Det Hilde i dag skal ta for seg er det delte syn på. Jeg har selv fått blodet mitt analysert og etter jeg begynte å ta de hensyn som ble anbefalt har mye falt på plass. Dette skal ikke undervurderes etter mitt syn, spesielt når det kommer til kroniske sykdommer som det er nok av i dagens samfunn. Er det ikke flere enn meg som undrer seg over den stadige økningen av kroniske lidelser? Jeg stiller meg alltid spørsmål som hvorfor og hva kan jeg gjøre selv? Det er mer interessant enn hvilke medisiner jeg kan ta for å få en eventuell bedre hverdag. Medisiner er fantastisk å ha til symptombehandling, men utover det er jeg veldig restrektiv.
Her er dagens innlegg fra Hilde :
Se blodet gjennom et mikroskop.
Jeg har på min helsereise vært borti det meste, og i dag vil jeg dele min opplevelse av å bruke en mikroskopist for å kunne se tilstanden til mitt levende og tørkede blod. Det finnes mikroskopister over hele landet, og de blir mer og mer populære som kostholds og livsstils veiledere. Det å se sitt eget blod er spennende, og kan avsløre mye om hvordan det står til med kroppen. Jeg fikk bekreftet det jeg allerede visste, men noen vil bruke føre var prinsippet og ta grep før sykdom blir såkalt kronisk
.
Et par dråper fra fingeren er alt som skal til. Et lite stikk, og blodet legges på en glassplate. Denne settes under mikroskopet, og bildet forstørres på en datamaskin. Her kan klienten selv følge med og se hva som foregår i sitt eget blod. Spennende?
Det levende blodet avslører svømmende bakterier, sopp og annet avfall. Er blodcellene runde, lysende og vitale? Er de frittflytende og hele, eller er de klistret sammen, med ulike former og hvite flekker? Mikroskopisten vet å analysere dette. Jeg for min del kunne definitivt se forskjell på mine levende celler fra første til siste analyse. Selv om jeg allerede hadde et rimelig rent kosthold, så var det fremdeles en del syre, og ikke minst en del avfall i blodet mitt. Lang tids sykdom viste seg tydelig på skjermen. Man kan se om man er hydrert og om man spiser for mye sukker, om man har candida sopp eller tungmetaller i kroppen.
Det tørkede blodet vises på en annen måte. Der kan man se forskjellige lag, som kan være nyere og eldre. Altså, det kan vise hvordan kroppen hadde det for mange år siden, og om det nåværende problemet har vært langvarig. Her avdekkes hvor i kroppen det finnes ubalanser, og hvilke organer som er involvert. Merk her at ingen mikroskopist stiller diagnoser, så de går ikke i den fellen. Allikevel så kan man få hjelp til å bli kvitt mange plager ved å legge om kosten, drikke mer vann, trene og ta enkelte kosttilskudd.
Her er bilde av levende og tørket blod. Dette er slik det ser ut om man er frisk.
Det som fasinerer mange ved å bruke en slik analyse er ikke at de ikke allerede vet at de trenger å gjøre justeringer, for det er derfor de ofte oppsøker hjelp. Det er å få muligheten til å se det så billedlig. Det er annerledes enn å få servert en hel del tall på verdier som kanskje ikke sier en så mye. Her kan man med sitt eget øye se hvordan kroppen har det. Blodet lyver ikke, man får den nakne sannhet. Jeg var veldig nysjerrig, og ble fasinert over hvor presist analysen viste mine symptomer. Til og med mine gamle mageplager kom etter hvert til overflaten.
Det har vært skrevet mye om syre/base balansen. Er ikke et nytt fenomen som har fått et nytt live gjennom levende blodanalyser. Her blir det mye snakk om syre, og jeg er overbevist om at vi i dag tar inn altfor mye syre i kosten. På en Ph skala fra 1 til 14, er 7 nøytralt. Alt under er surt, og alt over blir regnet for å være basisk. Om man tenker seg at kroppens/blodet Ph ligger på ca 7,35, og at nesten alt mannen i gata konsumerer er langt under dette tallet i Ph verdi, så sier det se selv at vi blir forsuret. Om man legger til at negative tanker og følelser forsurer kroppen, kan man jo tenke seg hva som blir utfallet. Stress, mangel på kjærlighet og for mye tanker er andre faktorer.
Hva så med parasittene, tungmetallene, elektromagnetisk støy og andre giftstoffer? Jada, surt for kroppen det også. Legg merke til at jeg bare skrev Ph verdien til blodet, ikke til andre deler av kroppen. Vi har litt forskjellig Ph, men blodet sin Ph er konstant. Vi dør uten at Ph`en i blodet er i balanse. Derfor vil kroppen ta seg i bruk basiske mineraler fra der den kan finne dem for å holde den balansen. Det er da vi kommer i trøbbel, om vi ikke har nok basiske mineraler. De vanligste basiske mineralene er kalium, kalsium, magnesium og natrium.
Om du vil undersøke mer om Ph balansen i kroppen kan du lese mer HER
En god regel som ofte blir brukt, er å spise 80% basisk mat og 20% sur mat. Jeg kan tenke meg at det er det mitt kosthold består av om dagen. Dette vil for de aller fleste bety en veldig omveltning i kosten, så det er ikke gjort over natten, og ei heller er det ønskelig for alle. Frukt og grønt, samt spirer og en del nøtter og frø er basisk, men kjøtt, melkeprodukter og gjærbakst er surt.
Jeg fikk sett blodet mitt hos Kevin Frøystad, og hadde en flott opplevelse. Jeg vet og at Trine har vært der og var kjempefornøyd ( jeg har tillatelse til å skrive dette av Trine). Kevin holder til på Sola utenfor Stavanger, mens i Oslo-området kan Trine anbefale Magnar Håmo.
Ta vare på kroppen, ta vare på hverandre, lev hver dag i full utfoldelse og nyt livet!
Se denne bakterien prøve å komme seg unna den hvite blodcellen. Morsomt, og flott å se hvor genial kroppen er:
Camilla gjesteblogger hos meg for tredje gang. Det handlet i utgangspunktet om angst og hvordan hun valgte å gripe tak i sin egen, men utarter seg til noe mer. Dette innlegget bør lese og det gleder meg at hun er inspirert videre av blant annet HelseHilde.
Del 1 kan du lese HER og del 2 finner du HER. Jeg liker historier fra «virkeligheten». Hverdagshistorier som folk kjenner seg igjen i og gjerne hvor hovedrolleinnhaveren har tatt grep selv. Det krever styrke og mot, noe som Camilla viser bare ved å dele sin historie hos meg:
Camilla forteller;
DEL 3: NYE UTFORDRINGER….
“Du skal vel over noen broer” sa psykologen jeg gikk til en gang. Akkurat det hadde han rett i, og det gjelder for alle mennesker. Vi kommer bort i vanskelige situasjoner på vår vei gjennom livet. Jeg var en suksesshistorie, jeg var ferdig med mine prøvelser, herfra og inn skulle jeg bruke alt jeg hadde lært til å hjelpe andre. Denne gangen tok jeg feil.
Jeg elsket mitt nye friske liv. Jeg hadde tross alt ikke vært syk i så mange år, og jeg hadde vært frisk inntil den dagen jeg plutselig ikke var det lenger. Men da jeg gjenvant helsen på ny, ble livet rikere. Jeg hadde erfart mye, lært mye, blant annet hvor verdifullt livet er. Jeg hadde ikke tatt særlig godt vare på meg selv. Tidligere var jeg full av fordommer. Mot mennesker som var annerledes, som skilte seg ut. Jeg var en sau som fulgte flokken, og brukte all min energi på ikke å skille meg ut. Mennesker som hadde det vondt psykisk, så jeg ned på. Aldri trodde jeg at noe slikt skulle skje meg. Jeg lo av alt som var alternativt og overnaturlig. Alt dette er forandret. Jeg har kvittet meg med fremmedfrykt og fordommer. Jeg ser virkelig at vi alle er forbundet, at vi sammen utgjør en helhet. Alle mennesker har det samme potensialet i seg, inne i oss er vi alle like.
Så begynte nye ting å skje med kroppen min. IGJEN! Jeg fikk vondt i hendene. De ble varme. Så fulgte føttene. Noen dager ingen smerter, andre dager sprutet tårene. Magen begynte å slå seg vrang. Jeg fikk kramper og diare. Avføring er et artig tema, og jeg har opplevd den i alle former, konsistens og farger. Jeg begynte å blø fra endetarmen, det rant på gulvet. Leddene fortsatte å gjøre vondt. Etter alt jeg har opplevd så kjenner jeg kroppen min godt, og merker når noe er ute av balanse. Jeg begynte å frykte at dette var leddgikt. Smertene fortsatte å spre seg. Knærne ble vonde og det “kneppet” hver gang jeg bøyde dem. Så fulgte albuene, håndleddene, anklene, skuldrene og hoftene….. Jeg ble trøtt og greide ikke gjøre stort. Enkelte dager var det problematisk å ordne håret eller ta bæreposene. Likevel var jeg ikke borte fra jobb mer enn et par dager. Treningene på 3T gikk på viljen. Magen ble stadig verre. Jeg gikk ned nesten 20 kg på ett år. Fra lubben til mager. Det er ikke gøy å være overvektig, men det er tilsvarende fælt å være for tynn. Det ble en belastning. Overalt hvor jeg gikk fikk jeg høre hvor tynn jeg var, at jeg måtte begynne å spise “ordentlig” mat. Min egen mor sa jeg lignet på et spøkelse….
Hva vet andre om hva jeg spiser? Hva er “ordentlig” mat? Jo, i andres øyne er det brød og vafler, ferdigmat full av tilsetningsstoffer og sukker. Det syntes de jeg skulle spise for å bli bedre! Jeg har lest masse om kosthold for leddgikt. Jeg vet hva som er best å spise for meg. Hva vet andre mennesker om årsaken til at jeg er blitt så tynn? Jeg synes virkelig at folk skal tenke seg om før de kommenterer andres vekt og før de konkluderer med noe de ikke har forutsetning for å vite noe om. Det kan faktisk tenkes at et menneske er blitt alvorlig syk, og ikke kan noe for sin vektforandring.
