Fatcampen ruller videre og vi har kommet til del 10. Jeg tenker vi tar juleferie nå og veier oss igjen over jul. Tiden som kommer kan vel gjøre en deprimert hvis en skal fly å tenke på hvert gram en putter i seg….eller hva sier dere jenter? Dere er en frys å følge så jeg gleder meg til 2012! Da er det full innsats videre og innen sommeren 2012 skal sommerkroppen være på plass! Just you wait and see!! Dette er startallene for 2012. Hvem klarer å holde de til over nyttår!!? SPENT!!
Her står det stille på vekta, men heldigvis gjelder ikke det på andre måter. Formen er stadig stigende og musklene svulmer. Jeg løper mer og fortere enn før og jeg løfter tyngre. Treningsmengden er kommet inn i en fast, god rytme – med trim 5 til 6 dager pr. uke, og det er jeg kjempefornøyd med. Det er 4-5 km gåing/løping de fleste ganger + 1-2 runder med styrketrening. Nå er jeg nesten der at ”en dag uten trening er en dag uten mening”. Hvem hadde trodd det for noen måneder siden? Ellers er vi inne i julebordssesongen, og forrige helg var det to for min del. Da ga jeg blaffen i å tenke på hva jeg puttet i gapet og tok for meg av det jeg ville av både mat og drikke, uten mange tanker om at dette ikke var så smart. Og uten dårlig samvittighet! Jeg holder fast ved mitt langsiktige mål i 2012! Og det kommer flere festlige anledninger framover, men jeg er beredt! Alltid beredt!! Lykke til i julebordssesongen!
2. Mickey
Out of order og hunker rundt på en ødelagt fot. Har hatt treningsforbud i 2 uker, så sofaen har vært god å ha. Hodet jobber med saken uansett og jeg er veldig fornøyd med at vekten ikke har økt med mer enn 150 gr. i uka. Jeg har funnet fram gjemte kles skatter og smyger meg elegant inn i dem igjen. «Den følelsen»
3.Gladlaksen
Det går ikke så bra med hele dietten. Treningen går det greit med, er ute og kommer meg i form flere ganger i uken. Men maten…jeg gidder ikke spise så lite og ofte som må til, ihvertfall ikke i helgene. Jeg kommer meg i form og jobber nå det stykke hvor jeg kun gikk før. Enn så lenge så holder det for meg. SKjer det noe på den forsømte vekta så skjer. det. BIG DEAL! Skylder på PMS denne uken.
4.Sangstjerna
Wow – nå er nedgangen i gang igjen – nesten 3 kg på 14 dager er så utrolig deilig! 15 kilo totalt siden jeg ble med i FatCampdamene, flere kilo om jeg regner fra når prosessen begynte….jeg trenger ny garderobe til jul! Det går kjempefint med min nye minimage, litt utfordringer med å klare å spise sakte nok, samt hvor stor porsjon jeg får i meg. Dette går fint hjemme, men forrige uke var jeg på reise og da ble det tre dager på hotell og restaurant hvor jeg lærte mye. Jeg kjenner ikke noe sug etter sukker og fett – det er så langt ikke noe tema for meg. Jeg tørr faktisk ikke å prøve noe av det, jeg er redd for å få en reaksjon. Det finnes jo så mye godt allikevel, så så langt har jeg det bra med det Det er utrolig gøy å nå å nærme meg en kropp som kan gå i vanlige størrelser og jeg merker at det gir meg stor glede. Spent på om jeg når målet jeg har satt meg til jul
Vi ruller videre og damene gir jernet. Noe raser nå ned i vekt mens andre står stille. Eller raser ned var kanskje å ta litt i….sakte men sikkert vil jeg nå si. Her er det som har skjedd siden sist:
1. Fjellgeita
Her står det stille på vektfronten, men heldigvis er det utvikling å spore både på kropp og form. Rumpa og magen krymper, buksene vokser og den fysiske formen er mye bedre! Så jeg velger å se på det som en trinnvis vektnedgang, der ikke alle trinnene er like store. Jeg kan mye mulig også ha fått i meg for lite mat – igjen. De siste to ukene har blant inneholdt et intenst kurs over tre dager med påfølgende uregelmessig kosthold. Ikke dårlig, men ikke helt etter skjema. I tillegg har det vært litt uteliv og andre ”greier”. Sovinga har vært litt mangelfull, og som jeg har nevnt tidligere – alt henger sammen. Blir det stress og for lite søvn, så vil ikke kroppen spille på lag og slippe kiloene løs. Heldigvis er trening nå ett mer stabilt innslag i hverdagen, og nå er det aktivitet nesten hver dag! Joggesko og løpetights er nesten mer normalt antrekk enn jeans og støvletter! Men jeg er i godt driv, så det er bare å kjøre på, og ikke la seg vippe av pinnen av all kostholdsdebatten overalt for tiden.
Ukens premie: å sove godt i helga!
2. Mickey
En ny relativt aktiv treningsperiode er tilbakelagt. I blant går jeg noen runder rundt ergoen, før jeg skrider opp på setet. Men jeg lurer kun meg selv om jeg dropper ut, så jeg gir det jeg har og spinner til jeg nesten tryner Damene i teamet er flotte pådrivere og jeg nærmer meg med raske skritt første delmål. Hurra!
3. Gladlaksen
Det går opp og ned. I helgene sliter jeg med å holde motivasjonen opp, men det aller viktigste er at jeg beveger meg masse uansett. Det er viktig for å holde motivasjonen oppe. Jeg merker fort at jeg sklir ut hvis jeg velger å roe treningen….da mister jeg fort litt motivasjonen. Vi har holdt på en del uker nå og hadde vi vært strenge med oss selv alle mann så hadde vi rast ned i vekt. Dette tyder på at vi er for sløve, men kanskje er ikke vekten så viktig for oss? Generelt velvære er det aller viktigste for meg….og jeg kjenner at jeg måler mindre på utsatte plasser for jakker og bukser passer bedre. Da vinner en uansett!
4. Sangstjerna
Pussig men helt normalt at vekten er gått opp de siste to ukene. Jeg har startet på normal kost og det går kjempefint, men det er helt vanlig å gå opp i den fasen. Å spise lite og ofte er en nødvendighet, og jeg nyter fortsatt mitt koldtbord på små retter gjennom dagen Energimivået har vært veldig opp og ned disse ukene så jeg er ennå ikke på plass på treningen, men her planlegges både personlig trener og trimrom hjemme så det kommer! Hurraaaaa jeg har for første gang vært i en «vanlig» klesbutikk og kjøpt både vinterjakke og en topp. Fryder meg når det passer – lykkelig
Jeg bestemte meg forrige fredag at det ble litt masse å veie seg hver uke. Ikke kanskje fysisk å bestige vekten, men få tid til å redigere innlegg, bilder, skrive og synkronisere alt. Jeg blogger mye på farten fra mobilen siden jeg i det siste har hatt sinnsykt travle dager. Mange vil sikkert tenke, hvorfor blogger du hver dag da? Godt spørsmål, men jeg liker dette mediet og vil gjerne opprettholde lesertallene mine. Jeg setter pris på at såpass mange stikker innom her hver dag, og vil veldig gjerne at de skal få noe igjen for at de skriver trinegrung.no i URL’en sin. Takk
Her er siste FatCampveiing:
1. Fjellgeita
Jesss – nesten 2 kg på 2 uker! Det hjelper å spise nok mat, for det har jeg gjort den siste tiden. Et lite møte med en kostholdsveileder var en tankevekker, men egentlig ikke noe nytt i forhold til deg jeg egentlig visste fra før. Så siste tiden har jeg spist mer, og egentlig ikke hatt så stort fokus på mat, nå ligger nok de riktige valgene i ryggraden. Det samme har det vært angående trening også – jeg har tatt det litt som det har falt seg. De to siste ukene har føltes litt tunge, men dette her heldigvis lettet de siste dagene.
Det mest gledelige er at en storbytur over 4 dager med mine barn ikke resulterte i stopp i vektnedgang, eller som jeg hadde, fryktet – en oppgang. Vi gikk og gikk og gikk, men spiste nok ikke bare det sunneste, og heller ikke de mest fornuftige mengdene alltid. Likevel gikk det bra, og det er jeg superfornøyd med!
Etter å ha holdt på en god del uker nå, så er det blitt sånn at sofa’n frister mindre enn før, og i alle fall kortere tid. Og kroppen sier fra når den trenger å rase fra seg litt J – DEN følelsen er det en stund siden sist jeg hadde og det er så KULT! Da er det på med joggeskoa, ut og finne en motbakke, så er det bare å FLY!
Siste uke med vekt på over 100kg mente kjæresten fortjente en feiring, og det er det absolutt! Hva det blir, det gjenstår å se. Noen som har et godt forslag?
Forrige uke Denne uken
2. Mickey
Vekten står stille folkens, men jeg kan berolige dere med at jeg ikke har gitt opp! I denne siste perioden har jeg igjen vært ute og reist og har dessverre ikke syklet min nødvendige daglige mil. Jeg er bevisst på hva jeg putter i hullet midt i ansiktet, men trening er visst viktig i tillegg om vekten skal NED! Neste uke gir jeg jernet så følg med!
3. Gladlaksen
Har vært mye på farten og kommer til å veie inn om to uker. DA skal det vises tall i riktig retning!
4. Sangstjerna
Tatatata!
Her er en overraskelse: Sangstjerna har hele tiden i dette prosjektet vært Lilly ( såkalt Feite-Lilly). Jeg er utrolig heldig som har fått være med disse flotte damene i en super prosess før jeg skulle inn og opereres. Det ga meg muligheten til å gå ned en del kilo på forhånd, slik at kirurgen hadde de beste forhold når jeg skulle opereres.
FatCamp damene har hele tiden heiet på meg og det har vært inspirerende! Jeg er er nå inne i uke to etter operasjonen, og jeg har ila. denne uken begynt å få orden på spisingen og min nye minimage. Jeg har måttet lære å spise på nytt. Lite og ofte fungerer og jeg kan spise opptil 8 måltider om dagen. Dette er utfordring når jeg skal være på farten, noe som krever planlegging, så i dag dro jeg avgårde med hele tre matbokser.
Jeg bruker fra en halv til en time hver kveld på forberedelser, men jammen er det det gøy å ha et slags koldtbord gjennom hele dagen – masse små retter – anbefales!
Feite Lilly startet hun som på bloggen for en tid tilbake. Siste sommer som feit, lød overskriften, og Lilly delte villig sine følelser om egen overvekt. Nå er hun nyoperert…og vi er vel alle spent på hvordan dette har gått? Her er Lilly sine egne ord:
Den som tror at en gastric bypass er en lettvint løsning til et lettere liv – tar feil!
Så var dagen endelig her! Endelig var det min tur – jeg skulle få en ny start! Jeg skulle få minimage!
Helgen før operasjonen gikk med til forberedelser både på den ene og den andre måten. ”Mat” for den første uken måtte kjøpes inn, og kroppen skulle forberedes for operasjon.
Ingen spising eller drikking siste timene før operasjon, så tunga kjentes ut som sandpapir da jeg var på vei innover til sykehuset sist mandag.
Jeg var forespeilet operasjon i ett-tiden så jeg trodde at det skulle bli mye venting, men den gang ei.
Så fort jeg kom inn av døra på sykehuset, skulle det skiftes til sykehustøy, og vips satt jeg klar med fine rosa venefloner! Det skjedde noe med meg hele tiden, og vips var jeg klar for å gå selv inn på operasjonssalen og legge meg på benken.
Det første jeg så, var en stor knall rosa pute jeg skulle ligge på – og utbrøt spontant: Jasså dere har pyntet for meg kanskje? Jeg som er så glad i rosa!
Mye tullball der inne på operasjonsstua, det var nok for å holde tankene vekk. Jeg følte spenningen i kroppen, men var ikke nervøs – bare veldig klar!
..og jeg var jo i de beste hender!
Det skulle vise seg at jeg var heldig – minimalt med smerter og en ganske så pigg form det døgnet på sykehuset. Nå hadde kirurgen gjort sitt, og resten er opp til meg.
Jeg har lest og hørt mange historier fra GBP opererte, og alle er så individuelle, det har jeg også lært meg nå – det finnes ikke en lærebok som passer alle, man må prøve å feile, og det har jeg gjort hele denne første uken.
Første uke etter operasjonen fikk jeg kun lov å få i meg flytende kost. Det har gått i suppe og annen næringsrik drikke. Å spise sakte og oppmerksomt har jeg lært meg tidligere via Beck-programmet. Det har fått en ny dimensjon siste uka, når jeg har brukt nesten en time på å få i meg en dl flytende kost, er det lett å bli utålmodig!
Når man ikke får i seg så mye næring sier det seg selv at energinivået har gått i takt med spisingen!
Denne andre uken har jeg fått lov til å avansere til most mat, som var et høydepunkt. Dagen ble startet med babygrøt, noe som slo meg rett ut – altså en dl var for mye!
Eneste muligheten er da å prøve igjen i morgen, med mindre porsjon – selv om det ikke er det jeg har mest lyst til. Slik vil dagene bli fremover, i lang tid – prøve og feile, det er kun på den måten jeg kan bli trygg på min nye tilværelse.
