til seg som en svamp om man ikke har nok jod i kroppen. Jod er derfor smart å bruke som forebyggende. Å passe på at kroppen har nok jod er veldig viktig. Jeg bruker Lugol`s , som er en flytende tinktur. Man kan ta det som dråper i vann, eller ”male” det på kroppen. Det vil da trekke inn gjennom huden. Det er noe som heter ”The iodine painting test”. Det sies da at om man maler jod på huden, så vil kroppen trekke til seg det den trenger. Det vil igjen si at om joden , som har en sterk orange brun farge ikke lenger er synlig før det har gått mellom 18 og 24 timer, så trenger man jod. Les mer om det HER og HER om du er nysjerring.
Jeg vil legge til at Kelp, eller blæretang er en flott kilde for jod. Mange bruker den for å opprettholdet kroppens jod behov. Heldigvis så bruker Japaner masse av denne algen, eller sjø grønnsaken i sitt daglige kosthold. Det kan de nok ha igjen for nå. Jeg passer på å alltid ha nok jod i kroppen.
Så rådene er altså å passe på å ha nok jod i kroppen, deretter rense ut med zeolite og chlorella. Saltvann skal også hjelpe med å rense ut stråling og jeg er sikker på at det er mange andre remedier som kan være effektive. Da radioaktiv stråling oksiderer, vil også antioksidanter være gunstige å ha masse av i kosten. Vitamin C kan med fordel tas som supplement.
HER kan du høre flere radioopptak av den meget kloke David Wolfe om emnet strålefare og hva man kan gjøre i et slikt tilfelle.
Les artikkelen i Dagbladet fra 17.03, som forteller at Kinesere hamstrer salt.
La oss alle sende gode tanker til Japan og alle de som er involvert i denne katastrofen, og la oss fortsette å ta vare på hverandre og jobbe for alles beste. Medfølelse og kjærlighet er viktige følelser i denne tiden. Å stå utenfor frykt er også viktig.
Lykke til videre til en optimal helse og et liv i positiv skapelse.
Igår kveld krøp jeg under dynen og var helt yr i kroppen etter å ta fatt på Stokkavannet påfølgende morgen. Ute var det stjerneklart og en aldeles nydelig kveld, dette lovet godt!
Fredag morgen. Øynene glir opp, det er frisk herlig vestlandsluft i rommet og jeg spretter ut av sengen. Trer på meg treningstøyet og svinger innom kjøkkenet for en banan. Titter ut vinduet og mister munn og mæle! SNØ!!!? Hvem i alle dager bestilte snø? Det var jo vår ute…..og treningstøyet klar for å brukes! Jeg ble så sur at jeg rev av meg det sunne vettet og krøp under dynen igjen.
Når den verste skuffelsen hadde lagt seg over at hvite fnugg dalte fra himmelen, ventet HelseHilde med sunn pizza. Det veiet opp for etterlengta joggetur.
Vi lo og koste oss i flere timer, og ikke uventa ble det MYE helse og friskhetsprat. Hilde har en utrolig positiv energi og jeg unner henne helsesuksessen hennes. Det er viktigere å glede seg over det faktum enn hvordan hun har oppnådd det hun har.
Etter sunn lunsj var konsumert, flere timer med helseskravling var over så dro jeg hjem til min kjære mor. Hele leilighetheten luktet himmelsk og på benken stod disse:
Hva i alle dager skal jeg med disse sukkerbombene? HJELP!! Dette kaller jeg å ødelegge dagen på en god måte. Tanken var god, men jeg vil jo så gjerne leve sukkerfritt!
Høydepunktet kom når snøen smeltet . Imorgen SKAL jeg rundt vannet. Lover et blogginnlegg om så skjer!
Camilla gjesteblogger hos meg for tredje gang. Det handlet i utgangspunktet om angst og hvordan hun valgte å gripe tak i sin egen, men utarter seg til noe mer. Dette innlegget bør lese og det gleder meg at hun er inspirert videre av blant annet HelseHilde.
Del 1 kan du lese HER og del 2 finner du HER. Jeg liker historier fra «virkeligheten». Hverdagshistorier som folk kjenner seg igjen i og gjerne hvor hovedrolleinnhaveren har tatt grep selv. Det krever styrke og mot, noe som Camilla viser bare ved å dele sin historie hos meg:
Camilla forteller;
DEL 3: NYE UTFORDRINGER….
“Du skal vel over noen broer” sa psykologen jeg gikk til en gang. Akkurat det hadde han rett i, og det gjelder for alle mennesker. Vi kommer bort i vanskelige situasjoner på vår vei gjennom livet. Jeg var en suksesshistorie, jeg var ferdig med mine prøvelser, herfra og inn skulle jeg bruke alt jeg hadde lært til å hjelpe andre. Denne gangen tok jeg feil.
Jeg elsket mitt nye friske liv. Jeg hadde tross alt ikke vært syk i så mange år, og jeg hadde vært frisk inntil den dagen jeg plutselig ikke var det lenger. Men da jeg gjenvant helsen på ny, ble livet rikere. Jeg hadde erfart mye, lært mye, blant annet hvor verdifullt livet er. Jeg hadde ikke tatt særlig godt vare på meg selv. Tidligere var jeg full av fordommer. Mot mennesker som var annerledes, som skilte seg ut. Jeg var en sau som fulgte flokken, og brukte all min energi på ikke å skille meg ut. Mennesker som hadde det vondt psykisk, så jeg ned på. Aldri trodde jeg at noe slikt skulle skje meg. Jeg lo av alt som var alternativt og overnaturlig. Alt dette er forandret. Jeg har kvittet meg med fremmedfrykt og fordommer. Jeg ser virkelig at vi alle er forbundet, at vi sammen utgjør en helhet. Alle mennesker har det samme potensialet i seg, inne i oss er vi alle like.
Så begynte nye ting å skje med kroppen min. IGJEN! Jeg fikk vondt i hendene. De ble varme. Så fulgte føttene. Noen dager ingen smerter, andre dager sprutet tårene. Magen begynte å slå seg vrang. Jeg fikk kramper og diare. Avføring er et artig tema, og jeg har opplevd den i alle former, konsistens og farger. Jeg begynte å blø fra endetarmen, det rant på gulvet. Leddene fortsatte å gjøre vondt. Etter alt jeg har opplevd så kjenner jeg kroppen min godt, og merker når noe er ute av balanse. Jeg begynte å frykte at dette var leddgikt. Smertene fortsatte å spre seg. Knærne ble vonde og det “kneppet” hver gang jeg bøyde dem. Så fulgte albuene, håndleddene, anklene, skuldrene og hoftene….. Jeg ble trøtt og greide ikke gjøre stort. Enkelte dager var det problematisk å ordne håret eller ta bæreposene. Likevel var jeg ikke borte fra jobb mer enn et par dager. Treningene på 3T gikk på viljen. Magen ble stadig verre. Jeg gikk ned nesten 20 kg på ett år. Fra lubben til mager. Det er ikke gøy å være overvektig, men det er tilsvarende fælt å være for tynn. Det ble en belastning. Overalt hvor jeg gikk fikk jeg høre hvor tynn jeg var, at jeg måtte begynne å spise “ordentlig” mat. Min egen mor sa jeg lignet på et spøkelse….
Hva vet andre om hva jeg spiser? Hva er “ordentlig” mat? Jo, i andres øyne er det brød og vafler, ferdigmat full av tilsetningsstoffer og sukker. Det syntes de jeg skulle spise for å bli bedre! Jeg har lest masse om kosthold for leddgikt. Jeg vet hva som er best å spise for meg. Hva vet andre mennesker om årsaken til at jeg er blitt så tynn? Jeg synes virkelig at folk skal tenke seg om før de kommenterer andres vekt og før de konkluderer med noe de ikke har forutsetning for å vite noe om. Det kan faktisk tenkes at et menneske er blitt alvorlig syk, og ikke kan noe for sin vektforandring.
Jeg ble full av frykt igjen, mistet framtidsutsikten min. Jeg så ingen annen framtid for meg selv enn som en forkrøplet dame som ikke kunne leve, bare eksistere. Jeg har sett eksemplene, jeg har lest prognosene, jeg kjenner behandlingstilbudet. Det er ikke oppløftende. Jeg visste hva jeg hadde å gjøre. Jeg hadde ikke noe annet valg. Skulle jeg bli bedre, finne ut om det var mulig å bli bedre, måtte jeg reise meg opp, å begynne å lete, igjen. Etter veier ut av situasjonen.
Jeg gikk motvillig til legen. Jeg visste jo at han ikke kunne gjøre meg bedre i ledd og mage uansett. Men for å utelukke kreft, jeg hadde tross alt gått ned 20 kilo, gjorde jeg det likevel. Jeg hadde vært der og nevnt mine ledd flere ganger tidligere. Han ville ikke høre på det øret. Jeg har hatt angst, må vite, og kanskje trenger legen min å gjøre noe med sine fordommer? Vekttapet tok han alvorlig, fordi det var noe konkret, noe han kunne se med egne øyne. Han mente jeg hadde fått diabetes. Jeg har nemlig også hatt høye blodsukkerverdier, men klart meg akkurat på belastningstestene. Selv visste jeg at jeg ikke hadde fått diabetes, for jeg hadde kuttet ut sukker for lenge siden. Jeg har tatt ultralyd av magen, som var normal, de fant en cyste på den ene eggstokken, noe som kvinner i fertil alder kan ha, uten at det er farlig. Jeg vet fra før at jeg har en liten cyste i hodet, visstnok ufarlig den og, så jeg kaller dem “cystevennene mine”. Jeg har tatt endoskopi, koloskopi og gastroskopi. Interessante undersøkelser, vil jeg kalle dem.. Det ble diagnostisert irritabel kolon (kjempebra, jeg begynte å tro jeg hadde fått ulcerøs kolitt) og brokk i spiserøret. Når det gjelder mine ledd så er det bare “å sitte på gjerdet å vente”. Man kan ha leddgikt uten at det vises på prøver og uten at ledd hovner opp, men leger bryr seg ikke om det. De vil ha et hovent ledd, igjen, noe de kan se… Så jeg kan komme tilbake til legen hvis jeg får et kjempehovent ledd. Da kan jeg henvises til en lege i reumatologi. Aldri i verden om jeg setter mine ben på kontoret til en av dem!
Jeg har lest utrolig mye om kosthold. Robert Young og Andreas Moritz er verdt å nevne. Jeg fant Dr. Jack Goldstein, Joel Fuhrman og Margie Garrison. Jeg har kommunisert med dem og lest alle bøkene. Jack Goldstein har selv hatt ulcerøs kolitt og leddgikt, og vier livet for å hjelpe andre i samme situasjon, uten bruk av medisiner, slik at de kan bli friske på den naturlige måten. Margie Garrison ble frisk fra artritt ved samme metode, og har senere hjulpet mange. Vannfaste, vegetarkosthold, og natural healing er viktige stikkord.
Penger er ikke et tema for meg når det kommer til helsen. Jeg prøver det jeg mener er verdt å prøve, som har hjulpet andre, og jeg bryr meg ikke om hva andre måtte synes. Det er min helse, og nå tar jeg ansvar for den. Det finnes mange der ute som har blitt friske ved å gå andre veier. Og siden vi alle er ulike og er utsatt for ulik grad og type stress, mat og forgiftning via medisin/vaksiner/miljø osv, så er det ingen fasit på hva akkurat du trenger for å bli frisk. For noen kan et enkelt tilskudd være nøkkelen, andre igjen må gå mye dypere til verks; rense kroppen for alt som hindrer den i å fungere optimalt. Derfor må man prøve seg frem. Egeninnsats må til!
Så hva har jeg gjort, og hvor står jeg i dag?
Jeg har vannfastet i flere omganger, den lengste i 10 dager. Jeg har detox`et MYE på ulike måter, jeg har gått over til et vegetarkosthold, spiser frukt, grønt og nøtter. Salat, dampet og kokt. Jeg ligger totalt unna sukker, mel, gotteri og bearbeidet mat. Hvitløk, ingefær og nypepulver er fantastiske hjelpemidler. Omega 3 er kjempeviktig. Denne omleggingen har virkelig hjulpet for mine ledd! Jeg har gått til tarmskylling, og opplevd at mye gammel skitt, og da mener jeg ikke bare avføring, kom ut. Jeg opplevde at også mental skitt kom ut. Så oppdaget jeg først Trine Grung, og så “HelseHilde”, og nå har jeg lest alt som leses kan om leverflush. Bøkene til Andreas Moritz og Dr. Sutter er fantastiske. Jeg har vært igjennom alt som Hilde har blogget om; parasittkurer, rensing av tarm og leverflush. 5 leverflusher så langt. Et par av dem gav ingen resultat, i alle fall tilsynelatende, men jeg har fått ut rundt 100 steiner. Det er lite, men jeg har ikke tenkt å gi meg med det første. I tillegg bruker jeg biontologi, eller biophoton-terapi, som det også kalles. Der brukes lysfrekvenser/vibrasjoner for å hjelpe cellene i kroppen til å helbrede seg selv.
Jeg er i dag optimistisk med tanke på framtiden. Jeg er ikke frisk, men jeg greier å jobbe i 100 % stilling og gruppetreningene på 3T går fint. Jeg vet at alt er mulig, og jeg vet at det finnes en årsak til alt. Det gjelder å finne årsaken. I medisinen hjelper det ikke å behandle sykdommen, da fokuserer man jo på nettopp den! Det er årsaken til at sykdommen oppsto man må finne, og den er ofte oppstått et helt annet sted! Årsak og virkning.
Ett av mine favorittutrykk er; IF IT IS TO BE – IT IS UP TO ME. Og jeg vet av erfaring, at man kan ikke gjøre det samme som før og forvente å få ett annet resultat. Man er nødt til å gå nye veier.
Sist uke så skrev Hilde om sølvvann og det skapte mange reaksjoner. Hilde har blitt vant til at det er delte meninger om hennes helsehistorie, men en ting er sikkert, Hilde var alvorlig syk og proppet til randen av medisiner for det ene og det andre. Idag blir hun friskere og friskere for hver måned som går. Uten medisiner. Hun har riktig fokus etter mitt syn, hva kan jeg gjøre for å bli frisk, ikke hva kan jeg ta for dette symptomet.
Jeg kjenner meg på mange måter igjen i Hilde og på onsdag reiser jeg til Stavanger for å holde foredrag. Da er lunsj med denne rawfood-entusiasten på menyen. Det blir gøy! Mulig vi lager videoblogg…men nå gir jeg ordet til Hilde. Til dere som engasjerer dere i kommentarfeltet: HOLD DERE TIL SAK. VÆR GJERNE UENIG MED HILDE, MEN IKKE DISKUTER HENNES VALG. Hilde gjør ting på sin måte, men diskuter gjerne MSM som er dagens tema:
Tips å notere seg 2.
Som en del av min søken etter helse, har det vært naturlig å prøve mange produkter. Noe få synes jeg det er verdt å melde om, da de har betydd mye for meg og utrenskingen av min kropp. Sist uke skrev jeg om Sølvvann, som genererte et veldig engasjement. Denne uken vil jeg introdusere dere for MSM ( Methyl sulfonyl methane ). Det er å regne som en superfood, altså mat. En del av informasjonen under er tatt fra boken ” The Miracle of MSM av Dr Stanley W Jacob, og Dr Ronald M Laerence.
Hva er MSM?
MSM er biologsisk sulfur som finnes i alle planter, grønnsaker, frukt og kjøtt. Vi trenger alle sulfur for å fungere. MSM er kalt organisk sulfur, som er kritisk for formeringen av bindevev. Det er også en viktig faktor i den kjemiske linken som skaper collagen og keratin som vi trenger for å produsere friskt hår, hud, og negler. Som jeg har snakket om tidligere, så er jordsmunnet vårt i dag dessverre underernært på viktige mineraler, og frukt og grønnsaker likeså. Å koke maten hjelper ikke i den sammenheng.
Hvofor trenger vi MSM?
Sulfur er et av de viktige elementene i all livsform. Det aktiverer Tiamin, Vitamin C, Biotin ( B7) og Pantothenic acid ( B5). Leveren bruker det også til å produsere galle, som igjen er nøkkelen i fordøyelsesprosessen, og en viktig komponent i insulin produksjonen. Sulfur er også essensiell for å opprettholde kroppens syre/base balanse. Dette er som kjent viktig for å bevare helse.
Vi bruker Sulfur hver dag, og kroppen lagrer det ikke. Det vil si at den trenger konstant påfyll. Ledd kan ikke repareres uten Sulfur. Dette er grunnen til at det så ofte blir brukt i behandling av Osteoporose og leddsykdommer. Kroppen kan simpelt hen ikke lage collagen uten sulfur. Noen kaller det skjønnhets pulveret, så nok sulfur i dietten kan vise seg som nydelig hår, flott hud, og flotte negler.
Å legge til MSM i den daglige dietten påstås å hjelpe med:
Bedre fleksibilitet, økt sirkulasjon, mindre synlige arr i huden, mindre smerter, reduserer kalsifiseringer, økt metabolisme og bedrer søvn for å nevne noen. Les mer HER
David Wolfe snakker mye om hvordan MSM løser opp kalsifiseringer i kroppen. Han snakker også om hvor ødeleggende dette er for vår helsetilstand. Etter som vi blir eldre kan man nesten tenke seg at man blir forsteinet. Man blir ofte stivere og mindre fleksible. Kalsifisering er på gang. Han anbefaler bruk av MSM sammen med Zeolite, som jeg skal skrive mer om neste uke for å løse opp og trekke dette såkalte ”dårlige kalsiumet” ut av kroppen. Slik kan man opprettholde en fleksibel kropp uten forkalkninger. Jeg oppdaget at tannsteinen min forsvant etter en tids bruk.
Så, sulfur finnes i frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk og melk. Allikevel trenger du å innta maten i rå form for å få i deg den sulfuren du trenger. Vi kan si at MSM er en vitaliserer for kroppen. Den hjelper også med å utnytte vitaminene fra kosten. Uten nok MSM, vil aminosyrene fortsette å bygge, men ikke produsere de rette enzymene.
MSM hjelper altså med å avgifte kroppen. Det er veldig interessant om man ikke er frisk. Jeg har oppdaget at det er nøkkelen til en bedre helse, å kvitte seg med alle avfallstoffene som kroppen har lagret. Den er også en kjent smertelindrer. I boken ” The Miracle of MSM, the natural solution for pain” finnes det mange flotte tips om andre bruksområder for dette hvite pulveret. Jeg anbefaler å lese boken. Som en restituerer etter trening skal den også være flott. Når jeg kommer meg i skikkelig trening igjen kan jeg melde mer om den effekten.
For meg har MSM vært flott mot smerte og fleksibilitet. Jeg vet at smerter er et stort problem for mange, dessverre. Derfor finnes det smerteklinikker og det som kalles kroniske smerte pasienter. Kanskje kan noen få hjelp av MSM.
Jeg leser at man også kan hjelpes mot magesår, og andre fordøyelses problemer, og MSM skal ikke være mer giftig enn vann. Man kan ikke overdose, da kroppen simpelthen flusher ut det den ikke tar opp. Sulfur mangel er assosiert med hukommelsestap, depresjoner, akne, sprø negler, livløst hår, fordøyelsesproblemer og immunsystem problemer.
