Her på TrineGrung.no har v vår egen lille Luksusfelle, og Kristin har gitt mange gode råd før som du kan lese HER. Jeg syntes det er viktig å slippe til andre her på sidene mine, spesielt hvis de har gode råd å komme med. Nå har jeg lit om helse, økonomi…da mangler jeg sminke, mote og kanskje andre tema? Har du tips? Her er i hvertfall Kristin på plass igjen og jeg gir ordet til henne:
Lær å styre pengene dine, ikke la pengene styre deg.
- Kristine Jensen
Kjære lesere, har dere noen nyttårsforsetter? Jeg håper at et av dem er en beslutning om å få privatøkonomien i orden – kanskje spare til en reise, begynne å investere, kjøpe en større ting uten å bruke kredittkort, kutte forbruket, bli gjeldsfri… Uansett hvilke økonomiske målsetninger du har satt, er det en ting som trengs først og fremst. Foruten jernvilje til å nå målet og besluttsomhet, må du ha et budsjett. Et budsjett for privatøkonomien er ikke et nødvendig onde. Det er et godt verktøy for å kartlegge den økonomiske situasjonen, få oversikt over hvor pengene tar veien (er ikke det dét vi lurer på hele tiden?) og for å hjelpe til å ta de riktige beslutningene. Et oppdatert budsjett som viser din kontantstrøm måned for måned et år frem i tid vil gi deg økt kontroll over pengene dine, og være til god hjelp for å unngå lite hyggelige ”overraskelser”. Et eksempel fra mine budsjettløse dager er en forsikringsregning på litt over 5 000 kroner som kom som julekvelden på kjerringa. Visst hadde jeg fått det året før også, og selvfølgelig tenkte jeg i løpet av året at jeg får en forholdsvis stor forsikringsregning på vårparten og at det sikkert er lurt å sette av litt penger til den hver måned. Men ble det gjort? Nei da, uten budsjett som et levende og forpliktende verktøy ble det bare med tanker. Heldigvis har jeg lært av mine feil, og med et budsjett føler jeg at det er jeg som styrer mine penger og ikke omvendt. Det finnes mange gode sider på nettet som tilbyr gratis budsjettprogramvare, men det er like enkelt å gjøre det selv ved hjelp av et Excel-ark. Her er noen enkle trinn som kan være til hjelp for å lage et oversiktlig månedsbudsjett.
Beregn inntektene dine. Første trinn er å beregne din samlede inntekt. For mange er månedslønnen fast, og i budsjettet noterer vi lønn etter betalt skatt. Andre inntektskilder kan være barnetrygd, pensjon, utbetalinger fra forskjellige oppdrag som varierer måned for måned, eventuelt realisert avkastning på investeringer. Hvis du har variabel månedsinntekt som følge av for eksempel provisjon, regner du ut gjennomsnittsutbetaling pr måned. Her er det fornuftig å være litt mer skeptisk enn optimistisk for å få kunne se om inntekten dekker alle utgifter.
Beregn dine utgifter. Dette kan bli gøy og kan gi oss svar på det vi har lurt på lenge. Mens beløpene på de faste utgiftene er noe vi rimelig greit kan få oversikt over, vil det nok være nødvendig med litt detektivarbeid for å finne svar på hvor det egentlig blir av resten pengene. Blant faste utgifter kan være boliglån, husleie, billån, strøm- og telefonutgifter, bredbånd, treningsavgift, matvarer, månedlig sparing. Forsikringer, abonnement på aviser/blader, årsavgift på bilen, bompenger er faste utgifter på årsbasis, men kan med fordel inkluderes i det månedlige budsjettet likevel. Jeg synes at en ekstrakonto for de regningene som forfaller en gang i kvartalet eller året er nyttig – jeg regner ut hvor mye penger jeg må sette av hver måned for å kunne betale de regningene og overfører penger til ekstrakontoen. Det var faste utgifter. Etter dette tar vi med resten av det vi bruker penger på i løpet av en måned. Og da mener jeg absolutt alt. Denne listen er gøy – den daglige kaffe latte, blader og aviser, kino, lunsj og middag ute, klær til deg selv og eventuelt barna, hudpleie, spabehandlinger, spill og musikk, interiørting. Småshopping er noe hvor småbeløp pluss småbeløp pluss småbeløp kan til slutt bli noen tusener i måneden – ørepynt, et par nye topper, duftlys… Det kan være lurt å ta vare på alle kvitteringer i et par, tre måneder slik at du kan lage et reelt bilde av det hva pengene brukes til. Det kan også være mye nyttig informasjon å finne i kontoutskrifter fra banken.