Jeg gleder meg til å fortsette med de gode rutinene jeg nå har på tanker og holdninger – det gir et godt grunnlag for mitt nye liv, og det gir meg et pågangsmot også. Av alle GBP historier jeg har sett og hørt, har jeg kun lest om en som angrer – resten av de opererte angrer ikke. Mine positive tanker og holdninger er jeg sikker på har gitt meg en god start inn i denne nye reisen. Veien kommer til å bli humpete, men jeg sikker på at jeg vil stå av det meste, fordi fordelene vil bli så store!
Lurer du på noen ting rundt min prosess før under eller etter min gastric bypass operasjon – bare spør, jeg skal svare så godt jeg kan!
Damene mine suser avgårde i en travel hverdag. Ønskelig skulle det være at vekten suste nedover, men det beste er å ta et steg av gangen. Personlig blir jeg ufattelig utålmodig og ønsker resultater helst på en og samme dag, men min mor kunne igår konstantere at hun så forskjell fra sist hun så meg for en måned siden. Jippi….jeg er på vei! Her er damene mine som veien videre kommer til å veie seg annenhver fredag fordi jeg har det litt for travelt om dagen til å oppdatere bloggen hele tiden. Håper på forståelse for det
1. Fjellgeita:
Siste uke har vært litt unntakstilstand ifht både kosthold og trening. Heldigvis er det likevel litt nedgang. Sist helg var kjæresten og jeg på hotelltur, noe som resulterte i en god del spising. Buffémed masse deilig mat som bare måtte prøves. Ikke at jeg MÅTTE spise, men jeg lot meg selv få lov- ute å få dårlig samvittighet! Og kjente virkelig på hvor vondt det er å være stapp mett. Det er jo utrolig ubehagelig. Den følelsen skal jeg ta fram igjen ved neste korsvei.
Etter hotellturen gikk kroppen litt i vranglås og to dager ble tilbrakt på sofa’n. Da fikk jeg anledning til å trene mer mentalt enn det jeg har fått tatt meg tid til på en stund, og det gjorde godt. Det gjorde også godt for dagene etterpå. Så for min del er den mentale biten en naturlig del av hele denne prosessen, den må være med for at det fysiske skal stemme.
Selv om vekta ikke har endret seg nevneverdig, så er jeg helt sikker på at noe er skjedd likevel. Buksene blir større og kroppen føles lettere! Ukens premie har vært at hodet falt mer på plass etter sofameditasjon og stille stunder – pusterom er viktig! Ekstrabonus er storbylangweekend med superbarna mine!!
2. Mickey:
Mye trim og fysisk aktivitet, men lite vekttap. Jeg går fortsatt på lavkarbo, men jeg hadde min første sprekk i helgen. Står på og gir ikke opp denne kampen mot kiloene!
3. Gladlaksen
Jeg er på rett spor og kjenner virkelig på kroppen at noe beveger seg i riktig retning. Jeg har begynt å løfte vekter hjemme to ganger i uken, i tillegg til faste gå/joggeturer . Det er viktig å trimme musklene og spesielt de store musklene. Da brennes det fett har jeg hørt….satser på at det stemmer. Kosten- jeg spiser hver tredje time, holder meg til Ryvita, grønnsaker, minst mulig «hvite» karbohydrater. Frokost er alltid smoothie.
4. Sanstjerna:
Da rørte det på seg litt igjen denne uken, så ukens mål er oppnådd! Flere måltider, mer vann og litt bevegelse gjorde susten. Jeg går inn i en litt spesiell uke – mer om det neste uke
Lilly nærmer seg slankeoperasjon. Ukene består av pulver for å miste litt fett før den store dagen og matglade Lilly er ikke så fornøyd med flytende føde. Men må en så må en. Lilly har nå blogget hos meg hver mandag noen uker og skal forsette etter sin slankeoperasjon. Vi skal følge henne på veien og jeg er veldig spent på hvordan hun vil takle vekt-tapet. Det er enkelt de to første årene sies det men så er det en del som møter utfordringer. Heldigvis jobber Lilly MYE med topplokket, men tvilen vedrørende en såpass omfattende operasjon har absolutt vært der:
Tvilen og en hel masse spørsmålstegn – noen svar, og reisen går inn i en ny fase
For en reise, for noen opplevelser, for noen nedturer, for noen oppturer – en reise med tvilen! Da jeg var liten så tvilte jeg på om jeg noen gang kom til å bli valgt først på gymlaget på grunn av at jeg var tung og sen. Da jeg var ungdom så tvilte jeg på om jeg noen gang fikk meg en kjæreste fordi jeg var så tjukk.
Da jeg kom i jobb kjente jeg på at mange trodde jeg ikke kunne noe, fordi jeg var overvektig…jeg tvilte videre:
Tvilen om jeg duger
Tvilen om jeg er bra nok
Tvilen om hva som betyr noe
Tvilen om jeg blir lykkelig som tynn
Tvilen om jeg blir tynn
Tvilen om hvordan man kan bli tynn
Tvilen om slankeoperasjon er det rette for meg…
Jeg er helt sikker på at jeg i mange år har trodd at om jeg ble slank så:
fikk jeg mange venner
ble jeg sett for den jeg er
ble jeg lykkelig
kunne jeg kjøpe klær hvor som helst
bla, bla, bla, bla, bla – det er bare å fortsette listen med sprøe uttalelser!
Utad sier man helst at neida, jeg slanker meg for helsa’s skyld!
Det er det jeg sier hver eneste gang når jeg forteller at jeg skal slankeopereres – jeg gjør det for å bli frisk…joda, jeg gjør det for det også, men det er jug og si at ikke de andre punktene betyr noe heller i et litt snålt hode – det er viktig å føle seg vel, attraktiv og betydningsfull – men henger det sammen med å bli slank?
Betyr kroppen noe da? Er det bare et skalkeskjul for å ikke være glad i seg selv? Kan jeg skjule meg bak overvekt og si at: du skjønner jeg er ikke glad i meg selv for jeg liker ikke den kroppen jeg er i?
Handler det å være glad i seg selv om noe helt annet? Tenk å ha en slank kropp og et jævelsk sinne – er man glad i seg selv da? Tenk å ha en slank kropp og ikke ha empati – er man glad i seg selv da? Okay kanskje det å være glad i seg selv er litt mer sammensatt? Hva gjorde jeg?
Bevisstgjøre: hvorfor jeg er den jeg er, saboterende tanker og holdninger
Endre adferd: bli glad i seg selv, bryte tankemønster, endre holdninger
Trene punkt en og to
Slankeoperasjon: verktøy for å gå ned i vekt og holde seg der
Hmmm verktøyet som gjør at jeg går ned i vekt kom ikke før nummer fire på listen, jeg har gjort en stor jobb før operasjonen, og det viste seg å bli helt riktig for meg ! Jeg er ferdig med tvilen, jeg har knekt koden! En reise er ferdig, og en ny begynner – neste uke blir det blogget fra sykehuset!
Kjenner jeg ble rørt, betenkt og enda klokere. Idagens innlegg lærte jeg faktisk noe….kjente du deg igjen? Les alle Lilly sine innlegg HER.
Det har gått noen uker og noen av damene er mer «heldige» enn de andre. Vi opprettet FatCampen i august og har 1 år på oss. Et år på å gå ned i vekt, endre livsstilen og komme ut av den destruktive stien vi alle fire var på. Helse er viktig og derfor kanskje litt «teit» å fokusere på tallene på en idiotisk vekt…men for å blogge om denne fatcampen måtte det synliggjøres på en måte og vekten er enkel å ty til.
Damene har kledd av seg en fredagsmorgen, tatt steget opp på vekten ene og alene for at jeg skal kunne blogge om det. DET står det respekt av! Her er ukens tall og endelig er Mickey tilbake fra sine mange turer!
1. Gardsgeita
Siste uka har vært litt tung, og det vises på vekta også. Opp litt igjen… Motivasjonen har vært litt opp & ned, og kroppen har vært litt sliten. Men heldigvis har jeg fått rørt på meg noe likevel. Selv etter å ha sovnet på sofa’n en dag, ble det en deilig, rask gåtur etterpå. Takk til den bedre halvdelen for det!
Hodet har vært fullt, og kroppen reagerer med å bli sliten – og da er det vanskeligere å holde fokuset oppe. Både hodet og kroppen må henge med på denne prosessen, det har jeg innsett – og jeg tar derfor ting i passe tempo, og lytter til hva kroppen forsøker å si. Men jeg vet også at energien kommer når hodet OG kroppen får seg en luftetur.
I helgen hadde jeg en veldig oppløftende opplevelse, jeg gikk tur i skogen – og plutselig følte jeg for å løpe! Så jeg løp! I regn og søle og gjørme. Deilig var det! Den følelsen skal jeg jobbe med å huske når det butter i mot på treningsfronten. Men altså – denne kroppen trenger mye ”fatburning” aktivitet for at det skal bli noe action i vektnedgangen. Jeg har innsett det nå. Ukens trøstepremie er en liten høstferie sammen med kjæresten!
Forrige uke Denne uken
2. Mickey
Jeg dro av sted på ferie og var borte i 10 dager og var livredd for at de dagene ville ødelegge ALT jeg hadde jobbet for de siste ukene! Restaurantmat til lunsj og middag, var en stor utfordring! Jeg hadde FatCamp i bakhodet hver gang gapte opp munnen og jeg prøvde og være bevisst! Hoppet over nesten alt av karbohdrater og spiste fisk, kjøtt og grønt! Jeg var litt nervøs da jeg veide meg ved hjemkomst, men ble veldig overrasket! HURRA! Jeg hadde klart å holde vekten! De neste dagene tapte jeg noen gram, for bevegelse er viktig! Jeg er så stolt og gyver nå løs på en ny aktiv uke.
3. GladLaksen
Det å ha disse damene hjelper meg mye i hverdagen. Jeg vet jeg må endre kostholdet en del og er i gang. Sakte men sikkert endres hverdagen, og da tar ofte ting litt tid. Det aller viktigste for meg er bevegelse og trening, finne de gode vanene som gjør at hverdagen blir lettere. Jeg går/løfter litt vekter/yoga og sykler. Ikke for mye, men litt av alt. Da blir jeg ikke lei. Jeg passer på å spise hver tredje time og har alltid med meg niste. Lørdagskosen må jeg ha og snart skal jeg klare å holde meg borte fra sukker de andre dagene. En ting av gangen.
4. Sangstjerna
Vektplatå, spist for lite, forbrenning, stress…hva vet jeg? Dette har vært en tøff uke! Jeg har jo mer eller mindre gått ned hver eneste uke siden starten så dette skjønner jeg ikke noe av…Trøsten ligger i at klærne henger og slenger, så kanskje det er på tide med litt premiering etter å ha gått ned nesten 7 kilo!! Mål for neste uke: flere måltider, mer vann og mer bevegelse!
Jeg lar meg inspirere av Lilly. Hun har gjesteblogget en stund nå om prosessen hun går igjennom i forkant av slankeoperasjonen hun skal gjennomføre innen kort tid. Jeg beundrer at hun har klart å ta tak i tankene sine rundt sin overspising og må innrømme at jeg kjenner meg igjen i mye av det hun skriver. Hva er det som skjer når jeg går i skapet som en desperat narkoman på jakt etter søtt? Jeg vet hvordan jeg skal kontrollere tankene, men hvorfor tar jeg ikke midlene i bruk?
Mange sier «du må være glad i deg selv» og daglig si denne mantraen til deg selv. Jeg fikser det ikke. Noen dager går det på skinner og det er enkelt å være sunn. Men så kommer dagene ( som denne helgen) hvor alt blir vanskelig og sunnhet er det siste jeg tenker på. Jeg hater det. Jeg vil ha livet på skinner hver dag….jeg vil ikke være som jeg er nå, men aner ikke hvordan jeg skal snu det!? Jeg trives ikke, samtidig som alt annet går bra om dagen og derfor føler jeg ikke for å klage. Helvetes dritt! Jeg spyr av å ikke mestre dette….jeg MÅ ta noen grep. Jeg starter med å gi ordet til Lilly…det skulle ikke dreie seg om mine tanker nå:
Jeg nevnte i forrige uke at da jeg kom på kurset i regi av sykehuset, føltes det som å ”komme hjem”. Det har blitt mang en fin samtale om det som skal bli vårt nye liv – varig livstilsendring. Jeg har vært vant til at de fleste kurs jeg har vært på, har dreid seg om en eller annen form for diett. Hele dette kurset var fokusert rundt små endringer gjør store forskjeller!
Den første fagpersonen vi fikk besøk av var psykologen. Hun fortalte oss om våre vaner – så lett det var å gå på gamle stier, og hvor mye man måtte være bevisst om man skulle gå på nye stier. Det gjorde meg oppmerksom på at om jeg skulle endre mitt livsstilsmønster så var ikke det gjort i en håndvending. Her må jeg ta museskritt og være veldig bevisst de valgene jeg tar.
Jeg lærte at for de som skal ned 25 kilo+ er det bare 3% som lykkes med å ha en varig vektnedgang med vanlige dietter. Jeg lærte meg til å akseptere at jeg er blant de 97% som ikke har klart det.
Den neste fagpersonen vi møtte, var ernæringsfysiologen. Jeg lærte at om jeg i et og alt tenkte litt lettere produkter og mengden på hva jeg spiser og innholdet i hva jeg spiser, ville det gi meg store endringer. Jeg fikk gode tips om mellom-måltider, og etter det ble veska fylt opp slik at jeg alltid har noe ”for hånden”.