Jeg ble full av frykt igjen, mistet framtidsutsikten min. Jeg så ingen annen framtid for meg selv enn som en forkrøplet dame som ikke kunne leve, bare eksistere. Jeg har sett eksemplene, jeg har lest prognosene, jeg kjenner behandlingstilbudet. Det er ikke oppløftende. Jeg visste hva jeg hadde å gjøre. Jeg hadde ikke noe annet valg. Skulle jeg bli bedre, finne ut om det var mulig å bli bedre, måtte jeg reise meg opp, å begynne å lete, igjen. Etter veier ut av situasjonen.
Jeg gikk motvillig til legen. Jeg visste jo at han ikke kunne gjøre meg bedre i ledd og mage uansett. Men for å utelukke kreft, jeg hadde tross alt gått ned 20 kilo, gjorde jeg det likevel. Jeg hadde vært der og nevnt mine ledd flere ganger tidligere. Han ville ikke høre på det øret. Jeg har hatt angst, må vite, og kanskje trenger legen min å gjøre noe med sine fordommer? Vekttapet tok han alvorlig, fordi det var noe konkret, noe han kunne se med egne øyne. Han mente jeg hadde fått diabetes. Jeg har nemlig også hatt høye blodsukkerverdier, men klart meg akkurat på belastningstestene. Selv visste jeg at jeg ikke hadde fått diabetes, for jeg hadde kuttet ut sukker for lenge siden. Jeg har tatt ultralyd av magen, som var normal, de fant en cyste på den ene eggstokken, noe som kvinner i fertil alder kan ha, uten at det er farlig. Jeg vet fra før at jeg har en liten cyste i hodet, visstnok ufarlig den og, så jeg kaller dem “cystevennene mine”. Jeg har tatt endoskopi, koloskopi og gastroskopi. Interessante undersøkelser, vil jeg kalle dem.. Det ble diagnostisert irritabel kolon (kjempebra, jeg begynte å tro jeg hadde fått ulcerøs kolitt) og brokk i spiserøret. Når det gjelder mine ledd så er det bare “å sitte på gjerdet å vente”. Man kan ha leddgikt uten at det vises på prøver og uten at ledd hovner opp, men leger bryr seg ikke om det. De vil ha et hovent ledd, igjen, noe de kan se… Så jeg kan komme tilbake til legen hvis jeg får et kjempehovent ledd. Da kan jeg henvises til en lege i reumatologi. Aldri i verden om jeg setter mine ben på kontoret til en av dem!
Jeg har lest utrolig mye om kosthold. Robert Young og Andreas Moritz er verdt å nevne. Jeg fant Dr. Jack Goldstein, Joel Fuhrman og Margie Garrison. Jeg har kommunisert med dem og lest alle bøkene. Jack Goldstein har selv hatt ulcerøs kolitt og leddgikt, og vier livet for å hjelpe andre i samme situasjon, uten bruk av medisiner, slik at de kan bli friske på den naturlige måten. Margie Garrison ble frisk fra artritt ved samme metode, og har senere hjulpet mange. Vannfaste, vegetarkosthold, og natural healing er viktige stikkord.
Penger er ikke et tema for meg når det kommer til helsen. Jeg prøver det jeg mener er verdt å prøve, som har hjulpet andre, og jeg bryr meg ikke om hva andre måtte synes. Det er min helse, og nå tar jeg ansvar for den. Det finnes mange der ute som har blitt friske ved å gå andre veier. Og siden vi alle er ulike og er utsatt for ulik grad og type stress, mat og forgiftning via medisin/vaksiner/miljø osv, så er det ingen fasit på hva akkurat du trenger for å bli frisk. For noen kan et enkelt tilskudd være nøkkelen, andre igjen må gå mye dypere til verks; rense kroppen for alt som hindrer den i å fungere optimalt. Derfor må man prøve seg frem. Egeninnsats må til!
Så hva har jeg gjort, og hvor står jeg i dag?
Jeg har vannfastet i flere omganger, den lengste i 10 dager. Jeg har detox`et MYE på ulike måter, jeg har gått over til et vegetarkosthold, spiser frukt, grønt og nøtter. Salat, dampet og kokt. Jeg ligger totalt unna sukker, mel, gotteri og bearbeidet mat. Hvitløk, ingefær og nypepulver er fantastiske hjelpemidler. Omega 3 er kjempeviktig. Denne omleggingen har virkelig hjulpet for mine ledd! Jeg har gått til tarmskylling, og opplevd at mye gammel skitt, og da mener jeg ikke bare avføring, kom ut. Jeg opplevde at også mental skitt kom ut. Så oppdaget jeg først Trine Grung, og så “HelseHilde”, og nå har jeg lest alt som leses kan om leverflush. Bøkene til Andreas Moritz og Dr. Sutter er fantastiske. Jeg har vært igjennom alt som Hilde har blogget om; parasittkurer, rensing av tarm og leverflush. 5 leverflusher så langt. Et par av dem gav ingen resultat, i alle fall tilsynelatende, men jeg har fått ut rundt 100 steiner. Det er lite, men jeg har ikke tenkt å gi meg med det første. I tillegg bruker jeg biontologi, eller biophoton-terapi, som det også kalles. Der brukes lysfrekvenser/vibrasjoner for å hjelpe cellene i kroppen til å helbrede seg selv.
Jeg er i dag optimistisk med tanke på framtiden. Jeg er ikke frisk, men jeg greier å jobbe i 100 % stilling og gruppetreningene på 3T går fint. Jeg vet at alt er mulig, og jeg vet at det finnes en årsak til alt. Det gjelder å finne årsaken. I medisinen hjelper det ikke å behandle sykdommen, da fokuserer man jo på nettopp den! Det er årsaken til at sykdommen oppsto man må finne, og den er ofte oppstått et helt annet sted! Årsak og virkning.
Ett av mine favorittutrykk er; IF IT IS TO BE – IT IS UP TO ME. Og jeg vet av erfaring, at man kan ikke gjøre det samme som før og forvente å få ett annet resultat. Man er nødt til å gå nye veier.
Denne uken har vært travel. Hyggelig, men travel. Jeg har opprettet en side på Facebook for TvTing, og det er veldig hyggelig om du trykker liker og sprer siden til dine venner! Jeg kommer til å søke etter TV talenter, og ikke minst involvere Facebook veldig, så det kan lønne seg. Her er LIKER link:
Selvom det er travle dager må jeg forsatt prioritere kropp og ledd. Derfor er jeg ekstra glad for jentene på Drammensklinikken (besøk de HER) som både støvsuger og pakker inn kroppen i plast. Behandlingen jeg tar kalles Universal Contour Wrap , og les gjerne mitt tidligere innlegg om den HER.
Det ser helt crazy ut, og ikke nok med bandasje…jeg får og på meg en drakt for å svette ut all skiten. Sumodrakt kaller jeg det….
Det aller beste er etterpå. Huden og kroppen føles så lett og fin…masse væske forlater skrotten og egentlig kunne jeg tredd på meg designerkjolen og spradet avgårde. Herlig.
Ekstra digg var det å komme hjem til overraskelse i posten. Det er kjekt å få hyggelige hilsener fra lesere som ytrer: - Jeg har bare sans for deg,og syntes du fortjener noe i hverdagen. Tusen takk til Fiskeskinn ( ja, vesken er laget av fiskeskinn!!!) og siden deres kan du besøke HER. De skal nå ha for å være veldig kreative!! Rekk opp hånden de som har tenkt tanken….å lage vesker av fiskeskinn!
HelseHilde er på plass. Det er mandag og etter sist uke hvor helse stod i fokus i mediene overrasker ikke dagens overskrift meg nevneverdig. Dette har Hilde mange meninger om og ikke minst kunnskap om. Det er delte meninger, men det er det og blant de lærde. Heldigvis. Jeg så alle debatter sist uke og må nesten flire når jeg ser hvor ulike meninger selv utdannede har om emnet. HERkan du lese mer fra Hilde. Nå er ordet hennes:
Det har i den siste tiden vært stort fokus på mat og helse i mediene.
Helsedirektoratet har som kjent lansert nye retningslinjer, nye kostholdsråd, og slik blir det debatt av. Om du gikk glipp av programmet Debatten på Nrk1 på torsdag, så kan du se det HER. Rådene er etter min mening et stort skritt i riktig retning. Man trenger ikke å være den skarpeste kniven i skuffen for å skjønne at rene råvarer, mindre rødt kjøtt og ferdigprodukter, og mer grønnsaker og frukt er et bedre valg. Det man altså trenger i dagens samfunn er et autoritært organ som kan fortelle alle ”oss” som ikke kan dette selv hvordan vi best skal spise.
Å ha noen som man ser ”opp” til for å gi veiledning er helt greit, men det som da skjer er at det som ikke blir veiledet om, ikke er så viktig. Eller man kan tenke seg at de tingene som autoriteten ikke uttaler seg om ikke er et viktig nok tema. Jeg kan allikevel se at Helsedirektoratet gir ut retningslinjer, og at de må være sympatiske. De skal omfavne all forskning innen kost og helse, og helst ikke gå i noen bestemt retning. Jeg har også følelsen av at det nok er noen industrier som skal beskyttes litt her. Neste gang kan man tenke seg at det er kumelken som står for fall, selv om det nok ikke er lett å gå ut med i et melkeproduserende land som Norge.
Gjennom nøkkelhullmerking skal man også ledes til å tro at det er sunt alternativ. Mange ser dette som et sunnhetsmerke, noe det selvfølgelig ikke er. Pizza Grandiosa har fått nøkkelhullmerke, og det må jo være som å vinne i lotto! Det betyr er at den merkede pizzaen er sunnere enn de andre pizza Grandiosa. Det betyr på ingen måte at pizza er sunt! Jeg synes nøkkelhullmerkingen kan fremstå noe misvisende, og det er ikke bra for folkehelsa.
Her er det altså et folk som skal veiledes i kosthold. Et kosthold som da eliminerer over halve matvarebutikkens sortiment, og som er beregnet for de som er friske i utgangspunktet. Det ble det tydelig sagt i Debatten. Dette var ikke et medisinsk kosthold, selv om man nå da klart uttrykker at mat og helse henger nøye sammen.
