Er jeg ikke fin da?
Jeg slipper ikke temaet angående barneoppdragelse med det første. Jeg syntes det er et så viktig tema at jeg skulle virkelig ønske at det ble en tv-serie alla Nannyhjelpen ut av det.
Idag var det noen som skrev denne historien på min Facebookside, og den illustrerer det ganske greit syntes jeg (lættis)
En eldre dame stod først i køen og skulle betale. Bak henne stod en mor med sin 5 år gale datter og bakerst en mann i 30-årene.
Jenta på 5 år drev og sparket den eldre dama på foten. Den eldre dama snudde seg først en gang og så strengt på jenta uten at det hjalp, hun snudde seg nok en gang og sa på en relativt forsiktig måte at det gjorde vondt og spurte pent om hun kunne slutte med det der! Da det heller ikke hjalp, henvendte den eldre damen seg til moren og ba henne gi jenta beskjed om å slutte å sparke. Moren svarte: «I vårt hjem pratiserer vi fri bareoppdragelse der barna skal få utfolde seg uten grensesetting».
Mannen i 30-årene som stod barkerst hadde bivånet og hørt hele opptrinnet. Uten et ord tok han en kartong melk opp av handlekurven sin, åpnet den og tømte innholdet i hodet på moren til jenta. «Hva er det du gjør!» skrek moren. «Kan du slutte med det der med en gang!» Mannen så på moren og svarte megetsigende: «Jeg kommer fra et hjem der mine foreldre praktiserte fri barneoppdragelse uten grensesetting….»
Er det sånne unger vi vil ha? Fri flyt av ufordragelig oppførsel? Det er greit at dette kanskje er et ekstremtilfelle, men hva vil egentlig folk oppnå med fri barneoppdragelse? Jeg skjønner ikke helt greien jeg…virkelig ikke! Hvordan skal da grenser settes?
Det er så mange foreldre som gir opp. Et godt eksempel for de med unger på min alder ( 9 og 11 ), og yngre, er dette evige maset om is. Is er gotteri, og ikke noe jeg syntes en skal spise hver dag selvom det er sommervarme. Vannis kan være en bedre løsning enn svære krone-iser for eksempel. Foreldre sier kanskje først – «nei, ikke i dag » tre ganger, for så og snu på flisa etter nok mas og si OK. Da taper du da, hvis du først gjentatte ganger sier nei, for så og si ja. Hvis dette skjer gjennom hele barnets oppvekst, at foreldre ikke forholder seg til den grensen de har satt, om det er snakke om is eller andre ting, så taper de. Tenk deg å da måtte sette en grense for en 16-åring som er vant til at en foreldre firer!? Han/hun vil drite i de grensene som gis. Garantert!
Jeg heier forsatt på strenge grenser, men samtidig er det viktig å se barnet. Altfor mange mødre, for eksempel, kler på barna sine som om de bor på Nordpolen. Selv går de vanlig kledd og tenker ikke på at barnet er 10 ganger mer aktivt enn de selv er. Sjekk hva spebarn ofte har på seg oppi en voksipose på vinteren, gjerne og inne på et shoppingsenter! SJOKKvarme skrikerunger får en da , som ligger der og smelter vekk, og i tillegg er så tørste at de drømmer om pupper lang vei. Vi må se barna som vi ser oss selv, men gi de riktige retningslinjer til å komme seg fremover i livet.
Les mer
1 juni 2010
Barneoppdragelse, Brillemoter, Fine briller, Foredrag sosiale medier, Glaskap på nett, Grensesetting barn
Temaet foreldre og grensesetting var tydelig et tema som engasjerte mange. Facebook-gruppen Grensetting som er i regi av VG verver fler og fler medlemmer hver dag, og det er mange heftige diskusjoner der inne.
Aldersgrenser på spill er et tema som går igjen, det samme er om det bør være aldersgrense på program som Paradise Hotel. Jeg har ikke tro på aldersgrenser på for eksempel tv-programmer. Ikke ovenfor de unge. Vil de se det så finner de et hjem som tillater det. Det handler om at foreldre må sette grenser og fostre barn som er vant til å overholde de. Enkelt og greit.
Jeg heier veldig på foreldreskole/kurs under graviditet. Jeg tror det kunne lært mange foreldre om emnet grensesetting.