Vi fikk besøk av kirurgen – han trygg, og utrolig kunnskapsrik. Jeg ble helt sikker på at jeg var i gode hender om jeg skulle velge operasjon Vi ble forklart hva operasjon innebærer, og om mulige bivirkninger og risiko. Jeg fikk et meget klart bilde på hva jeg skulle igjennom, og om pluss og minus om jeg skulle velge operasjon.
Vi møtte folk fra konservative behandlingssentra. Det var veldig nyttig – her så vi at det faktisk var andre muligheter enn operasjon. Det var nok mange av oss som hadde operasjon forrest i panna når vi kom på kurset, og jeg opplevde at både jeg og flere med meg, fikk mye og nye tanker etter informasjon om konservative behandlingsopplegg. Det virket absolutt som et kjempegodt tilbud og med god oppfølging. Det som er vanskelig, er at om du velger konservativt og ikke skulle få det til, vil du miste plassen din i operasjonskøen. Dette gjør nok at mange ikke tør å ta sjansen, og velger dermed operasjon.
Vi fikk besøk av psykologen en gang til, og tema var hvem er jeg og hvem vil jeg bli som slank?
Det er noe jeg har tenkt mye på de siste ukene. Vil jeg forandre personlighet når jeg blir slank? Vil jeg bli mer lykkelig? Vil folk se på meg på en annen måte? Vil jeg få mindre ”tjukkas-preg” på min væremåte? Jeg har merket et slags ungdomsopprør allerede, både at jeg sier mer nei, er mer ego og at jeg stråler på en annen måte. Det er spennende, men jeg ser at noen rundt meg reagerer.
Det jeg stusser over i ettertid av kurset, er at ikke et eneste kjente slankeopplegg dreier seg om at kiloene sitter mellom øra. Jeg drømmer om at det skal komme livstilsendringskurs som går over flere år! Jeg er helt sikker på at om jeg nå hadde tatt alt jeg har lært, og brukt tre år på prosessen med oppfølging av fagpersoner, så ville jeg sluppet slankeoperasjon – de tre årene har jeg dessverre ikke, det står for mange livstilssykdommer i kø klar til å angripe meg! Hvorfor er det ingen som fokuserer på en annen tilnærming til en varig endring enn å foreslå ditt og datt dietten, og ditt og datt treningen? Hvorfor fokuseres det ikke på slike kurs med fagpersoner? Hvorfor må et så bra og opplysende kurs først komme når man står foran en operasjon?
Damene ruller videre og heldigvis ruller de mye på sykkel. Det går sakte men sikkert riktig vei, altså nedover i vekt. Her er ukens vektnedgang, eller ikke, fra favorittdamene mine:
1. Gardsgeita
Etter siste ukes vektnedgang er det sikkert naturlig at nedgangen ikke er like stor. Den urealistiske meg ville jo gjerne at det skulle gå 2 kg ned hver uke, men jeg VET jo at sånn funker det ikke. Men heldigvis går det NEDOVER! Siste uke har jeg ikke registrert det jeg har spist, og jeg mistenker at jeg er litt tilbake i gamle vaner med å spise litt for lite. Så det må jeg rette opp. Jeg vil jo ikke at kroppen skal tro det er hungersnød heller.
Det har blitt to styrkerunder denne uka – hurra for det! Litt mindre ”fettforbrenningsaktivteter”, men alt i alt en god uke tross mange ettermiddagsaktiviteter med barna. Kroppen min trenger nok en del gåing/løping/sykling etc for at det skal bli sving over vektnedgangen, så en viss mengde må være med hver uke.
En kul ting med det er at etter at jeg har kommet godt i gang med treningen, merker jeg allerede rastløsheten komme når det er en stund siden sist. Og DET er en flott følelse!! Sofa’n er mindre og mindre fristende, og etter en time på rompa, begynner det å krible i kroppen. Jeg har over tid lært meg å lytte til kroppen mer og mer, mest i forhold til mat, men også ifht aktivitet. Kroppen sier ganske klart i fra, bare man lytter nøye nok.
Ukens premie: kuuuule sykkelbriller! Sykkelutstyrssamlingen begynner å bli meget bra nå, eneste som mangler er drakt i grelle farger med et firmanavn i enda mer grelle farger = sponsor.
Forrige uke Denne uken
2. Mickey
Er forsatt på ferie, men holder fokus og er på plass snart
3. Gladlaksen
Jeg hadde en ufattelig innveiing sist uke og gruet meg skikkelig til denne uken. Jeg visste at den siste uken uten noen trening og veldig travle dager ville gjøre utslag på vekten. Kroppen min er ufattelig sensibel når det kommer til vannlagring….jeg trenger bare å se på en brødskive så sveller jeg. Hater det!
4. Sangstjernen
Den eneste veien det går nå, er nedover! Det begynner og kjennes på klærne at kiloene forsvinner, det er jammen deilig. Det er også forsvunnet 18 cm jevnt fordelt over kroppen, og da er det ikke rart at klær blir romslige etterhvert. Å ha FatCampdamene «rundt» seg har vært til stor inspirasjon og hjelp, de er fantastiske å backe opp om man sliter litt eller har fristelser som lurer
Jeg vil anbefale andre å lage FatCamp grupper – ikke vær så redd for å vise vekten din til gode venner – som jeg skriver, den eneste veien fremover er nedover!
Det nærmer seg operasjon og det er spennende å følge Lilly på denne reisen. Hver mandag deler hun sine tanker rundt det å være overvektig, for snart og bli halvvert i vekt. Lilly skal slanke-operere seg i løpet av oktober og skal fortelle om reisen sin her på min blogg. Hvorfor? Fordi jeg har møtt henne flere ganger og liker hennes reflekterte tanker rundt det å være overvektig og hvorfor hun har blitt det.
I dag forsetter reisen, resten av innleggene kan du lese HER.
Prosessen går fra papiret til praksis
I dag er en spesiell dag! Jeg har holdt på noen uker nå å fortelle om mine forberedelser til min gastric bypass operasjon. Operasjonen skal skje om tre uker og i dag begynner den medisinske forberedelsen. Jeg skal gå tre uker på pulverkur – dette er for at jeg skal gå ned noen kilo i vekt som gir bedre arbeidsforhold for kirurgene under operasjonen.
Det blir noen harde uker – men gulroten i andre enden er selve operasjonen!
Jeg har tidligere skrevet at jeg får min GBP via det offentlige helsevesen. Det er lang ventetid, men jeg har sett at jeg kunnet bruke den lange ventetiden fornuftig til å jobbe med mine vaner/uvaner og få bukt med mine saboterende tanker og holdninger..
Jeg har vært heldig med min ventetid – ikke bare har den vært brukt nyttig, men den har vært kortere enn mange andres. Fra søknad ble sendt til jeg blir operert har det tatt 1 ½ år.
Det første som skjedde fra sykehuset sin side var at jeg ble kalt inn til et møte med ernæringsfysiolog for å vurdere om jeg skulle få gå videre i behandlingsopplegget. Der hadde jeg en samtale om mitt liv som overvektig, hva jeg hadde prøvd og hvilke tanker jeg gjorde meg rundt overvektsbehandlingen. Jeg var utrolig nervøs, og var veldig usikker på hva jeg skulle fortelle. Jeg var redd for at damen skulle si at når jeg hadde vært så flink så langt, så ville hun si at jeg fikk gjøre resten selv. Det viste seg at jeg ikke hadde noe å frykte – jeg ble anerkjent for den jobben jeg hadde gjort så langt, og jeg kom gjennom nåløyet! Når jeg kom ut derfra med en grønn lapp i hånden følte jeg det nesten som en Idol deltager der jeg ”svevde” bortover gangen.
Det neste som skjedde var at jeg ble innkalt til et kurs de kaller startkurs. Her treffer man en gruppe med ”likesinnede” – for meg var det som å komme ”hjem”. Der var det så mange fine mennesker, opptil flere med like historier som meg. Nye vennskap ble knyttet, og jeg er sikker på at noen av disse vil vare livet ut!
Gjennom 8 uker hvor vi møttes en gang i uken, fikk vi møte mange fagpersoner som psykolog, ernæringsfysiolog, og kirurg. I tillegg traff vi personer fra konservative behandlingsopplegg, landsforeningen for overvektige og brukerpanel. Vi lagde også gjennom kurset vår egen forandringsplan.
Alle disse møtene og jobbing med planen, var med på å lære oss bevisstgjøring på en ny måte rundt vår overvekt, våre tanker, holdninger og vaner, samt hva de forskjellige valgene vi skulle gjøre fremover ville ha å si for oss. Skulle man velge kirurgi eller skulle man velge et annet behandlingsopplegg? Hva gjør det med kostholdet ditt om du tar museskritt og velger bare litt sunnere til hvert måltid? Hvordan kan du finne treningen som passer for deg? Hvordan hadde folk i brukerpanelet opplevd sin operasjon eller behandlingsopplegg? Hvor viktig er selvhjelp i dette arbeidet? ….pluss mange flere spørsmål – disse ukene satte i gang masse tanker, og ikke minst et hav av handlinger!
I neste uke tenkte jeg at jeg skulle dele noe av lærdommen min fra kurset!
Damene har nå holdt på noen uker, og sakte, men sikkert, skjer det saker og ting. De går ned i vekt, men jeg skynder meg å presisere at vekten i seg selv er helt uvesentlig. Vi gjør det for helsens skyld. Det er ikke bra å være overvektig….for helsen sin skyld mener jeg. Men siden det lettere gjenspeiles i vekten er det den vi må vise til. Det er fire tøffe damer som deler i full offentlighet…og jeg er en av dem, uten at jeg sier hvilket pseudonym som er mitt.
Fatcampdamene har opprettet en egen gruppe på Facebook, den er hemmelig, og der inspirerer vi hverandre…..funker som ei kule! Anbefaler andre å gjøre det samme! Her er ukens resultater:
1. Gardsgeita
Yesss! Nå kom et skikkelig jafs i riktig retning, tross nok en bursdagsfeiring og kakespising. Sist fredag sa jeg at jeg skulle legge inn styrketrening i tillegg til kondisjon, og det har jeg klart! En monsterrunde med trening av de fleste store muskler er gjennomført, og jeg er veldig fornøyd med å ha gjort det jeg har planlagt. Det har tidligere vært, og er fortsatt, en utfordring å gjøre det man tenker man skal gjøre. Å tenke det, ville det og faktisk gjøre det – det er ikke lett. Men det er en stor motivasjon i dette prosjektet. Det er mye verre å sløve hen på sofa’n når jeg vet at resultatet skal offentliggjøres på fredag. Nå gleder jeg meg til fredager for å se resultatet! Tilleggsbonus er å merke at formen er raskt stigende: gårsdagens sykkelrunde gikk utrolig mye lettere enn den første, og bakkene går jeg inn i med en helt annen innstilling en før! Bring-it-on liksom J
Ukens premie: tok jeg på forskudd sist uke, sammen med sykkelbuksa; en fjong sykkeljakke. (det var salg !) Den største premien er imidlertid vektnedgangen og stigende form.
2. Mickey
Denne dama er mye på reisefot for tiden og har derfor tatt seg en ukes «pause». Men «Mickey» gir seg ikke og er på sykkelsetet i stuen igjen til uken. Velkommen tilbake neste fredag!
3. Gladlaksen
Jeg ble litt overrasket når jeg så resultatet og gikk på vekten to ganger for å se om det stemte. Det gjorde det gitt! Deilig. Men jeg har skeiet veldig mye ut fordi jeg har vært på farten mye den siste uken og ble derfor overrasket. Men lange treningsturer gir resultater, for det har jeg tatt meg tid til. Jeg spiser ganske vanlig kosthold men passer på å ha med niste så det blir ofte og lite. Passer meg best. Skal lære meg mer om lavkarbo når Trine kjører igang helsematen, og DET gleder jeg meg til!
4. Sangstjerna
Der var jeg endelig under 95 – nydelig – lenge siden sist! Bra fokus på riktig mat, gode treningsøkter gir uttelling, ingen tvil om det! Jeg opplever ikke at jeg har forsaket noe særlig denne uken. FatCampdamene sitter på skulderen min og sier i fra og backer om jeg faller for fristelser! Dette slankeprosjektet er det morsomste jeg noen gang har vært med på!
….men første flere kloke ord fra Feite-Lilly. Herfra og veien videre kaller jeg henne bare Lilly, hun er tross alt, innen kort tid, ikke feit lenger. Operasjonen nærmer seg og vi venter spent på hvordan dette vil arte seg for henne. Alle tidligere innlegg kan du lese HER.
Det mange overvektigte ikke setter seg inn i er viktigheten av å få kontroll over tankene sine rundt mat. Lilly har brukt mye tid på dette og likeså meg selv de senere årene. En liten ting som å bli bevisst på hva som går igjennom hodet sitt når en er på vei til å spise noe en vet en ikke bør. Prøv det en gang. Når du neste gang er på vei bort i «hjørneskapet», prøv å sjekk innom hodet hva som kretser rundt av destruktive tanker. Likeså når du forsyner deg av middagen gang nummer to selv om du egentlig er mett. Deretter kjenner du etter om du klarer å kontrollere de tankene, om du selv klarer å snu de. Bare en liten test….prøv. Nå gir jeg ordet eller bloggen til Lilly:
Vær tilstede i ditt eget liv!