Så kommer poenget mitt. Hva om flertallet av det Norske folk faktisk ikke er friske? Hva om de aller fleste har en lidelse? De aller fleste er nemlig rammet av revmatisme, diabetes 1 og 2 , astma, hjerte og kar lidelser, kreft, tarmproblemer, allergier osv,osv. Gjelder disse retningslinjene ikke lenger da? Hvor mange i Norge tåler ikke gluten? Det vet man ikke. Man kan si at 1 av 7 med cøliaki har symptomer, og svært mange har det som heter intoleranse, og det slår ikke ut på en blodprøve. Hvor mange har laktose intoleranse og skal ikke ha melk? Hvor mange kronikere skulle ikke hatt kjøtt eller stivelse? Så her sitter man etter min mening med et kostholdsråd som sannsynligvis vil fungere for de få, og ikke for de fleste. Er dette tatt høyde for?
Jeg etterlyser en oversikt over medisinske kosthold. Der en pasient kan få konkrete kostholdsråd som er tilpasset sitt spesefike behov. Jo, noen påstår at dette skjer, men jeg hører stadig det motsatte. Jeg hørte nettopp at en kreftpasient fikk beskjed om å spise som før!?
Så hva er da helse? Det første som kanskje dukker opp er at det er fravær av sykdom. Med det så mener jeg at om du ikke har en diagnose så er du frisk. Jeg er ikke så sikker på at det er tilfelle. Min definisjon av helse er så mye mer enn det. Først og fremst så er helse ikke bare fysisk, men også følelsesmessig. Har man perfekt helse er man i balanse, fysisk, psykisk og åndelig. Jeg tror ikke det er mulig å skille de tre faktorene.
”Noe skal vi ha”, sier man til hverandre. Virkelig? Vi er så vandt til å ha litt ubehag her og der at det er den nye normalen. Høyt blodtrykk, diabetes, behov for briller, problemer med ledd, eksem, slapphet, akne, tørt hår,, vel du skjønner hvor jeg vil hen. Dette er alt tegn på en kropp utav balanse, og det finnes mange flere tegn på det. Noen av ubalansene har vi satt inn i system og får da en diagnose. Som for eksempel autoimmune lidelser. På den måten er det lettere å medisinere, og å forholde seg til. Symptomene skal holdes i sjakk. Ja men vi lever lenger, hører jeg ofte. Det er riktig, men vi lever lenger syke. Selv dem som tar medikamenter kaller seg selv friske. Så, å være medisinert er det nye friske. Å kunne gå på jobb hver dag, for så å krasje på sofaen er det nye friske. Å være forstoppet er definitivt friskt og ikke særlig å bekymre seg over.
Hva er det som gjør at sykdom lenger ikke er sykdom, at det å kunne fungere er friskt nok? Jeg ser for meg at en sakte innføring av sprøytemidler og bearbeidet mat har en stor del av æren. Sammen med unødvendige vaksiner, medisiner, stress og forsurning klarer ikke menneskekroppen å fungere optimalt lenger. Tenk bare hvordan vi påvirkes av elektromagnetisk stråling. Jeg er så takknemlig for akuttmottaket og de fantastisk dyktige kirurgene vi har i dag, , men jeg er ikke like glad for holdningen vi etter hvert har til medisinering og begrepet helse.
Min oppfattelse er at helse er så mye mer enn en kropp som bare fungerer. Helse er total bevegelsesfrihet. Det er en følelse av kjærlighet og glede. Å spise levende mat som regenererer kroppen, å dehydrere den og å sprudle av positivitet er å ta begrepet litt lenger. Et måltid skal etterlate deg full av energi. Helse er et kreativt våkent sinn, og et hjerte fullt av iver for livet.
På min helsereise har jeg funnet følgende tiltak å være friskhetsbringende:
Jeg drikker nok rent vann, slik at jeg er hydrert.
Jeg unngår giftstoffer når jeg kan. Spiser gjerne økologisk.
Bruk en sauna om du jeg får svettet gjennom trening.
Renser tarmer, lever og blodet jevnlig
Jobber med følelsesmessig bagasje.
Er glad i meg selv, og nyer hvert sekund av livet. ( Det er i alle fall målet)
Å stille spørsmål og stadig lære nye ting, gir kraft. Jeg ønsker en friskere gladere deg!
Gjett om jeg hoppet en meter opp i luften når jeg så forsiden på Her&Nå denne uken! Jeg brukte noen minutter med en journalist. Vi pratet om disse leddene mine som har kranglet, og vips så er det «hot news».
Snodig med den kulørte pressen…de liker å fråtse i andres lidelser. Nå ser ikke jeg på dette som noen lidelse. Jeg velger å tenke at dette er en forbigående fase til kroppen er i balanse igjen. Ikke jordens undergang for min del og heldigvis går livet videre. Jeg har omtrent ikke vondt lenger og får trent nesten hver eneste dag. Endringene jeg gjorde høsten 2010 var viktige for min del, men ikke sikkert dette er for alle. De beste rådene jeg kan gi er å kutte rødt kjøtt, hvetemel, sukker og kumelk.
Saken ble grei den….fikk selvfølgelig ikke smile på bildene. En kan jo tross alt ikke se glad ut når en har fått en alvorlig diagnose *knis*. Jeg ler og smiler alltid jeg…det er en del av meg. Men greit…for denne ene gangen. Mange undrer kanskje hvorfor jeg stiller opp og svaret er enkelt. For å nå fler. Formidle friskhetsbudskapet, for det er viktig. Jeg liker å by på meg selv og hvis dette kanskje gir noe til noen….så er jeg glad. For det vet jeg det gjør….X antall mail allerede i dag viser at emnet engasjerer. Takk.
Jeg har farlig mye energi idag og er så hoppende glad om dagen at jeg vet ikke helt hvor jeg skal plassere føttene. De danser av seg selv og det er rett før jeg knuser både Lene Alexandra og Carsten Skjelbreid på dansegulvet. Forskjellen er bare at mine ben sprinter rundt av seg selv…mer som den kaninen med duracellbatteri. Jeg er mer der.
Jeg skjønner ingenting, hva skjer? Jeg vet jeg har gjort masse riktig de seneste månedene hva kosthold og hensyn til kroppen angår. Wrap for å rense lever, les om detHER. Lagt om kostholdet til det som passer MIN mage best. Drikker vann som aldri før, renset vann. Ikke minst har damene på Drammensklinikken behandlet meg medLGP maskinenog den kan du lese om HER.
Sugekoppen som er på enden av LPG maskinen ser slik ut…det er denne jeg kaller støvsugeren:
For meg har alt dette i sum endelig begynt å gi avkastning. Skal jeg holde en knapp på noe av dette jeg har gjennomført så må det være Wrapen….den gjorde et eller annet med systemet mitt. Dette er en kroppsinnpakkning utviklet tidlig på 80-tallet av Dr. Richard Strøm. Den ble utviklet som en supplering til dialysebehandling for folk med nyreproblemer. Jeg vet jeg har nyrer og lever som ikke renser systemet godt nok, og derav var det jo perfekt for meg å prøve denne behandling! Mineralene som denne innpakningen inneholder trekker ut avfallsstoffer, og jeg følte meg ren som en barnerompe etter endt behandling. INGEN vannmasser i kroppen, og det er sjelden kost for meg!
Jeg skal tilbake for å gjennomføre flere behandlinger og dette er noe jeg prioritere å ta meg tid til. Det at det er i Drammen er ikke gunstig siden jeg for det meste er i Oslo, men sånn får det bare være. Charlotte hos Drammensklinikken tar godt vare på meg….
Er på vei for å holde foredrag i Oslo for en svær gjeng. Jeg har grafset langt ned i sminkepungen får å få trynet til å skinne…..selvom jeg egentlig har så masse energi at de som fyker forbi ikke legger merke til det engang.
Et lite PS: Jeg ler meg ihel , faktisk til krampen tar meg, av pressen som stadig kriger om å være FØRST med saker. Det er så dumt at jeg har ikke ord. Dette skal jeg komme tilbake til en dag jeg er sint, nå er jeg i altfor godt humør. Tralala….det er fredan!!!
Sist uke startet HelseHilde sin fortelling om sine opplevelser med Helsevesenet. Del 1 kan du lese HER. Det er en sterk historie og jeg blir rørt, stolt og engasjert på hennes vegne når jeg leser hennes velvalgte ord. Hun er en sterk dame som jeg respekterer mer og mer. Vi har de siste ukene hatt lange samtaler på telefonen og jeg tar av meg hatten. Vi ler, utveksler, har gode samtaler, og jeg setter stor pris på denne kvinnen med det evige friskhetsfokuset. Vi har alle noe å lære av henne, friske som syke. Jeg heier på FRISKEHUS, ikke sykehus. Her er DEL 2:
Jeg er på Revmatismesykehuset i Haugesund til utredning, og blir sendt rundt til diverse kontorer for å fylle ut skjema.
Jeg skal også innom til en som deler ut hjelpemidler. Jeg trenger kniv med et annerledes håndtak får jeg vite. Jeg trenger håndleddsstøtter som må spesialtilpasses og jeg trenger boksåpner. Jeg tar imot og sier takk. Personalet er hyggelig, og ser det som en selvfølge at jeg vil trenge hjelp til den minste ting.
Jeg ligger i sengen på firemannsrommet og leser i boken jeg har tatt med meg, ”Du kan helbrede ditt liv” av Louise Hay. Den boken vil følge meg i mange år. Jeg holder fast på min indre stemme som forteller meg at det er noe som ikke stemmer. Du kan bli frisk. Jeg kan bli frisk. Jeg ER frisk. Jeg sier det om og om igjen. Tårene renner allikevel. Ikke bare for meg, men for alle dem som lider hver dag, og som blir behandlet som et samlebånd av mennesker som trenger hjelpemidler og skjemaer. Jeg har ikke blitt spurt av noen hvordan jeg har det. Ingen har vært interessert i min livssituasjon. Jeg skal møte legen neste dag. En dame som har sett mange som meg før, og som vet hva jeg trenger og som ser ut til å være uanfektet av at livet mitt er snudd på hodet.
Hun er skrekkslagen av hvor mye hevelse jeg har i kroppen, og ber sykesøster om å gi med prednison intravenøst. Jeg blir urolig, men tar imot. Jeg har hørt om månefjes og det som verre er ved inntak av denne medisinen. Betennelsen roer seg noe, men jeg blir rar i kroppen. Svimmel og veldig hyperaktiv. Kroppen min stresser. Jeg får ikke gått på do. Nyrene vil ikke gjøre jobben sin. Behandlingen blir avsluttet. Jeg er trist og frustrert. Jeg føler meg alene og forlatt.