Sammenstill inntekter og utgifter. Kontantstrømmen er ganske enkelt inntekter minus utgifter. Det er dette som gir et godt bilde av din situasjon og viser hva du kan gjøre for å forbedre privatøkonomien. Hvis utgiftene er mindre enn inntektene, kan (mer) sparing være lurt fremfor å bruke penger på enda mer gøy. Hvis du ikke har en bufferkonto, opprett det og begynn å sette av et beløp hver måned slik at dersom vaskemaskinen går i stykker eller du må til tannlege, har du penger tilgjengelig uten at den månedlige kontantstrømmen blir negativ. Kanskje du også kan spare til en reise, eller begynne med pensjonssparing. Hvis derimot utgiftene er større enn inntektene må du finne ut hva og hvor du kan kutte dine utgifter for å få en positiv kontantstrøm og frigjøre litt penger til sparing. For å identifisere hvor er det mulig å kutte kan du bruke kontoutskrifter eller alle kvitteringer du har tatt vare på. Ved å droppe to blader og den daglige latte i en måned kan du spare rundt 1 200 kroner. Synes du ikke det var noe særlig? I løpet av året blir det over 14 000 kroner. Kjedelig å avstå, ja, men virkningsfullt.
Konklusjon. Budsjettet er et levende verktøy som må vedlikeholdes og følges opp. Du justerer beløpene og legger til nye inntekter eller utgifter. Nå når du endelig har et budsjett håper jeg at det vil bli en god vane å følge opp kontantstrømmen og å ha en bedre kontroll på pengene. Det er aldri for sent å begynne, og med besluttsomhet, disiplin og litt tålmodighet kan du ha det materielle livet du ønsker deg.
Ha et rikt år kjære lesere!
Les mer
15 januar 2011
blogger om økonomi, Luksusfellen, Økonomiråd på blogg
Luksusfellen er på plass igjen, i førjulstiden hvor pengene våre får vinger, i bloggformat. Nå skal Kristine tre litt dårlig samvittighet nedover hodene på oss…..neida. Joda. Neida. Klarer ikke å bestemme meg. Men en ting kan jeg garantere deg…..jeg bruker ikke mer enn jeg må på julegaver. Jeg liker ikke vendingen som julen er i ferd med å ta….den er blitt altfor kostbar og det handler mer om gavene enn givergleden. Ikke for alle, men for veldig mange.
Det er nettopp det Kristine skal blogge om i dag, og heldigvis har hun noen gode råd å ta med seg på julehsopping:
Vi skal ha det koselig i julen, vise omtanke for hverandre og glede våre nærmeste med flotte gaver. Hvis noen hadde sagt dette til meg for noen år siden hadde jeg hoppet av glede. Yes! Bekreftelsen (unnskyldningen) for at det er helt greit å bruke masse penger i førjulstiden. Til tross for at jeg kunne høre kredittkortet mitt gråte når shoppingrusen hadde stilnet. Jeg snakker ikke om Luksusfellen og inkassokrav, bare en kvinne med god utdanning, god lønn og helt vanlige forbruksvaner. Heldigvis hører det fortiden til.