Det var først når jeg kuttet ut å tenke og fokusere på mat, og at jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle nekte meg noen ting, at kroppen – inklusive hodet, begynte å oppføre seg mer naturlig og normalt. Jeg begynte med bitte små endringer hver uke, satte meg små mål som var realistiske, og som det ikke var så veldig vanskelig å klare. Det kunne være enkle ting som å spise sittende, tygge hver matbit godt, være bevisst hver enkelt bit sin smak, sunn eller usunn, eller gjenkjenne saboterende tanker og svare dem.
Mens jeg trente på nye ferdigheter uke etter uke, begynte jeg å oppdage flere ting både i kropp og hode. Ja, jeg fikk vondt i magen av en bolle, ja jeg ble oppblåst i magen av gotteri, ja, jeg ble daff av å spise loff, nei jeg fikk ikke lyst på noe søtt om jeg spiste hver 3. time, nei jeg snakket ikke så veldig pent til meg selv, og tok i hvert fall ikke noe godt vare på meg selv.
Det var veldig merkelig å få sånne ”rare” tanker i hodet. Det var så merkelig at denne bevisstgjøringen ga meg svar som på den ene siden var opplagt, men som jeg på den andre siden hadde oversett gjennom mange år!
Noen holdninger og prinsipper var jeg nødt til å ta tak i – jeg skrev de ned for å bevisstgjøre meg selv med hva jeg måtte ha fokus på, her er noen av dem:
Ærlighet: jeg måtte være ærlig og oppriktig med meg selv – ingen smugspising og være ærlig på hvor godt det var det jeg puttet i munnen
Alt eller ikke noe: f.eks enten var jeg på slankekur eller ikke, enten trente jeg eller ikke – jeg gikk inn for å kun ha fokus på oppgavene mine, og ikke på alt eller ikke noe. Det var helt greit å spise sunt uten å være på slankekur, og det var helt greit å trene sporadisk – jeg tok museskritt på vei til endring!
Bli glad i seg selv: Jeg har alltid trodd at jeg ville bli glad i meg selv om jeg ble slank – feil! Kjærligheten til meg selv lå ikke i kiloene fant jeg ut!
Når jeg forsøkte å endre holdninger og prinsipper på veien gjennom reisen, sugde jeg til meg all informasjon, inspirasjon, mantra’er – alt som forsterket det ”lyset” jeg hadde begynt å se. Jeg har jo tidligere fortalt om ”fake it until you make it” – det funker i massevis! Jeg lærte også at jeg skulle stå foran speilet hver dag – se grundig på meg selv, og anerkjenne meg selv med et: WOW – vanskelig øvelse, men det funker når du får øvd nok! Jeg lærte en setning om at ikke tenk etter om du har lyst – bare ta på deg skoene og gå! – den brukes før en treningsøkt om de saboterende tankene prøver å styre meg.
Jeg lærte mindfulness som er en utrolig opplevelse med øvelser på å være tilstede i nuet! Jeg trener hver dag på å være tilstede i mitt eget liv – det er deilig!
Nå er ikke disse FatCampDamene så velholdte som de en gang var. Endelig begynner de siste ukers strev å vise seg litt for alle sammen. Det er ikke gjort på en ettermiddag å gå ned i vekt, uheldigvis, men FatCampDamene har en egen glød over seg. De gir seg ikke nå, de er godt i gang.
Her er ukens resultater:
1. Gardsgeita :
Etter forrige ukes stillstand var det deilig at det var nedgang nå. Grep som er tatt i uka som er gått er å spise mer. Jeg hadde en mistanke om jeg faktisk spiste for lite, og det stemte. Jeg har registrert meg på vektklubben.no ene og alene for å få oversikt over matinntak. Jeg er i utgangspunktet ikke for å telle kalorier, og styrer heller unna kjappe karbohydrater, melprodukter og det meste av melkeprodukter. Men det er veldig greit å vite hvor landet ligger, og jeg føler jeg har mye bedre oversikt nå. I tillegg har jeg fått noen mil på sykkelsetet – og det ga mersmak! Neste steg er å få lagt inn styrketrening. Det er en utfordring å putte inn nok egentid i en travel hverdag med full jobb, fritidsaktiviteter, bursdager, møter,familie, hus og hjem + + + Men det man vil, får man til! Jeg prøver å balansere dette uten å stresse, da stress også virker inn på vekttap (eller mangel på vekttap), og synes det går ganske bra.
Ellers er FatCamp-damene er stor motivasjonsfaktor og utømmelig inspirasjonskilde på mange områder ! Dere er GULL alle sammen!!
Ukens belønning: ny sykkelbukse
Forrige uke Denne uken
2. Mickey:
Jeg må innrømme at dette er tøffere enn jeg hadde forestilt meg, og i blant lurer jeg faktisk på hva jeg har begitt meg ut på. Stadig vekk har jeg hørt at folk rundt meg har vært på «slanker’n», men dette er første gang jeg har startet krigen mot kiloene. Egentlig på høy tid, for jeg har de senere årene kjent at kondisjonen ikke har vært mye å skryte av. Allerede nå kjenner jeg at jeg går lettere og at jeg ikke lenger puster som en hval i motbakker.
Utfordringen denne uken har vært å stå i mot fristelser og heller dytte noe grønt i munnen! Jeg biter tennene sammen og prøver å sikte langt frem, for denne kampen skal jeg jeg vinne!
Forrige uke Denne uken
3. Gladlaksen
Endelig skjer det litt for min del. Jeg har begynt å trene mer, spiser mindre og oftere og jammen betales det i andre enden. Jeg har hatt med meg Ryvitaknekkebrød på jobb og spist tre klokken elleve og tre klokken fjorten. Det har gjort at jeg på kveldstid ikke er sulten i det hele tatt etter middag rundt klokken seks. Ikke har jeg hatt noe søtbehov heller og det er veldig uvant. Nå gleder jeg meg bare veien videre. Dette stresser meg ikke i det hele tatt, er heller med på å bevisstgjøre valgene mine i hverdagen. Takk for FatCampDamene!
Forrige uke Denne uken
4. Sangstjerna
Jippi, nok en halvkilo ned på tross av en uke i senga med influensa, og feil mat (les:trøstemat) og 0 trening! Inspirert av de andre damene som sykler mil på mil gyver jeg på en ny uke hvor trening skal bli min hovedfokus!
Lilly skal slankeoperere seg. Etter mye opp og ned vektmessig, helt siden hun var tolv år, har hun nå bestemt seg for det. Ingen lett avgjørelse å ta, men i oktober skal det skje. Jeg traff Lilly via sosiale medier og har kjent henne en stund. Jeg oppfordret henne i sommer til å dele noen av de tanker hun går med, denne kloke kvinnen, og hun var ikke vanskelig å be. Hver mandag fram til operasjonen, OG etter, skal Lilly dele hva som skjer med henne og kroppen. Resten av innleggene hennes kan du lese HER. Men i dag tar hun et oppgjør med hvordan folk ser på et overvektig menneske:
Kan du se meg i øynene og ikke på kroppen min?
Hvordan møtes overvektige mennesker – har du noen gang tenkt over dine holdninger? Nå er det nok slik at overvektige ”føler” på mye pga. lav selvfølelse, som ikke nødvendigvis er slik folk tenker. I den prosessen jeg er i hvor jeg venter på en operasjon, har jeg vært på samlinger med andre som er i samme situasjon – det føltes som ”å komme hjem”. Jeg opplever gjennom samtaler med de andre at mange av historiene er like.
For en som ikke passer i standard størrelser av klær, så er det veldig spesielt å komme inn i en klesbutikk. Jeg får kun ett blikk av den som jobber der, og så blir servicen borte. Jeg har mange ganger hatt lyst til å skrike ut: smykker og skjerf er det ikke størrelser på eller!!! Det føles nedverdigende å bli møtt slik. Butikkjeden Zizzi har valgt å satse på store størrelser, men jeg tror jammen de satser på de ansatte også – der blir man båret gjennom hele butikken med høy grad av service, av folk som ser deg i øynene og ikke på kroppen din!
Hvordan føles det når man ikke får igjen sikkerhetsselen på flyet, hvordan føles det når stolen du setter deg på faller sammen, hvordan føles det når noen glaner i handlekurven din og gjerne kommenterer innholdet, og ikke minst hvorfor må det snakkes om sunn og usunn mat når man sitter og spiser? Hvordan kjennes det når alltid de som er slanke vet så mye om hvordan de kan slanke oss overvektige – har de kompetanse til det? Det er forskjell på å skulle kvitte seg med 5kg og 50kg – og den store omstillingen som kreves for 50kg tror jeg det er bare helt spesielle prosesser som kan hjelpe til med.
Som oftest tenker vi akkurat det som ble sagt når fedmedebatten raste i fjor høst: spis mindre, spis sunt og beveg deg mer! Det gjelder meg, så jeg har tenkt slik, men jeg har lært meg at for noen så er ikke virkeligheten så enkel, og det må respekteres. Jeg skrev i forrige ukeat hodet må med, og det er jo rart at så godt som ingen av slankeprogrammene rundt omkring har dette som tema, gjennomgående i samfunnet sees det på kroppen, og man er ikke så opptatt av tanker og holdninger som må bearbeides for å få hele kroppen på lag.
Er det slik at vi overvektige blir puttet i bås, og gjort små? Noen har et godt nettverk rundt seg, som ikke er så opptatt av kropp – jeg er heldig og har det slik, jeg er heldig som har folk rundt meg som ser hvem jeg er innenfor ”polstringen”. Mange isolerer seg, de orker ikke lenger å bli møtt, når de ikke blir sett for den de er som menneske, med blikk på kroppen i stedet for i øynene. Tenk på det neste gang du treffer en som meg!
Det er ikke enkelt å ha fokus på bedre helse og jobbe seg nedover i vekt. Det krever selvdisiplin, tid til trening, planlegging og struktur i hverdagen. Mine fire damer står frem hver fredag med sin «kamp» mot kiloene, men det er ikke bare det som er viktig. Hvis vi ikke tar tak i disse kiloene så kommer det fort mange livsstilssykdommer i tillegg. Me do not like! Vi MÅ ta vare på oss selv, og bry oss om egen helse.
Jeg har hatt noen veldig travle dager i det siste og derfor ikke fått trent siden tirsdag. Puh, det skal litt til å få alt til å klaffe! Jeg var i et møte her om dagen og diskusjonen gikk rundt bordet om dette vektproblemet som så mange sliter med. Jeg ble så provosert når folk sier «- det er bare å spise mindre og bevege seg mer så går en ned i vekt». Jeg er nå en svært aktiv dame, lever sunt og har de siste ukene syklet over 10 mil i uken. Hjelper ikke stort på vekta enda, men jeg merker det på klærne. Det er deilig det!
Det er vel noe i det at det blir verre med årene. Å gå ned i vekt altså. Men men, her er ukens tall fra damene «mine»:
1. Gardsgeita:
Forrige uke Denne uken
Her har det stått stille på vekta, men slettes ikke stille på andre måter. I helga var det stort familieselskap med mye å ordne, mye å organisere og mange gjester å ivareta. Med nydelig mat og masse flotte kaker, som jeg inntok i passe mengder. Kake er spist, uten dårlig samvittighet, for i slike settinger mener jeg det er en selvfølge. Det er direkte sært å ikke smake på noe en stor festdag fordi man slanker seg. Da er det mye mindre sært å holde seg unna fredagskaka på jobb. (der er det forresten mye ferdigkaker med alskens rare ingredienser, så det er ikke noe tap)
Helgas festivitas tok på kreftene, så dagene etterpå har ikke vært preget av noe særlig overskudd. Men litt trening har det blitt – et par raske gåturer er unnagjort. Jeg vet at overskudd kommer av trening, og ikke nødvendigvis omvendt – men sånn ble det denne uken. Jeg jobber med saken!
Jeg har ellers satt i gang med en innvendig ”vask” denne uken, som kan ha påvirket manglende vektnedgang. Men jeg velger å ikke henge meg så mye opp i denne midlertidige stoppen, siden jeg vet at vektnedgang kommer i etapper. Nå ser jeg fram til en rolig og avslappende helg, og en ny uke full av muligheter! HEIA!
2. Mickey
Forrige uke Denne uken
Dette har vært en ny tøff uke og føler at jeg står litt stille. Jeg har vært nødt til virkelig å gå inn i meg selv for å hente motivasjon og styrke! 7 nye mil er tilbakelagt og jeg takker denne gjengen for gode og støttende ord! Dere er verdt deres vekt i gull damer!!
3. Gladlaksen
Forrige uken Denne uken
Det er nedgang selvom det ikke er så mye. Jeg skrur opp tempoet med tunge vekter neste uke og det pleier å gjøre susen. Tunge løft på de store muskelgruppene pleier å hjelpe på. Må begynne med litt lette vekter siden det er en stund siden, men satser på at det skal gå bra. Jeg trener kondisjonstrening stort sett annenhver dag.