Dagene går med til å spise, lese og prøve å holde hodet kaldt. På gangen står det vaffelkaker og rød saft. Kaffe har man tilgang til hele tiden. På spiserommet blir det servert den samme kosten som jeg er vandt til. Det vil si, at etter 38 runder rundt solen, og to barn som er oppfostret, så kan jeg se at det ikke er helt det samme. Jeg ville ikke servert dette til en frisk person, og i alle fall ikke til en syk. Nå er jeg på det tidspunktet ikke noen kostholds-ekspert, men de som serverer dette skal være det. Bør være det. Skulle ha vært det. Vi vet da hvor mye det vi putter i oss har å gjøre med helsen vår. Stapper vi ikke i oss en masse piller? Har ikke det noe å si? Hvem har ansvaret for denne galskapen? Sukker i all mat, masse dyrefett, tilsetningsstoffer og sprøytemidler. Ingen fem om dagen. Fy skam. Dette er virkelig et ”syke”hus. ” Friske”hus ville hatt fokus på helse, på næring og oppbygging. Jeg tenker tilbake i grøss og gru. Hadde jeg visst da det jeg vet nå, så hadde jeg aldri satt min fot inne i et slikt ”syke” hus. Jeg visste ikke bedre enn å følge råd og veiledning fra dem som hadde hvite autoritets frakker på. Opplest og vedtatt kunnskap om helse.
Nå er jeg i alle fall ikke i form, og nytt møte med legen blir ikke preget av munterhet. Hvilke medisiner jeg tar? Nexium og Vioxx, det fortsetter vi med. Furix er ut, og så skal jeg ta cellegift, eller methotrexate som det heter, og Prednison. Vioxx ble forresten trukket av markedet året etter. For mange døde av hjerteinfarkt som en direkte følge av medisinbruken. Det er visst et tak på hvor mange dødsfall som er akseptable. Jeg kjenner at det striker igjen. Prednison? Men det var jo det stoffet som gjorde at nyrene ikke ville være med? Jeg prøver på en innsigelse. Jeg vil gjerne skjønne hva som skjer med kroppen min. Ikke noe problem får jeg beskjed om. Det finnes så mange gode medisiner i dag. Du kan leve et normalt liv. Men alle hjelpemidlene og leddene som blir skiftet ut? Et normalt liv? I forhold til hva? Jeg er jo spinninginstruktør, aerobicinstruktør, driver eget firma, har to barn å ta meg av. Jeg elsker å reise og ikke minst å bruke kroppen aktivt. Skal jeg fortsette med det? Hvorfor ser damene på rommet mitt ikke ut som om de lever et normalt liv?
Cellegift vil jeg ikke ha, det kan umulig være bra å drepe cellene mine? Jeg trenger dem absolutt i live. Møtet med legen denne gangen ender med at jeg gråter, og legen blir sinna. Jeg skal ta imot medisiner som forskrevet og ikke gjøre meg vanskelig. De vet ikke hvorfor jeg er syk, og det er heller ikke interessant, det interessante er å finne medisiner til meg, slik at jeg kan reise hjem. To leger er tilstede. Jeg er i mindretall, og det føles truende. Jeg er en vanskelig pasient.
Jeg blir dårlig av medisinene og holdningen min er ikke bra. Jeg hadde lest om en ny medisin som var kommet på markedet, og den skulle være den beste. Den ville jeg ha, den beste. Ikke så lett. Det var bare dem som hadde prøvet alle andre medisiner først, uten tilfredsstillende resultater som fikk den. Jeg gav meg ikke. Lege nr 1 var mest opptatt av at jeg ikke skulle sutre, mens lege nr 2 sa at om han skulle fått en kronisk sykdom så ville han valgt leddgikt. Det var ingen problem i dag. Han var jo frisk da, så det ble hypotetisk for ham. Tårer kunne de ikke takle. Empati var ikke å oppspore. De hadde en dag på jobben,, jeg følte meg litt i ”The Twilightzone.”
Jeg får beskjed neste dag om at jeg har fått en annen lege, og at det skal søkes om Enbrel for meg, den siste medisinen på markedet. Jeg hadde trettet dem ut. Jeg var lettet. Enbrel skulle være en sykdomsmodulerende medisin, og det høres jo veldig flott ut. Jeg ser for meg at med denne medisinen så vil livet mitt bli som før, eller jeg vil i alle fall ha et liv. Smerter og vanskelighet for å bevege kroppen tærer på, ,men usikkerheten er den verste. Å havne på et sykehus hvor sykdom står i fokus, hjelper heller ikke på psyken, men psyken er det ingen som er interessert i. Ingen samtaler om hvordan dette oppleves, eller om hva jeg lurer på. Jeg var redd, men så frem til å komme hjem, og ventet med spenning på godkjenning av denne nye medisinen. Den kostet masse penger, så det var ikke alle som kunne få den. Kun de heldigste. Noen var tydeligvis ikke verdt utgiften. Det at pengene stod i fokus fikk meg til å tenke. Hvem var det da altså som bestemte hvem som var verdt hva? Empatiløse leger i hvite frakker? Leger som sannsynligvis ikke hadde vært igjennom det samme som deg. Som ikke hadde følt det på kroppen. Som ikke hadde fått livet sitt lagt i grus. Som fremdeles kunne gå på jobb, på trening og ha et sosialt liv.
Igår hadde jeg en helt vanvittig deilig behandling! Dette er behandlingen å prøve hvis du skal i et selskap og skrotten trenger å kvitte seg med litt væske !
Sexy strømpebuksedrakt jeg bruker under LPG behandling
Jeg har jo tidligere fortalt om denneLPG maskinen jeg tester hos Drammensklinikken, og når jeg var der før jul snakket vi om HelseHilde sitt innlegg om leverrens (ja, de leser bloggen min). Terapeuten Charlotte nevner da en behandling som gjør akkurat det, renser leveren. Den kalles Universal Contour Wrap og er verdens ledende cm-taps behandling.
Ser ut som dritt, men dette er bandasjene jeg ble pakket inn i!
Dette er en kroppsinnpakkning utviklet tidlig på 80-tallet av Dr. Richard Strøm. Den ble utviklet som en supplering til dialysebehandling for folk med nyreproblemer. Jeg vet jeg har nyrer og lever som ikke renser systemet godt nok, og derav var det jo perfekt for meg å prøve denne behandling! Mineralene som denne innpakningen inneholder trekker ut avfallsstoffer, og jeg følte meg ren som en barnerompe etter endt behandling. INGEN vannmasser i kroppen, og det er sjelden kost for meg!
Til slutt på med månedrakten. Den tetter igjen det meste!
Denne wrapen er vitenskapelig dokumentert, og tester er utført av Dr. Cunliffe ved The University of Westminister. Programmet Supersize vs Superskinny kåret nettopp denne behandlingen til den beste skjønnhetsbehandlingen på markedet. KUDOS!
Flere har spurt om LPG maskinen funker, og for meg gjør den det. Den lindrer smerter og masserer bindevevet. Jeg merker at jeg får mindre vann i kroppen, og for meg med mye vann i leddene er dette vesentlig. Jeg kommer til å forsette behandlingen, det er sikkert.
Den Wrapen jeg tok i går skal jeg ihvertfall pakke meg inn i før 40 års feiringen min som er om noen uker. Da skal jo finkjolen på og mor skal feste. Gleder meg til det….40 år gitt! Ikke verst!!
Vi skriver 2011. Året da alt kan skje og kommer til å skje. Ferien er en saga blott og jeg har spist meg fra gård og grunn. Jeg er dritlei hele etegildet som julen fører med seg og derfor er jeg superglad for at bloggen starter igjen på en mandag. HelseHilde er på plass med sin inspirasjon. Hilde vil de neste ukene ta oss gjennom sitt møte med Helsevesenet, og jeg kjenner jeg gleder meg til å lese. Det blir flere deler, under kommer del en, og bilder fra min jul kommer senere i dag. Kos og klem fra meg, nå gir jeg ordet til Hilde (innlegget er langt, men virkelig verdt å lese!!).
Aller først vil jeg takke alle som har lest og kommentert på mandagsinnleggene mine. Jeg vil takke for engasjementet i 2010, og ønske et Godt og helsebringende år. Jeg vil fortsette å skrive om mine oppdagelser på min helsereise. Det vil dreie seg om personlige erfaringer på min vei mot en frisk kropp. For mange er det å ha en frisk kropp en selvfølge, men jeg kan dessverre ikke si at det gjelder de fleste.
I Norge er det ca 300.000 mennesker som har en revmatisk sykdom, og ca 800.000 som har revmatiske plager . Legger vi til de ca 200.000 som har diabetes, de 1,4 millionene som kategoriseres som astma og allergi lidende, og de ca 950.000 som bruker middel mot hjerte og karsykdom, så ser det ikke ut som om helse er en prioritet for helsevesenet. Min personlige opplevelse viser meg at å være kronisk syk i vårt samfunn er akseptert, og det er ikke godt nok.
Mennesker har stoppet å stille kritiske spørsmål i skyggen av et autoritært samfunn og helsevesen. All denne dopingen med symptomdempende medikamenter har sløvet ned en hel verden til ikke tenkende sombier. Påstår man at man kan bli frisk, så kan man risikere å bli lagt inn på Psykiatrisk avdeling. Dette opplevde Anna Tostrup Worsley som har gitt ut boken Kronisk. Jeg fikk nettopp høre en lignende historie fra ei ung jente i Finland. Systemet er sykdomsfokusert og ikke friskfokusert.
Mitt budskap har vært og forblir at kroppen kan helbrede seg selv under de rette omstendighetene. Du er hva du spiser, tenker, føler og gjør i form av handling. Du skaper ditt eget liv, uansett hvor irriterende det kan lyde, så er det utrolig kraftfullt. Jeg får høre: ”Ja, men du kan jo ikke mene at det er menneskers egen feil at de har blitt syk?” Vel, ingenting er svart hvitt, men for meg så er det befriende å vite at jeg selv har skapt ubalansen i kroppen min for det betyr også at det er jeg som kan skape balanse. Jeg snakker her om de overnevnte lidelsene, så om du tenker medfødte mangler eller skader fra ulykker, så er det ikke det jeg mener. Den diskusjonen har vi hatt her før.