Drikk masse vann sammen med MSM. Pulveret vil hjelpe med avgifting av kroppen, selv om det er å regne som mat, ikke som et tilskudd eller et vitamin.
Dette er til informasjon, og jeg anbefaler alle å undersøke selv det som virker interessant for egen helse. Spør andre, les og kjenn etter hva som føles riktig for deg. Jeg ønsker deg ingen ting mindre enn optimal helse og et blomstrende liv!
Hilde Larsen er blitt fast gjesteblogger på siden min, og det er mange meninger om det hun skriver. Jeg tror ikke dette innlegget blir noe mindre diskutert og hele skepsis.no kommer vel farende med sine synspunkter. Jeg liker å lese det Hilde formidler og mer kan du lese HER. Jeg gir ordet til Hilde:
Tips å notere seg 1
Jeg får ofte spørsmål om supplementer eller kosttilskudd. Det er en skog av produkter der ute, og mange er beregnet på å balansere ubalanser, og derfor blir det veldig individuelt hva man trenger. Det finner imidlertid noen som kan være verdt å notere seg, og som jeg selv har hatt stor utbytte av. Jeg vil derfor de neste fire ukene introdusere dere til noen flotte produkter som kan bidra til en renere og friskere kropp i sammen med de andre tiltakene som jeg har skrevet om.
Jeg starter i dag med å dele informasjon om et produkt som kanskje er litt kontroversielt, men som jeg har hatt stor glede av, og som jeg har veldig stor tro på.
SØLVVANN.
Sølvvann, eller ionisert kolloidalt sølv, er et mineraltilskudd som styrker kroppens immunforsvar, igangsetter kroppens elektro-magnetiske spenningsfelt samt eliminerer alle sykdomsfremkallende patogene, virus, bakterier og sopp.
Sølv har i tusenvis av år vært kjent for sine antibakterielle egenskaper. Frem til antibiotikum ble patentert på begynnelsen av 1930-tallet, var sølv legemiddel-industriens viktigste våpen i kampen mot sykdommer. Sølv måtte vike for antibiotikum, og ikke før i dag ser vi ett inntog av middelet igjen. Sølvvann ble effektivt benyttet mot miltbrann og tyfus i allerede i 1880, det eliminerer alle våre resistente bakteriestammer som herjer sykehusene, og har gjennom utallige forsøk bl.a. på UCLA, blitt dokumentert effektivt mot bl.a. HIV.
Man har altså sett at sølvvann ikke bare dreper bakterier, virus og sopp – det stimulerer dessuten immunforsvaret, ifølge rapporter publisert allerede i 1916 i det amerikanske gynekologtidsskriftet – ”Transactions of the American Association of Obstetricians and Gynecologists”. Det viste seg i de undersøkelsene man utførte, at inntaket av sølvvann medførte at kroppen fordoblet antallet hvite blodceller – dvs. økte kroppens forsvarsevne betraktelig. Dette er interessant informasjon, og jeg oppfordrer til å selv undersøke hva sølvvann kan gjøre for deg.
Sølv har vært benyttet som middel for bekjempelse av mikroorganismer siden antikkens dager. Grekerne kledde innsiden av vann og vintønner med sølv, slik at innholdet holdt seg fersk i lang tid. Amerikanske nybyggere la en sølvdollar i melken, slik at den holdt seg frisk lengre uten å surne. Også her i Skandinavia, la man sølvmynter i vannkarene for å hindre bakterievekst. Les mer HER
Hva er sølvvann?
Ionisert kolliodalt sølv er en vannoppløsning med små ioniserte sølvpartikler. Hva er så en ion? Ioner er bitte små partikler som har en positiv eller en negativ ladning. Om vannet ikke er deionisert inneholder det allerede mange vanlige elementer og mineraler som for eksempel kalsium, kalium, jern og kobber.
Kationer er ioner med en positiv ladning, og ationer med negativ. Så, hvordan får man partikler fra metaller, som sølv partikler til å bli ioner vannet? Dette er en kjent prosess, som har vært brukt i mange år. Metallplattering eller elektroplattering er en prosess hvor elektrisk ladning påføres metallet i vann. Dette oppløser sakte metallets atomer og ioniserer dem en etter en, mens en annen metallplate med motsatt ladning trekker til seg de flytende ionene, og det fester seg på den andre metallplaten.
Ionisert kolloidalt sølvvann er laget på en lignende måte. Ionene trekkes ut i veldig små partikler, vanligvis 8-10ppm ( parts per million). Jeg ser allikevel at det selges sølvvann med en utrolig mye sterkere oppløsning av dette, men det har jeg ikke erfaring med. Del gjerne om du har.
Hva kan sølvvann hjelpe mot?:
Du kan bruke sølvvann utvortes og innvortes. Det finnes utrolig mange bruksområder.
Utvortes kan det brukes mot:
* Bruk det på kutt og sår, ringorm, sopp, tett nese, og til og med i øynene. Jeg har dryppet meg i øynene med sølvvann, og det fungerte kjempefint. Ingen svie eller kløe. Bruk det på huden før du tar på lotion, og under armene i stedet for antiperspirant. Genialt?
Innvortes kan det bruker mot bl.a:
* Brukes ofte mot allergier, herpes, lupus, blod forgiftning, influensa, revmatisme, parasitter, slapphet, forkjølelse, hoste og mye mer.
Sølvvann påstas å ha disse kvalitetene:
Uskadeliggjøre alle typer virus, skadelige bakterier og sopp.
Styrke immunforsvaret og doble antallet T-celler.
Fremme sårheling og vevsoppbygging.
Være overlegent i forbindelse med helbredelse av brannskader.
Sølvvann dedifferensiere syke og skadede celler til stamceller.
Sørge for at sår gror med minimal dannelse av arrvev.
Uskadeliggjøre mer enn 650 ulike patogene mikroorganismer.
Være helt uten bivirkninger.
Fungere like effektivt på mennesker, dyr og planter.
Vask frukt og grønnsaker i vannet
Skal man ut og reise er sølvvann perfekt til vannrensing. Jeg liker å ha med meg kollidalt sølv på flaske når jeg er ute og reiser. Fungerer også utmerket mot solforbrenning.
Ønsker du å utforske naturens eget antibiotikum , som det også blir kalt nærmere, så finnes det et hav med informasjon på GOOGLE. Bruk søkeord som colliodal silver, og det er bare å lese i vei.
Sandra Love er den gjestebloggeren jeg vervet første. Hun er morsom, satirisk og rett og slett en fest. Jeg syntes hun skriver morsomt og har sitt eget skråblikk på det meste. Les gjerne alle hennes innlegg HER. Jeg vet du ikke vil angre, for her snakker vi underholdning på høyt nivå. Her er siste nytt fra Sandra, kos deg:
”GUD ER I HJERTET DITT OG I POSTKASSEN MIN”
I dag lå det en traktat (til kidsa: en brosjyre som ofte handler om Gud, og som ligner veldig på reklame for pizza-sjappen nær deg) i postkassen min. Jeg ble litt irritert for
men Gud hadde jammen klart å snike seg inn brevsprekken, gitt
og da tenkte jeg
men så
Så jeg tok hunden ut på do istedet.
Bestemte meg for å lese traktaten, og der sto det at jeg kunne bli med på et GRATIS bibelbrevkurs, og når jeg har gjennomgått kurset vil jeg motta min egen NYE GRATIS BIBEL i posten. Greien er bare det at jeg er skeptisk til folk som skryter av at de gir bort gratis gaver, for jeg har aldri betalt noe for en gave i hele mitt liv.
Dessuten er det jo noe med at folk som er interessert i å dele sin religiøse overbevisning med deg, ikke er interessert i at du skal dele din ikke-religiøse overbevisning med dem.
Uansett, jeg leste videre og på siste side står det at jeg kan melde meg selv ELLER en annen person på kurset. Jeg tenkte lenge på hvem jeg skulle melde på bibelbrevkurset. Det eneste kriteriet er at personen har lite å gjøre fortiden.
Jeg sto det mellom disse
eller denne karen
Og tilslutt dere! Til slutt endte jeg opp med å gi dette GRATIS kurset til en person som ikke har en dritt å gjøre fortiden og som dessuten er papirløs (hohoho, den var teit, måtte bare) og helt sikkert blir glad for brev(kurs) og en GRATIS bibelbok.
Camilla mailet meg en tid tilbake og fortalte deler av sin historie. Den har vært preget av angst og jeg syntes det er sterkt at hun ønsker å dele sin historie med mine lesere. Første innlegg kan du lese HER.
Jeg gir ordet til Camilla…..
Camilla forteller;
DEL 2: HIMMEL PÅ JORD….
Jeg begynte å søke på internett. Tidligere hadde jeg søkt på symptomer og fokusert på å finne ut hva som feilte meg, på spørsmålet om hvorfor ting skjedde som de gjorde. Jeg hadde gransket fortiden min; oppveksten, ekteskapet og jobben, funnet svar på mye. Samtidig kom mange følelser frem; sinne og bebreidelse ovenfor mine foreldre, søsken, lærere, mannen min, buss-sjåføren som antastet meg da jeg gikk på ungdomskolen osv. Skyldfølelse og kritikk ovenfor meg selv, hvordan jeg hadde taklet livet, morsrollen osv. Jeg forstod etter hvert mer om hvorfor jeg nesten utviklet anoreksi som ung, og hvorfor jeg overspiste som voksen. Jeg ble bevisst hvilke mønster jeg kjørte om og om igjen i livet. Jeg lærte MYE om frykt.
Det jeg fant på diverse opplysningssider på nettet som skal være til nytte (?), gjorde meg bare mer skremt og redd. Jeg kom til et punkt hvor jeg var så lei av å være syk, at jeg fant ut at jeg skulle lese bare om de som hadde blitt friske. Jeg tok en beslutning: nok sykdom!
Jeg søkte alternative veier ut av situasjonen. Leste suksesshistoriene i ukebladene, og fant stadig flere eksempler på folk som hadde greid å snu sin egen situasjon. Bøker om selvutvikling fylte hjemmet. Den første boka jeg leste; “Du er født til å leve et vidunderlig liv” av Robert Holden er en kjempefin bok. For første gang på lenge kjente jeg at jeg ble glad inne i meg, og et håp tentes. Jeg bestemte meg for å bli en suksesshistorie selv!
Jeg studerte og skrev sammendrag fra bøker.
Lagde meg en perm som jeg kalte: “min egen mirakelmedisin.” Andre små bøker ble fylt med favorittuttrykk og ordtak, jeg visualisere og gjentok bekreftelser for meg selv. Skrev ned målsetninger og satte meg delmål. Louise Hay, The Secret og NLP er bokfavoritter. Senere ble det bøker om tankefeltterapi, selvhypnose, healing, og bøkene til Neale D. Walsh. Tankens kraft begynte å sette rot i mitt sinn.
Min nabo hadde hatt ME i flere år. En dag sendte hun meg en sms hvor det stod: “sjekk ut nettsiden til The Lightning Process, jeg drar til London i november!” Jeg lot det bare ligge. Jeg visste ikke da, at dette var min veg ut av det helvete jeg levde i.
Jeg satt i timevis hver dag på nettet. Leste om Gunvor Hals sin sønn som ble frisk fra ME av et vitaminprodukt fra Canada. Så jeg sendte en mail til henne. Hun anbefalte meg heller å komme på Lightning Process seminar, fordi de har bedre resultat å vise til enn vitaminproduktet. Jeg sendte inn søknad, ble oppringt av den engelske instruktøren, og fikk komme på seminar hjemme hos Gunvor Hals. Jeg bad min beste venninne om å bli med meg, for bare å komme seg dit var en kjempejobb, når man knapt greide å gå.
Det som skjedde de tre dagene i Oslo kan knapt beskrives med ord. Det er det beste som har skjedd meg til dags dato. Der møtte jeg en fantastisk instruktør, som forklarte hva som hadde skjedd med kroppen min, og at det lot seg fikse! Og ikke nok med det, situasjonen kunne til og med snu raskt! Etter en grundig forklaring, fikk vi en konkret innføring i hva vi skulle gjøre for å snu situasjonen. Og det som var så fantastisk, var at vi fikk bevis med en gang på at det vi gjorde, virkelig funket! Etter 3 dager dro jeg hjem, som et nytt menneske. En verden jeg ikke ante eksisterte hadde åpnet seg. Og angsten? Ja den hadde forsvunnet sammen med ME` en. Jeg hadde faktisk ikke merket det selv fordi jeg var så fokusert på det vi lærte på seminaret. Så da angst ble nevnt, kunne jeg bare le. Er det mulig tenkte jeg, skjer dette virkelig?
Det hører med til historien at jeg ikke var 100 % frisk fra den dagen. Jeg kom hjem fra kurs og tilbake til min hverdag, som ikke hadde forandret seg. Det var mye å ta tak i. Jeg fikk et par tilbakefall underveis, hvor både angst og ME kom tilbake. Men jeg hadde forandret meg, jeg hadde fått en verktøykasse gjennom LP, og jobbet meg ut av det igjen.
Følelsen av å selv greie å rette på noe så fullstendig ute av balanse, det er en fantastisk mektig følelse. Jeg måtte jobbe steinhardt, men det var verdt hvert sekund. Og seminaret var verdt hver 50 øre! Jeg kan si med hånda på hjertet, at med LP er du garantert suksess, hvis du gjør det du blir opplært til å gjøre på kurs. Kan jeg, så kan du. Og dette stemmer for ME, angst, depresjon, og mange flere typer lidelser.
Bare å vaske kopper ble en fantastisk opplevelse, fordi jeg kunne gjøre det! Jeg greide å gå flere kilometer uten å kollapse, jeg kunne bli med på besøk, butikk, leke med barna, dra på fest! Jeg glemmer aldri gleden jeg følte da jeg besteg min første fjelltopp kort tid etter LP-seminaret. Jeg kunne til og med begynne som aerobicinstruktør igjen! Det var utrolig!
En stund senere bad en venninne meg med på Silva Ultra Mind kurs. Der fikk jeg den puslespillbrikken som manglet før det hele ble komplett. Nemlig verktøyet for hvordan jeg kunne helbrede fortiden min. Jeg følte at jeg var i mål. Nå hadde jeg det jeg trengte for å møte alt i livet med trygghet. Jeg fryktet ikke noe lenger, jeg hadde vært på bunnen, fått min dose.
Jeg var hjemme, hel, fri, født på ny, akkurat slik føltes det.
Jeg har lenge brukt både stevia og og sukrin i stedenfor vanlig raffinert sukker. HelseHilde heier og selvfølgelig på sukkeret som er sunnere for våre mager og derfor er jeg glad for dagens innlegg. Mer fra denne helsefreaken kan du lese HER. Jeg gir ordet til Hilde Larsen:
Sunne, Søte Stevia!
Skal man legge om kosten for en bedre helse, så kan man møte en del utfordringer. Vi er alle forskjellige, og noen har et større søtbehov enn andre. Sukkeravhengighet har vi imidlertid alle. Jeg har aldri vært noen søtmons, men å kutte ut alt som smakte søtt var veldig uvandt. Jeg takker derfor veldig for stevia, som er naturens gave till alle som har en søt tann.
Sukker avhengighet er ikke til å spøke med. Vi kan se økningen i Diabetes 2 i hele den vestlige verden, og hva blant annet sukkeret i maten vi spiser har bidratt til. Sammen med hjerte og karsykdommer, osteoporose og enkelte autoimmune tilstander, får sukkeret skylden for mange depresjoner. Sukker har sneket seg inn i de aller fleste ferdigprodukter, og sukkerindustrien er massiv. Det er en av de største industriene i verden. Det er bevist at sukker forandrer kjemien i hjernen, slik som heroin gjør, og er derfor ansett som avhengighetsskapende. En artikkel i Sugar and Fat Bingeing Have Notable Differences in Addictive-Like Behavior ble publisert i Journal of Nutrition in 2009. At sukker også er syredannende og soppdannende er viktig å vite om. Les mer HER og HER.
Hva er så stevia ?
Stevia er den dagligdagse betegnelsen på planten Stevia Rebaudiana Bertoni. Den kommer fra sør i USA til Mellom- og Sør-Amerika. Planten kultiveres i Paraguay, Mexico, Sentral-Amerika, Japan, Kina, Malaysia, Sør-Korea og enkelte land i Europa.
Den tørkede planten inneholder en kompleks blanding av naturlig søtende glykosider, der steviosid er dominerende. Stevia pulveret kan være opp til 30 ganger søtere enn sukker, og steviosid opp til 300 ganger søtere. Alle som har smakt stevia vet allikevel at det er utrolig søtt. Les mer HER
Steviosid fra stevia er ikke tillatt til bruk i matvarer i Norge og EU. Man kan imidlertid heldigvis fritt handle stevia pulver og bruke i egen matvare laging. Bruk den i alt fra bakverk til te.
Jeg vet at i Japan så inneholder Coca Cola stevia, da aspartam er forbudt. 40% av alle varer som er tilsatt søtningsmiddel i Japan inneholder stevia. Hvordan har de fått det til? Urten er helt ufarlig i moderate mengder og påvirker verken blodsukker eller kolesterolnivå. Dermed er Stevia eller Steviosid ypperlig for diabetikere. Den har en glykemisk indeks på 0! Det vil si at blodsukkeret ikke blir påvirket i det hele tatt. Derfor er urten også et funn for dem som vil ned i vekt.
Stevia er elsket av folket, men hatet av sukkerindustrien, farmasøytisk- og kjemisk industri. Stevia i sin rene naturlige form kan ikke patenteres og er dermed ikke interessant for de store multinasjonale selskapene. Hvorfor ellers er denne fantastiske planten ikke kjent for mannen i gata? Hvorfor er den ikke anbefalt til alle diabetikere? Å samtidig vite hvilken destruktiv innflytelse aspartam har på kroppen, er det betenkelig og ikke greit.
Aspartam er ekstremt syredannende og lurer blodhjerne barrieren til å slippe stoffene igjennom. Dette skader og dreper hjerneceller ved inntak fordi de opphisser cellene til de dør av utmattelse. Aspartam skaper også sterk avhengighet fordi det stimulerer lystsentre i hjernen og gir en kortvarig følelse av velvære. Aspartam burde vært klassifisert som et høyst risikofylt legemiddel, eller som en gift, og tillates ikke som en ingrediens i matvarer. Det ligger en veldig bra og oppvåkende artikkel om aspartam på DR Mercola sin side, du kan lese den HER
Stevia bladene er proppet av kalium, sink magnesium og vitamin B3. Les gjerne mer HER.
Her er fordelene ved bruk av stevia i kosten:
Jevnt blodsukker
100% naturlig
Steviosid er 250-300 ganger søtere enn sukker
Varme stabil til 200 grader C
Ikke gjærende
Smaksforsterker
Motvirker hull i tennene
Ikke giftig
Anbefalt til diabetikere
Mattilsynet vil ikke legalisere stevia med begrunnelsen at det ikke finnes skikkelige studier på at det IKKE er skadelig. Slike studier vil koste store summer å gjennomføre og vil vanskelig betales tilbake, derfor blir det ikke gjort. Det vil da altså si at Mattilsynet har studier som viser at sukker IKKE er skadelig? Vi som forbrukere har en stor jobb å gjøre slik jeg ser det. Er det ikke vi som skal bestemme hva vi vil konsumere?