4. Sangstjerna
Forrige uke Denne uken
Fortsatt nedgang jippi!!!! Denne uken synes jeg det var utrolig at det fortsatt var nedgang. Det har blitt litt rot ned spisingen. Jeg har blitt så vant til nå å spise lite og ofte og noen dager har jeg ikke planlagt godt nok, og da har det blitt krøll. Jeg går inn i ny uke med fortsatt stor motivasjon. Tror jeg skal prøve enda mer bevegelse i neste uke, og har sett nå at planlegging av måltider er viktig i denne prosessen!
Dette er noen tøffe damer med bein i nesen. De er ressurssterke og står på. Jeg gleder meg til veien videre, og veldig kjekt å se den massive responsen som er på facebook. Utrolig mange som mailer meg og vil være en del av dette prosjektet, ene og alene fordi det inspirerer. Kjempekjekt! Stå på damer, «sees» om en uke!!
Tenk om det var så lett. Tenk om vi kunne trykke på en knapp så snudde en de destruktive tankene våre. Destruktive tanker er en uting, for mange en onde, og derfor etterlyser jeg denne knappen. Tanker kan styres/endres. Det er du og jeg som bestemmer hvordan/hva vi skal tenke. Det kan høres enkelt ut, men med trening er dette fullt mulig. Feite-Lilly er på plass og vier tankene sine oppmerksomhet i dag. Vi bør alle lære oss å styre tankene våre, rett og slett bestemme hvilke tanker som skal få plass i topplokket. Feite-Lilly har sin siste høst som feit. Hun skal snart slanke-operere seg, og les gjerne mer av hennes innlegg HER. Hun skal gjesteblogge her hos meg fra til og etter operasjonen. Vi gleder oss til å følge denne prosessen.
Tenk om alt ble snudd på hodet – i hodet?
En hjelper synes at det var meget alvorlig at jeg hadde kommet til det punkt og søkt om slankeoperasjon. Hun syntes det var en drastisk inngripen i kroppen. Hun foreslo å hjelpe meg. Slik jeg så det, ville hun også som mange andre, hjelpe til å slanke meg. Så sikker var hun, at hun tilbød meg coach timer free of charge. Jeg synes det var vanskelig å si nei, så jeg svarte ja for hennes skyld – etter et par timers samtale hos henne, forsto jeg absolutt at dette var for min skyld.
Den første timen lærte jeg et ord: selvsabotering! Når vi jobbet videre med dette ordet skjønte jeg etter hvert at det hadde jeg gjort det meste av livet. Jeg så hvordan de saboterende tankene hadde ødelagt mye både av slankeprosesser og andre prosesser i livet mitt. Jeg oppdaget etter hvert at jeg ikke anerkjente meg selv, og hadde liten verdi i eget hode – jeg har latt de saboterende tankene slippe frem hver gang, uten å motsi dem. Jeg har vært mest tilstede for andre, og prøvd å hjelpe ”hele verden”. Det neste ordet jeg lærte var egenkjærlighet, det var rart å skulle starte med å hjelpe meg selv!
Denne første hjelperen min hjalp meg med å komme ut av skapet som overspiser, og disse to nye ordene var til god hjelp på veien. Tidligere hadde det vært så viktig å gjøre alle forandringer ila. en uke, men i min nye reise har det vært viktig med ”museskritt”. Jeg fikk mange oppgaver og trente på å gjenkjenne saboterende tanker, motsi dem og dyrke egenkjærlighet. Jeg følte dette gjorde meg sterkere, og gjør meg fortsatt sterkere for hver dag som går, for det må trenes hver dag!
Legen min synes jeg hadde en meget god utvikling og gjorde meg oppmerksom på kognitive metoder – ved nærmere sjekk, så viste det seg at det var det vi hadde jobbet med hos min kjære hjelper, og jeg begynte å utforske emnet, for å bruke metodene til å ta tak i forskjellige utfordringer i livet mitt. To bøker har i den forbindelsen betydd og endret mye for meg. Ingvard Wilhelmsens bok Sjef i eget liv og bøkene i Beck-programmet. Det handlet om at jeg ble nødt til å kjenne på mine egne tanker og holdninger, og så starte en prosess hvor bevisstgjøringen ga resultater .
En setning som jeg har brukt mye, er ”Fake it until you make it” – det handler om at hvis du later som lenge nok, så begynner du å like ting du ikke har likt før, samt at du later som, helt til det blir en rutine. Slik ”glemmer” du det som har vært, og får nye mye bedre vaner. Jeg som bestandig har avskydd trening, har nå faket så lenge at nå har det blitt en del av hverdagen. Jeg som før likte det usunne mest, har faket så mye at når jeg ser reklame for noe usunt, så kommer det i mitt synsfelt et giftmerke over.
Der jeg som overspiser spiste på følelser har jeg lært meg til at belønning for kroppen er noe sunt, og straff for kroppen er usunt – tidligere var det omvendt.
Tenk alt er snudd på hodet – i hodet!
Du er tøff Lilly og jeg leser dette med stor interesse. Dette har jeg blogget om MANGE ganger siden jeg selv ser hva Beck-programmet kan gjøre for mange. Tankene våre, og spesielt de destruktive, ødelegger mye for så mange! Tenk om vi alle tok oss tid i hverdagen og trente oss opp til å snu dette!? Laget vår egen knapp. Hvor mye lettere hadde ikke hverdagen blitt!? For det må trenes på. Det er som med barneoppdragelse….en kommer INGEN vei uten å repetere til det kjedsommelige!
Da jeg startet dette prosjektet sammen med fire venner, så hadde jeg en egoistisk baktanke. Jeg trengte inspirasjon til å ta tak i de tolv kiloene jeg selv har lagt på meg de to siste to årene. Ikke så mye fordi jeg er feit eller noe, men når jeg er 180 høy byr det på nok utfordringene å finne klær. Jeg trenger ikke kiloene i tillegg, og ei heller er det noe digg å ta butikken fatt og ende opp med størrelse 46. Hvis ikke blir ikke busken lang nok. HATE IT!
Det vi fire (egentlig 6, men de andre er litt skjulte enda) gjorde var å opprette en hemmelig gruppe på Facebook, og der kommuniserer vi og inspirerer hverandre. Kjempe-enkelt og veldig nyttig! Vi er alle online endel (er ikke alle det i dag) og derfor får vi sjekket nye innlegg og kommentarer stort sett hver dag. Anbefales hvis en annen jentegjeng ønsker å gjøre det samme! Kanskje vi kan starte en bølge med dette? Wiiii så gøy det hadde vært! Dagbladet var jo her og intervjuet meg i går, og da hadde Fatcampdamene allerede gjort seg bemerket! Stas!
Her er ukens vekter, og Gladlaksen er på plass med sine tall:
1. Gardsgeita:
Jeg står på videre og beveger meg i riktig retning. Jeg jobber mye og får derfor ikke beveget meg noe særlig, men har fokus på ren mat og sunn ernæring. Mye grønt entrer gapet i løpet av en uke.
Forrige uke Denne uken
2. Mickey:
Den siste uken har vært en stor utfordring for meg. Jeg har vært ute og reist og selvom jeg var ekstremt flink og beveget meg mye, økte vekten med ca 3 kilo. Det var realt tilbakeslag! Jeg kjente jeg ble sint og skvatt rett opp på ergometersykkelen min og tenkte:» Her skal det brennes fett». Motivasjonen er fortsatt på topp og jeg er greit fornøyd meg dagens vekt, som er lik det var forrige fredag.
Jeg sykler en mil hver eneste morgen og noen dager er så tøffe at jeg nesten stuper over styret. I tillegg går jeg en tur hver eneste dag. Jeg starter med en smoothie hver morgen og det gir en kickstart på dagen. Deretter blir det gjerne en banan i 12 tiden . Det er lettere å holde seg unna karbohydratene enn jeg trodde og jeg spiser mye frukt og grønt i stedet.
Min største utfordring er å holde meg unna snop! En stor glede er at jeg har merket at kondisjonen allerede har blitt bedre, og det motiverer enormt! Damene som er med på FATCAMP motiverer og støtter hverandre noe enormt og vi har blitt som en familie.
Forrige uke Denne uken
3. GladLaksen
Jeg har slitt litt med å komme igang, men gir nå jernet. Denne vekten er ikke grei og min aller største utfordring er sjokolade og is. Jeg er isoman og kanskje hjelper det hvis jeg kommer ut av skapet? Jeg starter nå dagen med en smoothie, holder meg til lavkarbo så godt det lar seg gjøre gjennom hele dagen, og spiser ofte. Funker greit og er veldig spent på vekten neste uke! Jeg trener tre-fire ganger i uken.
Veier seg for første gang siden hun nettopp har kjøpt seg ny vekt
Denne uken
4. Sangstjerna:
Dette er kjempeinspirerende og være en del av! Jeg bobler over av innsatslyst og er veldig motivert til å tenke helhetlig helse. Uken har vært super og også fantastisk når det vises på vekten! Har inntatt en likegyldig holdning til fristelser, og ikke som tidligere at alle fristelser må smakes på. Vet nå at de smaker akkurat som de gjorde sist, og at kroppen ikke skal ha det! Veldig god følelse og hodet mitt og jeg spiller på lag! Jeg har gått fra 0 bevegelse til å komme godt i gang med treningen. Jeg er sikker på treningen også har sitt å si for den flotte vektnedgangen. I går kveld kjente jeg plutselig en muskel på armen som jeg ikke hadde kjent før – lykkefølelse! Samholdet og motivasjonen med de andre FatCamp jentene er fantastisk og jeg går inn i neste uke med et stort smil og mye sang!
Forrige uke Denne uken
WOW, I rest my case! Dette er fantastisk! Alle gir jernet og det er kjekt! Kjempegøy, virkelig! STÅ PÅ DAMER! Dere er flinke!
Hver mandag en periode fremover vil du treffe FeiteLilly. Idag er hun feit, men snart vil hun knapt nok kaste skygge. Hun skal slanke-operere seg om få måneder og kommer til å å blogge om prosessen her hos meg. Dette er ingen enkel avgjørelse å ta for et menneske, og det er en lang prosess en skal igjennom før en faktisk får lov til å «klippe» deler av magesekken. FeiteLilly vil deler tanker hun har som overspiser og hva hun har gjort for å rydde i tankene sine. Det er nettopp overspising det handler om i dagens innlegg:
Overspising – forstyrrelsen som sitter i hodet, men som setter seg rundt livet!
Jeg nevnte sist uke at jeg er overspiser, og har vært det helt fra jeg var liten jente. Overspising blir i dag betegnet som en spiseforstyrrelse, og for meg var det i grunn deilig å få satt ord på hva det var. Jeg spiser på følelser – er jeg glad skal det feires med spising, er jeg lei meg skal sørges med spising, er jeg stresset skal det kompenseres med spising.
Når jeg var liten skjønte jeg ikke at jeg var så mye annerledels enn mine venner når det gjalt mat, det var bare slik at de klærne de hadde, ikke passet til meg. Jeg reflekterte ikke så mye over det da – jeg har aldri blitt ertet for min overvekt, så det har vel noe med det å gjøre.
I ungdomsår var det slik at fokuset kom mer over på utseende , klær og gutter. Ingen kunne skjønne at jeg så ut som jeg gjorde – eller kanskje de skjønte det hele tiden men ikke ville såre meg ved å si det? I min verden forgikk så mye spising i det skjulte at jeg trodde vel at jeg ikke var avslørt. I perioder lengtet jeg etter alenetid slik at jeg kunne spise – en overspiser smugspiser nemlig alltid alene.
I voksen alder har jeg alltid sagt : jeg vet godt hva jeg skal gjøre for å gå ned i vekt – offisielt har det vært det å spise sunt og trene, inni meg var det å slutte å overspise.
Lurer du på hvordan jeg overspiser? Jo, i alle sammenhenger sammen med andre mennesker spiser jeg vanlig – når jeg er alene kan jeg spise alt hva jeg kommer over i bøtter og spann.
Det har blitt noen isbokser, lass med brødskiver, tømming av godtelagere, med mer opp igjennom. Har jeg fått lyst på noe som ikke finnes i skap og skuffer, så har jeg laget det – ikke unaturlig å lage smørdeig midt på natta hvis det var det jeg drømte om. Jeg stapper inn helt til jeg er ubehagelig kvalm – alt skal fortæres! Etterpå er jeg uvell – skammer meg for å gjøre noe slikt, og inni meg rakker jeg ned på meg selv for å ha et sånt ”etagilde” som bare øker overvekten min, og bare gir negative følelser og dårlig selvbilde.
Er det synd på meg – har det vært synd på meg? Nei! Jeg føler meg ikke som et ”offer”, og slik kjenner ikke folk meg som heller. En god hjelper ”så” meg, og slik fikk jeg hjelp. Jeg har fått en diagnose og det var deilig, jeg har erkjent de faktiske forhold, jeg vil gjerne gjøre noe med det, og tuningen av den mat-greia jeg har i hodet startet for 1 ½ år siden. Det interessante er at når alt kom ”på bordet” og ”katta var ute av sekken” så sluttet jeg – og den prosessen og mine gode hjelpere på veien, har jeg tenkt til å skrive mer om senere så følg med!
Det er flott Lilly deler, det skal bli spennende å følge denne prosessen hennes. Akkurat det å dele på bloggen min var en barriere i seg selv som jeg er sikker på at hun vil vokse på. Lurer du på noe så svarer Lilly i kommentarfeltet . Jeg er ganske sikker på at MANGE kjenner seg igjen i dette med å spise på følelser og jeg er stolt av FeiteLilly som tørr å dele dette.