Kristine Jensen
Nå får jeg ikke lenger følelsen av irritasjon og dårlig samvittighet (eller ”puuh, jeg er ikke alene om dette” – følelsen som godkjente mitt pengeforbruk) når jeg hører nyheter om betalingsterminaler som nok en gang registrerer rekordhøyt kortbruk, og mennesker som sliter i flere måneder (hvis ikke år) som følge av sin gavmildhet. Nå er det kanskje lett å tenke at jeg krisemaksimerer. Men det generelle bildet som media presenterer viser noe annet. TV 2 viste et innslag med en smilende, oppegående kvinne forteller at hun ikke tør regne på hvor mye penger hun bruker på julegaver. En forbrukerøkonom i en av landets største banker forteller i Finansavisen om økt kjøpepress i førjulstiden og en klar tendens i økning av betalingsanmerkninger og inkassosaker etter jul. Vårt ønske om å fremstå som suksessfulle og rause overfor våre nærmeste begrenser seg ikke nødvendigvis av vår økonomiske tilstand. Er det slik vi vil ha det?
Det bor en liten materialist i meg (det er derfor jeg lærer om å ha et godt og vennlig forhold til mine penger), derfor skal jeg ikke gi råd om å gi bort opplevelser og hjemmelagde gaver. Jeg ønsker å dele med dere noen tips som vil hjelpe med å holde god oversikt over og orden på økonomien også i førjulstiden. Du kommer ikke bare til å holde utgiftene på et fornuftig nivå, du vil også ha god samvittighet og gleden vil være ut i det nye året. Her er mine tips:
- Lag et julegavebudsjett og hold deg til det. Hvor mye penger kan du bruke på gaver i år? Uansett om det er tusen eller tjue tusen kroner, skriv det ned og vær bevisst på at det er kun det du skal bruke i år. Allerede ved dette skrittet puster jeg lettet ut – jeg har forpliktet meg.
- Bruk julegavebudsjettet til å sette opp en liste over hvem som skal få hva, og sett konkrete tall ved hvert navn og hver gave. Hvis det blir slik at du kjøper en litt dyrere gave enn planlagt til én, så må du redusere beløpet du kjøper gave for til en annen. Kaldblodig? Kanskje, men vi skal ikke bare ta vare på vår familie og våre venner, vi må ta vare på oss selv også.
- Ha denne listen i din lommebok og bruk den. Hvis du vet at det er vanskelig for deg å holde seg til budsjettet og opprinnelige avgjørelser, ha med kontanter på juleshopping og la kortene være hjemme. Gjør det som skal til for å kontrollere ditt forbruk!
Dette er kanskje ikke like gøy som bare å gå rundt i butikkene, bruke penger, kose seg og oppleve adrenalinrushet (zip zip 
). Men ved å ha god kontroll og oversikt vil du slippe bakrus i januar. Og du kommer til å kose deg med gaveshopping uansett.
Jeg har selv vært opptatt både med å lage kos i førjulstiden (jeg elsker å bake småkaker) og med shopping (deilig å ha oversikt og slippe uønskede overraskelser allerede i romjulen), derfor kommer dette innlegget kanskje litt sent i forhold til julegavehandelen. Dersom du har vært så flink og fått gavekjøp unnagjort i år, kan mine tips kanskje hjelpe deg til få en enda bedre opplevelse neste år. Om du fortsatt har noen gaver som gjenstår (eller alle) – kos deg, men vær bevisst på at du skal glede ikke bare de andre men deg selv også.
Ha en hvit og deilig jul!
Les mer
15 desember 2010
julegavtips, Luksusfellen, Økonomiråd på blogg
Da er LUKSUSFELLEN alla Trine tilbake, og her kjenner ihvertfall jeg meg igjen. Ikke de siste årene, men for en del år siden satte jeg meg i skikkelig kredittkortgjeld. Det er SÅ kjipt og det tar SÅ lang tid å betale det ned hvis det ikke dukker opp en saftig slump med penger. Kristine Jensen er tilbake for å fortelle sin historie, og ikke minst komme med gode råd! Mer finner du HER.
Kristine Jensen
De fleste av oss passer på å få flere småavbrekk i den travle hverdag. En utbredt måte å gjøre det på er langhelger i byer utenlands. Som regel kaller vi det for ”shoppingtur”, og tar med oss venninner, venner og noen kredittkort. Alle vet at vareutvalget, priser og shoppingatmosfære er så mye bedre ”der” enn her. Så hvorfor ikke nyte et par dager med shopping, god mat og kanskje noen spa-behandlinger? Neppe så lurt hvis du egentlig vet at du ikke har råd til det akkurat nå, og kan ikke betale beløpet tilbake i løpet av de neste par månedene.