Jeg håper at informasjonen er hjelpsom, slik den var for meg da jeg startet min vei til et bedre kosthold og en bedre helse. Jeg bruker sjeldent stevia i dag, fordi jeg ikke trenger søtsmak lenger. Maten i seg selv smaker vidunderlig. Men, vi er alle unike, og jeg har den alltid for hånd. I og med at den er så søt, så varer en boks utrolig lenge. Så det er altså mulig å bruke et søtningsmiddel som ikke setter helsen i fare, men som er sunt og godt. Ikke verst?
May Espedal har kommet med mange nyttige tips som omhandler positiv kommunikasjon. Vi har mye å lære om hvordan å kommunisere med hverandre for at samtalen skal bli bedre. May har snakket om sjiraffspråket både HER , HER og HER. Oppdater deg gjerne på de andre innleggene før hun takker for seg.
TAKK PÅ SJIRAFFSRÅK
Da er tiden inne for mitt siste innlegg om kommunikasjon. Jeg vil derfor avslutte introduksjonen til sjiraffspråket ved å si »TAKK» .
Har du tenkt på at det går an å si takk på en mer meningsfylt måte ? Noen ganger er det mer enn nok å bare si »TAKK», mens andre ganger er det fint å utdype hvordan jeg oppfatter den tjenesten eller den oppmerksomheten jeg har fått. Ved å fortelle hva slags følelser og behov som blir møtt, vil takken som blir gitt - kunne bli mottatt på en måte som virkelig kan varme.
Eksempel:
Jeg har fått skyss hjem fra butikken av en nabo og ønsker å takke for dette . Da kan jeg si det slik:
« Tusen takk for at jeg fikk sitte på med deg. Jeg hadde dårlig tid og mye å bære på, så nå er jeg svært glad for å komme hjem både opplagt og i god tid før middag ».
På samme måte som jeg sier takk, kan jeg motta takk fra andre. Jeg tar til meg takken og viser at jeg setter pris på den .
Vi har en tendens til å si for eksempel: ”Å det var da ingenting”….eller noe i den duren. Det er ikke egentlig så veldig meningsfylt – er det vel?
Her er et eksempel på hvordan jeg kan respondere når noen sier takk til meg:
”Jeg føler meg glad for å kunne hjelpe og det kjennes godt å høre at du setter pris på dette”.
Øvelse gjør mester
Da jeg lærte meg sjiraffspråket så synes jeg en god måte å øve meg på var å bruke oppskriften med de 4 knaggene (ref. forrige blogg innlegg) når jeg skrev og svarte på e-poster. Da kunne jeg bruke den tiden jeg trengte og tenke gjennom hvordan jeg responderte. Jeg tok også sjansen på å bruke teknikken i diskusjoner med min datter, og etter hvert så ble jeg modigere og brukte teknikken i alle anledninger.
Det er viktig å huske på at man ikke kan gjøre feil her. Hvis man tråkker litt skjevt her og der, er det bare å ta lærdom av det til neste gang, og så prøve på nytt igjen. Man blir flinkere og flinkere etter hvert, og det er hele hensikten. Når man opplever den gleden det gir å kunne kommunisere på en konstruktiv måte og å snu konflikter til gode samtaler, så blir man motivert til å fortsette. Husk at enhver konflikt er en gave, men noen gaver har en mer utfordrende innpakning enn andre. Med sjiraffspråk kan jeg ta av emballasjen på en varsom og omtenksom måte, slik at jeg kan oppdage den gaven og den muligheten som ligger innenfor.
Jeg har oppdaget at ettersom jeg snakker sjiraffspråk til meg selv, og slutter med å dømme meg selv eller andre, så blir tilværelsen generelt mye triveligere. Det var en tankevekker for meg da jeg leste at forskning viser at det er en stor sammenheng mellom det som kalles «type A tenking» – dvs. tenke mye sinte tanker og tanker som gjøre at man føler, skyld, skam eller depresjon – og hjerteinfarkt !!!! Så hvordan man tenker og snakker kan altså ha en stor effekt på egen helse…., og også influere på helsen til dem man omgir seg med.
Det jeg opplevde da jeg omsider klarte å integrere sjiraffspråket, det var at humøret ble bedre, at livet ble mer positivt og at det ble veldig godt å leve! Jeg kjenner at jeg er i harmoni med meg selv og mine nærmeste.
Jeg er ikke perfekt og det er heller ikke noe mål for meg. Jeg har fremdels en »ulv» boende i meg som dukker opp i ny og ne. Det positive er at jeg lettere drar kjensel på den nå, slik at jeg kan «temme» ulven før den gjør for mye ut av seg – og jeg lærer alltid noe mer om meg selv – hver gang ulven hopper frem.
Det finnes DVD-er av Marshall Rosenberg som selges gjennom nettbutikken. - dersom noen har latt seg inspirere og har fått lyst til å lære mer om »non violent communication». Dere har bare fått en liten smakebit i disse 4 blogginnleggene – og det er veldig mange flere nyttige aspekter som jeg synes det kan være verd å få med seg.
Jeg har tro på at vi alle er på vei mot en tilværelse hvor vi vil oppleve mer varme og omtanke for hverandre.
HelseHilde er min gjesteblogger hver mandag. Hun har en interessant helsehistorie og jeg lar hun formidle sin vei til optimal helse hver uke. For noen år tilbake var hun alvorlig syk. Sengeliggende og trengte hjelp til alle daglige gjøremål. Idag blir hun friskere og friskere for hver dag som går, og hva hun har gjort er interessant. Det synes jeg. Mer fra denne energibunten kan du lese HER, men jeg må presisere at denne veien er ikke for alle. Hilde er visst veldig engasjert i dag:
Giftige fem om dagen?
Når myndighetene går ut og anbefaler fem om dagen, så mener de fem enheter av frukt eller grønt. Et eple er en enhet, en gulrot en annen. Jeg spiser som kjent det aller meste i denne kategorien, og tråler land og strand etter økologiske varer. Først skal man finne de butikkene som faktisk HAR økologiske varer, og så skal man håpe at de har det du trenger akkurat den dagen. Man kan kanskje tenke seg at dersom du har kommet så langt i prosjektet så er alt vel, men det er da sjokket kommer. Prisen på økologiske frukt og grønnsaker er utenfor rekkevidde for de fleste. Jeg trodde de tullet med meg da jeg var i butikken i forrige uke. En stykk sprøytet agurk kr 9,90. En stk frisk agurk kr 27,00! Hva i alle dager! Ligger det motiver bak denne eksklusiviteten i giftfrie produkter?
Hvorfor godtar vi som konsumere dette? Er vi virkelig så tåkelagt og fulle av giftstoffer at vi ikke ser hvor dette ender? Jeg grøsser meg gjennom butikkhyllene, og lurer på hvordan mange av produktene i det hele tatt har fått klassifisering mat. Hva er minstekravet? Hva er maksimums grensen på sprøytemidler som er OK å konsumere i de anbefalte fem om dagen? For vi blir oppfordret til å spise mer enn før av disse varene. Hva er symptomene på å konsumere disse giftstoffene? Kanskje skulle det vært krav om merking. Slik kunne alle få opplysninger om hva de faktisk spiser. Vet vi hva de tilsetter varene i Brasil? Jeg ser veldig mye grønnsaker som kommer fra andre siden av verden. Kan vi ikke dyrke grønnsaker i Norge?
Jeg stemmer for å merke grønnsakene slik at man vet hva man puter i seg.
Så, hvordan står det til med den vanlige grønnsaksdisken i den Norske dagligvarehandelen? Vet mannen i gata at det selges gen modifisert mat i Norge? Bryr han seg? Jeg tror at de fleste faktisk bryr seg om hva de putter i munnen, men i livets travle sus og dus har nok med å få ferdigmaten på bordet. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men de aller fleste. Hvordan vet jeg det? Ta en titt i dagligvarebutikken og se hva vi handler. Så kan man jo prøve å finne ren mat, og om man finner den, så sprenger den matbudsjettet momentant.
EU har hevet grensen for tillatt sprøytemidler, soppmiddel osv, og Norge følger etter. Vi tåler tydeligvis litt til. Vi er så friske og raske, og trenger å subsidiere en hel industri med vår helse. Er det det vi gjør? Er industrien viktigere enn en bærekraftig folkehelse?
Du kan se skjema over alle giftstoffene og endring i hva som er tillatt HER
Vanlig mat blir produsert med hjelp av sprøytemidler. På etikettene til disse midlene kan det stå mange forskjellige advarsler:
Mulig fare for kreft.
Mulig fare for fosterskade.
Kan skade barn som får morsmelk.
Giftig for vannlevende organismer.
Kan forårsake grunnvannsforurensning.
Giftig for fugl.
Giftig for meitemark.
Meget giftig for bier og andre insekter.
Rester av slike midler blir igjen i maten.
Nå har altså EU høynet grensene for hvor mye giftrester som kan godtas i matvarene. Norske myndigheter aksepterer de nye grensene og sier det er helt ufarlig. Ren Mat har spurt og gravd. Lest tunge dokumenter og spurt ansvarlige fagfolk på høyt nivå, men ingen kunne gi en oversikt over hva endringene innebærer.
”Klotianidin, imidakloprid, thiakloprid og tiametoksam, som alle hører til i gruppenneonikotinoider, kobles til massedøden blant bier. Disse lite nedbrytbare stoffene er forbudt i flere EU-land. Likevel aksepterer Norge høyere forekomster av dem i maten.”
Hvordan endet vi opp her? Hvordan lot vi industriens makt og pengejag bli viktigere enn folkehelsa? Hvordan kan vi få en bærekraftig helse, og et bærekraftig samfunn når menneskene som skal bygge samfunnet blir forgiftet og går kronisk syke? Jeg stiller spørsmålstegn ved agendaen til våre folkevalgte når økologiske og friske matvarer ligger bortgjemt i et hjørne, med en prislapp som er til å skjemmes av. Er motivasjonen et friskere folk? Er motivasjonen helse, eller lever vi i bakvendtland? Går vi alle med skylapper på, og lar oss villig forgifte?
Jeg håper at økologiske matvarer blir tilgjengelige for alle. Det skulle da bare mangle?
May Espedal har tidligere her på bloggen delt med oss sine tanker om positiv kommunikasjon. På nettet generelt er det mange som har mye å lære av May sine kloke ord og resten av innleggene hennes kan du lese HER og HER. Jeg håper du tar noe matnyttig med deg på veien videre…..for det gjør jeg!
May Espedal
3 . HVORDAN VI SNAKKER ”SJIRAFFSPRÅK”
Det er noen nyttige knagger som jeg vil formidle her i dag – og ved å huske på de 4 knaggene, så vil det være lettere å lære sjiraffspråket. Men du vil trenge masse tid og øvelse på å integrere teknikken slik at den sitter mer eller mindre ”automatisk” når du kommuniserer daglig. Jeg er likevel helt sikker på at du vil ønske å fortsette med teknikken når du oppdager alle de positive virkningene som dette vil resultere i.
De 4 knaggene er:
OBSERVERE/ BESKRIVE FAKTA OG VISE EMPATI !!!!
IDENTIFISERE OG BESKRIVE FØLELSER
IDENTIFISERE OG BESKRIVE BEHOV
FORELSÅ HVA DU ØNSKER SKAL SKJE / HANDLING
Knagg 1: Observere/ beskrive fakta og å vise empati
Når vi skal observere hva som skjer, så vær klar over at vi alltid observerer noe ut fra vårt eget ståsted, og det trenger ikke nødvendigvis være helt likt det andre erfarer. Det betyr ikke at du eller jeg nødvendigvis tar feil – eller andre tar feil – det betyr bare at vi må bruke litt tid på å forstå hverandre. ”Terrenget” er slik det er, men min virkelighetsoppfatning, som jeg kaller kartet mitt – og naboens kart kan være litt forskjellig. Ved å vise at jeg virkelig har til hensikt å forstå det den andre sier, så viser jeg ”empati”. Jeg måtte i begynnelsen passe på at jeg ikke forvekslet empati med sympati – det er to forskjellige ting. Etter at jeg har vist empati, så kan det noen ganger være OK å vise sympati også, men jeg lar alltid empatien komme først. Det å vise empati er et svært sterkt signal som alltid blir oppfattet positivt av underbevisstheten til den jeg snakker med. Følelsen av at et annen menneske virkelig ønsker å forstå deg er ganske vidunderlig – og er grunnleggende i god kommunikasjon.
Noen ganger opplever jeg at det jeg sier blir misforstått. Da spør jeg den jeg snakker med om vedkommende er villig til å gjenta det han / hun hørte at jeg sa. Veldig ofte så hører jeg at det jeg sa ble oppfattet på en annen måte, og jeg får da umiddelbart muligheten til å korrigere. Jeg spør gjerne igjen om vedkommende kan gjenta hva jeg sa, slik at jeg er helt sikker på at det jeg sier blir hørt riktig.
Når jeg beskriver hva jeg ser/ hører, så bruker jeg alltid ”JEG” form. Jeg unngår å analysere det jeg ser eller hører, og jeg unngår å si noe om hva jeg synes om det.
Knagg 2: Identifisere og beskrive følelser
Ved å lytte til ”hjertet”, dvs. finne ut hva slags følelser som kan ligge bak de ordene som blir sagt, vil jeg ha et svært godt utgangspunkt for å finne løsning på problemstillingen, eller å få til en dialog som er vennlig og positiv.
Hvis jeg blir sint, så kan jeg etter at jeg har beskrevet hva jeg har opplevd (observasjon), fortelle hva slags følelser dette trigger i meg.
På samme måte som jeg beskriver mine egne følelser når jeg reagerer negativt på noe, kan jeg bruke samme teknikk når jeg merker at andre reagerer negativt på noe jeg gjør eller sier.
Det er ikke alltid godt å vite hvorfor folk reagerer slik de gjør – og sier det de gjør, så jeg kan bare starte med å gjette på hva slags følelser som ligger bak. Jeg viser dette ved å spørre om vedkommende sier det han/ hun gjøre fordi han/hun føler slik og slik……. Foreslår jeg feil følelse, kan jeg være sikker på at jeg blir korrigert. Det kommer ikke alltid ut en beskrivelse på en følelse – men da bare lytter jeg ”bak ordene” igjen – og gjør et nytt forsøk. Tilslutt vil jeg finne det som er riktig, og kan gå videre i samtalen.
Jeg takker alltid for at han/ hun viser meg hva han/ hun føler, og sier hvorfor dette er nyttig for meg.
Knagg 3: Identifisere og beskrive behov
På samme måte som jeg identifiserer hvilke følelser som gjør seg gjeldene, så finner jeg nå ut hva slags behov jeg har som ikke blir møtt, dersom det er jeg (min indre stemme) som reagerer med å klandre meg selv eller andre.
Hvis det er slik at det er noe jeg sier eller gjør som har trigget følelser hos andre, så gjelder jo akkurat det samme som når følelser blir trigget i meg. Jeg gjetter bare på hva det er denne personen trenger/ har behov for, som trigget de følelsene som ble identifisert rett før. Jeg bare spør i vei her også, helt til jeg finner ut hva slag behov vedkommende har – og som det er nødvendig at jeg møter for at dialogen skal få et ønsket utfall.
Jeg husker å takke for all informasjon som blir gitt meg – og sier hvordan/ hvorfor dette gjør livet lettere for meg.
Knagg 4: Foreslå hva du ønsker skal skje/ handling.
Tilslutt så er jo poenget at man blir enige om veien videre. Bli enig om hvordan begge parter kan bidra til en vinn/ vinn løsning.
Jeg liker personlige virkelighetsnære historier. En historie fra det virkelige liv som folk flest kan kjenne seg igjen i. Blogg, for mange, er akkurat det. Dele sin historie med andre for å opplyse om hvordan akkurat de opplevde noe. Jeg har blogget i over 5 år og skjønte fort hvordan jeg kunne bli min egen publiseringssjef og ikke minst markedsføre meg selv og det jeg holder på meg. Idag lever jeg av dette, jeg lærer opp andre hvordan skal bruke sosiale medier, og jeg elsker det. Jeg er litt lei av selve bloggingen, ikke å publisere og leke, og derfor tar jeg nå dette til et nytt nivå med TvTing …..TV online. Jeg vil leke mer, jeg trenger noen nye bøtter i sandkassen. Helst i mange ulike farger.
Gal kvinne på ville veier
Nå var det ikke TvTing jeg skulle prate om idag. Jeg ønsker å dele en sterk historie med deg, en historie om angst. Det er noe som kan skje den beste og derfor syntes jeg det er sterkt av Camilla å dele sine velskrevne ord med mine lesere. Jeg setter pris på de som ønsker å dele…blir gjerne en du også. Les mer HER. Dette er, som du kanskje ser, DEL 1.
Camilla forteller;
DEL 1: HELVETE PÅ JORD….
“Når jeg blir 30 år går livet til helvete…”
Disse ordene sa jeg spøkefullt som 29-åring om det å fylle 30. Jeg visste ikke da, hvor rett jeg skulle få….
Til da hadde jeg levd et tilsynelatende “normalt” liv, med status gift og 2 barn, 100% jobb og opp-pussing av hus samt tilleggsjobb som aerobicinstruktør på “fritiden“. Siden har jeg lært utrolig mye om meg selv og mitt liv. Retningen hadde vært feil lenge, jeg var det bare ikke bevisst. Jeg visste ikke da, hvilke mønster i livet jeg kjørte om og om igjen. Jeg hadde ingen kunnskap om hvordan kroppen fungerer, om sammenhengen mellom tanker, følelser og virkelighet.
11. Mai 2007. Jeg glemmer det aldri. Jeg var på jobb på sykehuset da jeg følte at “noe” skjedde i hodet. Så husket jeg plutselig ingenting, ble svimmel og ville besvime. Jeg ble sendt til akuttmottaket og undersøkt. De fant ingenting. Først flere timer senere begynte jeg å kjenne igjen kroppen min, og det var deilig. Men på kvelden begynte det på igjen…. hva skjer??
Jeg visste det ikke da, men jeg hadde hatt mitt første panikkanfall. Jeg var ikke klar over at det er mulig å bli så syk…. Kort fortalt har jeg vært igjennom alle typer og grader av angst, hele symptomlisten. Panikkanfall så sterke at jeg kastet opp, mistet følelsen i ansikt, ben og armer. Jeg gjemte meg under dyna, greide ikke å være sammen med ungene mine eller gå ut, greide ikke å spise og gikk raskt ned 10 kg. Sov ikke på flere måneder, hørte bare hjertet som dundret iveg som et godstog inne i brystkassa. Hendene skalv, tunga skalv, alle muskler i kroppen stivnet og det var vondt over alt. Lymfesystemet fungerte dårlig. Så fulgte depresjon, magekatarr, hormoner helt ute av balanse, mer og ekstrem angst. Angst er den mest grusomme følelse som finnes. Jeg begynte å bli redd for at jeg var i ferd med å bli gal.