Damene på FatCamp alla trinegrung.no er godt i gang. Vi er forløpig 4 damer som skal gi jernet i et år for å miste noen kilo og jeg personlig har som mål å gå ned 15 kilo, minst. Med innsatsen jeg skal legge ned på sykkelsetet de neste månedene skal det vel gå greit? Håper det!
I skrivende stund har jeg akkurat spinnet med Ada og Caroline i Grimstad ( vi trener oss opp til Norge på Langs) . Jeg blogger om dette i imorgen….nå er det FatCamp-damene som teller, og gjett om de har resultater å vise til! Juhu!!
1. Gardsgeita : Wow! Jeg trodde ikke helt på vekta i dag. SÅ mye ned!
Forrige uke Denne uken
Motivasjonen og viljestyrken ifht mat er på topp. Jeg har styrt unna både brød og dessert på restaurant, pastamiddag og kosesjokoladen i heimen, og ikke minst spist fornuftige porsjoner. Det sies jo at mørk sjokolade er sundt – men kanskje ikke en hel plate om gangen? Jeg har spist lite sukker og karbohydrater over lang tid, så det er det forholdsvis uproblematisk å holde seg unna.
Dette virker. Så godt som 2 kilo er borte på en uke! Mye er sikkert vann, men uansett årsak er det utrolig flott og ikke minst motiverende for fortsettelsen!
Mine utfordringer går på aktivitet. Sist uke har stort sett ikke inneholdt noe fysisk aktivitet med unntak av normal bevegelse (trappejogging J, litt gåing og litt sykling). Dette er ikke fordi jeg ikke vil trene, men et bevisst valg i denne perioden. Jeg har gitt meg selv to uker fra oppstart av dette prosjektet, før treninga skal inn i hverdagen. Jeg vil gjøre meg ferdig med et stort prosjekt på jobb, som krever en del ekstra tid og energi, og en familiesammenkomst som også krever en del jobb. I mellomtiden bruker jeg tiden på å jobbe med innsiden av hodet, det er jo der det sitter. Jeg er godt i gang!
2. Mickey – Jeg er på tur denne uken men har sendt MMS med min framgang. Jeg har syklet nesten en mil hver morgen og holdet meg stort sett unna brød, poteter og annet med stivelse. Det kommer mer oppdatering neste uke!
Forrige uke Denne uken
3. Gladlaksen- Jeg er godt i gang og har syklet tre lange turer denne uken. En ny vekt er bestilt og kommer i posten på mandag. Jeg liker tekniske dubbedingser så jeg har selvfølgelig bestilt en med innebygget wi-fi. Jippi….kjempestas. Min vekt kommer til uken, jeg lover!
4. Sangstjerna- bevisstgjøring er viktig og den siste uken jobber jeg videre med både vekten og det i topplokket. Jeg er veldig fornøyd med resultatet!
Forrige uke Denne uken
WOW! For noen resultater. Dette er STOR STAS DAMER!!!! Gleder meg til veien videre!!!
Jeg sitter idag med prosjektplanen til Norge på langs. Det er i dag 268 dager til fotballfrue, jeg og Stine Sofies Stiftelse legger ut på tur. Vi skal sykle Norge på langs for å skape oppmerksomhet rundt budskapet «En barndom uten vold«. Jeg har selvfølgelig tatt på meg den store jobben som det faktisk er å lage TV-serie online av denne turen. Puh….det er MANGE tråder som skal nøstes, sponsorer som må på plass, planer som må legges, ideer som må gjennomføres….i det hele tatt, jeg svetter.
Dette blir det største prosjektet jeg noen gang har gjennomført, og jeg skal få det til! Budskapet er for viktig til å gå i glemmeboken. ALLE barn fortjener en trygg, varm og elsket barndom! UTEN UNNTAK!
Vi starter sykkelturen fra Lindesnes 19 mai neste år (da er det 12 år siden Baneheia) og sosiale medier skal brukes for alt det er verdt! Alle må bidra/dele for at TV-serien blir en suksess. Det blir to episoder i uken fra sykkelturen, som totalt blir på 5 uker. Kanskje får vi til en liten snutt hver dag? Det hadde vært enda bedre!
Nå til helgen skal Caroline og jeg til Grimstad for å trene med damene. Tar med meg bloggen, for dette må dokumenteres. Jeg har såvidt begynt å sykle igjen….setter meg på setet om ca en time for å trø 2 mil. Må begynne i det små, formen er ikke det den en gang var for 3 år siden. Pokker! Men det er bare jeg som kan gjøre noe med det!
Samarbeidspartnere!
Vi trenger samarbeidspartnere. Hvis du kjenner noen som kunne tenke seg å være sponsor, så gi lyd! Jeg tenker mat må vi ha på turen, så en matkjede må på plass. Rema 1000 burde være en selvfølgelig siden de er i hele landet. Kanskje Netcom eller Telenor siden vi må ha nett-tilgang langs hele kysten? Noen andre gode ideer på folk jeg kan kontakte? Her trenger jeg dere blogglesere! KOMMENTER!! Sport 1 er allerede på plass og de leverer selvfølgelig utstyr.
Det er ikke et mål i seg selv å være sylslank. Overhode ikke. Jeg var det for tre år siden og kan ikke erindre at livet var noe bedre utover at jeg passet de klærne jeg ønsket meg. De siste to årene har 12 kilo sneket seg på kroppen og det er bevegelse/trening som er hovedgrunnen. Jeg har ikke jobbet så mye som nå siden jeg fikk barn for 12 år siden, og det har gjort sitt til at treningsmengden går ned. Det sier seg selv. Unger skal kjøres på trening og kamper, lekser skal følges opp, hus skal ordnes, og jeg er ikke laget sånn at jeg spretter opp kl halv seks for å jogge en time før jobb. Hodet mitt tror noen ganger at jeg er sånn, men dessverre, kroppen vil ikke. Det går noen uker, så skriker kroppen etter morgen-ro og søvn.
Men. For det er et men her. Jeg trives heller ikke med disse 12 for mye som har plassert seg på skrotten. Det er i den store sammenhengen helt uvesentlig og jeg blir litt lei av denne evige kampen med hodet om disse kiloene. Men jeg orker ikke leve et liv hvor jeg sliter med å finne klær som passer! Jeg er 180 cm høy. Bare det i seg selv byr på utfordringer! Vær glad du er frisk, sier noen. Lett for de å si som sitter der som noen sylfider og passer XS. Jeg spyr av folk som sier det.
Jeg har nå utfordret noen herlige damer til å endre livsstil sammen med meg og vi skal blogge om det. De ønsker å være anonyme, noe jeg respekterer, men de skal dele bilder av vekten hver eneste uke her på bloggen. De kommer til å skrive kort om uken som har gått, hva som var utfordringene og hva som var gledene, og dele tankene med oss når vektbildet legges ut. Dette er min ide, for jeg trenger selv inspirasjon. Noe MÅ motivere meg i gang….jeg kan ikke holde på som nå lenger. Jeg vil være like sprek som for tre år siden. Jeg vil jogge opp trapper, sykle mange mil uten problemer, og gå lange fjellturer uten at musklene skriker etter pustepauser. Jeg må ta noen grep og nå gjør jeg det sammen med tre andre.
Her er FatCamp-damene:
1. Gardsgeita- 43 år, tre barn og en god del for mange kilo ifht høyden på 170. Har vært “kraftig” det meste av livet, hvor vekten økte til nye høyder da jeg flyttet hjemmefra og skulle sørge for mitt eget kosthold. Det ble ingen stor suksess. Gjennom årene har jeg hatt et par skikkelige slankekurer der jeg har kommet ned i matchvekt, hvor jeg har lovet meg selv å aldri komme opp der jeg begynte igjen. Men gjett hva som skjedde – det samme som for de fleste andre som går på en KUR. Opp igjen og sikkert mere til. Skikkelig nederlag altså. Så nå er det slutt på kurer. Jeg velger heller et kosthold for livet som er bra for kropp og sjel. Min utfordring vil være å være i nok aktivitet. Kostholdet er ganske bra, men jeg strever med å røre nok på kroppen. Jeg gleder meg til å være med på denne reisen sammen med flotte damer som også vil ned i vekt. Jeg gleder meg til den motivasjonen det vil være at mange skal følge med på ukens veiing – da blir det ikke kult å gå opp i vekt!
2. Mickey- Jeg er en livsglad dame som de siste 20 årene har lagt på meg ca 1,8 kilo i året. Jeg tenker mest på at helsen bedres ved vekttap. Vektøkningen er vanskelig å leve med, og mitt eneste ønske er å få et varig vekttap og bli BELLA FIGURA igjen. Jeg er 55+ og er 167 cm høy. Min største utfordring blir å kutte ut karbohydrater og snop. Fra nå av kun er touch av snop på lørdager! Jeg ser fram til et lettere liv og til å kunne bevege meg friere uten at «noe» er i veien.
3. Gladlaksen- Jeg er en dame i 40 årene som etter to barn kom til verden slet for første gang med å gå ned i vekt. Tyve kilo krøp på etter sistemann og de blir vanskeligere og vanskeligere å gjøre noe med. Jeg klarte for en del år siden å slanke bort hele smørpakka, men de siste årene har de krøpet på igjen. Ikke kjekt! Jeg skulle veie meg inn i dag og oppdaget til min store «ulykke» at vekten var ødelagt. <Lykke>. Jeg kommer sterkere tilbake med mitt bilde neste uke.
4. Sangstjerna- Jeg er 47 år, har et barn og er veldig god på jojo-slanking. Eller er god på alle mulige kurer. Begynner alltid på en mandag, og har sprekt innen helgen. Noen ganger oppigjennom har jeg klart store tall, både 15, 20 og 25 kilo ned, men hver gang gikk det en stund så rykket jeg tilbake til start – gjerne med noen kilo attått!. Jeg er utrolig inspirert av å få være med på denne reisen sammen med disse fantastiske damene. Denne gangen skal jeg ikke ta en kur, men gjøre livsstilsendringer i musefart, som blir så naturlig for meg etterhvert at kiloene kanskje bare forsvinner uten at jeg opplever så mye forsakelse. Klarer jeg å kutte sjokoladen, er jeg sikker på at bare det gir en gevinst – en annen er bevegelse. Jeg skal jobbe for at jeg skal velge bevegelse hver gang det er mulig. Det sitter i «huggu» pleier jeg å si – så det blir en viktig faktor å få med seg på «endringen for livet»
Idag starter en ny epoke her på bloggen min. Det er lenge siden jeg har rettet fokus mot helse, sunnhet, velvære og slanking…..men nå trør vi til! Denne epoken blir delt inn i to faser. Den ene er Feite-Lilly som snart skal slanke-operere seg, og den andre er 4 jenter som skal slanke seg via bloggen min. Vi skal følge vekten deres uke for uke og det er konkurranse om å gå ned mest på et år. Disse fire inkluderer meg. Nå er det nok med mat-orgier, jeg må ned i vekt.
Men i dag er det altså Feite-Lilly som begynner. Du vil treffe henne hver eneste mandag, både fram til operasjonen og etter. Hun vil selv delta i kommentarfeltet hvis dere lurer på noe. Bare spør i vei. Her starter hennes historie :
Siste sommeren som feit
Jeg heter Lilly, er i slutten av 40-årene, har vært feit nesten hele mitt liv. Jeg har passert 0,1 tonn og har flere såkalte tilleggssykdommer, og noen nye sykdommer lurer rundt hjørnet . Nå er det slutt – jeg har bestemt meg for å ta en gastric bypass (GBP), en såkalt slankeoperasjon. Jeg er godkjent for operasjon via det offentlige, og denne skal skje innen jul.
Å gå til det skritt å velge en GBP operasjon har vært en lang prosess for meg, for dette er ingen lett vei, i tillegg er det lenge å vente i kø i helsevesnet. Dette er min siste sjanse til å få til en varig endring. Det jeg fikk hjelp til å skjønne ved starten av denne prosessen, var at det er i hodet alt sitter, og at det var viktigst å begynne der. Det ble en lang reise på gamle stier, og en oppklaring av hvorfor jeg er der jeg er i dag.
Jeg var på mitt første slankeopplegg når jeg var 12 år gammel, og siden har jeg slanket meg. Nevn en kur, og jeg har tatt den! Opp og ned, opp og ned – for hver gang opp, litt mer enn det gikk ned. Det betyr at sakte men sikkert rundet vektnåla nye grenser. På veien oppover kom også tilleggssykdommene og de økte risikoene, for å dø av noen av dem. Det som virker rart og også veldig skremmende, er at det var som om det ikke angikk meg fordi ingenting skremte meg noe særlig før jeg plutselig en dag fikk alvoret ”i fleisen”.
Jeg har så lenge jeg kan huske vært en overspiser, tipper jeg var ca. 10 år da det startet for fullt, og det er ett år siden jeg gjorde det sist. Overspising blir i dag sammenlignet med lidelser som anoreksi og bullemi, bare at man ikke kvitter seg med maten, og dermed kommer også overvekten. Overspising dreier seg mye om smugspising, skam og skyld – når ingen ser, kan heller ingen kommentere eller hjelpe.