Her er mitt møte med helsevesenet, del 1:
Jeg har hanglet lenge, er det jeg tenker, når jeg skal gå tilbake til hvordan helsereisen startet. Jeg husker nesten ikke hvordan det er å være helt frisk. Jeg har tenkt på det en del i det siste. Hvordan er det å være helt frisk? Kjenner man da ikke at man har kropp? Jeg har jo levd som en frisk person hele livet. Ikke har jeg noen gang brukket noe, og ikke har jeg hatt noen operasjoner eller livstruende infeksjoner. Jeg har alltid vært det man kaller slank og atletisk, drevet med turn, dans og aerobic. Ikke har jeg sett syk ut heller, selv om jeg ofte har følt meg utafor. Som barn var jeg frisk, men etter å ha drukket brønnvann som gav meg utslett over hele kroppen, startet en periode med allergier. Jeg ble ømfintlig for parfyme og kremer. Det fortsatte med allergiske reaksjoner på veps og kleggstikk. Jeg husker også somre med irriterende soleksem.
Jeg så aldri på dette som noe mer enn en del av livet. Det var bare slik det var.
Jeg utviklet magesår i en alder av 25 år, og mageproblemene skulle følge meg i 15 år. Etter ha tygget Nexium, som hemmer produksjon av magesyre, i en årrekke ble jeg videre utredet for mine mageplager. Jeg fikk påvist bakterien Helicobacter Pylori etter gastroscopi. Jeg hadde sår i magesekken, og i tollfingertarmen. Som standard prosedyre den gang ble jeg satt på trippel antibiotica kur bestående av amoxicillin, clarithromycin og omeprazole. Da mageverken fortsatte fikk jeg en ny kur av fastlegen min. Jeg var på den tiden ikke programmert til annet enn å ta i mot og svelge ned, ukritisk. Å lese meg opp på emnet, eller søke alternative metoder var ikke i mine tanker. Jeg husker at legen heller ikke var særlig begeistret for mange spørsmål, selv om jeg kun har hyggelige ting å si om min fastlege som person. En meget hyggelig mann. Mitt liv som frisk med mageverk fortsatte i mange år etter dette. Jeg hadde jo ikke gjort noe med årsaken til ubalansen, og jeg hadde plusset på med legemidler som gjorde tarmfloraen ute av balanse. Livet mitt fortsatte med trening, jobb og familieliv. Familieliv var utvidet til reiser og selskapeligheter. Selskapeligheter innebar alkohol og sene kvelder. Kostholdet var som alle andres. Jeg spiste fra fastfood sjapper, restauranter, tok til meg fra alle hyllene i matvarebutikkene, og var ikke observant på at giftinntakfaktoren var skyhøy. Jeg levde jo som alle andre jeg omgav meg med. Vi blir da ikke syke av vanlig mat? Av medisiner gitt av legen som vet best? Vi blir da ikke syke av å ha det travelt, alle har det jo travelt? ”Lediggang er oppgav til alt ondt”, gjøre noe hele tiden, stramme seg opp, skjerpe seg, ta en pille, ikke komme for sent. Ha det gøy, det er hva det handler om, har ikke tid til å være syk, kroppen må bare henge med, ta en pille til.
Jeg begynte å få vondt i foten etter spinningtimene. Irriterende. Kanskje skoene var for små? Det vedvarer og jeg går til legen. Ikke noe å bry seg med, en liten betennelse mellom to tåledd. Starter på NSAID`S ( ikke steroide antiinflammatoriske medisiner). En liten bakdel er at bivirkningen av slike medisiner ofte er magesår. Etter en uke hadde jeg sterke smerter i magen, og en like betent fot. Enda mer irriterende. Jeg blir satt på, som jeg kaller det, Viox, som skal være snillere for magen, og allikevel hjelpe betennelsen. Det gjør den, og jeg spiser Viox og Nexium hver dag. Ingen har fundert seg over hvorfor jeg har en betent fot, inkludert meg selv. Jeg hangler videre tilsynelatende frisk, med smerter for hvert skritt, men det er bare inni. Kroppen hovner opp, jeg er hoven rundt øynene. Samler vann, og får nok en pille. Furix. Vanndrivende skal denne være, og det er den. Jeg ser bedre ut rundt øynene, og hangler videre.
Nytt legebesøk med vond fot, som er det tredje besøket, og jeg krangler meg til et røntgen. Det er sommerferie og jeg er innom mange forskjellige leger. Blodprøver blir tatt, og foten blir skannet. Jeg føler meg sliten og uopplagt, og har en indre uro i kroppen. Jeg orker mindre, men er allikevel ikke forberedt på hva legen min forteller meg . Du har sero positiv Rheumatoid Artritt. Blodprøvene viser skyhøye verdier på antistoffer, en forhøyet CRP, og røntgenbildene viser artrittforandringer i foten. Legen undersøker de nå hovne fingrene mine og sier: ”Du har leddgikt av den sinte sorten”. Det første jeg tenkte var, søren, jeg som ikke har tegnet uføreforsikring. Som selvstendig næringsdrivende var det pengene som bekymret meg først. Wow, så lite jeg visste om hva som lå foran meg. Jeg skulle sendes til Reumatismesykehuset i Haugesund for videre utredning og medisinering. Det skulle vise seg å ta 6 mnd før jeg fikk time der. I mellomtiden så prøvde jeg å leve så normalt som mulig. Jeg var så hoven i hendene at jeg ikke kunne kle på meg selv, jeg kunne ikke gå i vanlige sko, og jeg var så sliten at jeg ville besvime uavbrutt.
Jeg kjører selv til Haugesund. Jeg skal legges inn i en uke for utredning. Det skal tas røntgen av ledd, lunger og hjerte, og en masse blodprøver, igjen. Jeg blir liggende på et firemannsrom. Ikke alle er til utredning, de fleste er for opptrening, eller annen behandling. Jeg er i sjokk over det som møter meg. Sykehuset ser ikke ut til å være ominnredet siden krigens dager. Kalde ganger, slitt vinylbelegg, gamle senger og institusjonsmøbler med slitte trekk. I gangene er det utstillingsmontere med kunstige ledd av titan. Jeg grøsser, og kjenner at jeg blir uvel. Menneskene jeg møter på rommet mitt har deformerte ledd, de har fingre som peker i alle retninger. De har alle operert, stivet av, eller byttet ut hele ledd. Jeg er full av beundring for deres humør og livsglede. De har akseptert sin skjebne. Jeg føler meg totalt lost og virkeligheten kryper inn i sinnet mitt. Jeg lander på en måte i diagnosen når jeg kommer til Haugesund. Jeg ser alvoret i situasjonen, og tenker at her må jeg ikke gi meg før jeg får de beste medisinene. Men det er ikke medisiner som står først på dagsorden. Først er det møte med en dame som er sosiolog. Hun skal hjelpe meg med å fylle ut skjema. Jeg kan søke om den ene og den andre stønaden, og hun snakker om at jeg bør legge ned firmaet mitt, at det vil bli for mye for meg. Kanskje ikke akkurat nå, men snart, så det er bare å komme i gang med søknadene. Jeg kjenner at det striker inni meg. Jeg er vandt til å ta vare på meg selv. Finnes det ikke gode medisiner i dag? Jeg hadde sett for meg å fortsette livet mitt med disse gode medisinene, og nå ble jeg behandlet som om jeg var handikappet.
Det er få dager til jul og endelig er det meste klart! Jeg har fått årets julegave allerede jeg, etter et besøk på Curato i dag. Hos de har jeg tatt ny ultralyd, MR og røntgen av ledd, og så langt har jeg kun svar på ultralyden. Den viser, og hold deg fast, ingen betennelse i de tidligere svært betente leddene mine! I alle dager! Dette uten medisiner.
Hva skjer med det? Jeg skjønner fint lite, men kjenner en godfølelse. Dette var den beste nyheten jeg kunne få før jul. Jeg har forsatt smerter/vondt, men så lenge betennelsen er på retur så gjør jeg tydeligvis noe riktig. Hva jeg har gjort får jeg ta i et blogginlegg over jul….må teste litt til. Jeg sitter på cafe i Oslo og taster på IPaden min….ble så glad at jeg ikke klarte å vente med innlegg til jeg kom hjem! Eneste jeg ønsker meg er å være frisk……og det skal jeg bli!
Men debatten rundt HelseHilde vil ingen ende ta, en tv kanal ønsker meg i studio imorgen. Jeg har bestemt meg for å gå, selvom jeg først sa nei. Jeg får stå på med det jeg tror på og ikke hive meg ut i en diskusjon om noe jeg ikke har kunnskap om. De ønsker debatt rundt det at jeg publiserer Hilde sine innlegg….det er visst helsefarlig, og jeg må stå ansvarlig for dette «våset» som enkelte kaller det. De om det. Dette er en personlig erfaring fra et enkeltmenneske og den historien finner jeg interessant. De som ikke mener det gidder jeg ikke å krige med. De om det, tenker jeg, igjen.
Jeg legger gradvis om og kjenner at energien blir bedre og bedre. Leddene merker med en gang jeg skeier ut litt så da må en bare slutte med det. Det er det som er utfordringen, syntes jeg, å følge et «regime», spesielt når jeg er trøtt eller sliten. Da er liksom ikke hodet i sunnhetsmodus, da kommer de andre tankene som ofte ødelegger for meg.
En ting er 100% sikkert for min del, sukker, gjærbakst og kumelk forverrer tingens tilstand. Det har jeg eksprimentert såpass mye med frem og tilbake med at der er det liten tvil om. Da stivner jeg til, og det er ikke noe digg.
Redningen er at hver dag når jeg lager middag (som er uten rødt kjøtt, pasta og poteter for min del) så lager jeg stor porsjon sånn at jeg har til lunsjen dagen etter. Tar det med meg i termos som jeg kjøpte her forleden:
Genial å ta meg seg i vesken…anbefales! Den SKAL jo med på fjellet og den…..da er problemet løst angående hva jeg skal ha med meg på fjelltur. SMOOTH!