Jeg oppsøkte hjelp. Hos fastlege, psykolog, psykomotorisk fysioterapeut, den lokale helsekosten, likesinnede, på nettet.. Men situasjonen min ble stadig verre og til slutt fikk jeg så sterke medisiner for å få sove at jeg ikke greide å røre meg. Musklene var helt slått ut, men jeg fikk fremdeles ikke sove. Hos psykologen fikk jeg null hjelp. NULL. Med en ovenifra og ned holdning satt han der og bad meg fortelle hvordan jeg hadde hatt det siden sist. Ingen råd om hva jeg kunne gjøre for å få det bedre. Men han ville gjerne gi meg lykkepiller. Jeg ville ikke ha. Blir jeg bra noen gang? spurte jeg. Nei angsten , den vil være der, sa han. Jeg kom ikke tilbake.
Jeg visste ikke da, at jeg ikke kunne finne hjelpen jeg trengte utenfor meg selv. At nøkkelen, alt jeg hadde bruk for, lå gjemt et sted jeg aldri ville finne på å lete, nemlig i meg selv. Jeg visste ikke at jeg var den læreren jeg søkte, at jeg, lille meg, selv kunne fikse alt dette…
Jeg dro ut i skog og mark for å finne svaret i meg selv. Det hadde jeg fått tips om. En fremmed følelse… Når hadde jeg sist lyttet til meg selv? Det som da skjedde, da jeg endelig lyttet til meg selv, var at det boblet over. Alt det fæle jeg hadde opplevd, alle undertrykte følelser kom frem, situasjon etter situasjon rullet gjennom bevisstheten. Jeg greide ikke å stoppe det. Jeg fikk så et enormt trykk i hodet, og da jeg etter turen stod i dusjen hjemme, kapitulerte kroppen min og jeg seig bokstavelig talt sammen. Musklene ble slappe, jeg greide nesten ikke å gå. Derfra gikk det ikke lenge før jeg lå i senga uten å greie noe. På toppen av alt, hadde jeg fått ME.
Jeg bad om å bli innlagt på psykiatrisk klinikk, jeg ville dopes ned og slippe vekk. Du er for frisk, sa legen…
Jeg fikk brainfog og greide ikke engang å huske mitt eget navn. Lå i senga og måtte få middagen der, greide nedten ikke løfte håda for å spise. Ta deg sammen, sa mora mi….
HelseHilde eller Hilde Larsen som hun egentlig heter er på plass. Det er mandag og dette er vel i ferd med å bli en greie som leserne mine er vant med. Jeg gir ordet til Hilde:
Kroppen har et eget språk. Den snakker konstant, og vil uavbrutt prøve å få vår oppmerksomhet. Lytter vi ikke, vil den snakke ”høyere”, i større bokstaver om du vil. Ta for eksempel et symptom som mage ubehag. Kroppen prøver å fortelle deg noe. Er du stresset? Spiser du noe du ikke skulle spise? Har du følelser som setter seg i magen? Om man unngår å ta hensyn til signalet, så kan man nesten være sikker på at smerten øker, utvikler seg til magesår eller et annet litt mer ubehagelig problem. Jeg var en mester i å ikke lytte. Jeg trodde at jeg kunne overstyre kroppens signaler. Jeg trodde at jeg var sjefen.
Å lytte til kroppens språk er å være i synk med seg selv. Med litt trening, kan intuisjonen din oversette kroppens signaler, og du kan leve i takt med deg selv. Dette innlegget skal ikke handle om kroppens sykdoms signaler, men det helt motsatte. Jeg vil snakke om kroppens helbredelses språk, om signalene du får på kroppens forskjellige utrensings prosesser.
Jeg ser at de aller fleste blir usikre på det som skjer i en rense/detox periode. Vi er så vandt til at ubehag, eller at det som oppfattes som ubehag er ”farlig”, i den forstand at vi må fikse det. Vi lett blir urolig. ”Jeg har hodeverk, jeg må ta en Paracet. ”Jeg kan ikke ha hodeverk, hva skal jeg gjøre? Er det noe farlig?
I denne verden som vi lever i, omgir vi oss med giftstoffer konstant. Kroppen jobber overtid bare for å kunne holde seg flytende.
Det er, til den starter å synke.
Det finnes grenser for hvor mye giftstoffer kroppen kan håndtere før symptomene melder seg. Vi tåler alle forskjellig etter arv, miljø, tankemønster, trenings og spisevaner, osv,osv. Det som er felles for oss alle er at vi har et synkepunkt, der symptomene melder seg. Giftstoffer kan være alt fra tilsetningsstoffer, medisiner, sprøytemidler, sopp, amøber, parasitter, metaller, emosjonelle utfordringer med mer. Disse giftstoffene utfordrer elimineringsorganene på det sterkeste, og etter hvert som de blir svakere, kan sykdom få rotfeste.
Kroppen snakker høyt!
Da kommer detox, eller avgiftning inn i bildet. Jeg har avgiftet kroppen i tre år, og vil absolutt anbefale å rense den før den blir så overbelastet som min kropp var. Det betyr at min kropp har drevet med en ”ta ut søppelet” prosess hele denne tiden. Og søppelet må ut! Tenk deg selv om vi ikke tok ut søppelet hjemme hos oss selv? Dårlig lukt, fluer og degenerering.
Det finnes masse informasjon om detox på nettet. Noen kaller det, detox/ avgifting. ”Retracing” er et annet ord. ”Healing crisis og die off” er også ofte skrevet om, men hva betyr disse ordene?
Detox: dette ordet betyr for meg ganske enkelt å ta ut søppelet. Når kroppen kvitter seg med oppbygget avfall, så avgifter den seg. Prosessen kan settes i gang på mange måter, avhengig av helsetilstand og hvilke giftstoffer som trenger å renses ut. Er det kvikksølv fra amalgamfyllinger, så kan Zeolite være hjelpsomt i sammen med Chlorella. Leveren trenger i alle tilfelle og være ren og åpen, for å kunne gjøre jobben. Les om leverrens HER.
Om parasitter er problemet, trenger du å ta en parasittrens på den måten du føler sterkest for. Parasitter kan du lese mer om HER.
Da en utrensing av kroppen også betyr at gift ikke skal komme inn, er så ren mat som mulig nødvendig i en detox periode. Det betyr økologiske grønnsaker og kjøtt. Å legge om kostholdet til ”ren” mat, vil i seg selv sette i gang en utrenskningsprosess i kroppen.
Die off: Denne terminologien blir brukt i sammenheng med at man dreper parasitter, amøber, noe levende. Når de dør, så utskiller de giftstoffer som vil gi deg forskjellige symptomer. Hvor mye ubehag du føler kommer an på din helsetilstand, friskheten av dine elimineringsorganer og hvor mye du dreper på en gang. Jeg lærte på den harde måten å ta ting rolig. Jeg måtte lytte når kroppen snakket.
Healing krise: Dette blir brukt når du renser ut mer enn kroppen klarer å skille ut. Med det så mener jeg at om man dreper mer parasitter enn kroppen klarer å kvitte seg med, eller frigjør mer gift fra vevet enn lever og nyrer klarer å filtrere, så blir man uvel. Giftstoffene resirkulerer og det føles som sykdom. Det er det ikke. Fordøyelsen, leveren, nyrene, huden og lungene jobber på overtid og gir deg symptomer på dette. Kroppen snakker til deg.
Kroppen jobber også i sykluser. Å ta ut alt søppelet på en gang ville vært for mye for eliminerings organene å håndtere, så kroppen regulerer dette selv. Dette kan være frustrerende, da det ofte er når du føler deg på det beste at du blir dårlig igjen. En ny ”healing krise” setter inn. Kroppen bruker den ekstra energien til å rense huset . Dette kjenner vi igjen fra mange aspekter av livet. Det er når vi har mest energi at vi setter i gang med prosjekter. Vi har overskudd. Healing krisen er en helt naturlig del av kroppens helbredelses mekanisme, og det beste er å se på prosessen med takknemlighet og glede, selv om det ikke alltid er like enkelt. Jeg slutter ikke å bli overrasket over alle giftstoffene som kroppen min renser ut. En slik krise kan også føles som om selve sykdommen blir verre.
Det er viktig å huske på at det også kan være snakk om følelsesmessig utrensing. Gamle følelsesmessige traumer kan komme til overflaten for bearbeiding og healing. Bare vær trygg på prosessen. Les mer HER
Retracing: Dette blir brukt om gamle symptomer som melder seg i en healing periode. Jeg har sett mange rare ting dukke opp igjen. Plager jeg hadde glemt ut jeg hadde hatt. Man har for eksempel hatt mange urinveisinfeksjoner som er behandlet med antibiotika. Når man behandler den type infeksjon med antibiotika er det sagt at man trykker bakteriene inn i kroppen, slik at det gjemmer seg, og infeksjonen kommer tilbake neste gang immunforsvaret er litt svakt. Når kroppen da blir satt i healing modus, så kommer disse bakteriene ut for å forlate kroppen for godt, og symptomet urinveisinfeksjon kommer til overflaten. Kroppen snakker igjen. Jeg tror at kroppen jobber mot frisk 24 timer i døgnet. Det er jobben dens. Alt som ikke er helt helbredet vil komme til overflaten for å bli nettopp det. Så var det å stole på kroppens visdom. Stole på at kroppen vet hva som er best for deg. Følelsesmessige og kroppslige ubalanser kan komme til overflaten. Bare flyte med. Du kan lese merHER.
Her er de mest vanlige Detox symptomene, eller healing krise symptomene til en kropp som renser seg, og dermed blir friskere:
( Er du usikker på dette skal du selvfølgelig ta kontakt med legen din. Symptomer som følge av utrenskning varer ikke lenge. Vanligvis mellom 3 dager og en uke.)
Hodeverk
Slapphet
Forbigående muskel og leddsmerter
Influensa lignende symptomer
Irritabilitet
Forbigående søvnvansker
Forstoppelse
Kvalme
Høy puls
Følelsesmessig ubalanse
Tretthet
Uregelmessig hjerterytme
Nattesvette
For å dempe symptomene på en healing krise, har jeg funnet at disse rådene er gode:
Vær sikker på at du eliminerer godt fra tarmene. Regel nummer en. Dritten må ut
Hud børsting
Svette hjelper, spesielt fra en infrarød sauna
Pusteøvelser
Å drikke masse rent vann, gjerne med sitron
Epsom salt trekker toksiner ut gjennom porene i huden, så et salt bad er god hjelp
Hvile og meditasjon
Beveg lymfene gjennom trening eller en Chi maskin
Tenk positivt, kroppen jobber for å bli kvitt toksiner.
Så, kroppen har altså mange språk, og om man lærer seg å lytte så slipper man å gå inn i frykten. Kroppen vil, om du gir den ren mat, og hjelper den i vei med å rense ut tarmer, lever og nyrer, sette i gang en helt automatisk utrenselses prosess. Stol på den, og vær god mot deg selv. Få en massasje, ta et salt bad, mediter, og vær takknemlig for DEG!
HelseHilde er på plass. Det er mandag og etter sist uke hvor helse stod i fokus i mediene overrasker ikke dagens overskrift meg nevneverdig. Dette har Hilde mange meninger om og ikke minst kunnskap om. Det er delte meninger, men det er det og blant de lærde. Heldigvis. Jeg så alle debatter sist uke og må nesten flire når jeg ser hvor ulike meninger selv utdannede har om emnet. HERkan du lese mer fra Hilde. Nå er ordet hennes:
Det har i den siste tiden vært stort fokus på mat og helse i mediene.
Helsedirektoratet har som kjent lansert nye retningslinjer, nye kostholdsråd, og slik blir det debatt av. Om du gikk glipp av programmet Debatten på Nrk1 på torsdag, så kan du se det HER. Rådene er etter min mening et stort skritt i riktig retning. Man trenger ikke å være den skarpeste kniven i skuffen for å skjønne at rene råvarer, mindre rødt kjøtt og ferdigprodukter, og mer grønnsaker og frukt er et bedre valg. Det man altså trenger i dagens samfunn er et autoritært organ som kan fortelle alle ”oss” som ikke kan dette selv hvordan vi best skal spise.
Å ha noen som man ser ”opp” til for å gi veiledning er helt greit, men det som da skjer er at det som ikke blir veiledet om, ikke er så viktig. Eller man kan tenke seg at de tingene som autoriteten ikke uttaler seg om ikke er et viktig nok tema. Jeg kan allikevel se at Helsedirektoratet gir ut retningslinjer, og at de må være sympatiske. De skal omfavne all forskning innen kost og helse, og helst ikke gå i noen bestemt retning. Jeg har også følelsen av at det nok er noen industrier som skal beskyttes litt her. Neste gang kan man tenke seg at det er kumelken som står for fall, selv om det nok ikke er lett å gå ut med i et melkeproduserende land som Norge.
Gjennom nøkkelhullmerking skal man også ledes til å tro at det er sunt alternativ. Mange ser dette som et sunnhetsmerke, noe det selvfølgelig ikke er. Pizza Grandiosa har fått nøkkelhullmerke, og det må jo være som å vinne i lotto! Det betyr er at den merkede pizzaen er sunnere enn de andre pizza Grandiosa. Det betyr på ingen måte at pizza er sunt! Jeg synes nøkkelhullmerkingen kan fremstå noe misvisende, og det er ikke bra for folkehelsa.
Her er det altså et folk som skal veiledes i kosthold. Et kosthold som da eliminerer over halve matvarebutikkens sortiment, og som er beregnet for de som er friske i utgangspunktet. Det ble det tydelig sagt i Debatten. Dette var ikke et medisinsk kosthold, selv om man nå da klart uttrykker at mat og helse henger nøye sammen.
Så kommer poenget mitt. Hva om flertallet av det Norske folk faktisk ikke er friske? Hva om de aller fleste har en lidelse? De aller fleste er nemlig rammet av revmatisme, diabetes 1 og 2 , astma, hjerte og kar lidelser, kreft, tarmproblemer, allergier osv,osv. Gjelder disse retningslinjene ikke lenger da? Hvor mange i Norge tåler ikke gluten? Det vet man ikke. Man kan si at 1 av 7 med cøliaki har symptomer, og svært mange har det som heter intoleranse, og det slår ikke ut på en blodprøve. Hvor mange har laktose intoleranse og skal ikke ha melk? Hvor mange kronikere skulle ikke hatt kjøtt eller stivelse? Så her sitter man etter min mening med et kostholdsråd som sannsynligvis vil fungere for de få, og ikke for de fleste. Er dette tatt høyde for?
Jeg etterlyser en oversikt over medisinske kosthold. Der en pasient kan få konkrete kostholdsråd som er tilpasset sitt spesefike behov. Jo, noen påstår at dette skjer, men jeg hører stadig det motsatte. Jeg hørte nettopp at en kreftpasient fikk beskjed om å spise som før!?
Så hva er da helse? Det første som kanskje dukker opp er at det er fravær av sykdom. Med det så mener jeg at om du ikke har en diagnose så er du frisk. Jeg er ikke så sikker på at det er tilfelle. Min definisjon av helse er så mye mer enn det. Først og fremst så er helse ikke bare fysisk, men også følelsesmessig. Har man perfekt helse er man i balanse, fysisk, psykisk og åndelig. Jeg tror ikke det er mulig å skille de tre faktorene.
”Noe skal vi ha”, sier man til hverandre. Virkelig? Vi er så vandt til å ha litt ubehag her og der at det er den nye normalen. Høyt blodtrykk, diabetes, behov for briller, problemer med ledd, eksem, slapphet, akne, tørt hår,, vel du skjønner hvor jeg vil hen. Dette er alt tegn på en kropp utav balanse, og det finnes mange flere tegn på det. Noen av ubalansene har vi satt inn i system og får da en diagnose. Som for eksempel autoimmune lidelser. På den måten er det lettere å medisinere, og å forholde seg til. Symptomene skal holdes i sjakk. Ja men vi lever lenger, hører jeg ofte. Det er riktig, men vi lever lenger syke. Selv dem som tar medikamenter kaller seg selv friske. Så, å være medisinert er det nye friske. Å kunne gå på jobb hver dag, for så å krasje på sofaen er det nye friske. Å være forstoppet er definitivt friskt og ikke særlig å bekymre seg over.
Hva er det som gjør at sykdom lenger ikke er sykdom, at det å kunne fungere er friskt nok? Jeg ser for meg at en sakte innføring av sprøytemidler og bearbeidet mat har en stor del av æren. Sammen med unødvendige vaksiner, medisiner, stress og forsurning klarer ikke menneskekroppen å fungere optimalt lenger. Tenk bare hvordan vi påvirkes av elektromagnetisk stråling. Jeg er så takknemlig for akuttmottaket og de fantastisk dyktige kirurgene vi har i dag, , men jeg er ikke like glad for holdningen vi etter hvert har til medisinering og begrepet helse.
Min oppfattelse er at helse er så mye mer enn en kropp som bare fungerer. Helse er total bevegelsesfrihet. Det er en følelse av kjærlighet og glede. Å spise levende mat som regenererer kroppen, å dehydrere den og å sprudle av positivitet er å ta begrepet litt lenger. Et måltid skal etterlate deg full av energi. Helse er et kreativt våkent sinn, og et hjerte fullt av iver for livet.
På min helsereise har jeg funnet følgende tiltak å være friskhetsbringende:
Jeg drikker nok rent vann, slik at jeg er hydrert.
Jeg unngår giftstoffer når jeg kan. Spiser gjerne økologisk.
Bruk en sauna om du jeg får svettet gjennom trening.
Renser tarmer, lever og blodet jevnlig
Jobber med følelsesmessig bagasje.
Er glad i meg selv, og nyer hvert sekund av livet. ( Det er i alle fall målet)
Å stille spørsmål og stadig lære nye ting, gir kraft. Jeg ønsker en friskere gladere deg!
Hvem drømmer ikke om svimlende summer på kontoen? Det er vel derfor såpass mange løper til skrankene for både å kjøpe lotto, flakslodd og alt annet som finnes av pengespill. Jeg har faktisk aldri gjort det, men jeg husker med glede en mormor og bestefar som både tippet og spilte hver helg. De vant faktisk veldig ofte selvom de store summene uteble.
Penger hjelper ja, men en blir ikke lykkeligere av at kontoen er superfet. Ikke at min noen gang har vært det eller kommer til å bli det. Jeg drives aldri av å bli rik. Jeg drives av å skape, inspirere, av å få hjulene til å gå rundt. Jeg har designervesker men de brukes aldri. Kjøpte de en gang når pengene rullet inn og jeg jobbet mye. Jeg blir ikke lykkeligere velvitende om de sorte skinnveskene som ligger i skapet. De ligger godt der. Her er Kristine tilbake med skråblikk på økonomi. Mer fra henne kan du lese HER.
Kristine Jensen
DRØMMER DU OM Å BLI LOTTOMILLIONÆR?
De satt på kjøkkenet, og akkurat som forrige gang hadde de en kalkulator foran seg. Men noe var annerledes denne gangen – bekymringen i ansiktene var ekte. Huset var fint, i garasjen sto det en ny og flott bil, og campingvognen på parkeringsplassen var en drøm de hadde båret på lenge. Så hvorfor kalkulator og bekymringsfulle ansiktsuttrykk? De regnet om og om igjen. Det var ikke over åtte millioner igjen på kontoen lengre, nå gikk det månedlige budsjettet akkurat i hop. Så vidt..
