Det er ikke ofte jeg omtaler mine nærmeste her på bloggen. Jeg har et klart skille på hva som er privat og hva som er personlig. Jeg er ofte personlig, og har ikke noe problem med å dele om meg og mitt, men privat er jeg aldri. Tror ikke jeg har vært det en eneste gang faktisk.
Dette innlegget er inget unntak, men med en rimelig kjent make som følgesvenn er det mange som allerede vet at han feirer dagen sin i dag 3 oktober. Min kjære har altså bursdag og det feires på hytten. Vi storkoser oss tross regn, vind og rimelig kalde grader….elsker hyttelivet. Det eneste som irriterer meg er mengdene med mat som konsumeres….her er det liksom ingen grenser, men vi lever bare en gang. Denne helgen koser vi oss!
Våre nærmeste hyttenaboer er en fantastisk gjeng, og stedet hadde faktisk ikke vært det samme uten de. Vi er en herlig gjeng med seks voksne og fire barn som henger mye sammen når fjellheimen nytes. Enten det er på tur, i hytteveggen, rundt kortbordet eller når mat skal nytes. De er alle ivrige lesere av bloggen min, og i går på rakefisklaget vi arrangerte for å feire to bursdager ville disse to bertene gjerne vise sitt nærvær på mine sider.
Møt Inger Johanne og Anne. To festlige damer som gjør fjell-livet mitt til en fest. Inger Johanne drar meg ut på laaaaaange skiturer og presser meg til å kjøre veldig fort i nedoverbakker, hun er en tøffing (fort på nedoverski er det verste jeg vet), mens Anne alltid har mange gode råd og herlige samtaler å by på. Mannen til Anne er områdets altmuligmann og sammen med de to har vi utforsket mange fjelltopper i distriktet. Glad i dere!
Herlige damer, Inger Johanne og Anne
En er voksen når en spiser rakfisk.....- jeg er ikke SÅ voksen, men spiser litt!
Dette rørte ikke jeg, likte bare bollen!
Bursdagsgaven til min bedre halvdel
Happy Girl som digger samvær med hyttenaboer
Pønta meg på hytten med farge i skinna og noe på leppa. En trenger ikke dasse rundt onepiece og inntørket tryne selvom jeg gjør det mesteparten av tiden. Nå venter det kake for å forsette feiringen….skal ikke røre den, promise!
Ut på tur aldri sur hetes det-men tidvis kan jeg motbevise det ettertrykkelig! Jeg liker å stå tidlig oppe om morgenen og du kan vel trygt si at jeg er et A menneske. Jeg er alltid først opp i hverdagen, helgene og like så i ferien. Akkurat i disse ferietider er ikke tidlig like tidlig som ellers, men senere enn 0800 er ikke noe særlig. Idag våknet jeg klokken 0910 og det er SENT for å være meg. Derav startet morgenen ikke helt som den pleier. Jeg har vært sur/gretten/avvisende siden frokost og når tur ble nevnt var jeg ikke av den mest positive sorten. Jeg smørte motvillig niste , dro på meg ullundertøy, lengtet litt hjem, pakket sekken og tok med meg kamera. Svarthammeren skulle til pers og alle seks la ut på tur.
En ting kan jeg konkludere med etter at 4 timer har gått, jeg sitter vel nede igjen og blogger, og det er at en tur hjelper alltid. Formen kommer sigende, hovne sukkerholdige øyne er bedre og kvelden er enda ung. Det er litt vel mye møkk som sklir ned halsen om dagen og jeg har bestemt meg for at mandag er det SUNN ferie som er mottoet. Jeg liker mine vante vaner hjemme, selvom ferie skal skille seg fra resten av året så er jeg lykkeligere i hverdagen…men på en annen måte kanskje?! Hva kan gjøre en mer lykkelig enn en herlig tur i fjellheimen?
Jeg har fått min herlige tante og onkel på besøk i fjellheimen. De er ufattelig sporty, herlig humor og jeg får lov å grisebanke i de kort…hehe.
De var sammen med oss på hytten ifjor og vi storkoste oss med lange turer nesten hver eneste dag. De kommer nå fra to uker på bilferie i Danmark og gledet seg til bevegelse i den norske fjellheimen. Vi avtalte å starte litt rolig siden det var første dag. Jeg, dum som jeg var, foreslo en «spasertur» til Beitostølen for å ta en kaffe. Jeg har syklet dit mange ganger og føler ikke lengden er noe særlig å skrive hjem om. Det er liksom rett gjennom skogen og ned bakken.
Dette videreformidlet jeg til mine her i huset og de var enig i at det var en god ide´. Kl 11.15 la vi ut med litt niste og vann på flasken. Masse koselig å se på veien og jeg har virkelig begynt å like og leke fotograf. På et vis er jo bloggen med meg hele tiden men nå er det bare koselig…håper du setter pris på at jeg «tenker» på dere lesere såpass mye!
Vi kom oss ned på Beitostølen uten å vite hvor langt vi egentlig hadde gått. Kjente det litt i bena og mannen min forslo å jogge hjem for å hente bilen, for så å hente oss her nede igjen. Neida sa jeg, dette går fint. Ungene er ikke slitne for de sykler jo og vi voksne har bare gått av det. Hvorfor skal jeg alltid være så innihelvete positiv? MANGE timer senere er vi nå endelig på plass i hytten igjen og naboen kan fortelle våre trøtte ben at vi har lagt 2,5 mil bak oss!! Kvart over seks entret vi tunet på hytten igjen og nå skal jeg sitte her i hele kveld uten å bevege meg en meter!! Sol ute, så noe positivt fant jeg jammen igjen gitt
Igår kveld storkoste jeg meg med våre herlige nabokjerringer her på fjellet. Vi drakk vin og spilte kort til langt på natt. Spillet vi alltid spiller er Gin og jeg digger det…men like koselig var det ikke å dra seg ut av varme dyner i morges vel vitende om at jeg hadde blåst på meg en langtur idag. Til Bitihorn! Det er ikke noen småtur men jeg bet tennene sammen og la ut. Vi var elleve stykker som lekte oss i fjellet i 3 timer og det var bare medisin for det meste. Skal love deg at tærne er slitne og kroppen utmattet men det gjør ufattelig godt.
Etter turen var det obligatorisk rømmegrøt på Bygdin Fjellstue og jeg er så mett at jeg trenger ikke å spise på en uke tenker jeg. Imorgen har jeg innvilget meg fri-dag fra fjellet, men hva i alle dager skal en finne på da? Jeg klarer ikke bare sitte i hytteveggen en hel dag…da skal boken jeg har være av det ekstremt spennende slaget. Jeg kjøpte en bok av Val McDermid igår som jeg skal begynne på ikveld…av oppsummeringen på baksiden virker den lovende.
Håper det er greit at bloggen er som den er i sommer…jeg får ikke lest så masse på nett og oppdatert meg på saker og ting nok til at det kan blogges om. Mobilt bredbånd burde i 2009 kunne jobbe fortere enn dette! Jeg bruker 30-40 minutter på å laste opp bildene som du nå skal få se!
Geniale drikkesekker for barnerygger. De lages av Camelback for de som er interesserte!
HIHA-her er jeg på toppen 1610 m over havet. Fantastisk tur som må oppleves! Som du ser av ansiktsuttrykket så var jeg ikke helt stødig på toppen. Det er ganske bratt ned og det kilte litt i magen når vi spiste lunsjen her oppe!
Geniale drikkesekker for barnerygger. De lages av Camelback for de som er interesserte!
Klikk på bildet og se min nye blogg. 