Ellers så tok jeg bildet av meg selv her forleden….eller noen andre tok det. Bakfra. Det er ikke bare bare å være sunnest, det skal være sikkert og visst! Gud, jeg spiser visst for mye hvitløk!
HelseHilde skaper debatt på nettet, mye debatt. Det er mange andre bloggere som synser og mener om denne reisen Hilde har valgt, og jeg skjønner virkelig ikke hva problemet er!? Dette er ikke for alle, men jeg er sikker på at mange finner inspirasjon i at hun våger å tenke utenfor boksen, og ikke minst finne ut hva som funker for en selv. For det er nettopp det. Dette funker for HENNE…..ikke dermed sagt at det er for alle.
Dagbladet ønsket at Hilde skulle skrive en kommentar til en kronikk skrevet hos de tidligere i uken, og HER kan du lese Hilde sitt svar. Slik så det ut i avisen:
Jeg kommer til å forsette med gjestebloggere i 2011, og Hilde blir med veien videre. Flere kommer det….får mange mail om dagen, og det er setter jeg stor pris på. Vi lever i en spennende tid, og jeg kan ikke annet enn å heie på Wikileaks. Syntes det er festlig å følge de……Nå gir jeg ordet til Hilde som i dag skal rense leveren sin….ikke din, men kanskje etter dette?
På min helsereise har jeg utforsket mange helsetips. Etter hvert som jeg skjønte at jeg måtte bygge helse innenfra forstod jeg at det å rense ut gammelt slagg var helt nødvendig. Jeg har tidligere snakket om tarmrens, og viktigheten av å holde ”rørene” åpne. Nå vil jeg introdusere deg til leverrens, også omtalt som gallerens. Et kontroversielt tema dette også, men det å rense leveren var en utrolig viktig del av tilfriskningen for meg.
Jeg fulgte Dr Sutter sitt råd om å ikke rense leveren uten å ha tatt en parasittkur først. Det var fordi man ikke ville rense leveren med levende parasitter til stede, dette ble jeg fortalt.
Det finnes mange forskjellige parasitter som lever godt i leveren, og kroppen beskytter seg selv ved å kapsle inn disse med galle. Dette blir små steiner, eller galle innkapslinger, som ikke er harde som stein, men som tetter gallegangene. Man kan tenke seg hva som skjer om man har tette galleganger i leveren. Filteret blir tett. Toksiner forlater ikke kroppen som de skal, og resirkulerer i stedet.
Jeg forstod ikke hvorfor jeg ikke ble bedre med alt det jeg gjorde for helsen min. Jeg var ikke klar over at all den giften som kroppen prøvde å kvitte seg med, ikke kom ut. Elimineringskanalene mine var ikke åpne. Jeg fant masse informasjon HER.
Jeg syntes imidlertid at det er boken til Andras Moritz som har gitt meg den beste troen på Leverrens for bedre helse. Den heter ”The amazing Liver & gallbladder flush”. Hjemmesiden til Andreas Moritz finner du HER. Jeg leste den perm til perm, og satte i gang. I beskrivelsene står det man skal bruke Epsom salt, men her i Norge kalles det Engelsk salt (kan kjøpes på apoteket). Det er Magnesium Sulfat. Jeg drakk litt salt før kuren for å se om jeg tålte det, og har kuttet ned på mengden, da jeg syntes det virket litt harskt på kroppen min. Med det så mener jeg at jeg følte meg dehydrert om jeg fulgte protokollen til punkt å prikke. Jeg måtte justere den slik at den passet meg bedre.
Jeg kan ikke si at det var behagelig, og når jeg ser tilbake, så lurer jeg på hvordan jeg orket å gjøre det 52 ganger, men jeg var klar for å få en ren lever. Jeg må nevne at etter min tidligere livsstil og ikke minst alle medisinene jeg tok, så var ikke leveren min i den beste form. Alle som tar leddgiktmedisiner må ta blodprøver for å sjekke leveren hver 14 dag, det sier jo sitt. Etter at jeg renset ut alle steinene og parasittene, så har jeg en lever som en ungpike! Det er det jeg blir fortalt av fastlegen min. Det anbefales å ikke gjøre det oftere enn hver 3 uke.
Denne metoden blir også brukt med fordel for dem som har gallestein i galleblæren. Mange mennesker har reddet galleblæren sin på den måten. Jeg gjorde det som sagt 52 ganger. Jeg skal si det kom stein ut. Jeg leste at jeg skulle holde på til det ikke kom flere stein, og det motbeviste tanken min om at det kanskje kun var det jeg hadde drukket som kom ut igjen. Det var det ikke. Dette var utrolig for meg. Dr Sutter hadde brukt denne metoden til å helbrede sin lever for kreft, og Andreas hadde blitt kvitt sin leddgikt.
Nå gjør jeg det et par ganger i året som vedlikehold.
Her er oppskriften jeg fulgte:
Tre dager i forveien drikkes en liter eplejuice hver dag. Malic acid som er i epler, gjør leversteinene mykere.
Samme dag som rensen, spises lett mat, uten noe fett i det hele tatt. Eksempelvis frukt og grønt.
Kl 16.00 Ingen mat etter dette.
Kl 18.00 Ett glass vann med 1 ss engelsk salt
Kl 20.00 Ett glass vann med 1 ss engelsk salt
Kl 22.00 ( Eller ved leggetid ), Drikk et glass med 1,5dl kaldpresset olivenolje
Og 1,5dl saft av fersk grapefrukt (blandes godt i glass).
Det engelske saltet er viktig fordi det avslapper gallegangene og renser ut systemet, gir diarè.
Drikk grapefrukt og oljeblandingen på sengekanten. Legg deg ned med en gang på høyre side. Ligg rolig i 20 minutter. Skift side i 20 minutter, og legg deg så på ryggen. Så er det bare å sove. Neste morgen kan du drikke nok et glass med epsom salt.
Jeg syntes det ble for mye sukker, og fant etter hvert ut at Magnesium Malate var like virkningsfull. Det er også malic acid i det. Jeg drikker ikke salt neste morgen, man kan bli dehydrert av alt det saltet. Jeg bruker heller Oxy Powder, som jeg nevnte under tarmrensen, for å få skikkelig gang i ”rørene”. Videre passer jeg på drikke godt med vann neste dag, og spiser lett mat. Noen detox symptomer fikk jeg inni mellom. Det var avhengig av hvor mye stein som hadde løsnet, og om tarmene var åpne.
Så var det bare å følge ivrig med på ”fangsten”.
Under er hva jeg opplevde komme ut. Etter hvert som jeg renset, så kom det mindre ut. Noen jeg har snakket med trenger bare å rense noen få ganger, andre mye flere.
Neste uke vil jeg snakke om tanken og følelsens kraft. Et tema som har vært svært viktig for meg, og som har hjulpet meg til å se verden på en ny og spennende måte.
Hilde
Jeg blir stum.Hvor i alle dager kom dette ut? Og du samlet på det? Hehehe….Hilde er en fest!
Igår kom jeg hjem til to kalde og sultne små. Jeg svippet innom helsekosten og dro med meg noen røde linser her forleden, lite vitende at de allerede igår skulle få ben å gå på. Jeg har fått en oppskriftsbok som heter PH Balansert kosthold og der fant jeg noe som virket overkommelig for mine kokkehender. Jeg er ikke noe flink ved grytene, men denne lapskausen var noe av de enkleste jeg har laget. Og den smakte UPÅKLAGELIG! Begge ungene likte den, den ble godkjent av mannen, så dette blir en gjenganger her i huset!
Her er oppskriften ( for 2 pers, jeg doblet for oss 4):
2-3 ss rapsolje til steking
2 vårløk – skåret i skiver
2 dl røde linser – skylles i vann
1 ts cumin
1 ts koriander
1 ts karri
1 ts salt
4 dl vann
1/4 blomkålhode
1/4 broccolihode
1 gulrot – i skiver
Bruk en stekepanne med høy kant. Fres vårløken i oljen noen minutter. Ha i linsene, tilsett krydder og bland godt. La det frese i ca 30 sek. Hell over vann og tilsett de andre grønnsakene. La det hele koke i ca 12 minutter (jeg kokte det ikke så lenge….vil at broccolien skal være litt hard). Men om du ønsker en mer most rett så lar du det koke lenger.
Jeg sender ofte LIVE fra mobilen min og da sendes det automatisk på høyre siden litt langt opp hvis du ser ——–> hitover. Babumser gjør dette mulig og det sendes samtidig LIVE på min FaceBookSide som du finner HER.
Jeg legger en video her som ble tatt opp mens jeg kokkelerte igår. Jeg driver og øver meg så døm meg ikke!
Det er mandag og det betyr nytt fra «HelseHilde». Mer fra hennes helsereise kan du lese HER. I dag skal driten vår få gjennomgå, bokstavelig talt. Jeg lo godt når jeg så overskriften, men fant masse inspirasjon i teksten som fulgte.
Skal man bygge helse, så må man kvitte seg med gammel møkk. Man må rett og slett rense huset sitt. Skifte ut gamle vaner, koste I kroker, og vaske rent I skuffer og skap. Om man tenker seg at kroppen er vårt hus, vårt tempel, så er tarmene selveste rørannlegget. Uten rene rør, så kan ikke skitten finne veien ut, og det svømmer over. Vi kan tenke oss hvordan det vil bli, med dårlig lukt, resirkulering av avfall, og liten trivsel. Det blir trangt om plassen, som man kan tenke seg som oppblåst mage.
Kroppen har mange eliminerings organer. Tarmene, lever, nyrer, lunger, lymfer og hud. Alle disse må fungere optimalt for at kroppen skal ha god helse. Sammen jobber de for å rense ut gift fra mat, drikke luft og kosmetikk, for å nevne noen. Blodet skal renses, og næring skal fordeles. Avfallet skal ledes gjennom hele systemet, før det havner I toalettet, pustes og svettes ut. Tarmene er der vi starter, da det er umulig for de andre elimineringsorgane å fungere optimalt uten glade og rene tarmer. Vanligvis når vi snakker om tarmrens, så snakker vi om å rense tykktarmen, some er den nederste delen av fordøyelses kanalen.