En undersøkelse utført av Opinion for spillselskapet Unibet i fjor sommer viste at nordmenn tror det er lettest å bli rik ved å spille Lotto. I gjennomsnitt bruker vi i overkant av 3.000 kroner i året på lotteri og spill ifølge Statistisk Sentralbyrå. Reklame for Norsk Tipping ruller over skjermen (er ikke de helt vanlige menneskene mer sympatiske enn selvsikre og selvtilfredse Røkke, Spetalen og Hagen?) og vi får en følelse av at denne gangen skal det skje og ”mine lykketall” skal hjelpe på veien til et bekymringsløst liv med lottomillioner på kontoen. Og det virker som om det er mer akseptert i samfunnet hvis du har vunnet millioner i lotto enn ervervet enda flere millioner ved målrettet arbeid, nettopp slik Røkke, Spetalen og Hagen har gjort.
De fleste lottomillionærer i USA har mistet sin millionærstatus innen fem år etter at de har vunnet takket være lykketallene sine. Det er lite grunn til å tro at det er annerledes i Norge. Finansiell intelligens er noe de fleste ikke tenker over eller har interesse for. Riktignok har mange nordmenn investert i fond eller spekulerer i markedet på egenhånd. Jeg har dessverre god grunn til å si at en god del også av disse mangler både en plan og strategi for sine investeringer. I dagens samfunn, med de mange mulighetene som finnes, burde finansiell intelligens være eiendel nr.1. Det er nemlig ikke penger som gjør deg rik, det er evnen til å håndtere penger som gjør deg rik. Når en ikke har lært hvordan man håndterer små beløp, hvordan i all verden skal man kunne håndtere millioner? Nettopp dette er en av de viktigste grunnene at formuen til trekløveret nevnt ovenfor bare vokser, mens mange lottomillionærer kommer (hardt) ned på jorda igjen og må justere sitt forbruk tilbake til enklere kår igjen etter noen år.
Min oppfordring er: Bli kjent med din finansielle intelligens, utvikle den, bli venn med den. Det finnes enormt mye ressurser som gir økt kunnskap om faktorer som er grunnleggende for vår privatøkonomi. Ikke bare sparing, skatt, lån og renter, men også investeringer. Stol mer på deg selv og de mulighetene som åpner seg gjennom økt kunnskap istedenfor ren (spille)flaks. Det er tross alt ikke uten grunn det hevdes at pengespill er ”en straffeskatt på den delen av befolkningen som ikke forstår statistikk og sannsynlighetsregning”.
Jeg ler så godt sammen med HelseHilde, hun er en fest å prate med. Alltid en morsom kommentar på lur. Et engasjement for helse som tar pusten selv fra en, selv fra meg og det skal en del til for at det skjer. En samtale mellom oss går på inn og ut pust, men det gir meg masse å prate med en som skjønner både ubehaget med vannmengder i kroppen og ikke minst ledd som krangler. Men, her jeg må tilføye, min krangler ikke i det hele tatt lenger! Det er fantastisk!!
Det er mandag og jeg kan ikke annet enn å gi ordet til Hilde. Jeg bare elsker bildet lenger ned i saken, jeg lo så jeg skreik når jeg så det. Take it away Hilde….nå skal vi visst svette herfra til Himalaya:
Jeg har på min helsereise vært borti mange behandlingsformer og kosttilskudd. Noe har fungert for meg, mens andre ting har ikke. Jeg har hele tiden prøvd å holde meg til kroppens elementære behov, som å rense ut giftstoffer og tilføre god og balansert næring. Holde den hydrert og stressfri. Jeg har skrevet tidligere om å rense tarmer, drikke godt rent vann, rense for parasitter, og å rense leveren.
Vi har et annet viktig utrensingsorgan, det største organet av alle, nemlig huden. Huden eliminerer giftstoffer og beskytter våre indre organer. Å børste huden hver dag, kan hjelpe godt i en avgiftingsfase, men da jeg kom over Infrarød sauna, eller IR sauna, ble avgiftingsprosessen en helt annen. Jeg leste om IR sauna første gang for 3 år siden, i boken ”Reverse aging” av Sang Wang. Det tok ikke lang tid før en hendig bærbar variant var i hus hos meg og min venninne. Vi var begge helfrelste, og den ble brukt hver eneste dag.
Så, hva er IR sauna?
Infrarøde stråler er produsert av solen. Det er det røde spekteret, det som vi kjenner som varme. Det er en varme som varmer det den treffer, og ikke luften rundt. Av den grunn så er det behagelig å sitte i en IR sauna, da man slipper å puste inn den varme luften. Denne varmen trenger også mye dypere inn i kroppen enn vanlig sauna varme. Den går 4 cm inn i kroppen, og hever kroppens egen temperatur. Det blir som å gi kroppen en lettere feber. Dette igjen setter i gang mange helbredende prosesser i kroppen. Feber er immunforsvarets angrep mot amøber for eksempel, og det å lage lett feber vil holde immunforsvaret i trening. Blodsirkulasjonen øker, og det gir også biologiske healing fordeler.
På min helsereise så var det å kvitte meg med avfallstoffer det viktigste, og her er IR sauna helt unik. Den trekker ut alt fra nikotin til tungmetaller fra vevet. Alkohol, kvikksølv, mangan og andre skadelige stoffer hjelpes ut på en skånsom måte. Ikke verst å sitte der, deilig og varm, og så svetter kroppen seg glad? Om man har svettet før, så skal jeg love deg at etter en halv time i en slik badstue så svetter man i strie strømmer. Forbrenningen går opp, hjertet jobber ekstra, og huden blir renset og myk. Gamle hudceller er borte vekk, og stive og ømme muskler likeså.
I en tradisjonell badstue vil avfallstoffene i svetten være 2%, her sies det å være 20%. Det er litt av en forskjell!
En IR sauna bruker temperaturer mellom 45 og 65 grader, der en tradisjonell sauna ligger fra 85 til 100%.
Når man sitter i en IR sauna, så øker pulsen og man forbrenne kalorier. Den er derfor ofte brukt i forbindelse med vektreduksjon. Da immunforsvaret får ”trent” seg ved en lett pålagt feber, blir det enda bedre rustet til å holde sykdom vekke i hverdagen.
En rekke Japanske forskere som Dr Masao Nakamura og Dr Fouad I Ghaly har kommet frem til en rekke fordeler og helsegevinster ved regelmessig bruk av IR sanua.
Det er massiv svetting det er snakk om, så sunn fornuft må brukes som ved alle ting. Jeg sitter i 30 minutter etter at jeg har startet å svette. Jeg drikker godt med vann før , under og etterpå. Jeg får også i meg litt godt salt etter en runde i saunaen, slik at jeg holder mineralbalansen i kroppen oppe.
Her er hva man kan finne av advarsler på nettet:
Ikke sitte i sauna om man har drukket alkohol
Passe på å være hydrert/ drikke nok væske
Passe på mineral balansen
Ikke bli overopphetet
Det finnes mange flotte modeller som man kan ønske seg, med lysterapi og musikk. Størrelse velger man etter behov. Den er enkel og grei å installere i og med at den er elektrisk, og man kun trenger en stikkontakt. Jeg elsker min lille bærbare sauna, og den brukes fremdeles flittig. Så kan jeg bare ønske meg plass til en stasjonær supersauna.
Da er det bare å svette seg til bedre helse! Lykke til!
Takk Hilde, du er god å ha. Virkelig! Det er så viktig å se hele menneske når en skal behandle noe, ikke bare symptomet som veldig mange innen Helsevesenet gjør. Jeg vil gjerne takk Thomas Aksnes, Kevin Frøystad og HelseHilde. Dere ser mennesket. En kan gjerne diskutere det dere står for og mener om helse, men dere bryr dere genuint, så TAKK!
May er tilbake med mer nyttig informasjon om positiv kommunikajson. Både bedriftledere, ansatte, lærere, foreldre, ja alle har gått av å ta disse rådene i bruk i hverdagen. Det vil åpne nye dører for alle og enhver og styrke samtalen. En lærer seg å lytte til det som faktisk blir sagt og ord får plutselig en ny betydning. Mai sitt forrige innlegg kan du lese HER. Det kommer fire deler totalt om emnet emosjonell kommunikasjon.
May Espedal
2 . HVORDAN VI LYTTER OG SNAKKER TIL OSS SELV
Marshall Rosenberg har valgt sjiraffen som et bilde på en empatisk måte å lytte og kommunisere på. Sjiraffen er valgt som en metafor fordi den er det av dyrene som har det største hjertet.
Når jeg lytter til det andre mennesker sier, så velger jeg å ta frem mine ”mentale” sjiraffører. Når jeg har på disse ørene, så lytter jeg til budskapet bak ordene, i stedet for å ta til meg ordene som blir sagt.
På den måten så slipper jeg å ta kritikk og sårende ord personlig. Jeg vet at samme hvor mye sinne, frustrasjon og sårende ord som kommer til uttrykk, så er det bare et tragisk uttrykk for et behov som ikke er møtt. Det er en gave ! En mulighet for meg til å stille spørsmål, slik at jeg kan finne ut om jeg kan gjøre noe for å møte de behovene som ligger der et sted, og som har trigget slike følelser.
Når jeg sier at jeg ikke tar kritikk personlig, så betyr ikke det at jeg alltid har rett og at jeg ikke ønsker å forbedre meg. Jeg ønsker å lære hele tiden jeg, men jeg blir ikke lenger så lei meg dersom noen reagerer med sinne mot meg.
Jeg vet at følelser ikke er farlig, men ”venner”. Det er fire ”venner” som fungerer som ”alarmer”:
Sinne
Depresjon
Skyld
Skam
Når jeg kjenner en av disse følelsene, så blir jeg vekket opp og vet med en gang at jeg har ”ulveører” på. En annen metafor som Marshall Rosenberg bruker er nemlig et bilde av en sjakal eller ulv. Siden ulven er mer kjent for oss her i nord, enn sjakalen, så bruker jeg bildet av en ulv.
De fleste av oss har lært oss til en måte å lytte og snakke på som vi kan kalle ”ulvespråk”. Ulvespråket er slik at man enten forsvarer seg eller angriper når andre kommer med beskyldninger av et eller annet slag. Det samme kan man gjøre overfor seg selv. Vi er ofte vår egen verste fiende.
Jeg vet at jeg har ulveører på når jeg blir sint – og da angriper eller forsvarer jeg meg kanskje som en ren refleks. Eller jeg føler depresjon, skyld eller skam, og klandrer meg selv for det som skjer (synes jeg er dum, føler at dette er min skyld osv.). Da vet jeg at jeg har ulveører på meg bak-frem.
Heldigvis så er det slik, at med litt øvelse, så vil de fire ”vennene” mine, sinne, depresjon, skyld, skam, nå få meg til å bytte ut ulveørene med sjiraffører i stedet. Det fantastiske er, at med en gang jeg tar på meg sjirafførene, så opplever jeg en helt annen verden !
Når jeg har sjiraffører på så spør jeg meg selv: Hei, vent litt – hva er det jeg forteller meg selv nå ? Hva er det jeg trenger ? Hva slags behov er det jeg har som ikke blir møtt siden jeg blir sint, deprimert føler skyld eller skam ? Det er nemlig slik at det faktisk ikke er andre sin skyld at jeg blir sint…..(ja, du leste riktig….), det er kun det jeg forteller meg selv som gjør meg sint. Det er hvordan jeg ”tar det” som blir sagt som avgjør hvordan jeg reagerer.
En nyttig øvelse jeg brukte da jeg lærte meg å lytte med sjiraffører, var å ha med meg en liten notatbok, hvor jeg skrev ned så nøyaktig som mulig hva som ble sagt eller gjort de gangene jeg kjente at en av de fire følelsene veltet opp i meg. Når jeg så kom for meg selv, så kjente jeg etter hva det var som trigget følelsene. Jeg vil dele en teknikk som jeg fremdeles bruker, og som jeg nå klarer jeg å gjennomføre ganske raskt. Jeg spør meg selv: «Hva er det jeg sier til meg selv som gjør at denne følelsen blir trigget ?» Deretter spør jeg meg selv hva jeg trenger som jeg ikke får/ hva slags behov jeg har som ikke blir møtt, siden jeg kjenner slike følelser. Jeg forstod nemlig hvor enormt viktig det var å tilgi meg selv det faktum at min indre stemme klandrer meg på denne måten – og erkjenne for meg selv at dette fremkaller destruktive tanker.
Måten jeg tilgir meg selv på er ved å bruke en meditasjonsteknikk. Jeg lukker øynene, puster dypt tre ganger og kjenner at jeg slapper av i hele kroppen. Deretter lar jeg følelsen som jeg har identifisert (sinne, skam, skyld, depresjon), få lov til å velte opp og fylle hele meg. Så anerkjenner jeg følelsen og sier at «det er OK at jeg føler det jeg føler». Jeg er i følelsen helt til den slipper taket. Noen ganger kan andre følelser komme opp i kroppen – da bare anerkjenner jeg disse og kjenner at følelsen fyller meg – «takker for at jeg fikk denne erfaringen» og er i følelsen helt til den slipper taket. Deretter tilgir jeg meg selv fullt og helt – og jeg sier det høyt til meg selv.
Etter hvert så har jeg lært et og annet om meg selv som gjør det lettere for meg å respondere på en konstruktiv måte, i stedet for å klandre meg selv, eller gå i forsvar, eller å komme med beskyldinger mot andre.
Neste uke vil jeg dele med dere hvordan derek kan snakke ”sjiraffspråk”, og det gjør det hele utrolig mye enklere. Håper dere er motiverte til å følge med videre !
Jeg flyr som en annen rotlaus due fra det ene møte til det andre om dagen. Jeg ønsker at kroppen skal få i seg riktig føde på veien, men det er ikke bare lett. Jeg sverger til termos med smoothie når jeg er på farten, og folket i møter flirer godt når de spør om jeg skal ha te eller kaffe. - Neida, jeg trenger bare en kopp, jeg har med egen drikke. LOL. Men det funker for meg og da er det greit.
Idag var jeg i møte med et produksjonsfirma. Jeg ønsket å lufte tvtingene jeg jobber med, og de fikk litt hakeslepp når jeg fortalte hvor langt på vei jeg er kommet og hvordan jeg tenker at dette skal bli. LOL nr 2. Det var helt tydelig at det ikke var ventet. Jeg trenger jo ikke et produksjonsfirma når jeg starter mitt eget. Jeg har egen kameramann og utarbeider egne konsepter, men greit å høre at jeg har den riktige røde tråden mens jeg holder på. De likte veldig godt det de hørte og jeg forlot lokalet enda tryggere på at jeg gjør noe riktig om dagen.
Fokuset mitt hele veien vil være å hjelpe de som trenger å bli sett/hørt. Det er det jeg brenner for, å hjelpe andre. De som kjenner meg godt vet allerede dette, og heier veldig på at jeg endelig satser på det som ligger hjertet mitt nær. Jeg samarbeider allerede med flere som er store på nett og jeg gleder meg så til å starte!!! Det er ikke satt noen dato enda, jeg venter på de siste midlene og så suser vi avgårde.
Når jeg var i Grimstad i helgen var jeg innom Stine Sofies Stiftelse sine kontorer. Jeg har selvfølgelig visst om organisasjonen i alle år men jeg ante ikke hvor mye de faktisk har utrettet. Det er ikke lite og jeg skal komme tilbake til dette etterhvert. Her er noen bilder:
Skrytevegg....penger inn
Skrytedo- brev til stiftelsen
Premier inn= annerkjennelse for "job well done"!
Jeg har ikke fått trent i dag og det irriterer meg. Jeg MÅ bevege meg litt hver dag for at formen gradvis skal stige frem mot alle prosjekter. Det gir meg energi og ikke minst humør. Jeg er dritsur her jeg sitter…..jeg tror hodet mitt MÅ ha frisk luft for å «stråle». Legger meg på benken og dytter noe rosa gørr i trynet. Tror jeg trenger det!
HelseHilde kommer med sine helsefremmende tips hver mandag her på bloggen min. Intet unntak idag og flere innlegg fra henne kan du lese HER. Jeg har jo i mange år ønsket å fokusere på supermat og Raw Food, og skrev vel om det for første gang for nesten tre år siden. Jeg gir ordet til Hilde, og senere i dag kommer det et nytt innlegg fra Grimstad og Stine Sofies Stiftelse.
Som jeg har skrevet tidligere, så er Raw Food en av mine store lidenskaper. Det å spise levende mat appellerer til meg. Å kjenne energien fra ubehandlet mat, er befriende. Å slippe å bli oppblåst, overvektig, stinn og slapp av å putte i seg så mye giftsoffer og unaturlige ingredienser er en glede. Verden går videre, og Raw Food er kommet for å bli. Litt etter litt vil flere og flere innse hva den maten de spiser virkelig inneholder. Det er jeg ikke i tvil om et sekund.
Jeg husker da jeg så Trine på Celebert selskap på TV3 for et år siden. Jeg ropte på hele familien. ” Se, Trine Grung har skjønt det, hun serverer rå mat på TV!” Trine er en fremsynt dame, og jeg takker for at hun er med på å spre dette budskapet. Jeg har fått føle på kroppen hva denne type kosthold kan gjøre, og det er mange med meg. Dette er en livsstil som vil bidra til bedre helse i fremtiden, det tror jeg på. Jeg ser imidlertid at noen tidligere veganere står frem og sier at kroppen trenger kjøtt og fisk, og der tror jeg man må prøve seg frem. For en kronisk syk som vil finne helse, så er de fleste enige om at råkost er rensende, og vil være bra i en slik periode.
I London har det åpnet en ny Raw Food gourmet restaurant. Det satses stort i mange land på denne livsstilen. Helse er inn. Helse er trendy! Les gjerne mer HER.
Det er dessverre i dag ikke den samme næringen i frukt og grønt som det en gang var. Jordmunnets mineralinnhold er mye lavere, og dermed blir det lavere mineralinnhold i avlingen.
Supermat, eller Superfoods er en type mat som kombineres med et naturlig kosthold for optimal helse og topp energi. Jeg bruker de fleste av og på. Å ha et balansert kosthold er viktig, og vil kreve at man setter seg inn i både hva kroppen trenger og hva man putter i seg. Det gjelder uansett hvilket kosthold man velger. Om man spiser kjøtt og fisk, eller bare vegetarmat. Spiser man store deler behandlet mat, så kan man lett bli underernært, og supermat som tilskudd vil kunne gi de næringsstoffene kroppen trenger. Supermat er en blanding av mat og medisin, kan man si. Det er en gruppe råvarer som har et høyere og mer sammensatt næringsinnhold enn annen mat. Dette handler om å ta ansvar for seg selv. Informasjonen er ute, hva velger du å bruke den til?
Det finnes altså to aspekter når det gjelder mat og næring. Effekten av det man putter inn, og fraværet av det man ikke putter inn. Jeg fortjener det beste drivstoffet, og unngår å putte inn gift, om jeg kan. Kroppen gir meg stadig tilbakemeldinger på at for meg er det er godt valg. Jeg feirer meg selv ved å gi meg selv det beste jeg har mulighet til. Supermat er fremtid. Supermat gir styrke og vitalitet. Det er foryngende å gi kroppen masse næring. Sammen med rikelig veskeinntak er det rene antialdringskuren.
