Trine Grung

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Livet som singel er bare ingenting å snakke om. Det er til tider så kjedelig at jeg har begynt å pynte på det litt. Ikke mye, bare litt.

Eksempel: i en setting, 1 gang i uken, sitter jeg med en gruppe hvor vi starter dagen med en positiv runde. Herregud, er hun medlem av Anonyme Alkoholikere tenker sikkert du, men nei, det er jeg ikke. Det er heller ikke i noen form for terapi denne forbannade positive runden finner sted. Det er på et slags møte.

Greien er at vi starter med at alle skal si noe positivt som har skjedd siden sist. Så der sitter de en etter en og legger ut om hvor UTROOOOLIG fint de har det i livene sine, hvor UTOOOOOLIG bra mann de har, alt de har gjort i den UTROOOOOOOLIG fine hagen sin. Hvor UTOOOOOOLIG blablablablabla!!!

Jeg har ikke fin hage, har ikke interesse for hagearbeid overhodet. Og jeg har ingen mann som gjør UTROOOOOLIGE ting! Jeg har liksom ingenting å si som passer inn. Derfor sørger jeg alltid på å sette meg slik at jeg får snakke sist, da får jeg tid til å pønske ut noe UTROOOOOLIG positivt å si som kan være interessant for de andre.

Problemet er at nå er alt er oppbrukt (hunden går på svømmekurs hver tirsdag, begynt med ryggsvømming nå. Jo da, i helgen koste jeg og hunden oss med ”Skal vi danse”, og søndagen gikk vi en UTROOOOOOLIG fin tur i ensomheten. Bare vi to).

En gang det var min tur til å si noe positvt sa jeg: Jeg har ikke noe positivt å si.

Hun ene bare: Det må da være noe?!?

Jeg: Niks. Ingenting. Facebook var nede 2,5 timer i går. Det var dritt.

Hun: Det var jo negativt, du skulle si noe positivt.

Jeg: Jeg vet.

Slikt blir ikke godt mottatt på «positiv runde», så jeg bestemte meg for å begynne å pynte på litt! Jeg har ikke noe valg! Sist lirte jeg av meg dette:

«Jeg har fått meg type!!!»

De andre bare: Hæææ, du??? Så kjekt for deg, da!!!

Jeg: Jepp!

Hva heter han da?

Jeg: Georg

De: Hva jobber han med da?

Jeg: Han er lege

De: Oj-oj-oj, kult da! Er du forelsket, eller?!

Jeg: Seff!!! Han får meg til å le hele tiden.

Også er han bare helt utrolig skjønn og kosete

Ok, da. Dette var kanskje å skryte på seg litt vel mye, men det funket, iallefall. De er fornøyde med at jeg også er positiv Phu…

Neste uke skal jeg ut å kjøpe gaver til meg selv fra George, slik at jeg kan vise dem hvor UTROOOOOLIG snill han er mot meg. For å ikke ende opp i Luxusfellen planlegger jeg å gjøre det er slutt rundt juletider. Da må jeg jo bruke pengene mine på å kjøpe gaver til andre, liksom. Jeg er jo ikke slem, heller.

Jeg: Jeg er invitert ut på date.

Mormor: Har han bil?

Jeg: Ja

Mormor: Jeg hadde tatt han for bilen.

Alt var tydeligvis mye bedre før. I det minste enklere. Kanskje var man mindre kresen, for så lenge man hadde godt humør og bil, så var det greit, liksom. Det holdt i massevis, man ble faktisk gift av sånt før i tiden. Det er åpenbart at dette ikke holder i 2010. Nå skal vi være überfancy, ha dødsgod jobb og ikke minst ha bil for at det i det hele tatt skal være mulig å dra en mann lenger enn til sengen. Jeg har ikke bil. Det er nok derfor er jeg singel.

Nå skal det sies at jeg har vært i noen forhold, altså. Jeg holdt for eksempel ut i flere år med en psykologspire som mente at kjevene mine så utrolig knytt ut når jeg tygget (er det noe du kjenner på som du har vanskelig for å dele?), en som var så gniten at han ble sur i butikken fordi jeg ville kjøpe Solobrus isteden for Singobrus (aldri hørt om Singo du heller, nei?!), og en som gråt og bad Gud om tilgivelse etter at vi hadde gjort ting som forelskede gjør. Jeg vil ikke kalle meg spesielt kresen….

Single damer med tilsvarende erfaring har som regel anskaffet seg en katt. Jeg er intet unntak:

Jeg har en datingprofil, og i dag fikk jeg brev fra en som beskriver sine interesser slik: ”Sykle, gå, løpe, jogge, stå på nedoverski, bortoverski, svømme, dykke, stå på vannski, ligge på luftmadrass, seile, turer, overnattingsturer, dagsturer, styrketrening, lette vekter, tunge vekter, kafè, lese bøker, tegne, male. Ellers har jeg også noen andre spenstige interesser som jeg kan fortelle deg om når vi blir kjent (om du lurer på noe, er det bare å spørre).”

Ok, i all beskjedenhet, jeg har et spørsmål: FINNES det flere interesser, egentlig?! Forresten, har et spørsmål til: Vil du vite mine interesser, eller?

Jeg ble helt utslitt av å lese om alle interessene denne fyren får tid til å dyrke, og det er åpenbart at jeg hadde fått hjertestans etter 2 måneders dating. Jeg ser det for meg: Jeg kommer hjem fra jobb kl 17 og der står (les: HOPPER opp og ned) fyren klar med dykkerutstyret. Ikke noe galt i det, på ingen måte. Det er bare det at etter dykkeseansen hadde han garantert planlagt at vi skulle rafte, seile, stå på vannski, lese bøker, se film, trene lette vekter, trene tunge vekter … phu…

Jeg tror det var bedre før. Det enkle er ofte det beste, helt klart. Bamse søker binne, turer i skog og mark, et lite glass rødvin foran peisen og alt det pisset der. Et forhold med denne mannen hadde i alle fall aldri gått. Grensen mellom hobby(s) og diagnose er hårfin… jeg hadde bukket under etter en uke.

Kall meg gjerne lat, men rett etter at jeg hadde lest dette gikk jeg inn på profilen min og oppdaterte mine egne interesser med: ”det å slappe av etter en lang arbeidsdag er DEFINITIVT en av mine fremste interesser”. Får se om jeg drar noen potensielle nå, da!

Han inviterte meg forresten på date. Han ville at vi skulle gå på det han kaller tur, men som jeg kaller ekstremsport: Han foreslo at vi skulle gå Stoltzekleiven, en bratt steinlagt trapp med ca 800 trappetrinn. DRITKOSELIG, HIGH FIVE!!! Jeg har kjempelyst til å slepe mine 60 kg 350 meter rett opp i 34 graders vinkel! Hvis du kysser meg hvert hundrede trappetrinn kommer vi opp i 8 kyss på første date. Noe som er langt over pari. Akk, så romantisk, jeg tror jeg dør!!!!!

Det er UAKTUELT!!! …Selv om det garantert ville vært det nærmeste jeg har kommet lyden av tung pusting på lenge. Det får bare være.

PS: Er du en bamse som søker binne, liker du tur i skog og mark, har du bil? Jeg tar deg for bilen.