Jeg skjønner virkelig ikke foreldre som syntes de er slemme når de sier nei til ungene sine. Og tro meg, de finnes det mange av. De lager jo til og med mange tv-prgram og emnet, hvor de ja, viser ekstremtilfellene, men likevel. Jeg heier på foreldre som er kjærlige og nær sine barn, men samtidig har stålkontroll på grensesetting. Det er nok av de som jatter og lar ungene styre hele festen.
Det er mange blogger på nettet som har skrevet om mine krasse innlegg om grensesetting, og føler seg provosert av min skrivemåte. Les her:
Jeg ble faktisk ganske lei meg når jeg leste innlegget ditt, fordi jeg følte at jeg, som ikke fulgte dine råd, nærmest ble stemplet som en dårlig mor, og det er jeg ikke.
Selv om du er en offentlig person så er det ikke dermed sagt at du har fasitsvaret, og på den måten du skrev innlegget ditt så virket det slik. At det du sa, det var det som var riktig.
Jeg vet jeg skriver på en direkte og mulig provoserende måte, men det står jeg for. Jeg vil jo skape debatt, og klarer det tydeligvis. Kanskje en ikke er enig med meg, det får så være. Alle kan heldigvis mene det de måtte ønske i dette landet, og ikke minst skrive det på en blogg. Jeg har valgt min ordform bevisst, enkelt og greit fordi jeg er drit lei av folk som skal pakke tingene inn. Det enkle er ofte det beste, og for meg er det rett på sak.
At noen føler seg som en dårlig mor fordi JEG har sterke meninger kan jeg ikke ta hensyn til dessverre. Folk får feie for sin egen dør og være sterke i troen på at de selv gjør det rette. Kan ikke la et blogginnlegg av meg vippe de av pinnen!
Utifra denne direkte måten er det mange delte meninger om meg. Folk tror jeg er en heks, og nye kolleger i Minimedia får stadig spørsmål fra venner og kjente som : » ja, hvordan er egentlig Trine? Hun virker så streng!» Idag fikk jeg høre hva de svarte, for det ble samtale under lunsjen. Samtlige sier da :» Hun er bare utrolig hyggelig og alltid positiv og blid». SÅ feil kan en ta ved å dømme folk utifra en bevisst skriveform.
Det er rart med det, en skal ikke tro alt en leser. Og som overskriften i denne saken sier:
Les mer
31 mai 2010
Barneoppdragelse, Dagsavisen Trine Grung, foreldrekurs, foreldreskole, Grensesetting barn, Sterke meninger
Det er annen hverdag enn når jeg vokste opp på 70-allet. Gud, plutselig så følge jeg meg så «gammel». Jeg er jo ikke det, men vi må nok innså at barna våre i dag utsettes for flere utfordringer enn vi gjorde. Vi har nettet, sosiale medier på godt og vondt, playstation, gameboy, Go supermodel, flere tv-kanaler hvor ungene til og med har fått flere egne kanaler. Fristelsene står i kø, og mange foreldre sliter med å sette grenser.
Vi har klare data/spill grenser her i huset. Jeg er gatas skrekk og alle vet jeg er streng på området. Min sønn får egentlig kun spille på søndager, men nå som han har blitt noe større så blir det maks en halv time til førti fem minutter annenhver dag. Jeg syntes det er nok. Har han vært veldig fysisk aktiv så blir det noe mer av og til. Min bror sin sønn kan sitte timesvis med lego, sånn har aldri min sønn vært. Dessverre kan jeg tenke av og til, for han er veldig aktiv, men i det lange løp er jeg glad for at han elsker fysiske utfordringer (mulig han ligner sin far? hehe)
Jeg digger VG sin Facebook gruppe som heter Grensesetting. Det er så mye bra meninger om emnet der, og folk engasjerer seg skikkelig. Jeg stilte et spørsmål der i dag om dette med spilling, og GJETT om jeg fikk svar. Her er de:
Trine Grung jeg vil gjerne blogge mer om emnet og er spent på hva folk mener om playstation spill og aldergrenser. MANGE lar sine 10 åringer spille 18 års aldersgrensespill! Herregud…hvor er foreldrene?