Her er litt om den mest vanlige supermaten. Det finnes mange flere:
Spirulina/Chlorella: Dette er ferskvannsalger som man får i pulver eller tablettform. Jeg bruker Chlorella i tablettform, og har spirulinapulver i smoothiesen min. Chlorella er en ensellet alge som inneholder masse klorofyll. Den blir ofte brukt til avgifting av for eksempel kvikksølv. Den inneholder alle de 8 essensielle aminosyrene, og er en fin protein kilde. Den inneholder mer enn 60% fordøyelig protein. Den renser blodet, og hjelper på fordøyelsen. Chlorella er også med på å alkalisere kroppen, og forfatteren Sang Wang, nevner den som en del av hans program i boken ”Reverse aging”.
Spirulina er en søsteralge, med litt andre egenskaper. Den har det høyeste innholdet av proteiner funnet i noen mat. Den blir brukt for å bygge muskler, og for å få bedre utholdenhet. Den er full av antioksidanter, som betakaroten som er bra for øynene. Den inneholder også masse klorofyll som Chlorella.
Hemp: Man kan få tak i hemp frø og hemp pulver. Jeg bruker pulveret i min smoothie. Hemp er en komplett protein kilde, og man kaller hemp pulver ofte for protein pulver. Hemp inneholder også alle de essensielle aminosyrene, og alle essensielle fettsyrer som kroppen trenger, i en riktig balanse. Hemp inneholder også lecithin, som er bra for leveren.
Goji bær: Dette er små bær, som er tørket rå, og som kan spises som rosiner, eller has i smoothies og kaker. De smaker søtt og blir av kineserne regnet som en av de øverste medisinske plantene . Goji bæret skal være matvaren som har alt. Næringsinnholdet er utrolig høyt. De bygger blod, styrker immunforsvaret, bedrer synet, er hormonbalanserende og er proppet av antioxidanter. Det sies også at bærene er bra for hjertet og kar systemet. Det skal være de mest næringsrike frukt bæret på jorden.
Kakao: Rå kakao er en nytelse og en supermat på en gang. Den kan brukes i kaker, desserter og smoothies. Den er proppet av mineraler, og da spesielt magnesium. Den er også rik på antioxidanter, som er så viktige for å bekjempe frie radikaler. Jern, krom, sink, kobber, mangan og vitamin C er også forbundet med rå kakao. Vi kjenner til at sjokolade kan være oppmuntrende for sinnet, og det er fordi den settes i forbindelse med serotonin, lykkehormonet. Nyt rå kakao med god samvittighet!
Bipollen: Dette er små granulater som kalles naturens mest komplette mat. Den inneholder alt som kroppen trenger. Smaker litt søtt, og kan med fordel brukes i smoothies. Den skal være bra for allergier og betennelse. Den er alkaliserende og skal hjelpe på fruktbarhet hos mann og kvinne. Bipollen er veldig bra for styrke og utholdenhet. Jeg leser at faraoene ble begravet med dette vidunderstøvet. Det sier en hel del.
Aloe vera: Denne planten kjenner de fleste fra før. Vi er vandt til å bruke den i kremer mot solbrendthet og brannsår, og kanskje har du hatt en aloe vera plante i vinduskarmen? Den ble brukt i gamle Egypt som et skjønnhetsmiddel. Den er full av næringsstoffer og er betennelsesdempende og utrensende for tarmene. Bruk den direkte på huden eller drikk den. Den aktiverer også leverens produksjon av glutathione, som er kritisk for produksjonen av hvite blodseller.
Foruten disse vil jeg nevne maca, acai bær, camu camu bær, kokosnøtt, hvetegress, mangostan , noni og kelp som er andre typer supermat som du kan lese mer om.
Dette er et stort og nyttig tema som jeg bare så vidt pirker borti her. Du kan lese mer i boken til David Wolfe, som har masse kunnskap, og er en stor inspirator. Boken heter Superfoods. Det har også kommet ut en flott bok på Norsk som heter Supermat, skrevet av Trine Berge og Sara Chacko, med nydelige bilder, og masse flott info. Den anbefaler jeg på det sterkeste .
Lykke til med en renere, friskere, lettere, yngre, glødende mer vital utgave av DEG!!
Jeg sitter på kjøkkenet til Ada og kikker ut av vinduet mens fingrene løper over tastaturet. Solen stråler og Grimstad viser seg fra sin beste side. Jeg har hatt en utrolig helg hos en dame som jeg beundrer mer og mer for hvert minutt som går. Hun har åpnet sitt hjem og invitert meg med på et prosjekt som jeg gleder meg vilt til.
Det var for noen måneder siden at jeg hørte den kraftfulle sørlandsdialekten til Ada i andre enden av telefonrøret. Hun ville ha noen råd om sosiale medier og jeg var ikke vanskelig å be. Jeg har lenge beundret denne damen som for over 10 år siden ble utsatt for det mest utenkelige en foreldre kan utsettes for. Stine Sofie ble drept i Baneheia. Jeg grøsser bare jeg hører navnet….det bringer frem mediebilder en aldri glemmer.
Rundt om i huset finnes det flere bilder av Stine Sofie og jeg kvepper når jeg ser de. Plutselig blir hodet revet 11 år tilbake i tid da dette søte ansiktet preget alle nyhetsoppslag. Det er veldig rart å være her, men samtidig helt naturlig. Ada og jeg har virkelig funnet kjemien og jeg har bestemt meg for å engasjere meg veldig for det hun brenner for – EN BARNDOM UTEN VOLD.
Jeg skal starte TV-kanal og sammen med Ada skal vi lage en serie. Vi skal by på oss selv og sammen engasjere hele landet på både på nettet og i byene vi skal til. Vi har hele denne helgen planlagt masse av det vi skal gjennomføre, og det er ikke lite. Vi har et stort land når alle skal engasjeres, men vi er klar for oppgaven.
Det braker løs i 2012 men vi kommer til å bruke dette året til å trene oss opp, planlegge videre, lage strategiplaner, opprette en helt ny Facebook side for eventen…i det hele tatt så har vi en stor jobb foran oss. Jeg skal tilbake til Grimstad i Mai og jeg gleder meg allerede.
Et varmere og mer inkluderende menneske enn Ada skal en lete lenge etter. Datteren, mannen og prosjektmedarbeider Elin har tatt imot meg og min datter med åpne armer. Vi har ledd, grått, pratet, vært kreative, delt tanker…..i det hele tatt bare kost oss. Jeg har fått svar på alt jeg har lurt på i forhold til Baneheia saken og jeg beundrer hennes åpenhet.
Ikke minst har vi trent…vi må komme i toppform til dette prosjektet som jeg selvfølgelig skal røpe når tiden er inne. I mai er den det. Jeg skal virkelig legge meg i hardtrening nå for å klare å gjennomføre dette. Jeg gleder meg helt vilt…..og bloggen er en stor del av det hele og ikke minst TV kanalen jeg starter.
Vi fikk privat time på SPENST i Grimstad igår…for en spinningsal! Hushovd effekten rår i byen…
Jarle var den som trente oss
Med 58 spinningsykler i salen og pulsklokker på veggen ble det veldig bra økt
Vi spiste på Cafe Ibsen, anbefales. Veldig koselig sted!
Dette huset midt i sentrum er tilsalgs…..det mest koselige sentrum jeg har sett på lenge! Noen som vil kjøpet til meg?
Jeg har mange kloke lesere, det vet jeg. Selvom det i snitt kun er 1% som kommenterer, så får jeg mange mail på både Facebook og i innboksen som tilsier at de har masse bra å melde. Jeg blir så stolt og glad når lesere ønsker å dele litt av sin kunnskap med mine lesere, bli en såkalt GjesteBlogger. Jeg blir jo lei av at denne siden bare skal handle om meg og mitt, for det finnes faktisk grenser for hvor interessant livet mitt er. Neida. Joda, ÅÅÅ NEIDA.
For en stund siden fikk jeg en veldig hyggelig mail fra May Espedal. Hun har masse kunnskap om positiv kommunikasjon skrev hun til meg. -Det hørtes spennende ut, skrev jeg tilbake, men lurte veldig på hva det egentlig innebar. Deretter skrev May et par blogginnlegg for å forklare og den serien starter i dag. Dette kan vi alle lære noe av, håper du tar deg tid til å lese. Jeg gir ordet til May:
May Espedal
1. INTRODUKSJON:
Bakgrunn for min begeistring for en kommunikasjonsteknikk som offisielt heter ”Non Violent Communication” – eller det jeg foretrekker å kalle ”empatisk kommunikasjon” (og heretter vil omtale som det) er at jeg fikk en så svært positiv erfaring ved å benytte teknikken i jobbsammenheng. Jeg ble så imponert over resultatene at jeg bestemte meg for å gjøre denne kommunikasjonsteknikken til en del av mitt liv. Jeg lærte meg faktisk å lytte og å snakke på en helt ny måte. Ordtaket om at ”man ikke kan lære en gammel hund å gjø” ble temmelig raskt motbevist. Jeg merket at omleggingen av min måte å kommunisere på, gjorde noe med både meg selv og andre.
Etter at jeg etter mange år omsider hadde klart å bli nesten frisk fra min psoriasis artritt gjennom rensing av kroppen, naturlige tilskudd og omlegging av kosthold, så oppdaget jeg at denne nye kommunikasjonsteknikken hjalp meg med å koble positiv tenking til følelsene mine. De fleste av oss forstår at hvordan man tenker, påvirker vår psyke som igjen påvirker vår helsetilstand. Full effekt av positiv tenking får man når man klarer å koble inn sine egen følelser og behov og samtidig klarer å se andre menneskers følelser og behov.
”Non-violent communication” ble etablert av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Noen av dere har kanskje hørt om ”sjiraffspråk”? Det er et kallenavn som teknikken har fått, og som den ofte blir omtalt på folkemunne. Jeg skal si litt mer om hvorfor litt senere. Men først litt informasjon om Marshall Rosenberg.
Marshall Rosenberg er utdannet psykolog. På slutten av sitt psykologistudie oppdaget han at klassisk psykologi ikke førte ham dit han ønsket og etter å ha studert både religioner og hvordan innfødte stammer kommuniserte, fant han frem til det han mener er en ”nøkkel” til sunn og god kommunikasjon. Rosenberg er en mann som i dag blir benyttet som mekler i vanskelige internasjonale situasjoner, slik som i konflikten mellom Israel og Palestina- og konflikter mellom stammer i Afrika – for å nevne noen. Han har også vært med på å grunnlegge skoler i USA hvor både lærere og elever bevisst bruker ”empatisk kommunikasjon” i hverdagen.
Marshall Rosenberg mener at måten de fleste av oss kommuniserer på, både oss i mellom og hvordan vi snakker til oss selv, kan være en av årsakene til at det er krig i verden ! Det er noe å tenke på, eller hva ? Jo mer jeg har integrert empatisk kommunikasjon inn i mitt liv, jo mer har jeg forstått at han sansynligvis har rett !
Før vi lærer å snakke kommuniserer vi våre behov ved å vise følelser. En baby gråter eller ler. En mor eller far hører for eksempel raskt på gråten til et barn om det er sulten, trenger å skifte bleie eller om barnet har smerter. Gjennom språkutviklingen lærer dessverre barnet ganske raskt at kommunikasjon består ganske mye av å analysere hva andre gjør og sier, sette merkelapper på folk, forsvare seg selv og legge skylden på enten seg selv eller andre mennesker og omstendigheter dersom ikke livet går helt i den retningen man hadde tenkt seg. Dette er en svært destruktiv måte å leve på, som i mange tilfeller fører til både sykdom og konflikter.
Empatisk kommunikasjon går ut på at i stedet for å lytte til ordene som blir sagt og analysere og sette merkelapper på folk og situasjoner, så lytter man til hjertet, og finner ut hva slag følelser og behov som ligger bak det som blir sagt. Videre lærer man seg en teknikk som gjør at man klarer å formidle det man mener på en måte som er fri fra forsvar, angrep, analyser, men i stedet beskriver hva man føler og trenger.
May kommer med forsettelse til uken….var ikke dette interessant tankegang? Jeg kjenner at jeg gleder meg til å lære mer om dette…..viktig å tenke over!
Det er mandag og jeg ligger rett ut. Formen er ikke bra, men HelseHilde må publiseres før jeg kryper tilbake under dyna. Omgangssyka har nådd magen min og jeg skulle egentlig møtt til debatt på God Morgen Norge i morges. Kjente i går at det ikke gikk. For pokker. Men Hilde sin historie DEL 3 kommer her og de andre delene kan du lese HER. Nå venter dyna på meg….ha en finfin dag!
Her er siste del av mitt møte med Helsevesenet. Jeg har møtt leger etter dette, som jeg har valgt å rådføre meg med. Leger som tenker ut av boksen, i veldig lite antall, så finnes de.
Medisinen ble godkjent, og jeg var glad. Nå skulle alt bli så mye bedre. Det var sprøyter som skulle settes i magen to ganger i uken. Jeg måtte innkalles til Revmatismesykehuset i Haugesund fikk jeg beskjed om, slik at de kunne vise meg hvordan jeg satte den. De hadde imidlertid ikke tid før om et par mnd, så der satt jeg med resepten i hånden, mens betennelsen i kroppen som rev og slet i meg. Jeg fant en lokal revmatolog som stilte opp på sin egen fritid for å hjelpe meg. Han hadde empati med situasjonen jeg befant meg i. Han viste meg hvordan man satte en slik sprøyte, og jeg var i gang. Jeg hadde aldri satt sprøyte på verken meg selv eller andre tidligere, så det var en ny opplevelse. Ikke av de kjekkeste, men det var en nødvendighet. Jeg ble rød og hoven rundt stikket, men det var normalt fikk jeg vite. Jeg måtte sette stikket på forskjellige plasser for at vevet under huden ikke skulle bli ødelagt i form av det ville dannes arrvev. Jeg ble annerledes av å ta sprøytene. Fra å være glad og munter, selv i vanskelige situasjoner, ble jeg tung til sinns.
Leddene ble sakte bedre igjen. Hevelsen gikk ned, og jeg kunne bevege meg som før. Jeg kunne spasere lett i mine høye hæler, gå lange turer, og til og med trene på helsestudio. Det var allikevel noe som ikke var riktig. Jeg ble slappere, magen verket, jeg hadde svimmelhetsanfall, uro som kom og gikk og et hjerte som ikke slo i takt. Jeg var i tillegg mye kvalm og følte at jeg hadde influensa uavbrutt. Turen gikk tilbake til fastlegen. Da jeg hadde diagnosen Rheumatoid Artritt, ville legen at det var revmatologen i Haugesund som skulle vurdere min helsetilstand. Jeg fikk heller gå med urytme i hjertet i noen ekstra måneder i påvente at time i Haugesund. Det kunne jeg vel leve med? Men da jeg kom til den etterlengtede timen, fikk jeg beskjed at de kun var interessert i leddene. Leddene så fine ut, og det var derfor fastlegen som skulle ta seg av resten av symptomene mine. Jeg prøvde meg med tanken på at det kunne være bivirkninger av medisinene, men det var ikke interessant, og jeg kom ikke noe videre.
Jeg har ikke tall på de gangene jeg oppsøkte fastlegen min med disse symptomene. Noen ganger nesten båret av min mann fordi jeg var så syk. Jeg kunne knapt nok sitte oppreist. Legen kunne ikke finne noe, og sendte meg hjem med beskjed om at jeg skulle vært i Haugesund fordi jeg hadde Reumatoid Artritt, og det var de som skulle ta seg av meg. Jeg var maktesløs. Det var noe som ikke stemte. Jeg var ung og skulle da ikke ha det slik? Det toppet seg sommeren 2006. Jeg ringte til Haugesund, og sykesøster som jeg fikk i tale rådet meg til å slutte med Enbrel, sa det jo kunne være den som krøllet med helsen min. Jeg stoppet, i bekymring for hvordan det skulle gå med leddene mine. Jeg klarte ikke å stå oppreist, og bare svimet. Vi kjørte til legevakten. Jeg ble innlagt med en gang på hjerteavdelingen til overvåking. Jeg husker bare stykkevis den dagen, men jeg husker at jeg ble liggende på et lite rom og ventet en hel dag på å bli kjørt til avdelingen. Ingen mat og ingen tilsyn. Å komme til hjerteavdelingen var som å komme til himmelen. Det var mennesker der. Jeg var sikker på at nå skulle de finne ut hva som var galt med meg, og gjøre noe med det. Nå var jeg i trygge hender. Endelig! Jeg var tross alt på Stavanger Universitets Sykehus.
De påfølgende to ukene ble et mareritt.
Etter et par dager i femte etasje, på hjerte avdelingen, ble jeg trillet ned i gangen på indremedisinsk avdeling. Der ble jeg forlatt uten noen form for informasjon. Alle var travelt opptatt med sitt, og jeg var heller ikke alene om å ha fått sengepost i gangen. Eldre mennesker som skulle skiftes bleie på, og mennesker som var i sterke smerter lå der side om side. Panikken bred seg over meg. Hva gjorde jeg her? Jeg fikk plass på et firemannsrom neste dag, og beskjed om at jeg skulle gjennom en rekke undersøkelser. Blodprøver, avføringsprøver, gastroskopi, koloskopi, ultralyd av hjertet, MR av hodet og undersøkelse av nevrolog. Dette skulle gjøres grundig. Jeg var utmattet fra før, men alle disse undersøkelsene tæret enda mer på meg. Ingen å snakke med, ingen leger, bare masse undersøkelser. Hver dag var det noe nytt. Noen ganger kunne jeg vente to dager, uten en eneste beskjed, eller et legebesøk. Maten bestod av brødmat, saft og kjøtt eller fisk med poteter til middag. Magen ble ikke bedre.
Uke nummer to ble jeg sendt hjem på permisjon med hjertemonitor tapet til kroppen. Hjerteslagene skulle observeres. Jeg møtte neste morgen, og fikk beskjed, jo, hjertet slo ikke helt rent, men det var ikke noe å bekymre seg for. Jeg kunne prøve med magnesium. Så kom konklusjonen som jeg ikke hadde ventet meg. De fant ingen ting. De kunne ikke fortelle meg hvorfor jeg hadde det slik jeg hadde det. Legene kunne ikke fortelle meg hvorfor jeg var så syk. Jeg skjønte ingen ting. Om ikke legene kunne fortelle meg det, hvem skulle gjøre det da? Var det allikevel alle medisinene? Bivirkninger av Enbrel inkluderer alle mine daværende symptomer . Disse er kategorisert som medium symptomer, altså at de kan oppstå sjeldnere enn ofte. Under enda sjeldnere står kreft, Ms og død. Her er det Norske pakningsvedlegget til Enbrel .
Jeg hadde også ymtet frempå om mitt flåttbitt, men de fant ingen ting, sa de. Det var mye mye sener at jeg fant ut at blodprøve analysene de bruker er utgått på dato.
Jeg starter opp med Enbrel for å redde leddene mine. Fastlegen min og meg går igjennom resultatene fra sykehuset. Jeg er ikke helt i humør, og sperrer opp øynene da han sier: ” Jeg tror vi skal sende deg til en psykiatrisk utreding”. Hva? Vet han hvem han snakker til? Mener han at jeg innbiller meg at jeg spyr, at jeg svimer og har lett feber hele tiden? Hva er det som kjer? Skulle en psykiater ordne leddene mine, magen min, kvalme, svimmelheten og slappheten? Legen er jo den man går til med kroppslige plager. Jeg var sjokkert. Jeg bestemte meg der og da. Nå er det nok, det må finnes en annen vei, et annet alternativ. Jeg kunne rett og slett ikke kastes rundt lenger i den tilstanden jeg var i. Jeg var for syk til å ta opp kampen med helsevesenet. Jeg gikk hjem, la meg ned på sofaen, og sa:” Her ligger jeg til jeg er god, nå er det nok!”
