En ting er sikkert. Jeg skal tilbake til Polen. Jeg innrømmer gjerne at jeg i forkant hadde mine bilder, som ikke nødvendigvis var positive, til dette landet litt lenger sør for oss. Men ALLE bildene er visket ut og erstattet av nye. Disse nye er positive, fulle av farger, gode lukter, hyggelige mennesker, og vodka.
Skal jeg ta meg en fest veien videre så er kald, ren vodka tingen. Gjett om det ble fart på mor! Under bryllupet var det alltid kald vodka på alle bordene, og vi ble beordret til å skåle ofte. Jeg har ikke ledd så godt på lenge!
Jeg forelsket meg i folkeslaget, byen Sopot, astmosfæren, stranden, gatecafene, gamlebyen i Gdansk, og mannen min. Jeg ble nyforelsket på turen og gjett om vi trengte disse dagene i det «fri». Voksentid skal ikke nedprioriteres denne høsten, det er vi begge enige om. Nå som ungene er blitt ganske store ( 10 og 12) så har ikke sommeren bydd på mye av akkurat dette. Voksentid. Det er viktig!
Erik og Kasia giftet seg lørdag 20 august på fantastiske Grand Hotel Sopot. Vi hadde junior suite (det var kun det som var ledig) og koste oss veldig på dette flotte hotellet rett ved stranden. Vi valgte å spise på strandcafeen rett utenfor porten til hotellet siden det var noe billigere. Maten i Polen var veldig bra og ikke minst rimelig. Vi spiste oss gode og mette for rundt 100-lappen og det inkluderte drikke. Helt utrolig! Vi vurderer å se om det finnes leiligheter for salg i byen. Koselig å ha Sopot som sommerparadiset vårt….så koselig var det faktisk! Hygg deg med bilder:
Torget midt i Sopot omringet av hyggelige cafeer:
Hotellet:
Et polsk par giftet seg på fredagen…..og de kjørte hest og kjerre i øsende, pøsende regn. LOL er kanskje frekt å si, men jeg hadde avlyst akkurat dette hvis himmelen hadde åpnet seg på min dag.
Bryllupet «vårt»:
Ser det ikke flott ut? Gang det med ti…..så flott var det!
I ettermiddag starter en ny gjesteblogger her på siden min. Feite-Lilly skal selv fortelle sin historie….følg med!
En liten videohilsen fra bryllupet i går. For en fest, for en dag, for et lag. Grisekoste meg! Og selvfølgelig holdt jeg tale, klarer jo aldri å holde kjeft. Ute på gata rett før jeg skulle tale fant jeg karene som du ser i videoen. Jeg er jo ikke sjenert så jeg spurte om de kunne ta en trall når jeg var ferdig å prate. Det gjorde de til nesten stående applaus. Dette passet på bygda vet du…..hehe.
Det er ikke rart jeg higer etter å komme opp blant de høye fjell i Stryn. Det er så flott, majestetisk og rolig her at selv den mest stressa bedriftsleder burde påtvunget seg en tur hit. Her finner jeg sjelero, nyter ferie og kjenner energien komme. Jeg trengte ferie, men det er rart at en først kjenner det når den begynner. Følte meg ikke stressa og sliten før jeg dro.
Vi er i bryllup her oppe hos et vennepar som heter Rakel og Erik. De skal i dag gifte seg, gratulere så masse med dagen dere! Skal hoppe i dusjen nå, men først bilder fra de siste dagers opplevelser.
Når vi kjører oppover så stopper vi alltid og spiser på Elgekroa som vi liker å kalle den:
Det er mange koselige sidebygg rundt Elgekroa, her er Røykebua fra gammelt av:
Neste stopp på turen ble Lom (Arne Brimi sitt hjembygd) Her er det startet et bakeri som omtales titt og ofte. NYDELIGE, FARLIGE bakevarer, og et utrolig koselig sted
Vel over Strynefjellet måtte vi stoppe ved juvet som ligger der. Måtte vise ungene stedet som var det første mannen viste meg når jeg hadde min første Strynetur for 14 år siden. HJELP tiden flyr….det er ufattelig bratt her, sikkert flere 100 meter rett ned
Det er altså dette bryllupet som gjelder denne helgen, og jeg må komme meg avgårde til kirken. I går kveld ble vi ønsket velkommen til Loen og grilling av brudeparet. I øspøsende regn satt vi ute under telt og koste oss. Gutta hadde obligatorisk fotballtennisturnering. Festlig!
VINNERNE Leon og Lars
Klar for fest, eller jeg kjørte som alltid. Jeg er ikke noen Festernes Mester til vanlig…..drikker aldri.
Kjolen er bestilt på nettet her, så nå håper jeg bare at frakten fra USA går greit, at den passer, og ikke minst at bryllupet/festen blir en suksess. Vi skal til Stryn om noen uker i bryllup til noen venner av min mann, og de som følger meg på sosiale medier vet at shopping ikke er min greie. DIGG å bare sitte hjemme foran mac’en å bestille. Nice! Håper bare den passer!! Heldigvis har jeg ho Kirsti som sikkert finner frem nål og tråd hvis noe skulle skjære seg….hun er god å ha når min mor bor et stykke unna.
Skoene fant jeg idag på Din Sko av alle steder! Syntes egentlig at den skokjeden har tapt seg veldig de siste årene. Jeg skulle på Tv 2 for et intervju, og vegg i vegg lå butikken. Der stod skoparet og skrek Trine gjennom vinduet, og jammen var de ikke en drøm på foten! Smooth! Jeg satser på varmt vær og dropper jakke. Enig? Passer ikke helt til, og sjal, er det harry? Jeg er IKKE noe god på moter og er glad min herlige Synnøve Skarbø (ekspert på moter….6′ere over en lav sko lissom) bare er en mail unna når det kniper til.
Gleder meg til Strynetur…elsker det stedet! Min mann er jo derfra og heldigvis har jeg verdens beste svigermor som tar godt imot oss hver gang. Jeg er heldig, hun er unik! Snill, omtenksom, hjelpsom, god samtale/tur partner….evig positiv. Digger henne….
Nå suser jeg ut i varmen i Oslo igjen…blogger fra en cafe’ med trådløst nett! Det må ALLE cafeer få seg….digger!
Det er noen uker siden nå, jeg var på en ernæringskonferanse og det var så mange som lurte på addressen til bloggen min, mailen min og mobilnummeret mitt. Jeg skrev maaange lapper for hånd til alle som ville besøke bloggen. I ettertid klaget jeg litt til en venninne. Ikke klaget i ordets rette forstand, sa vel at jeg var glad for at mange ville ha addressen (selvom det er bare å søke på Trine Grung) til bloggen men kjipt å stå å skrive det for hånd. Da kommer gullkornet for Kirsti: «du får gjøre som mæ, få dæ visitkort!» Hvorfor ikke, tenkte jeg og satte meg på nettet og laget et i samme stil som bloggen. Hva syntes du? Er jeg snobb nå? Er det blodharry med visitkort? Jeg er skikkelig i tvil om jeg kommer til å dele det ut til folk utover ungene som ble kjempestolte av mamma som hadde jobbkort
Akkurat nå er hele slekten min omtrent på besøk her på hytten og jeg har spist hele kakefatet. Jo, jeg ønsker å være evig sunn, men når det står foran meg så er det ikke alltid like lett å si nei takk. Men med fjelltopptur imorgen så trener en jo vekk kaloriene, men driten ligger jo likevel i tarmsystemet…det er det som sliter mest. HATER følelsen av oppblåst mage!
Klikk på bildet og se min nye blogg. 