Jeg hadde en fantastisk tur til London for en del år siden sammen med min kjære. Han har stil, god smak og er tålmodig utenfor prøverommet. Det var (og er fortsatt) utrolig vanskelig å få tak i sko i størrelse 34,5 uten å måtte ty til barneavdelingen til DinSko. Spesielt hvis hælen skal være 7 cm eller det er snakk om støvletter. Og ingen klesbutikker i Norge hadde petit avdelinger på den tiden. Gimle Parfymeri hadde ikke åpnet deres økologiske avdeling enda, så for å få tak i Organic Pharmacy måtte jeg jo til London. Med andre ord, dette var fornuftig.
Jeg brukte ikke budsjett for å holde oversikt over min egen økonomi på denne tiden. Om jeg hadde hatt det og brukt det (og hodet mitt), hadde jeg raskt sett at jeg ikke hadde midler til hverken shopping eller til å betale tilbake et makset kredittkort før rentene begynner å løpe. Etter tre dager i London kom jeg kjempefornøyd tilbake med en oppgradert garderobe og et Mastercard som var 10 000 kr fattigere enn før turen.
Pliktoppfyllende sjekket jeg hver enkelt faktura hver måned og betalte tilbake kredittkortgjelden min, litt etter litt. Noen måneder minstebeløpet som var angitt på faktura, noen måneder mer. Men først etter noen år (og fakturaer som fortsatt kom i postkassen) gikk lyset opp for meg og jeg så og forsto de virkelige tallene. Og først da begynte jeg å tenke på hva denne turen har egentlig kostet meg. Regnestykket var enkelt: kredittkortgjeld 10 000 kr, rente 25 prosent, månedlig fakturagebyr 25 kr, minstebeløpet til forfall 200 kr. I dette eksempelet vil jeg bruke 400 kr som beløpet jeg betalte hver måned. Med 400 kr i måned som inkluderer både renter og avdrag (men for det meste renter) hadde jeg brukt over tre år for å bli kvitt forpliktelsene etter 3 dagers moro i London. Men det virkelige tallet som slo meg (hardt) var 5 183 kr. Det var det samlede beløpet jeg hadde betalt i renter etter tre år. 51,83 prosent rente for å låne penger til ”fornuftig” shopping i London. Nå i etterkant tenker jeg på hva jeg kunne ha gjort med disse pengene. Om jeg hadde investert beløpet i et aksjefond med 11 prosent avkastning i året hadde jeg hatt over 7 000 kr tilgjengelig etter tre år. Da kunne jeg dra på shoppingtur og kjøpe de etterlengtede skoene med penger jeg faktisk hadde.
Det var ikke bare 10 000 kr som var mine utgifter i London, det var 15 183 kr. Det som gjorde mest vondt i denne situasjonen var vissheten om at noen hadde tjent 5 183 kr på min dumhet. Det var konsekvensen av å bruke penger man ikke har. Konsekvensen av ikke å ha kontroll på sitt forbruk og trangen til å leve her og nå.
Konkrete råd for å unngå kredittkortfellen og hvordan bli kvitt kredittkortgjeld på en litt mer fornuftig måte vil jeg gi i del II.
Les mer
2 november 2010
Blogg økonomiske råd, kredittkortgjeld, Luksusfellen, Stress med masse gjeld, Økonomiske råd
Dette er min blogg og inneholder for det meste mine tanker og trivielle skriblerier. Jeg merker meg en økning av folk som gjerne vil slippe til på disse sidene mine, og har de et budskap som er fornuftig, da tenker jeg at det gir leserne mine noe!
Møt Kristine Jensen. Hun er 36 år, diplomøkonom og jobber nå som investeringsrådgiver. Nå blir det gode råd her på trinegrung.no i beste luksusfelle-stil, skrevet sånn at vi kan forstå hva det er det snakkes om.