Jeg hadde startet studie ved Universitetet i Stavanger. Jeg sluttet. Ikke mer kaste opp i mellom forelesningene. Ikke mer å grue seg til hver dag. Ikke mer medisiner. Ikke mer leger. Ikke mer noen ting, jeg gav meg. Nå var det virkelig nok. Jeg sluttet med alt. Jeg sa nei til alt som jeg egentlig ikke orket. Jeg sa nei til fester, til besøk og til andre sosiale sammenkomster. Jeg sa nei fordi jeg endelig hadde bestemt meg for å ta vare på MEG, og bruke tid på å finne ut hvordan jeg skulle angripe tilstanden jeg var i. Det at jeg visste hva jeg ikke skulle, betød ikke at jeg visste hva jeg skulle gjøre. Alt jeg visste var at jeg måtte snu dette, jeg måtte finne utav hvorfor jeg var blitt syk, og gjøre noe med årsaken. Jeg brydde meg ikke om hva legene sa, jeg visste inni meg at de ikke hadde hele sannheten Kroppen min var mer intelligent enn å angripe seg selv sånn helt utav det blå.
Lite visste jeg om hva som ventet meg.
Så startet reisen min. Jeg ble liggende i nesten to år i sengen, nesten uten å kunne røre meg særlig. Jeg var maktesløs. Jeg startet på bar bakke. Fastlegen kunne ikke hjelpe meg, selv om han aldri har gjort annet enn å støtte meg.
Det neste kapittelet i min historie vil handle om denne reisen Den tar jeg med i boken som jeg jobber med. Reisen mot alle de nye oppdagelsene om helse, om kronisk sykdom og om kroppens fantastiske selvhelbredende egenskap.
Jeg ser for meg en fremtid der Friskehus er tilgjengelig for alle. Der helse er i fokus, og ikke pillebruk. Der hver og en får finne sin egen kraft, og lære å ta egne steg mot helse.
Jeg vil fortsette å skrive om ting jeg mener er viktig for kroppen, og som jeg har oppdaget langs veien. Jeg er i dag oppe og går, jeg er ikke frisk, men jeg har ikke rørt medisiner på fire år nå. Kroppen min friskner til. Jeg lytter til den, og behandler den slik den fortjener å bli behandlet. Litt etter litt skinner helse igjennom.
Her på TrineGrung.no har v vår egen lille Luksusfelle, og Kristin har gitt mange gode råd før som du kan lese HER. Jeg syntes det er viktig å slippe til andre her på sidene mine, spesielt hvis de har gode råd å komme med. Nå har jeg lit om helse, økonomi…da mangler jeg sminke, mote og kanskje andre tema? Har du tips? Her er i hvertfall Kristin på plass igjen og jeg gir ordet til henne:
Lær å styre pengene dine, ikke la pengene styre deg.
Kristine Jensen
Kjære lesere, har dere noen nyttårsforsetter? Jeg håper at et av dem er en beslutning om å få privatøkonomien i orden – kanskje spare til en reise, begynne å investere, kjøpe en større ting uten å bruke kredittkort, kutte forbruket, bli gjeldsfri… Uansett hvilke økonomiske målsetninger du har satt, er det en ting som trengs først og fremst. Foruten jernvilje til å nå målet og besluttsomhet, må du ha et budsjett. Et budsjett for privatøkonomien er ikke et nødvendig onde. Det er et godt verktøy for å kartlegge den økonomiske situasjonen, få oversikt over hvor pengene tar veien (er ikke det dét vi lurer på hele tiden?) og for å hjelpe til å ta de riktige beslutningene. Et oppdatert budsjett som viser din kontantstrøm måned for måned et år frem i tid vil gi deg økt kontroll over pengene dine, og være til god hjelp for å unngå lite hyggelige ”overraskelser”. Et eksempel fra mine budsjettløse dager er en forsikringsregning på litt over 5 000 kroner som kom som julekvelden på kjerringa. Visst hadde jeg fått det året før også, og selvfølgelig tenkte jeg i løpet av året at jeg får en forholdsvis stor forsikringsregning på vårparten og at det sikkert er lurt å sette av litt penger til den hver måned. Men ble det gjort? Nei da, uten budsjett som et levende og forpliktende verktøy ble det bare med tanker. Heldigvis har jeg lært av mine feil, og med et budsjett føler jeg at det er jeg som styrer mine penger og ikke omvendt. Det finnes mange gode sider på nettet som tilbyr gratis budsjettprogramvare, men det er like enkelt å gjøre det selv ved hjelp av et Excel-ark. Her er noen enkle trinn som kan være til hjelp for å lage et oversiktlig månedsbudsjett.
Beregn inntektene dine. Første trinn er å beregne din samlede inntekt. For mange er månedslønnen fast, og i budsjettet noterer vi lønn etter betalt skatt. Andre inntektskilder kan være barnetrygd, pensjon, utbetalinger fra forskjellige oppdrag som varierer måned for måned, eventuelt realisert avkastning på investeringer. Hvis du har variabel månedsinntekt som følge av for eksempel provisjon, regner du ut gjennomsnittsutbetaling pr måned. Her er det fornuftig å være litt mer skeptisk enn optimistisk for å få kunne se om inntekten dekker alle utgifter.
Beregn dine utgifter. Dette kan bli gøy og kan gi oss svar på det vi har lurt på lenge. Mens beløpene på de faste utgiftene er noe vi rimelig greit kan få oversikt over, vil det nok være nødvendig med litt detektivarbeid for å finne svar på hvor det egentlig blir av resten pengene. Blant faste utgifter kan være boliglån, husleie, billån, strøm- og telefonutgifter, bredbånd, treningsavgift, matvarer, månedlig sparing. Forsikringer, abonnement på aviser/blader, årsavgift på bilen, bompenger er faste utgifter på årsbasis, men kan med fordel inkluderes i det månedlige budsjettet likevel. Jeg synes at en ekstrakonto for de regningene som forfaller en gang i kvartalet eller året er nyttig – jeg regner ut hvor mye penger jeg må sette av hver måned for å kunne betale de regningene og overfører penger til ekstrakontoen. Det var faste utgifter. Etter dette tar vi med resten av det vi bruker penger på i løpet av en måned. Og da mener jeg absolutt alt. Denne listen er gøy – den daglige kaffe latte, blader og aviser, kino, lunsj og middag ute, klær til deg selv og eventuelt barna, hudpleie, spabehandlinger, spill og musikk, interiørting. Småshopping er noe hvor småbeløp pluss småbeløp pluss småbeløp kan til slutt bli noen tusener i måneden – ørepynt, et par nye topper, duftlys… Det kan være lurt å ta vare på alle kvitteringer i et par, tre måneder slik at du kan lage et reelt bilde av det hva pengene brukes til. Det kan også være mye nyttig informasjon å finne i kontoutskrifter fra banken.
Sammenstill inntekter og utgifter. Kontantstrømmen er ganske enkelt inntekter minus utgifter. Det er dette som gir et godt bilde av din situasjon og viser hva du kan gjøre for å forbedre privatøkonomien. Hvis utgiftene er mindre enn inntektene, kan (mer) sparing være lurt fremfor å bruke penger på enda mer gøy. Hvis du ikke har en bufferkonto, opprett det og begynn å sette av et beløp hver måned slik at dersom vaskemaskinen går i stykker eller du må til tannlege, har du penger tilgjengelig uten at den månedlige kontantstrømmen blir negativ. Kanskje du også kan spare til en reise, eller begynne med pensjonssparing. Hvis derimot utgiftene er større enn inntektene må du finne ut hva og hvor du kan kutte dine utgifter for å få en positiv kontantstrøm og frigjøre litt penger til sparing. For å identifisere hvor er det mulig å kutte kan du bruke kontoutskrifter eller alle kvitteringer du har tatt vare på. Ved å droppe to blader og den daglige latte i en måned kan du spare rundt 1 200 kroner. Synes du ikke det var noe særlig? I løpet av året blir det over 14 000 kroner. Kjedelig å avstå, ja, men virkningsfullt.
Konklusjon. Budsjettet er et levende verktøy som må vedlikeholdes og følges opp. Du justerer beløpene og legger til nye inntekter eller utgifter. Nå når du endelig har et budsjett håper jeg at det vil bli en god vane å følge opp kontantstrømmen og å ha en bedre kontroll på pengene. Det er aldri for sent å begynne, og med besluttsomhet, disiplin og litt tålmodighet kan du ha det materielle livet du ønsker deg.
Sist uke startet HelseHilde sin fortelling om sine opplevelser med Helsevesenet. Del 1 kan du lese HER. Det er en sterk historie og jeg blir rørt, stolt og engasjert på hennes vegne når jeg leser hennes velvalgte ord. Hun er en sterk dame som jeg respekterer mer og mer. Vi har de siste ukene hatt lange samtaler på telefonen og jeg tar av meg hatten. Vi ler, utveksler, har gode samtaler, og jeg setter stor pris på denne kvinnen med det evige friskhetsfokuset. Vi har alle noe å lære av henne, friske som syke. Jeg heier på FRISKEHUS, ikke sykehus. Her er DEL 2:
Jeg er på Revmatismesykehuset i Haugesund til utredning, og blir sendt rundt til diverse kontorer for å fylle ut skjema.
Jeg skal også innom til en som deler ut hjelpemidler. Jeg trenger kniv med et annerledes håndtak får jeg vite. Jeg trenger håndleddsstøtter som må spesialtilpasses og jeg trenger boksåpner. Jeg tar imot og sier takk. Personalet er hyggelig, og ser det som en selvfølge at jeg vil trenge hjelp til den minste ting.
Jeg ligger i sengen på firemannsrommet og leser i boken jeg har tatt med meg, ”Du kan helbrede ditt liv” av Louise Hay. Den boken vil følge meg i mange år. Jeg holder fast på min indre stemme som forteller meg at det er noe som ikke stemmer. Du kan bli frisk. Jeg kan bli frisk. Jeg ER frisk. Jeg sier det om og om igjen. Tårene renner allikevel. Ikke bare for meg, men for alle dem som lider hver dag, og som blir behandlet som et samlebånd av mennesker som trenger hjelpemidler og skjemaer. Jeg har ikke blitt spurt av noen hvordan jeg har det. Ingen har vært interessert i min livssituasjon. Jeg skal møte legen neste dag. En dame som har sett mange som meg før, og som vet hva jeg trenger og som ser ut til å være uanfektet av at livet mitt er snudd på hodet.
Hun er skrekkslagen av hvor mye hevelse jeg har i kroppen, og ber sykesøster om å gi med prednison intravenøst. Jeg blir urolig, men tar imot. Jeg har hørt om månefjes og det som verre er ved inntak av denne medisinen. Betennelsen roer seg noe, men jeg blir rar i kroppen. Svimmel og veldig hyperaktiv. Kroppen min stresser. Jeg får ikke gått på do. Nyrene vil ikke gjøre jobben sin. Behandlingen blir avsluttet. Jeg er trist og frustrert. Jeg føler meg alene og forlatt.
Dagene går med til å spise, lese og prøve å holde hodet kaldt. På gangen står det vaffelkaker og rød saft. Kaffe har man tilgang til hele tiden. På spiserommet blir det servert den samme kosten som jeg er vandt til. Det vil si, at etter 38 runder rundt solen, og to barn som er oppfostret, så kan jeg se at det ikke er helt det samme. Jeg ville ikke servert dette til en frisk person, og i alle fall ikke til en syk. Nå er jeg på det tidspunktet ikke noen kostholds-ekspert, men de som serverer dette skal være det. Bør være det. Skulle ha vært det. Vi vet da hvor mye det vi putter i oss har å gjøre med helsen vår. Stapper vi ikke i oss en masse piller? Har ikke det noe å si? Hvem har ansvaret for denne galskapen? Sukker i all mat, masse dyrefett, tilsetningsstoffer og sprøytemidler. Ingen fem om dagen. Fy skam. Dette er virkelig et ”syke”hus. ” Friske”hus ville hatt fokus på helse, på næring og oppbygging. Jeg tenker tilbake i grøss og gru. Hadde jeg visst da det jeg vet nå, så hadde jeg aldri satt min fot inne i et slikt ”syke” hus. Jeg visste ikke bedre enn å følge råd og veiledning fra dem som hadde hvite autoritets frakker på. Opplest og vedtatt kunnskap om helse.
Nå er jeg i alle fall ikke i form, og nytt møte med legen blir ikke preget av munterhet. Hvilke medisiner jeg tar? Nexium og Vioxx, det fortsetter vi med. Furix er ut, og så skal jeg ta cellegift, eller methotrexate som det heter, og Prednison. Vioxx ble forresten trukket av markedet året etter. For mange døde av hjerteinfarkt som en direkte følge av medisinbruken. Det er visst et tak på hvor mange dødsfall som er akseptable. Jeg kjenner at det striker igjen. Prednison? Men det var jo det stoffet som gjorde at nyrene ikke ville være med? Jeg prøver på en innsigelse. Jeg vil gjerne skjønne hva som skjer med kroppen min. Ikke noe problem får jeg beskjed om. Det finnes så mange gode medisiner i dag. Du kan leve et normalt liv. Men alle hjelpemidlene og leddene som blir skiftet ut? Et normalt liv? I forhold til hva? Jeg er jo spinninginstruktør, aerobicinstruktør, driver eget firma, har to barn å ta meg av. Jeg elsker å reise og ikke minst å bruke kroppen aktivt. Skal jeg fortsette med det? Hvorfor ser damene på rommet mitt ikke ut som om de lever et normalt liv?
Cellegift vil jeg ikke ha, det kan umulig være bra å drepe cellene mine? Jeg trenger dem absolutt i live. Møtet med legen denne gangen ender med at jeg gråter, og legen blir sinna. Jeg skal ta imot medisiner som forskrevet og ikke gjøre meg vanskelig. De vet ikke hvorfor jeg er syk, og det er heller ikke interessant, det interessante er å finne medisiner til meg, slik at jeg kan reise hjem. To leger er tilstede. Jeg er i mindretall, og det føles truende. Jeg er en vanskelig pasient.
Jeg blir dårlig av medisinene og holdningen min er ikke bra. Jeg hadde lest om en ny medisin som var kommet på markedet, og den skulle være den beste. Den ville jeg ha, den beste. Ikke så lett. Det var bare dem som hadde prøvet alle andre medisiner først, uten tilfredsstillende resultater som fikk den. Jeg gav meg ikke. Lege nr 1 var mest opptatt av at jeg ikke skulle sutre, mens lege nr 2 sa at om han skulle fått en kronisk sykdom så ville han valgt leddgikt. Det var ingen problem i dag. Han var jo frisk da, så det ble hypotetisk for ham. Tårer kunne de ikke takle. Empati var ikke å oppspore. De hadde en dag på jobben,, jeg følte meg litt i ”The Twilightzone.”
Jeg får beskjed neste dag om at jeg har fått en annen lege, og at det skal søkes om Enbrel for meg, den siste medisinen på markedet. Jeg hadde trettet dem ut. Jeg var lettet. Enbrel skulle være en sykdomsmodulerende medisin, og det høres jo veldig flott ut. Jeg ser for meg at med denne medisinen så vil livet mitt bli som før, eller jeg vil i alle fall ha et liv. Smerter og vanskelighet for å bevege kroppen tærer på, ,men usikkerheten er den verste. Å havne på et sykehus hvor sykdom står i fokus, hjelper heller ikke på psyken, men psyken er det ingen som er interessert i. Ingen samtaler om hvordan dette oppleves, eller om hva jeg lurer på. Jeg var redd, men så frem til å komme hjem, og ventet med spenning på godkjenning av denne nye medisinen. Den kostet masse penger, så det var ikke alle som kunne få den. Kun de heldigste. Noen var tydeligvis ikke verdt utgiften. Det at pengene stod i fokus fikk meg til å tenke. Hvem var det da altså som bestemte hvem som var verdt hva? Empatiløse leger i hvite frakker? Leger som sannsynligvis ikke hadde vært igjennom det samme som deg. Som ikke hadde følt det på kroppen. Som ikke hadde fått livet sitt lagt i grus. Som fremdeles kunne gå på jobb, på trening og ha et sosialt liv.
Sandra Love var min første faste gjesteblogger. Hun glimter til her på bloggen når hun føler for å lette sitt satiriske hjerte, og jeg gleder meg hver gang. Hun er en fest og mer fra henne kan du lese HER. Denne teksten er, så langt i hennes «blogghistorie», min favoritt! Les HELE….garantert latteranfall!! OG SE SISTE SETNING! KOMMENTER!
GODT NYTTÅR!
Som dere vet, så kan jeg ikke akkurat skryte på meg å være en aktiv blogger. Men, så har jeg ikke så mange fine klær å ta bilde av heller, da. Jeg er ikke interessert i mote.
Jeg får heller ingen gratisprodukter som jeg kan skrive om, rettere sagt: de jeg får gidder jeg ikke å skrive om. Jeg har heller ikke speilreflekskamera (slik en god blogger bør ha), selv om jeg misunner en venninne av meg som har det. Hun fikk det av en hun holdt på med, faktisk. Han hadde ikke tid til å ”være så mye” med henne, så han kjøpte kamera til henne for 12.000 kr. -Bare for at hun skulle ha noe å gjøre på. Fy flate, sånn mann vil jeg også ha!!! Minner meg om han der Rikingen på VG-TV.
Anyways, selv om jeg ikke blogger så ofte, vil jeg aldri kommet med en unnskyldning ala: ”Hei bloggen, sorry at jeg ikke har blogget i det siste, jeg har så dårlig tid, skjønner dere. Jeg har nemlig noe som heter et liv utenom, og det er jeg veldig lei meg for at jeg har!”
Det tar tid å blogge, redigere bilder, lage en tekst, så all respekt til dem som legger så mye arbeid i det! De er flinke og de fortjener lesertallene sine! Likevel må de tåle mye kritikk fra klovner som ikke aner hva de snakker om. JA, jeg skriver klovner, for enkelte kommentatorer er faktisk det. Det eneste negative jeg som latsabb-blogger har opplevd, er at en drittunge kastet snøball på vinduet mitt. Det var i går. Jaja, bare vent til jeg finner deg, kommentator… bare vent!!!
Å blogge krever kreativitet. Og det er der skoen trykker for min del. For det første så hadde jeg ikke hatt lesere overhodet, rett og slett fordi jeg ikke er i stand til å lage et pent, glossy, innbydende design, -noe toppbloggere har. Du kan bare komme hjem til meg å se hvordan det ser ut her: EKLEKTISK er riktigst beskrivelse. Det ser faktisk ikke ut hjemme hos meg. Det er så ille at badet mitt har blitt invadert av en sinnsykt stor rotte!
Og han trives kjempegodt, faktisk.