Forstoppelse er et vanlig problem, uten at de fleste vet konsekvensene som følger. Ved et kosthold fullt av sukker, sprøytemidler, hvetemel og melkeprodukter, skapes det et belegg på innsiden av tarmen. Det hemmer opptak av næring, gir grobunn for parasitter, og fører til slutt til sykdom. Bruk av antibiotika vil som kjent også forstyrre den naturlige tarmfloraen, som skader det indre terrenget I tarmen. Om du ikke har mellom en og tre store tarmbevegelser om dagen er du forstoppet. Maten sitter for lenge I tarmkanalen, og fermenterer. Du råtner bokstavelig talt innenifra. Du er “full of shit”. Lekk tarm kan bli konsekvensen, med matallergier og videre såkalte kroniske sykdommer I kjølevannet.
Tykktarmen er ca. 1,5 m lang, og skal være lys rosa I fargen, ren og pen. Her er et bilde av slimbelegg som man kan ha inne I tarmen, som vil hinder kroppen I å få tak I nærningen fra maten du spiser. Lekkert? Renser man tarmene må man være åpne fo at grumset som ikke skal være der kommer ut.
Jeg startet med å bruke et tarmrenseprodukt med loppefrø, som er veldig vanlig. Det jeg fant ut var at det lett kunne irritere tarmveggen, gjorde meg ekstra forstoppet I perioder, og gav meg masse luft I magen. Jeg valgte derfor å gå over til et produkt laget av Magnesium oxid. Det finnes flere som produserer slike produkter, mange merker, og de er alle like gode. Sjekk at det kun er magnesium oxide some er innholdet. Magnesium oxide er tidsutløsende oxygen, som gjør belegget I tarmene flytende, og dermed sakte men sikkert renser belegget ut med avføringen. Samtidig så får du tømt deg godt fra første dag.
Leser man om tarmhelse og renseprodukter, så er det stor fokus på tykktarmen. Jeg synes det er viktig å se tarmene I en stor enhet, og synes derfor av erfaring at det å rense tykktarmen alene ved tarmskylling ikke er nok. Det kan være til stor hjelp ved langvarig forstoppelse, men tynntarmen må tas med her. Derfor liker jeg bedre produkter som hjelper med å rense rørene fra ende til annen.
Å drikke masse rent vann, som jeg skrev om sisst er en stor del av å vedlikeholde rene og friske tarmer. Neste uke skal jeg snake om “Raw Food” og “Juicing”, som vil gjøre kroppen og tarmene enda gladere.
Så, jeg oppfordrer alle til å rense sine rør, og la tarmene få fungere som de skal. Jeg ønsker dere mange gode toalettbesøk I fremtiden!
Jeg avslutter med litt basic informasjon om fordøyelses sytemet, og jeg siterer fraCaplex’ FAQ
Tarmene,(tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen og endetarmen), nederste del av fordøyelseskanalen, hvor den kjemiske spaltingen av føden foregår og næringsstoffene suges opp. Tynntarmen er et 6—7 m langt rør som begynner ved nedre magemunn. Partiet nærmest magesekken kalles tolvfingertarmen, hvor utførselsgangene fra leveren (galle) og bukspyttkjertelen (bukspytt) munner ut. Gallen spalter fett, bukspyttet spalter fett, proteiner og karbohydrater og nøytraliserer saltsyren som er tilført føden i magesekken. Den foldede slimhinnen i tynntarmen er besatt med millioner av små utvekster, tarmtotter, som suger opp protein, fett og karbohydrater som transporteres videre i kroppen av blod- og lymfekarnettet. Spaltingsprosessen befordres av tarmsaften som utskilles i tynntarmen, samt tarmbakterier som befinner seg i tynntarmen, men særlig i tykktarmen. I den nederste delen av bukhulen munner tynntarmen ut i tykktarmen. Like nedenfor dennes munning sitter blindtarmen med sitt vedheng, appendiks, som ikke har noen kjent, praktisk funksjon. Tykktarmen er ca. 1,5 m lang, slimhinnen er ikke foldet. Her suges væsken ut av tarminnholdet gjennom veggene i tarmen sammen med visse salter o.a. nyttige stoffer (f.eks. jern), før de ufordøyelige restene blandes med slim og samler seg i endetarmen for senere å forlate kroppen gjennom anus (endetarmsåpningen).
Jeg har det siste døgnet, utenom måltider rundt bordet med familien og naturlig tid på puten om natten, sittet med trynet i en bok. Den ble tilsendt av en medblogger som heter Anna, og bloggen hennes finner du HER. Hun leste om leddgikten min her på bloggen, og hvordan jeg ønsker å fokusere på denne lidelsen. Derav tok hun kontakt og boken lå i postkassen ikke lenge etter.
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg tror jeg rett og slett legger ved mailen jeg sendte til Anna når jeg var ferdig med å lese boken:
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne…men jeg starter med TAKK. Både for boken, som jeg har lest på EN dag…klarte ikke å legge den fra meg, men og for at du er den du er. Jeg ser på bildet av deg i boken og føler jeg kjenner deg….vi bor i Røyken og når jeg leste at du var her i perioder…..jeg aner ikke.
Jeg sitter og taster på laptopen med tårer i øyene. Jeg gledet meg til å lese ferdig epilogen, fordi da kunne jeg endelig maile deg. Sjelden har en bok gitt meg så masse utan at jeg kan definere hva. Jeg vet bare at jeg skal med trygge føtter forsette min søken, min egen forskning på hva som er riktig/viktig for meg. Du kan trygt si at boken din tente flammen i meg igjen og fikk meg til å stille meg selv mange viktige spørsmål. Tusen takk…..takk for at du deler din historie mellom to permer på en så nyansert og konstruktiv måte. Dine ord ga meg så mye fornuftig å tenke på og jeg drømmer nå selv om å legge ut på pilgrimsferd. Hm…med en mann som ikke er åpen for annet enn JensenSenger, og to barn? Lar det seg gjøre? Hm….jeg må få det til på et vis.
Jeg søker en dypere mening med livet og boken din ga meg et puff til å forsette søken. Ønsket om å reise mer trer frem og Indonesia kunne jeg reist til imorgen.» – Det er de som drømmer om å gjøre det, og de som gjør det, hilsen Ole». Den satt i meg og….jeg lager meg hindringer selvom de er reelle i form av mann og barn. Men jeg vil leve mer, jeg vil oppleve mer, jeg vil ikke styres av økonomi og faste utgifter. Jeg er iferd med å klikke av A4 livet……men timene med boken din ga meg håp.
Håp om at det finnes en dypere mening, håp i form av at det er viktig å gi til andre, at det er viktig å oppleve mer og se positivt på livet. Ikke minst det siste. Jeg er født, som deg, med en positiv vinkling på det meste og søker lærdom i alt jeg opplever. Undrer alltid hvorfor ting skjer og hva jeg kan gjøre med det for at det skal bli bedre.
Er du noen ganger i Norge? Lyst til å treffe en fan? Jeg må få gi deg en klem og hilse på…..jeg kjører gjerne til Sverige om så er.
Varm klem til deg fra en som ikke kjenner deg, men likevel er glad i deg.
Hvis DU ønsker å kjøpe boken, så fant jeg den blant annet HER. Jeg anbefaler den på det sterkeste!
Det er mandag og det har blitt HelseHilde sin faste dag hvor hun forteller om sine opplevelser rundt mat, kosthold, og riktig ernæring for kroppen. Dette er hennes ord, formidlet på min blogg, og hennes meninger, som jeg tror mange kan hente inspirasjon ifra. Idag skal det prates om VANN.
Vann kan kanskje virke kjedelig, men er et viktig og spennende tema. Spennende fordi drikkevann ikke nødvendigvis er vann fra springen, og viktig fordi det er livsviktig for kroppen. Vann opprettholder alt liv. Menneskekroppen er laget av mer enn 70% vann. Blodet består av ca 90% vann, og forsyner cellene med næring, oksygen og fjerner avfallstoffer.
Dessverre så går de fleste rundt dehydrert og vet ikke en gang om det. En vanlig voksen person mister rundt 3-4 liter om dagen gjennom svette, urinering, avføring og pusten vi puster ut. Det er jo enorme mengder, og nesten ufattelig å tenke seg.
Vi mister rundt 1-2 liter bare ved å puste ut den luften vi har pustet inn. Det som fordamper fra huden står for 90% av vårt nedkjølings system.
Er man hydrert så skal urinen være klar, og man kan være dehydrert om man har tørr hud, gul urin, hodeverk, søvnproblemer, angst, nedstemthet, generelle smerter, eller tørre slimhinner. Svært mange som sliter med smerter i kroppen, er dehydrerte, og vil kunne merke at smertene forsvinner når kroppen hydreres. Dette er helsebringende kunnskap, som jeg vil si er noe av det nyttigste jeg har lært meg, verdien av rent vann.
Dr F. Batmanghelidj har skrevet en fin bok om vann med tittel: ”You`re not sick You`re thirsty.
Jeg har alltid vært glad i vann, og har med glede drukket vann til maten, der andre har valgt brus eller juice. Etter at jeg ble liggende uten å kunne bevege meg, så fikk jeg kontakt med en lege på Balderklinikken, som ble en god støtte i en lang periode. Det ble sendt avføringsprøve av meg til USA, som har bedre laboratorium for å teste for ulumskheter i avføringen. Tilbakemeldingen var ikke bra. Det var funnet større mengder av spesielt to lite kjekke bakterier, klebsiella Phneumonia, og enterobacter cloacae. Det ble videre sagt at de sannsynlig var kommet gjennom drikkevannet.
Jeg ble satt på Cipro, en meget kraftig antibiotika, og samtidig begynte jeg å undersøke vann nærmere. Etter å ha funnet diverse artikler om vannhelsen i Norge, og å ha lest om hva fluortilsetningen i vannet kan gjøre med helsen, så ble kranen stengt for min del.
Å kjøpe flaskevann ble kostbart i lengden, og for meg, så virket det som om det fantes enda bedre alternativer der ute. Alkalisert Ionisert vann, destillert vann og magnetisert vann var noen alternativer. Selv om jeg en stund drakk destillert vann, så landet jeg på Ionisert vann til slutt. Det har jeg drukket i ca 2,5 år nå.