Kristine Jensen
Jeg våknet denne uken til en nyhet, som egentlig har vært en uheldig konsekvens av den økonomiske utviklingen og velstandsøkningen i Norge. ”Slår alarm om unges pengebruk” var førstesideoppslaget til Dagens Næringsliv. En undersøkelse gjort av Fokus bank viste at halvparten av landets 18-åringer ikke kan definere rente. Ungdom som lever i sitt eget univers er en ting. Men hvordan kan det være at mennesker som har ansvar for å gi barna et godt grunnlag, som foreldre og lærere, har glemt å overføre kunnskap om et av de mest grunnleggende områdene i livet – penger? Det er ikke til å betvile – penger har mye makt og innflytelse. De kan gi oss finansiell frihet og de kan gjøre oss til slaver. Det finnes dessverre ikke en kultur for å lære om og diskutere personlig finans og økonomi her til lands.
Her om dagen skulle jeg hjelpe en venninne i midten av 30-årene med å regne på hennes fremtidige pensjon. Ikke at hun har begynt å føle seg gammel, men med mye mediefokus rundt den nye pensjonsreformen som for de fleste på hennes alder er noe fjernt og ukjent, men samtidig viktig for de årene da man virkelig har tid til å nyte livet, følte hun at det var på tide å se sannheten (og fremtiden) i øynene. Etter en halv time slo jeg fast at hun måtte begynne å spare ca 3000 kroner i måneden for å kunne ha en inntekt som hun vil føle seg komfortabel med og som vil gi henne muligheter istedenfor hindringer i pensjonsårene. 3000 kroner… Det er det hun bruker i måneden for å betale ned (eller skal vi si vedlikeholde) en femsifret kredittkortgjeld.
Jeg har selv fått føle det på kroppen – forpliktelser som følge av usunn pengebruk har hindret meg i å få på plass et stabilt, langsiktig grunnlag for min finansielle fremtid. Innerst inne har jeg vært klar over nødvendighet av dette lenge, men ønske om å leve i nuet har alltid tatt overhånd (carpe diem!). Med små input som virker på vår ubevissthet som ”… fordi du fortjener det”, og blogger som utøver mer eller mindre direkte kjøpspress, er det ikke alltid lett å fokusere på det som betyr noe på lang sikt. Det er lett å belønne seg selv og begrunne det med ”jeg fortjener det”. Kortsiktig tenkning og livet her og nå har dessverre uheldige konsekvenser for vår finansielle frihet. For min del har jeg endelig tatt konsekvensen av det. Jeg har lett og funnet, prøvd og feilet, lært og angret, tatt sjanser og jublet. Jeg har innsett at hvis jeg noensinne skal nyte finansiell frihet, så må jeg legge et grunnlag for det nå. Jeg kunne og burde ha gjort det for 10 år siden, da jeg var i 20-årene. Uheldigvis hadde jeg ingen som jeg kunne rådføre meg med, og jeg så heller ikke behovet. Men som jeg ønsker nå at jeg den gang hadde innsett hvor viktig det er å ha et sunt forhold til penger, hvor viktig det er at jeg er sjefen over pengene mine, istedenfor at det er pengene som avgjør hvorvidt det er muligheter eller hindringer jeg møter.
Jeg har måttet lære den harde veien, men er nå godt på vei til å oppnå mine finansielle mål. Jeg ønsker å vise deg at du ikke trenger å være siviløkonom for å bestemme over dine egne penger. Penger som du har fordi du har lært kunsten å foredle dem videre, kapital som du bygger fordi du har en plan for fremtiden, verdier du tar vare på fordi du faktisk fortjener et godt liv.
Dette var noe til ettertanke ihvertfall for egen regning. Jeg er ikke flink til å tenke fremover, er du? Skal jeg la Kristine komme med konkrete råd her på bloggen hvor hun forteller oss hva og hvordan? På en måte som vi kan forstå? Legg igjen en kommentar om hva du lurer på og Kristine svarer helt sikkert velvillig!
Les mer
26 oktober 2010
Hva en kan gjøre for å bedre pensjonen, Luksusfellen, Økonomiske råd i bloggform