Les mer
27 mai 2010
Grensesetting barn, Regler Playstation spilling
Vi skal ikke slå
Nei, det er helt riktig, vi skal ikke slå barna våre, men når det kommer til grensesetting er det mange som feiler i timen. Inkludert meg selv innimellom, men det betyr ikke at jeg ikke har sterke meninger om emnet. For DET har jeg!
Kom over en side på Facebook i dag som VG drifter, og den vekket masse i meg. DETTE er et emne som er utømmelig, og MANGE delte meninger om.
1. Jeg syntes foreldre i dag er altfor snille med barna sine. Jeg er veldig enig i at det er viktig å prate med barna, se de, la de få forme sin egen personlighet, men mange foreldre MÅ ta mer styring over barnas hverdag. Det er altfor mange åpne spørsmål som «er du sulten» (etter 5 timer uten mat er ikke det et spørsmål, da SKAL barnet spise) » Vil du kle på deg» ( klær har vi på oss i det norske samfunn, flytt hvis nakenhet er et ønske) » Vil du legge deg» (søvn er vesentlig for at dagen derpå skal bli bra, ikke et spørsmål som er åpent for debatt)
2. Det er vi som har presset ut og fått disse ungene, derav vår oppgave å forme de, styre de i riktig retning. Jeg/min mann bestemmer over våre unger, men passer på at det settes riktige grenser, gir de masse kjærlighet, prater masse med de, følger de masse opp, inviterer venner på besøk etc etc, men begge våre to vet veldig godt hvem som er «sjefene».
3. Settes en grense, for eksempel, så må den følges opp : «- idag blir det ikke mye sitting foran tv eller play-station FØR dere har vært ute og lekt lenge!» For at dette skal overholdes nytter det ikke at jeg firer på denne «regelen». Da har jeg tapt! Jeg er ikke enkel å drille og det er det viktig at ungene vet akkurat det.
4. For hva skjer ofte (ikke alltid) hvis foreldre ikke er sterke i grensesettingen, og klager over at de ikke orker å følge tingene opp? Jo, skolen får disse bortskjemte drittungene i timene sine, unger som er vant til å styre hele kalaset, og det ødelegger. De har null respekt for lærere og medelever, og tror virkelig at de er konger i universet. Jeg legger MYE av skylden på måten foreldre håndterer ting på hjemme. Det er min mening. Ikke alle under en kam, men veldig ofte.
5. Kosthold. Dette blir et eget innlegg i seg selv kjenner jeg. Det trenger jeg MASSE tid og rom for. Her går MANGE foreldre i fellen. Brus til hverdags!? Hva i alle dager er det for noe tull!! Eller kjeks!! OMG (= Oh my god)
6. Overhørt en gang, far til sønn: «Du får 10 kroner for hver 5′er du får på skolen». I alle dager, er faren her stokk dum? Skal de belønnes for å gjøre skolearbeidet sitt som igjen er en selvfølge? Når ting er en selvfølighet i hverdagen, som å spise, drikke, gå på do, sove, gjøre lekser, bevege seg/fysisk altivitet, normal høflighet og vise respekt ovenfor andre, da er det udiskuterbart hvem som skal styre de i den retningen. Det er vi som foreldre!
7. Skal barn selv bestemme hva slags spill de skal spille på playstation, eller hva de for eksempel skal se på tv? NEI! Paradise Hotel går ETTER leggetid og er ikke et program som min sønn og hans medelever skal se. Det settes aldersgrenser når det tv-spill, og de SKAL overholdes. Min sønn får ikke gå til kamerater der de spiller spill med 18 års aldersgrense. Jeg tror disse spillene genererer vold og en oppførsel som er utagerende. Hvorfor er det så mange som sløver i denne timen? Er ikke det en viktig kamp å ta?
Dette innlegget kommer sikkert til provosere mange, som om jeg prøver å fremstå perfekt. Det er jeg IKKE, men jeg gir ALDRI opp å sette det jeg mener er de riktige grensene. DA feiler vi i timen, og denne timen vil jeg gjerne være en del av.
HJELP! Noen lander straks fra månen! (se bildet)
VG, VG , VG
Les mer
26 mai 2010
Barneoppdragelse, Grensesetting barn, Grensesetting VG, Sterke meninger på blogg