Så jeg er en snylter. Rett og slett. Slik som rotten på badet mitt. Hva Trine Grung tenker om det, aner jeg ikke. Jeg har nemlig stjålet tilgangen til bloggen hennes og lagt ut alt mulig kødd om heksebryggeri her inne!!! Det er jeg som er HELSEHILDE , alt var bare vissvass! Alt om parasitter og alt mulig dritt er BARE oppspinn, hahahhahahahha…
Dette er chihuahua-bæsj, seriøst, ass! Hallo, det går jo ikke an å bedre helsen sin med å legge om kostholdet, det vet jo ALLE!!!
Neida, HelseHilde er ikke meg. Dessverre. Ja, pr-kåte meg sier dessverre, for jeg har ikke tall på hvor mange kronikker og debatter det har vært om denne mystiske HelseHilde. Jeg har heller ikke tall på hvor mange negative kommentarer det har kommet om henne i allslags fora på internett. Kjenner at jeg er misunnelig! Jeg også vil har griseblod på døren min, jeg vil også at voksne mennesker skriver at jeg er gal, ansvarsløs og stokk dum. Jeg vil også at folk tar seg tid til å diskutere hvor mange skrivefeil jeg har, eller at jeg er stygg på håret. Mobb meg, vær så snill! (Denne oppfordringen er helst til voksne, for dere vet jo hva dere gjør, ergo er hetsingen mer troverdig).
Noen lesere har skrevet at jeg ikke er morsom, at de er lei av meg, og det også noen som har blogget om meg. Vel, jeg har aldri sagt at å date en mann, som plutselig føler trang til å file ned tennene sine, er morsomt. Jeg finner heller ingenting komisk med å få en MMS med bilde av en erigert penis med slange rundt. (LINK TIL INNLEGGET OM DET HER).
Jeg var den første gjestebloggeren her på tringegrung.no, men det har liksom ikke tatt helt av. Det har jeg reflektert en del over. Jeg ser at bokstavrim i hovedsak har gitt HelseHilde stor omtale, så derfor bytter jeg nå navn til SingelSandra, og satser på at noen gidder å skrive en kronikk om meg også. Jeg vet at det er noen som driver å blogger om meg, men det er ikke det samme som kronikk. Det er ikke nærheten, engang.
Og det skal jeg forandre i 2011, ved å SLUTTE med
- dette:
- dette:
For å bli mer interessant skal jeg gjøre mer av
- dette:
– dette
Og vips så har jeg en attitude ala DETTE:
Så får vi se om 2011 innbyr til masse gratis produkter, negativ omtale og aller helst en kronikk om hvor jævlig ansvarsløs og stygg Trine Grung er, som faktisk lot meg gjesteblogge. Det hadde gjort meg bra, for jeg er ganske fattig om dagen. Den rotten på badet gjør nemlig til at jeg ikke tør å dusje lengre, og når man ikke dusjer så går man heller ikke på arbeid. For går man på arbeid uten å dusje, så får man kanskje sparken og det er ikke noe hyggelig å ha på CV`en sin.
Please hets meg i kommentarfeltet nedenfor! Hetser nr. 300 får noen av Hildes leversteiner i posten!
Vi skriver 2011. Året da alt kan skje og kommer til å skje. Ferien er en saga blott og jeg har spist meg fra gård og grunn. Jeg er dritlei hele etegildet som julen fører med seg og derfor er jeg superglad for at bloggen starter igjen på en mandag. HelseHilde er på plass med sin inspirasjon. Hilde vil de neste ukene ta oss gjennom sitt møte med Helsevesenet, og jeg kjenner jeg gleder meg til å lese. Det blir flere deler, under kommer del en, og bilder fra min jul kommer senere i dag. Kos og klem fra meg, nå gir jeg ordet til Hilde (innlegget er langt, men virkelig verdt å lese!!).
Aller først vil jeg takke alle som har lest og kommentert på mandagsinnleggene mine. Jeg vil takke for engasjementet i 2010, og ønske et Godt og helsebringende år. Jeg vil fortsette å skrive om mine oppdagelser på min helsereise. Det vil dreie seg om personlige erfaringer på min vei mot en frisk kropp. For mange er det å ha en frisk kropp en selvfølge, men jeg kan dessverre ikke si at det gjelder de fleste.
I Norge er det ca 300.000 mennesker som har en revmatisk sykdom, og ca 800.000 som har revmatiske plager . Legger vi til de ca 200.000 som har diabetes, de 1,4 millionene som kategoriseres som astma og allergi lidende, og de ca 950.000 som bruker middel mot hjerte og karsykdom, så ser det ikke ut som om helse er en prioritet for helsevesenet. Min personlige opplevelse viser meg at å være kronisk syk i vårt samfunn er akseptert, og det er ikke godt nok.
Mennesker har stoppet å stille kritiske spørsmål i skyggen av et autoritært samfunn og helsevesen. All denne dopingen med symptomdempende medikamenter har sløvet ned en hel verden til ikke tenkende sombier. Påstår man at man kan bli frisk, så kan man risikere å bli lagt inn på Psykiatrisk avdeling. Dette opplevde Anna Tostrup Worsley som har gitt ut boken Kronisk. Jeg fikk nettopp høre en lignende historie fra ei ung jente i Finland. Systemet er sykdomsfokusert og ikke friskfokusert.
Mitt budskap har vært og forblir at kroppen kan helbrede seg selv under de rette omstendighetene. Du er hva du spiser, tenker, føler og gjør i form av handling. Du skaper ditt eget liv, uansett hvor irriterende det kan lyde, så er det utrolig kraftfullt. Jeg får høre: ”Ja, men du kan jo ikke mene at det er menneskers egen feil at de har blitt syk?” Vel, ingenting er svart hvitt, men for meg så er det befriende å vite at jeg selv har skapt ubalansen i kroppen min for det betyr også at det er jeg som kan skape balanse. Jeg snakker her om de overnevnte lidelsene, så om du tenker medfødte mangler eller skader fra ulykker, så er det ikke det jeg mener. Den diskusjonen har vi hatt her før.
Her er mitt møte med helsevesenet, del 1:
Jeg har hanglet lenge, er det jeg tenker, når jeg skal gå tilbake til hvordan helsereisen startet. Jeg husker nesten ikke hvordan det er å være helt frisk. Jeg har tenkt på det en del i det siste. Hvordan er det å være helt frisk? Kjenner man da ikke at man har kropp? Jeg har jo levd som en frisk person hele livet. Ikke har jeg noen gang brukket noe, og ikke har jeg hatt noen operasjoner eller livstruende infeksjoner. Jeg har alltid vært det man kaller slank og atletisk, drevet med turn, dans og aerobic. Ikke har jeg sett syk ut heller, selv om jeg ofte har følt meg utafor. Som barn var jeg frisk, men etter å ha drukket brønnvann som gav meg utslett over hele kroppen, startet en periode med allergier. Jeg ble ømfintlig for parfyme og kremer. Det fortsatte med allergiske reaksjoner på veps og kleggstikk. Jeg husker også somre med irriterende soleksem.
Jeg så aldri på dette som noe mer enn en del av livet. Det var bare slik det var.
Jeg utviklet magesår i en alder av 25 år, og mageproblemene skulle følge meg i 15 år. Etter ha tygget Nexium, som hemmer produksjon av magesyre, i en årrekke ble jeg videre utredet for mine mageplager. Jeg fikk påvist bakterien Helicobacter Pylori etter gastroscopi. Jeg hadde sår i magesekken, og i tollfingertarmen. Som standard prosedyre den gang ble jeg satt på trippel antibiotica kur bestående av amoxicillin, clarithromycin og omeprazole. Da mageverken fortsatte fikk jeg en ny kur av fastlegen min. Jeg var på den tiden ikke programmert til annet enn å ta i mot og svelge ned, ukritisk. Å lese meg opp på emnet, eller søke alternative metoder var ikke i mine tanker. Jeg husker at legen heller ikke var særlig begeistret for mange spørsmål, selv om jeg kun har hyggelige ting å si om min fastlege som person. En meget hyggelig mann. Mitt liv som frisk med mageverk fortsatte i mange år etter dette. Jeg hadde jo ikke gjort noe med årsaken til ubalansen, og jeg hadde plusset på med legemidler som gjorde tarmfloraen ute av balanse. Livet mitt fortsatte med trening, jobb og familieliv. Familieliv var utvidet til reiser og selskapeligheter. Selskapeligheter innebar alkohol og sene kvelder. Kostholdet var som alle andres. Jeg spiste fra fastfood sjapper, restauranter, tok til meg fra alle hyllene i matvarebutikkene, og var ikke observant på at giftinntakfaktoren var skyhøy. Jeg levde jo som alle andre jeg omgav meg med. Vi blir da ikke syke av vanlig mat? Av medisiner gitt av legen som vet best? Vi blir da ikke syke av å ha det travelt, alle har det jo travelt? ”Lediggang er oppgav til alt ondt”, gjøre noe hele tiden, stramme seg opp, skjerpe seg, ta en pille, ikke komme for sent. Ha det gøy, det er hva det handler om, har ikke tid til å være syk, kroppen må bare henge med, ta en pille til.
Jeg begynte å få vondt i foten etter spinningtimene. Irriterende. Kanskje skoene var for små? Det vedvarer og jeg går til legen. Ikke noe å bry seg med, en liten betennelse mellom to tåledd. Starter på NSAID`S ( ikke steroide antiinflammatoriske medisiner). En liten bakdel er at bivirkningen av slike medisiner ofte er magesår. Etter en uke hadde jeg sterke smerter i magen, og en like betent fot. Enda mer irriterende. Jeg blir satt på, som jeg kaller det, Viox, som skal være snillere for magen, og allikevel hjelpe betennelsen. Det gjør den, og jeg spiser Viox og Nexium hver dag. Ingen har fundert seg over hvorfor jeg har en betent fot, inkludert meg selv. Jeg hangler videre tilsynelatende frisk, med smerter for hvert skritt, men det er bare inni. Kroppen hovner opp, jeg er hoven rundt øynene. Samler vann, og får nok en pille. Furix. Vanndrivende skal denne være, og det er den. Jeg ser bedre ut rundt øynene, og hangler videre.
Nytt legebesøk med vond fot, som er det tredje besøket, og jeg krangler meg til et røntgen. Det er sommerferie og jeg er innom mange forskjellige leger. Blodprøver blir tatt, og foten blir skannet. Jeg føler meg sliten og uopplagt, og har en indre uro i kroppen. Jeg orker mindre, men er allikevel ikke forberedt på hva legen min forteller meg . Du har sero positiv Rheumatoid Artritt. Blodprøvene viser skyhøye verdier på antistoffer, en forhøyet CRP, og røntgenbildene viser artrittforandringer i foten. Legen undersøker de nå hovne fingrene mine og sier: ”Du har leddgikt av den sinte sorten”. Det første jeg tenkte var, søren, jeg som ikke har tegnet uføreforsikring. Som selvstendig næringsdrivende var det pengene som bekymret meg først. Wow, så lite jeg visste om hva som lå foran meg. Jeg skulle sendes til Reumatismesykehuset i Haugesund for videre utredning og medisinering. Det skulle vise seg å ta 6 mnd før jeg fikk time der. I mellomtiden så prøvde jeg å leve så normalt som mulig. Jeg var så hoven i hendene at jeg ikke kunne kle på meg selv, jeg kunne ikke gå i vanlige sko, og jeg var så sliten at jeg ville besvime uavbrutt.
Jeg kjører selv til Haugesund. Jeg skal legges inn i en uke for utredning. Det skal tas røntgen av ledd, lunger og hjerte, og en masse blodprøver, igjen. Jeg blir liggende på et firemannsrom. Ikke alle er til utredning, de fleste er for opptrening, eller annen behandling. Jeg er i sjokk over det som møter meg. Sykehuset ser ikke ut til å være ominnredet siden krigens dager. Kalde ganger, slitt vinylbelegg, gamle senger og institusjonsmøbler med slitte trekk. I gangene er det utstillingsmontere med kunstige ledd av titan. Jeg grøsser, og kjenner at jeg blir uvel. Menneskene jeg møter på rommet mitt har deformerte ledd, de har fingre som peker i alle retninger. De har alle operert, stivet av, eller byttet ut hele ledd. Jeg er full av beundring for deres humør og livsglede. De har akseptert sin skjebne. Jeg føler meg totalt lost og virkeligheten kryper inn i sinnet mitt. Jeg lander på en måte i diagnosen når jeg kommer til Haugesund. Jeg ser alvoret i situasjonen, og tenker at her må jeg ikke gi meg før jeg får de beste medisinene. Men det er ikke medisiner som står først på dagsorden. Først er det møte med en dame som er sosiolog. Hun skal hjelpe meg med å fylle ut skjema. Jeg kan søke om den ene og den andre stønaden, og hun snakker om at jeg bør legge ned firmaet mitt, at det vil bli for mye for meg. Kanskje ikke akkurat nå, men snart, så det er bare å komme i gang med søknadene. Jeg kjenner at det striker inni meg. Jeg er vandt til å ta vare på meg selv. Finnes det ikke gode medisiner i dag? Jeg hadde sett for meg å fortsette livet mitt med disse gode medisinene, og nå ble jeg behandlet som om jeg var handikappet.
Det er mandag og HelseHilde er på plass igjen. Det er noen bloggere som mener jeg bryter markedsføringsloven når jeg publiserer innleggene hennes…. Hvorfor? Aner ikke…..ikke mye alternativ medisin som er omtalt i Hilde sine innlegg. Jeg blir helt matt og har sluttet å gå i «krig» mot de som mener noe annet enn meg. Jeg syntes Hilde sin reise ( må settes i kursiv for det ordet hånes blant de som tydeligvis ikke skjønner hva vi mener med det) er virkelig verdt spalteplassen hun får hos meg. Hun blir friskere og friskere for hver dag så noe gjør hun riktig. Mer fra Hilde kan du lese HER. Da kan hele skepsis.no dra på lopphavet for min del, beklager uttrykket.
Da jeg først ble syk, så ble det veldig mye fokus på sykdom. Legene skulle fortelle meg min dystre fremtid. Venner visste ikke helt hva de skulle si. Jeg brukte dagene til å lese om min nye tilstand, og tanker og føleleser sirkulerte rundt usikkerhet, fortvilelse, frustrasjon og oppgitthet. Å kjenne på alle disse følelsene er menneskelig og viktig, men jeg forstod allikevel raskt at dette fokuset ikke ville holde meg tilbake. Jeg måtte kjenne på dem, og bevege meg videre. Jeg ble ledet inn i en verden som var helt ny for meg. En verden hvor jeg lærte at tankene man tenker, ordene man sier og følelsene man føler, betyr noe for hvordan livet oppleves og formes.
Jeg husker jeg leste hva Mor Teresa sa da hun ble bedt om å gå i demonstrasjonstog mot krig. Hun sa: ” Kom tilbake når du skal gå for fred”. Det fortalte meg mer enn ordene i seg selv. Jeg forstod absolutt hva hun mente. Å gi energi til det man ikke vil ha, vil bare skaffe mer av akkurat det. Fokuset må hele tiden være på det vi ønsker, og nesen er dermed rettet mot akkurat det. Med en gang vi fokuserer på det vi ikke vil ha, så har vi nesen vendt i motsatt retning. For meg resonnerte dette med en logikk og en sannhet som lå langt inne i meg. Jeg kunne kjenne det på kroppen, men det var ikke alt, jeg kunne se det på det som skjedde rundt meg. Når jeg fokusert på å tenke og føle frisk, skjedde det ting som ledet meg mot en friskere kropp.
Louise Hay var den første damen som inspirerte meg til å snu rundt mine tanker på en systematisk måte. Hennes bok ”Du kan helbrede ditt liv”, har jeg lest så mange ganger at den nesten ikke henger sammen. Den var det jeg holdt fast på, da jeg lå flat på ryggen. Det var hennes ord og egenerfaring som gav meg håp. Jeg startet med daglige affirmasjoner som det heter. Det betyr at man sier til seg selv som man vil skal skje, som om de allerede har skjedd. ”Jeg elsker meg selv, jeg er helt frisk, jeg er lykkelig og takknemlig”, svirret rundt i hodet mitt hele dagen. Jeg kjøpte en CD med slike affirmasjoner som jeg lyttet til mange ganger hver dag. Jeg skiftet fokus. Det handlet ikke lenger om å være syk, det handlet om å bli frisk!
Hadde dette noe for seg? Absolutt! Jeg fikk inspirasjonen til å lete etter løsninger. Jeg skjønte etter hvert at dette var noe som hadde med gammel visdom å gjøre, at det var mange der ute som hadde noe å fortelle om hvordan sinnet påvirket kroppen vår. Om hvordan kropp og sjel hang sammen. Om hvordan mennesker hadde helbredet seg selv gjennom å skifte fokus, og vende blikket innover. Å vende blikket innover er en spennende reise, som jeg har mye å si om, men i dag vil jeg holde fokuset på denne delen av dette temaet. Om hvordan cellene våre responderer til det miljøet som skapes av tanker og følelser.
På et mer åndelig plan, så har jeg hatt stor glede av å høre på Abraham/Hicks. Se gjerne videoer HER . Hun og mannen Jerry er mest kjent for boken ”Ask and it is given”. Hun formidler på et spirituelt plan hvordan man stadig skaper sine egne opplevelser. Hun legger spesielt vekt på at fokuset, gjennom følelsen, skal være vendt mot det man ønsker å oppleve. Å kunne føle det man ville skulle skje var mye mer virkningsfullt. Å kunne kjenne det som om det allerede hadde skjedd, var å gi kroppen de signalene den trengte til å starte prosessen, leste jeg. Å kunne kjenne med hele kroppen er det som skal være det mest virkningsfulle. Jeg har i ettertid oppdaget at dette er noe som toppidrettsutøvere er veldig flinke til. De visualiserer sine prestasjoner med total innlevelse. De aller beste bruker denne teknikken som en rutinemessige trening. Hvorfor følte jeg allikevel at dette var noe som var lite akseptert? Hvorfor var ikke Legestanden innviet i denne hemmeligheten?
Da jeg oppdaget Bruce Lipton, professor i anatomi, ble disse tingene satt i et annet perspektiv for meg. Jeg syntes det var spennende å høre en som kunne forklare hva som skjedde i kroppen på celleplan, og hvorfor dette fungerte. Å lese at noen ble helbredet av å le, fikk en ny mening. Kanskje kunne man forstå dette med intellektet, det som man ellers bare måtte kjenne på intuitivt?
Jeg vet at det finnes mer mellom himmel og jord enn det som jeg klarer å forstå med sinnet. Jeg ble derfor ekstra ivrig etter å ha sett disse to filmene av Bruce, for dette gav også noe som intellektet kunne jobbe med. Å gjenkjenne det å være i flyt er vidunderlig. Å oppleve at ting utfolder seg som man ønsker er ren magi. Når kroppen responderer på din tro og overbevisning er det lykke. For meg finnes den i andre enden av positive tanker, følelser og visjoner. Det er min påstand for meg og mitt liv. I dag prøver jeg bevisst å være tilstede i nuet, til å alltid ha med meg følelsen av frisk. Jeg mediterer og visualiserer hver dag, og jeg kjenner at det gir meg balanse og kraft.
Jeg utfordrer deg til å bruke tiden det tar til å se filmene av Bruce selv, og forhåpentligvis blir du inspirert.
” If you think you can, or you think you can`t, either way you are right”- Henry Ford