Det er lett å tenke at var det noe galt i barndommen eller hjemmet – men slik jeg ser det i ettertid, mener jeg ikke det. Vi spiste vanlig kost uken gjennom, og kosa oss i helgen. Kose seg ja, det er forbundet med mat i min familie. (tror kanskje det er slik i mange familier) Jeg var god på å skjule min overspising, og mine foreldre stusset nok over at jeg var overvektig og min søster tynn som en stilk. Det er først for et år siden jeg klarte å tilstå for mine foreldre og resten av min familie hvordan alt har foregått.
Denne bloggen er meningen skal ta dere med på min reise frem til i dag, samt veien min videre mot min operasjon og tiden etterpå der alt bare går en vei, og det er ”nedover”. Jeg håper å gi dere en innblikk i hvordan mitt liv er/har vært som feit, hvilke tanker tenkes, og hvordan blir jeg møtt, samt hvilke forberedelser jeg gjør frem til operasjonen. Alt er selvfølgelig – slik jeg ser det.
Kjøp deg en rockering og rock for en god sak! Du er herved utfordret! Ønsker noen denne ringen? Det er bare å bestille av astri.laurendz@c2i.net og da går kr.150,- av hver ring direkte til innsamlingsaksjonen for Stine Sofie Stiftelsen .
Igår var jeg på kjøretur. Lang kjøretur. Caroline (Fotballfrue) og jeg dro tidlig avgårde for å blomstre sammen med Ada på et rockeringarrangement i Grimstad. Vi kjørte nedover i øsende regn, men i det vi ankom Grimstad strålte solen.
Mange hadde møtt opp for å overvære arrangementet, som inkluderte både sang, dans, turn, lotteri, grilling og kos. Og ikke minst rockeringing. Jeg er idag gul og blå rundt midjen og støl som bare det. Gjett om jeg skal rockeringe mer! Megatrening for midjen!
Caroline er poppis og mange var møtt opp for å ta bilder av/med henne. Norges mest leste blogger med rekord igår på over 110 000 besøkende. Helt vilt! Gratulerer så masse Caroline. Ikke bry deg om VG journalister som vil lage saker av det faktum at du er stolt av kroppen din. Og med god grunn. Stå på du! DU er herlig positiv og et godt forbilde!
Noen var litt, og bare bittelitt, flinkere enn meg til å rockeringe. Dette må jeg lære meg….
Bloggere på tur har alltid med kamera og vi knipset i vei begge to.
Til slutt i denne bildebloggen må jeg dele mitt «nye» topplokk. Jeg var som ALLTID hos Chi Hair i Drammen, og herlige Cecilie lekte seg med mine lokker.
FØR:
ETTER: Ikke sikkert du ser forskjellen men med den tykke manken jeg har skal jeg love deg at friseringen gikk som en lek dagen etter. Puh….hver 4 uke må jeg til pers pga av mengden med gråe hår! HJELP! What to do lizm?
Imorgen setter Fotballfrue (Caroline Berg Eriksen) og jeg oss i bilen og retter nesten mot Grimstad. Vi skal planlegge neste års store event med Ada i Stine Sofie Stiftelse, og ikke minst skal vi rocke med rockering for en god sak. Se her:
Jeg skulle øve meg på å rockeringe forrige uke og lånte datteren min sin. Det gikk ikke så bra for å si det mildt! For et styr….det er IKKE som å sykle for å si det sånn. Igår var jeg innom en sportsbutikk og fikk prøve meg på en slik som vi skal bruke i Grimstad….DA gikk det bedre. Les gjerne mer om eventen HER.
Jeg har bestemt meg for at dette må foreviges med film, sikkert mange som IKKE får det til og hva er morsommere enn det på film!? Bor du i nærheten MÅ du tar turen innom. Du får deg litt trim, kjøper deg en ring og støtter samtidig en god sak. Kommer du så stikk bortom å si hei! Sees vi på det blide Østland?
Beklager dårlig oppdatering de siste dagene men jeg trengte noen tenkedager. Du har kanskje lest innlegget under her om HelseHilde som tar en bloggpause…..det har gitt meg så mange tanker når jeg leser kommentarene som fremdeles kommer.
Folk har et voldsomt engasjement rundt veien Hilde har valgt for egen helse og jeg kan ikke annet enn å stille meg undrende til det. Hvor kommer denne motstanden og skepsisen fra? Er det bare meg som er veldig åpen for det meste og tenker : funker det for henne så er det helt greit for meg. Gjør det en til et naivt og dumt menneske?
Jeg mener bestemt nei. Det åpner for en hel verden av muligheter når en ikke ser begrensninger. Tenk hvis alle kun skulle basere seg på det er som bevist og forsket frem! Knaske piller kun fordi noen mener at da blir vi frisk. Vi er da individer alle mann som kan tenke selv og mange finner egne veier som funker for dem. FUNKER FOR DEM! Det vil ikke si at det er for alle, men respekt må en uansett vise for de valg et menneske tar, selvom det strider mot sitt eget syn. Noen mennesker velger å forske litt på egen hånd, men når enkelte derav velger å nesten kalle vedkommende kriminell, da blir jeg forbanna.
Hilde har, etter at hun fikk teften for blogging via meg, lenge hatt en blogg på denne adressen. Du trenger ikke å trykke for den har blitt stengt. Stengt av WordPress fordi de har blitt tipset om en «ulovlig» link i Hilde sine blogginnlegg. Hilde har lenge kjøpt alle dine produkter på ulike nettbutikker, men hos en butikk, jeg nevner ikke navn, valgte hun å opprette en affiliate-lenke. Det betyr at hun tjener LITT penger hvis noen kjøper produktet hun anbefaler. Dette gjorde hun på egen blogg uten å egentlig ha peiling på om det ville bringe henne noen kroner. Det må nevnes at det har det heller ikke gjort for det skal ganske mange gjester og kjøp til for at dette skjer.
Men her kan du se noen av de verste skepsisene sine kommentarer på en annen blogg. Jeg gidder ikke linke til den og gi forfølgeren lesere….han har blogget X antall ganger om Hilde og meg, og jeg stiller undrende til hele fyren. Folk ser heldigvis at han gjør seg til latter og jeg får daglig meldinger fra folk som ler og stiller seg undrende til måten han holder på.
Dette skriver en som jobber som lege. Ville du gått til en lege som engasjerer seg så negativt til andres menneskers valg?
Diskusjonen forsetter i kommentarfeltet på nevnte blogg:
Hva i alle dager skjer her? Hvor rare i hodet er mennesker? Hvor kommer dette voldsomme hatet og engasjementet fra? Hva vil de oppnå? At hun kutter linkene sine? Er de redd hun skal tjene seg søkkrik på slike lenker? For det kan jeg love deg, at veldig få gjør forutenom de unge bloggerne med ufattelig høye lesertall. Hilde hadde ikke peiling på slike lenker og la inn en i et innlegg hos meg en gang. Jeg sjekket ikke godt nok og jammen fant de noe å pirke på da og. Jeg fjernet den asap og Hilde var oppriktig lei seg.
Det er mange som ikke kan lover og regler godt nok, og det diskuteres heftig om bloggeres redaktøransvar og markedsføring på bloggene. Men er det greit at mennesker opptrer på denne måten og gjør sitt for at bloggen hennes stenges? Jeg kan si såpass at Hilde kommer tilbake på eget domene og da er det lite disse kan gjøre. Heldigvis er hun er kriger og gir seg ikke i første slagsmål. Tross sine daglige smerter gir hun seg ikke.
Hva mener du? Er dette latterlig og i overkant engasjerte mennesker? Jeg blir skeptisk ene og alene fordi de er så engasjerte og bruker såpass mye tid på dette. Har de ikke annet å gjøre?
På Facebook fulgte jeg i over et år Hilde Larsen sine oppdateringer om helse og positivt fokus . Jeg leste hennes notater og ble engasjert av denne energibunten som trosset det tradisjonelle systemet og gikk sine egne veier. Folk som Hilde fasinerer meg og jeg blir inspirert til selv å tenke ut av boksen. Det er ingen gitte lover og regler når det kommer til helse og jeg mener at leger i dag er fantastiske symptombehandlere. Men jeg mener og at de må lære se å tenke mer helhetlig, ihvertfall når det kommer til optimal helse og friskhet.
I USA er de kommet MYE lengre på dette området og jeg henter mye inspirasjon fra leger som blogger over sjøen. Vi burde stille flere spørsmål, undre mer hvorfor ting skjer med kroppen og ikke minst tenke helhetlig. Hvorfor er så mange allergiske i dagens samfunn, for eksempel, og kan jeg gjøre noe for å bli kvitt denne ubalansen i kroppen? Tenk sånn, ikke bare – hva slags piller vil fikse dette? Vi har blitt en pilleknaskende nasjon og jeg liker det dårlig. Må en så må en, men jeg kan selv velge å droppe det, i samråd med legen, om jeg ønsker. Det kan hende det finnes et alternativ som ikke nødvendigvis er så veldig alternativt!
I november i fjor spurte jeg Hilde om hun kunne tenke seg å dele sin helsereise med mine lesere. Etter litt frem og tilbake takket hun ja og satte igang. Lite ante vi hva som var i vente. Både av kritiske kommentarer og negative tilbakemeldinger. Både om Hilde og meg som mennesker, og ikke minst helsevalgene Hilde har valgt. Hvor har respekten for andre mennesker blitt av på veien, undrer jeg. Dette var en formidling av Hilde sine valg for egen helse, men mange som la mye mer i det siden det er mange som leser min blogg. Hjelp, jeg har visst innflytelse, og folk kunne dø av å lese bloggen min. Mange mente det. Til mange av dere er jeg fristet til å si get a life og ha respekt for at andre velger utradisjonelt, men det gjør jeg ikke. Jeg har respekt for at dere tar deres valg for egen helse.
Hilde har friskhet som fokus, og blir selv friskere og friskere for hver dag som går. Dette uten noen form for medisiner skrevet ut av legen. Hun har selv valgt å ta en pause fra bloggen fordi hun studerer OG skriver bok om dagen. Travel dame med andre. Men jeg er sikker på at det ikke er siste gang du leser noen velvalgte ord fra denne dama….her er et bilde fra når jeg fikk servert raw-food pizza av Hilde, og en hilsen fra henne selv:
Takk for følge i denne omgang.
Tusen takk til alle som har fulgt min helsereise uke etter uker helt siden november i fjor. Det har vært spennende og lærerikt å bli introdusert til bloggens verden. Lite visste jeg om hvilket engasjement en personlig reise kunne skape, og lite visste jeg om hvor mye oppmerksomhet det skulle få. Jeg setter så utrolig stor pris på alle de fantastiske tilbakemeldingene, og alle de personlige historiene jeg har fått tatt del i, i løpet av denne tiden.
At det finnes mennesker som ikke er enig med meg, og som er skeptiske til ting jeg ikke er skeptisk til var jeg klar over. At Skepsis.no var så kvasse og til tider nedlatende i ordbruken var nytt for meg. At det fantes så mye frustrasjon og sinne der ute var også nytt. At det finnes så mye motstand blant enkelte for det ukjente er noe som jeg anerkjenner. Vi er forskjellige, og det er slik det skal være. Alle har sin egen vei å gå. Sin egen prosess. Å kunne kommunisere på et respektfullt og positivt plan er allikevel mulig.
Å bli parodiert er en ære sies det, så det tar jeg det som. Å bli betegnet som: ” en farlig og fullstendig bortreist kvinne med en intellektuell kapasitet til å forstå verden rundt seg på høyde med en litt sløv ti-åring. Da må hun tåle å bli sett på som en skrulle, en sjarlatan, ….” (Trine kommentar: ler meg i hel av bloggeren som skrev de ordene. Tenk å synke så lavt som menneske. Hold deg til sak! ) forteller meg at vi mangler en bit på kommunikasjons fronten enda. Men nok om det, det bruker jeg ikke mer energi på.
Jeg tar en blogg pause for å konsentrere meg enda mer om mine studier, mine skriverier og min helse. Jeg kommer gjerne tilbake med oppdateringer innimellom, og gleder meg til det. Mye spennende kommer til å skje det neste året, og jeg kommer til å være ivrig leser av denne bloggen. Jeg er sikker på at Trine har mange sprell på menyen!
Tusen takk Trine for tilliten og engasjementet. Takk for plassen du har gitt meg på bloggen din. Du er virkelig en tøff, uredd, flott og kreativ kvinne! Jeg bøyer meg og sier takk så langt.
Lytt til deg selv, ta gode helsevalg og nyt sommeren. Jeg ønsker alle optimal helse, overflod og glede! Skulle noen lure på hva som skjer i min verden underveis, så er det bare å titte innom på min blogg.
Det er mandag og Hilde, som er fast gjesteblogger her på bloggen, har noen matnyttige ord å dele med oss før påsken starter. Jeg finner den alternative debatten veldig interessant og det har jammen blitt en del debatt ut av Hilde sine innlegg. En kan ikke enes i alt, men det er viktig å ha respekt for ulike synspunketer i diskusjonene. Her er dagens innlegg og diskuter gjerne innhold men hold dere for gode til å gå på person. Det er viktig å ha respekt for Hilde som menneske, men diskuter gjerne saken.
Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått muligheten til å dele på denne bloggen. Å kunne formidle min reise på min egen måte har vært helt fantastisk. Helse er så mye mer enn fysisk, og vi er alle så forskjellige. Hva som fungerer for den ene, trenger ikke å fungere for den andre. Vi har alle med oss unik bagasje, følelsesmessig og fysisk. Noe er vi født inn i denne verden med, noe er programmert fra barndommen, og noe har vi puttet i sekken gjennom vår livsstil, våre møter med andre mennesker, og vår oppfattelse av verden.
Å skulle formidle noe annet enn mine oppfattelser blir derfor umulig. Man kan si at det å lage en oppskrift som skal kunne hjelpe alle andre blir nesten umulig. Det man kan gjøre er å opplyse om mulige valg, om teorier og produkter som finnes. Man kan også inspirere andre til å ta ansvar og dermed sette seg inn i egen situasjon bedre. Man kan inspirere til å ville gjøre en forandring i eget liv, og til å stille bedre elle r flere spørsmål.
Vi har alle visjoner, drømmer eller ideer om hvordan vi vil at livet skal fungere. Hvordan det skal føles og oppleves om det er på topp. Jeg tror ikke man har større ideer eller engasjementer enn det man kan overkomme. Med det så mener jeg at jeg tror at det du brenner for kan bli virkelighet, det er derfor du har engasjementet, det er genuint, det er fra hjertet. Å leve fra hjertet er å leve synkront med livets pust. Å vite innerst inne at du spiller i takt med din indre melodi kan du gjerne si. Man bare vet når det skjer. Man flyter med i livet, ser muligheter som utfolder seg, og trenger ikke å analysere alt. Behovet for å kunne mentalt forstå alt som skjer blir borte.
Tilbake står det å være i et større fokus enn det å gjøre. Det å utrette, prestere, slåss og ha rett blir mindre viktig. Det å kjenne på dagen, følelsene, kjærligheten og det å bare være blir mer viktig. Hvor vil dette lede hen da, og hva har det å gjøre med en helsereise?
Jeg oppfatter det slik at mye av det som setter seg i kroppen er gamle mønster fra barndommen i første omgang. I følge Bruce Lipton har vi, opp til en alder av seks år, en hjerne som fungerer i konstant tetha bølgefrekvens. Det er den bølgefrekvensen vi er i når vi er i dyp drømme tilstand. Det er også her underbevisstheten regjerer, om man kan si det slik. Det er her man programmerer underbevisstheten. Så, kan du da tenke deg hva som skjer de seks første leveårene? Man går rundt som en tape rekorder og tar opp programmer som blir vår sannhet resten av livet. Alt man plukker opp rundt seg blir lagret og sortert i underbevisstheten. Man er som en svamp. Programmeringen skjer uten analysering. Det er ingen vurdering av godt eller dårlige programmer. Alt lagres som en sannhet, som et bilde på verden slik den ER.
Så kan man tenke seg en situasjon i det voksne liv, hvor man ikke føler seg komfortabel, eller tider da man reagerer tilsynelatende urimelig. Hva ligger bak av programmerte sannheter? Noen er veldig selvsikre og virker som om de alltid har tro på seg selv. Andre derimot er usikre selv når de mentalt vet at de mestrer situasjonen. Underbevisstheten jobber konstant på autopilot, og vil fortelle deg det den er programmert til. Om du som barn ble fortalt at du ikke duger til noe, eller at du ikke er god nok, sterk nok eller flink nok, så ligger den informasjonen der og maser konstant i bakgrunnen.
Hva kan man så gjøre for å skrive om slik informasjon? Det første skrittet er å vite at den er der. Å anerkjenne at man har en underbevissthet som styrer mye av dine bindinger og fobier, men også som kan gi deg styrke og mot når du trenger det. Utfordringen er å nå ned til der informasjonen befinner seg, for å omprogrammere den. En måte å snu trenden på er å være veldig i nuet. Underbevisstheten er en autopilot. Den går og går, og ”tenker og analyserer” ikke. Så, hver gang du får opp en følelse eller en tanke om at dette klarer jeg ikke, eller jeg får det aldri til, så skal man bare stoppe opp og forandre det med en gang. Til slutt så fanger hjernen opp de nye setningene som man putter inn, som jeg klarer dette, jeg er mer enn god nok.
Meditasjonsmetoder som Holosync og Learning strategies tar deg med ned på tetha bølgefrekvens, og omprogrammerer, eller fyller inn positive affirmasjoner. TFT (Tankfelt terapi) og EFT ( Emotional freedom technique) er også teknikker som er brukt til å slette gamle mønster, da spesielt følelsesmessige mønstre. Spennende teknikker å sette seg inn i. Noe jeg kan skrive mer om siden.
Den vi er, er aldri redd eller usikker, det er programmene som spiller oss et puss. Den vi er, er trygg og føler seg alltid elsket. Alt annet er innlært og feilinformasjon om du vil.
Bruce Lipton sier disse tingene så fint. Kos deg med denne videoen av ham:
Jeg ønsker dere alle en deilig påske, og tar selv påskeferie fra bloggen neste mandag.
Det Hilde i dag skal ta for seg er det delte syn på. Jeg har selv fått blodet mitt analysert og etter jeg begynte å ta de hensyn som ble anbefalt har mye falt på plass. Dette skal ikke undervurderes etter mitt syn, spesielt når det kommer til kroniske sykdommer som det er nok av i dagens samfunn. Er det ikke flere enn meg som undrer seg over den stadige økningen av kroniske lidelser? Jeg stiller meg alltid spørsmål som hvorfor og hva kan jeg gjøre selv? Det er mer interessant enn hvilke medisiner jeg kan ta for å få en eventuell bedre hverdag. Medisiner er fantastisk å ha til symptombehandling, men utover det er jeg veldig restrektiv.
Her er dagens innlegg fra Hilde :
Se blodet gjennom et mikroskop.
Jeg har på min helsereise vært borti det meste, og i dag vil jeg dele min opplevelse av å bruke en mikroskopist for å kunne se tilstanden til mitt levende og tørkede blod. Det finnes mikroskopister over hele landet, og de blir mer og mer populære som kostholds og livsstils veiledere. Det å se sitt eget blod er spennende, og kan avsløre mye om hvordan det står til med kroppen. Jeg fikk bekreftet det jeg allerede visste, men noen vil bruke føre var prinsippet og ta grep før sykdom blir såkalt kronisk
.
Et par dråper fra fingeren er alt som skal til. Et lite stikk, og blodet legges på en glassplate. Denne settes under mikroskopet, og bildet forstørres på en datamaskin. Her kan klienten selv følge med og se hva som foregår i sitt eget blod. Spennende?
Det levende blodet avslører svømmende bakterier, sopp og annet avfall. Er blodcellene runde, lysende og vitale? Er de frittflytende og hele, eller er de klistret sammen, med ulike former og hvite flekker? Mikroskopisten vet å analysere dette. Jeg for min del kunne definitivt se forskjell på mine levende celler fra første til siste analyse. Selv om jeg allerede hadde et rimelig rent kosthold, så var det fremdeles en del syre, og ikke minst en del avfall i blodet mitt. Lang tids sykdom viste seg tydelig på skjermen. Man kan se om man er hydrert og om man spiser for mye sukker, om man har candida sopp eller tungmetaller i kroppen.
Det tørkede blodet vises på en annen måte. Der kan man se forskjellige lag, som kan være nyere og eldre. Altså, det kan vise hvordan kroppen hadde det for mange år siden, og om det nåværende problemet har vært langvarig. Her avdekkes hvor i kroppen det finnes ubalanser, og hvilke organer som er involvert. Merk her at ingen mikroskopist stiller diagnoser, så de går ikke i den fellen. Allikevel så kan man få hjelp til å bli kvitt mange plager ved å legge om kosten, drikke mer vann, trene og ta enkelte kosttilskudd.
Her er bilde av levende og tørket blod. Dette er slik det ser ut om man er frisk.
Det som fasinerer mange ved å bruke en slik analyse er ikke at de ikke allerede vet at de trenger å gjøre justeringer, for det er derfor de ofte oppsøker hjelp. Det er å få muligheten til å se det så billedlig. Det er annerledes enn å få servert en hel del tall på verdier som kanskje ikke sier en så mye. Her kan man med sitt eget øye se hvordan kroppen har det. Blodet lyver ikke, man får den nakne sannhet. Jeg var veldig nysjerrig, og ble fasinert over hvor presist analysen viste mine symptomer. Til og med mine gamle mageplager kom etter hvert til overflaten.
Det har vært skrevet mye om syre/base balansen. Er ikke et nytt fenomen som har fått et nytt live gjennom levende blodanalyser. Her blir det mye snakk om syre, og jeg er overbevist om at vi i dag tar inn altfor mye syre i kosten. På en Ph skala fra 1 til 14, er 7 nøytralt. Alt under er surt, og alt over blir regnet for å være basisk. Om man tenker seg at kroppens/blodet Ph ligger på ca 7,35, og at nesten alt mannen i gata konsumerer er langt under dette tallet i Ph verdi, så sier det se selv at vi blir forsuret. Om man legger til at negative tanker og følelser forsurer kroppen, kan man jo tenke seg hva som blir utfallet. Stress, mangel på kjærlighet og for mye tanker er andre faktorer.
Hva så med parasittene, tungmetallene, elektromagnetisk støy og andre giftstoffer? Jada, surt for kroppen det også. Legg merke til at jeg bare skrev Ph verdien til blodet, ikke til andre deler av kroppen. Vi har litt forskjellig Ph, men blodet sin Ph er konstant. Vi dør uten at Ph`en i blodet er i balanse. Derfor vil kroppen ta seg i bruk basiske mineraler fra der den kan finne dem for å holde den balansen. Det er da vi kommer i trøbbel, om vi ikke har nok basiske mineraler. De vanligste basiske mineralene er kalium, kalsium, magnesium og natrium.
Om du vil undersøke mer om Ph balansen i kroppen kan du lese mer HER
En god regel som ofte blir brukt, er å spise 80% basisk mat og 20% sur mat. Jeg kan tenke meg at det er det mitt kosthold består av om dagen. Dette vil for de aller fleste bety en veldig omveltning i kosten, så det er ikke gjort over natten, og ei heller er det ønskelig for alle. Frukt og grønt, samt spirer og en del nøtter og frø er basisk, men kjøtt, melkeprodukter og gjærbakst er surt.
Jeg fikk sett blodet mitt hos Kevin Frøystad, og hadde en flott opplevelse. Jeg vet og at Trine har vært der og var kjempefornøyd ( jeg har tillatelse til å skrive dette av Trine). Kevin holder til på Sola utenfor Stavanger, mens i Oslo-området kan Trine anbefale Magnar Håmo.
Ta vare på kroppen, ta vare på hverandre, lev hver dag i full utfoldelse og nyt livet!
Se denne bakterien prøve å komme seg unna den hvite blodcellen. Morsomt, og flott å se hvor genial kroppen er:
May Espedal skrev en del gjesteinnlegg om positiv kommunikasjon her på bloggen. Jeg liker å dra nytte av mine gjestebloggere som jeg ser bidrar med noe som jeg selv syntes er interessant og da deler jeg det gledelig med deg. May er tilbake og gir oss noe gode tips om hverdagsmeditasjon for å senke stress :
RASK OG EFFEKTIV MEDITASJON !
Vet du at meditasjon er en svært effektiv metode for å bli fokusert og for å redusere stress?
Følgende er skrevet om meditasjon på Wikipedia’s sider:
«Siden 1960-tallet, har det vært fokus på den økende vitenskapelige forskningen på meditasjon av forkjellig art og kvalitet. Det er publisert over 1000 undersøkelser som viser at ulike metoder for meditasjon har vært knyttet til endringer i stoffskiftet, blodtrykk, hjerne aktivisering, og andre kroppslige prosesser. Meditasjon har vært brukt i kliniske situasjoner som en metode for å redusere stress og smerte».
Vet du også at du kan meditere effektivt og ha godt utbytte av det – ved kun å meditere i 2 minutter? Det er med dette som med det meste, kvaliteten betyr ofte mer enn kvantiteten!
Meditasjon kan utføres på en enkel måte og alle kan lære dette, fint for barn også. Jeg anbefaler at du mediterer to ganger til dagen, om morgenen og rett før du legger deg om kvelden. Mediter 2 – 3 minutter …., det er nok (… lenger hvis du vil …).
Slik gjør du:
Sitt komfortabelt i oppreist stilling med bena litt fra hverandre.
Plasser hendene i den posisjonen som er vist på bildet:
Lukk øynene og pust dypt inn og ut – tre ganger.
Fortsett så med kun å konsentrere deg om og observere din egen naturlige pust, samt rytmen av pusten din.
Sitt slik i 2 – 3 minutter, åpne deretter øynene og reis deg langsomt opp.
Du er nå ferdig med meditasjonen og har virkelig gjort noe som er bra for kropp og sjel.
Du kan i tillegg enkelt bruke denne typen meditasjon i løpet av dagen på jobben – hvis du føler deg stresset og ønsker å finne mer ro i kropp og sinn, eller hvis du har behov for å fokusere bedre på det arbeidet du utfører. Denne metoden vil øke din evne til å konsentrere seg.
Det er utrolig gøy å nå å nærme meg en kropp som kan gå i vanlige størrelser og jeg merker at det gir meg stor glede. Spent på om jeg når målet jeg har satt meg til jul
Damene i teamet er flotte pådrivere og jeg nærmer meg med raske skritt første delmål. Hurra!