Vannet er veldig oksygenrikt, har en høy Ph, slik at man ikke utsetter kroppen for mer syre, men hjelper til med å alkalisere kroppen. Man kan regulere ph nivået på vannmaskinen, slik at man kan drikke nøytralt vann til maten. Vannet er også en kraftig antioksidant, som hjelper å nøytralisere frie radikaler. Det å ikke trenge å tenke mer på bakterier og parasitter i drikkevannet, er en stor tilfredsstillelse. Ingen skumle Giardia utbrudd her i familien.
Hadde jeg kunnet velge, så ville jeg prøvd å drikke vann fra en ren fjellbekk. Her hvor jeg bor blir det vanskelig, så jeg gjør det jeg føler er det beste for meg og min familie. Finn ut hva som er best for deg, men ta gjerne med budskapet om at vann er livsnødvendig, og at de fleste er dehydrerte. Jeg vil anbefale alle å drikke i alle fall 3 liter vann til dagen. Start med å drikke et par glass vann på tom mage hver morgen, gjerne med en klype godt salt (eks. Himalayasalt). Slik hjelper man også med å rense tarmene. Jeg personlig drikker nå ca 6 liter om dagen, og det føles naturlig for meg. Jeg er hydrert til enhver tid. Det eneste man skal være obs på ved høyt veskeinntak er at man må få i seg natrium.
Skål!
Til slutt vil jeg dele denne flott videoen om vannkrystaller som forandrer fasong etter vibrasjons påvirkning. Japanske Dr Emoto har forsket lenge på vann, og funnet at vannet forandrer seg ved tanker og musikk, altså vibrasjon eller frekvens.
Dette åpner jo for en helt annen tanke. Om vannet forandrer struktur om vi tenker glade eller sinte tanker,, og vi er over 70% vann, hvordan reagerer da kroppen på det samme?
Jeg er i Sarpsborg for å holde foredrag HER. Det har kokt i hele dag/kveld og hodet er i ferd med å danse seg ned på puten….
Jeg elsker å holde foredrag, snakker mer enn gjerne om sosiale medier, og om hvordan jeg tenker innen markedsføring på nettet. Men mest av alt liker jeg å snakke om hvordan og hvorfor alle bør delta på denne festen sosiale medier er! Jeg har hatt en utrolig inspirerende dag og fått så masse impulser at det spørs om hodet klarer å lande på puten som ligger her og venter på meg!
Jeg blogget tidligere i uken om diagnosen min, disse leddene som har kranglet med meg det siste året og hva det faktisk var som var feil. Les gjerne HER. Jeg har hatt mye vondt, ikke overlevd uten smertestillende og mange ganger tenkt – Skal jeg ha det sånn resten av livet?
Nei, jeg skal ikke det og derfor gjør jeg noen viktige valg for hvordan jeg vil møte smertene og leddgikten veien videre. Viktige valg for meg, og jeg velger å tenke at det er mye mellom himmel og jord som vi ikke vet noe om. HelseHilde har igjen skapt masse debatt med sitt syn på helse og MANGE undrer på hvorfor jeg velger å la henne slippe til. Denne «gale» damen. Ja, for hun må jo være det som har opplevd noe så fælt som å bli frisk å bli nesten frisk fra sin lidelse! Hun har en vei og gå, men mye kan gjøres med riktig kost og trening.
Jeg har lenge lest og latt meg inspirere av folk som tenker utenfor boksen, uten at jeg sier det er veien å gå for alle. Alle må gjøre det som er riktig for hver enkelt og ikke minst lytte til den/de som rådfører en på veien. Jeg sier ikke jeg skal følge alle rådene til Hilde, men jammen er det ikke mye fornuftig hun har å dele når det kommer til kosthold. Det syntes jeg, og det er mange leger med meg. Det vet jeg etter å ha vært hos mange leger i min søken etter informasjon om både rosacealidelsen jeg har midt i trynet og andre helseissues. Leger, med formell legeutdannelse.
Jeg har gjort noen grep de siste månedene etter at smertene regjerte som verst i august. Jeg har kuttet all gluten, nå all kumelk, rødt kjøtt, alkohol (ikke at det kom så mye av det ned i mageregionen fra før) sukker så langt det går (det er jo til og med sukker i makrell i tomat liksom), og halvfabrikert mat. I januar starter jeg på kurs for å lære meg å lage raw-food, og det gleder jeg meg veldig til….og selvfølgelig skal jeg dele kurset her på bloggen!
Jeg velger å starte med blanke ark, åpner opp for det som måtte komme av impulser, og har legen min med på min reise. For denne bloggen er min reise, og heldigvis finnes det noen som ønsker å følge den. Takk, jeg bøyer meg i støvet og hybelkaninen som ikke finnes på dette hotellrom hehe.
Der fant jeg puten og her skal jeg sove godt. Kjekt at det lå et viktig budskap og ventet på meg…Save the rainforest! Heia Choice, dere gjør mye riktig! Deler til slutt en video av noen som underholdt her i dag. Kule gutter fra Sverige som snart skal erobre Norge. Velkommen, dette likte jeg!
Les hele dette innlegget. Min personlige reise kommer på slutten, og blir viktig veien videre.
Folk på nettet er sinte. De er forbanna/provoserte av at jeg lar Hilde slippe til med sin historie (les her), og det menes så mye om meg og min blogg at jeg blir helt svett mellom ørene. Jeg måtte melde meg ut, orket ikke å kommentere på alle bloggene som blogget om meg og mitt innlegg. Jeg var innom korte turer for å lese hva som stod, kommenterte kort, men skjønte at det ville ikke nyttet uansett hva jeg svarte. Jeg opplevde det som at flestepraten hadde gjort seg opp sin egen mening, mente så sterkt hva jeg burde og ikke burde gjøre , at «kampen» var tapt.
Nettopp det gjorde andre bloggere enda sintere, at jeg ikke kommenterte og mente noe i denne debatten jeg hadde startet. Det er Hilde sin historie dere debatterer og HUN deltok flittig. Ille er det at jeg velger å publisere denne reisen Hilde skal blogge om, mener mange, men slike historier får vi servert i pressen hver eneste dag. Puls har fokus på det alternative, God Morgen Norge og mange fler. Blogges det om redaktøransvar da? Sikkert, men det er nyheter som fenger. Tydeligivs. Det er mange og delte meninger om kosthold, alternative behandlere og behandlingsmetoder.
Jeg får massiv kritikk, spesielt av mange på Twitter. Veldig mange er så feige at de ikke bruker nicket mitt engang i sine tweets…..hvorfor ikke?
Disse er kjente med bruken av Twitter, men bruker ikke mitt nick som er @trinegrung. Dette grenser mot mobbing, kalle folk med navn på denne måten, og dere vil diskutere nettvett? En av de som mener burde kanskje holde seg for god til det med tanke på hvem han knytter seg til? Eller kanskje ikke?
Det er bra bloggen min engasjerer, men hold dere for gode å drive som dette. Jeg vet jeg ikke blogger som de fleste etablerte bloggere i landet, jeg har min egen måte å skrive på. Når hele» blogg-Norge» synser og mener om meg og min blogg, da tror jeg det er menneskelig å trekke seg litt vekk. Jeg ble litt paff, for jeg hadde aldri forventet den massive responsen jeg fikk.
I tillegg mener noen at jeg tråkker over streken når jeg lar gjesteblogger Eirik som er i Pakistan for Leger uten grenser slippe til? Hvor kom denne tweeten fra? Her retter jeg fokus mot en organisasjon som faktisk gjør en strålende jobb, og jeg skal igjen «tas»? Skjønner ingenting lenger jeg…..her skal visst folk mene for å mene. Innleggene fra Eirik er godkjent av Leger uten grenser sin kommunikasjonsavd og de syntes det er strålende at jeg bruker mine lesertall til å rette fokus mot Pakistan og det som skjer der.
Negative nyheter selger, og nyheter der folk skal «tas». Denne uken var det min tur på Twitter, og det blir garantert ikke den siste. Jeg mener det bør være rom for alle og ikke minst for mine gjestebloggere. Reisen til Hilde starter mandag, og det var hun som mente om kroniske sykdommer, ikke jeg. Alle må lære å skille akkurat det, for det blir viktig veien videre.
Jeg var nemlig hos spesialist med disse leddene mine igår.
Ledd i kroppen har kranglet med meg i nesten et år. Jeg har blogget om det før, les her og her. Det er skikkelig kjedelig og jeg anbefaler ingen å drømme tanker om smertefulle ledd. Det er IKKE noe godt!!
Torsdag 4 november 2010 blir en milepæl med tanke på min egen helse. Nå MÅ det endringer til, for nå har til og med legen sagt at alt er ikke som det skal. Jeg har med 95% sikkerhet leddgikt. Faen. Det er betennelse grad 3 i fire ledd, og på røngten så det ikke digg ut! Ikke rart at finger nesten ikke kan bøyes, og storetåledd ikke funker uten smertestillende. Det var noe galt. Heldigvis.
Hvorfor heldigvis? For sånn er jeg laget. Nå banes en ny vei og ny viten skal entre topplokket. Jeg har fått en smørbrødliste med tabeletter jeg ikke helt våger å ta. Etter en times legekonsultasjon så settes en på cellegift? Skremmende spør du meg, uansett om typen jeg blir anbefalt er av den milde sorten. Cellgift- bare navnet gir meg ubehag. Hvorfor kalle det noe så grusomt når det liksom skal gjøre noe bra?
Revmatologen rettet fokus på viktige elementer for meg veien videre. – «Forsett å tren, beveg deg mest mulig. Kosthold er viktig, rødt kjøtt, hvitt rafinert mel, rafinert sukker og alkohol er alle elementer som kan forverre leddbetennelsen.»
Siste setning sier meg en ting, og det er viktigheten av kosthold. Vi er hva vi spiser, og derfor bør kosthold være et ekstra viktig fokus når man er syk. For det er jeg nå, selvom jeg velger å ikke dvele ved den tanken. Jeg velger å tenke at dette er noe som går over, selvom det kanskje ikke gjør det. Skal jeg sette meg ned, syntes synd på meg selv, felle masse tårer (ok, det kom noen igår hos legen, det må sies) og godta det?
Nei, det klarer ikke mitt hodet. Jeg må nå gjøre ALT for min egen del for at dette reverseres eller blir bedre. Heldigvis er dette min blogg og min reise gjennom livet. Jeg gjør mine egne erfaringer og liker å dele de med andre. Uansett lesertall, så er det meg. På godt og vondt.
.
