Sandra Love om kjøp av hund
Sandra Love har fått seg hund for en stund siden. Mer fra henne leser du HER. Hun er en fest!!
Les merHan: Har du hund?
Jeg: Ja
Han: Jøss, da er du nok sporty!!!
Jeg: Såvidt.
Han vet ikke at jeg kjøpte meg hund av tre grunner:
- Jeg hadde akkurat blitt singel. Var knust og hatet hele menneskeheten, tenkte at det var safest å kun forholde meg til dyr (og sosiale medier). Resten av livet.
- Jeg hadde ikke råd til å betale medlemskap på Elixia lenger, og fant ut at hvis jeg fikk meg hund så ble jeg jo tvangstrent aldeles gratis i minst 12 år framover.
- (Dette er en selvmotsigelse i forhold til punkt 1, men, men). Ute på tur med hunden min kom jeg til å treffe en fyr (som var mye kjekkere enn han som dumpet meg, og vi kom til å treffe han som dumpet meg ute en gang, og han kom til å angre skikkelig-skikkelig når han så hvor bra fyr jeg hadde fått meg og begynne å sende sorry-meldinger som jeg seff ikke svarte på fordi jeg var happy med hundefyren) som var ute på tur med sin hund, vi kom til å komme i snakk, så ble han yberbetatt av meg, så kom han til å invitere meg ut på kaffe, så ble jeg med han hjem, så ble vi forelsket og det ble hundene også, så de fikk valper som vi fikk over 20.000 kr stykket for, så da kom vi til å dra til Maldivene på ferie. Jævlig greit.
Herregud, det er patetisk, tenker du. Det tenkte ikke jeg. Og skaffet meg en hund.
Jeg tenkte lenge på navn, for naboen sin hund heter Vaffel, og det har irritert meg sååååå sykt lenge!!! Skulle ønske naboen tok litt mer hensyn til andre da hun valgte navn på tingen sin. Det er sinnsykt irriterende å høre henne rope Vaffel hver kveld jeg har lagt meg, -og han har stukket av bare fordi hun tenker at ”han stikker nok ikke av i kveld, i alle fall!”. .Jeg tok meg faktisk tid på navnevalget, og det burde alle gjort.
Det første som slo meg, kommer nok ikke som en overraskelse, i og med at ”the real one” er den mest omtalte barkeren i dette landet: Mira.
Men nei, Mira ble for åpenbart på en måte, nesten det samme som om jeg skulle kalt hunden min for Sitt eller Dekk. Eller Vaffel. Det er veldig sært å bruke verb og substantiv som navn, ass.
Så hunden min heter heller Lotta (angrer bittelitt siden hun bjeffer en del, så jeg kaller henne både Mira og Lotta sånn ca. annenhver gang. Seriøst så tror jeg at hun gir en god faen i hva hun heter. Hun kommer når hun vil og hun bjeffer like mye uansett. Det spiller nada nix rolle).
Jeg hentet henne på Gardermoen. I vesken hadde jeg med meg et lyserosa hentesett som min mormor hadde strikket så fint.
Allerede på flyet hjem spiste Lotta opp hele drakten, men det har jeg ikke sagt til mormor. Det var sikkert bare nerver. Jeg tror ikke det at er så enkelt å flytte til Bergen, faktisk, jeg ser den. Kanskje var hun redd for å begynne å skarre på R`ene eller noe, kanskje gruet hun seg til alt regnet. Men aller mest, så tror jeg at hun gruet seg til å treffe på tapere som heier på Brann. Jeg vet ikke hvorfor jeg bor her selv, faktisk, og kanskje det var dårlig gjort å dra flere inn i det…
Hver eneste natt i 4 mnd. vekket hun meg kl. 02:05 og 04:20 fordi hun måtte tisse. Eller, fordi hun allerede hadde tisset i sengen, men måtte tisse en gang til og det var vått nok.
Deretter fant hunden ut at jeg brukte for mye tid på sosiale medier, og tygget over strømkabelen til Macbooken min. Ergo ble jeg totalt isolert, men det løste jeg med å gå mer på kafe og sånn. Kjekt for dem som er glad i boller og brus, det er ikke jeg, men hva skulle jeg gjøre?
Det var ca. i den perioden Lotta fant hun ut at jeg ikke skulle gå ut av huset for å treffe folk heller, og spiste opp skoene mine. Så fikk hun fasinasjon for å spise opp alle buksene mine. Det har hun fortsatt med, men jeg har kjøpt ny strømkabel til macen. Den kostet 950 kr.
Se, i fjor spiste hun opp julenissen. Grusomt.
De lange spreke turene ble heller ikke som antatt. De har i grunnen begrenset seg til å at jeg står i ro på fotballbanen (i pisseregn, glemte jo helt hvilken by jeg bor i før jeg kjøpte hunden) mens jeg kaster to tennisballer fram og tilbake. Og mens jeg blir søkkvåt, snakker i telefonen + røyker en 20 pakning selv om jeg ikke røyker, så løper hunden fram og tilbake etter ballen. Fin tur. Man treffer heller ingen kjekkaser mens dette pågår, så over lengre tid kan man bli så desperat av sånt at man oppretter profil på datingsider. I aller verste fall begynner man å blogge om det etterpå. Man kan faktisk risikere å utsette seg selv for sosialt selvmord.
DET VAR I DE DAGER JEG SKJØNTE AT HUNDEN TRENGER HJELP!!!
Det er så hot med alternativ medisin og zumba fortiden, så jeg satset off kårs på økolog-ich, og fikk tak i en hundereader (nei, ikke en som rir på hunder, det er ikke snilt, det kan skade hunden. Ikke prøv det hjemme) som satte av 1 time på hjemmebesøk hos Lotta og meg.
Hun tok på hodet til hunden min og begynte å grine.
Jeg: Herregud, er det noe galt med henne (sånn bortsett fra at hun spiser alle eiendelene mine..)?!?!
Hun: Jeg vet ikke, jeg får bare lyst til å grine!!!
Jeg: Ja, du griner jo, men herregud, du må jo si om det er noe alvorlig!!!
Hun: Hun har hemmeligheter fra sitt forrige liv. Hun har en tante som ikke har gått over til den andre siden enda! Hun ble voldtatt av en Boxer i sitt forrige liv! Hun ble brent som heks utenfor Akvariet i Bergen på 1700-tallet!!!
Jeg: Å herregud… men.. men…er du vittig med meg?!
Så rullet hun med øynene, talte litt i tunger, og sa: Hun forteller meg at hun vil ha mer mat. Har du mat?
Jeg: Ja, herlighet.
Så fikk hun mer mat.
Så tok hundehealeren alle slektningene til Lotta over på den andre siden, gav meg noen steiner som hunden skulle ha i buret. Og alt var bra og vi skal snakkes om 6 mnd. for å se om hun er kvitt problemene.
For dette betalte jeg 300 spenn uten å få kvittering, og sitter her med en litt feitere hund som fortsatt spiser opp klærne mine. Og jeg blogger enda. Gi meg styrke.
Klikk på bildet og se min nye blogg. 
