Det er mandag og HelseHilde er på plass igjen. Det er noen bloggere som mener jeg bryter markedsføringsloven når jeg publiserer innleggene hennes…. Hvorfor? Aner ikke…..ikke mye alternativ medisin som er omtalt i Hilde sine innlegg. Jeg blir helt matt og har sluttet å gå i «krig» mot de som mener noe annet enn meg. Jeg syntes Hilde sin reise ( må settes i kursiv for det ordet hånes blant de som tydeligvis ikke skjønner hva vi mener med det) er virkelig verdt spalteplassen hun får hos meg. Hun blir friskere og friskere for hver dag så noe gjør hun riktig. Mer fra Hilde kan du lese HER. Da kan hele skepsis.no dra på lopphavet for min del, beklager uttrykket.
Da jeg først ble syk, så ble det veldig mye fokus på sykdom. Legene skulle fortelle meg min dystre fremtid. Venner visste ikke helt hva de skulle si. Jeg brukte dagene til å lese om min nye tilstand, og tanker og føleleser sirkulerte rundt usikkerhet, fortvilelse, frustrasjon og oppgitthet. Å kjenne på alle disse følelsene er menneskelig og viktig, men jeg forstod allikevel raskt at dette fokuset ikke ville holde meg tilbake. Jeg måtte kjenne på dem, og bevege meg videre. Jeg ble ledet inn i en verden som var helt ny for meg. En verden hvor jeg lærte at tankene man tenker, ordene man sier og følelsene man føler, betyr noe for hvordan livet oppleves og formes.
Jeg husker jeg leste hva Mor Teresa sa da hun ble bedt om å gå i demonstrasjonstog mot krig. Hun sa: ” Kom tilbake når du skal gå for fred”. Det fortalte meg mer enn ordene i seg selv. Jeg forstod absolutt hva hun mente. Å gi energi til det man ikke vil ha, vil bare skaffe mer av akkurat det. Fokuset må hele tiden være på det vi ønsker, og nesen er dermed rettet mot akkurat det. Med en gang vi fokuserer på det vi ikke vil ha, så har vi nesen vendt i motsatt retning. For meg resonnerte dette med en logikk og en sannhet som lå langt inne i meg. Jeg kunne kjenne det på kroppen, men det var ikke alt, jeg kunne se det på det som skjedde rundt meg. Når jeg fokusert på å tenke og føle frisk, skjedde det ting som ledet meg mot en friskere kropp.
Louise Hay var den første damen som inspirerte meg til å snu rundt mine tanker på en systematisk måte. Hennes bok ”Du kan helbrede ditt liv”, har jeg lest så mange ganger at den nesten ikke henger sammen. Den var det jeg holdt fast på, da jeg lå flat på ryggen. Det var hennes ord og egenerfaring som gav meg håp. Jeg startet med daglige affirmasjoner som det heter. Det betyr at man sier til seg selv som man vil skal skje, som om de allerede har skjedd. ”Jeg elsker meg selv, jeg er helt frisk, jeg er lykkelig og takknemlig”, svirret rundt i hodet mitt hele dagen. Jeg kjøpte en CD med slike affirmasjoner som jeg lyttet til mange ganger hver dag. Jeg skiftet fokus. Det handlet ikke lenger om å være syk, det handlet om å bli frisk!
Hadde dette noe for seg? Absolutt! Jeg fikk inspirasjonen til å lete etter løsninger. Jeg skjønte etter hvert at dette var noe som hadde med gammel visdom å gjøre, at det var mange der ute som hadde noe å fortelle om hvordan sinnet påvirket kroppen vår. Om hvordan kropp og sjel hang sammen. Om hvordan mennesker hadde helbredet seg selv gjennom å skifte fokus, og vende blikket innover. Å vende blikket innover er en spennende reise, som jeg har mye å si om, men i dag vil jeg holde fokuset på denne delen av dette temaet. Om hvordan cellene våre responderer til det miljøet som skapes av tanker og følelser.
På et mer åndelig plan, så har jeg hatt stor glede av å høre på Abraham/Hicks. Se gjerne videoer HER . Hun og mannen Jerry er mest kjent for boken ”Ask and it is given”. Hun formidler på et spirituelt plan hvordan man stadig skaper sine egne opplevelser. Hun legger spesielt vekt på at fokuset, gjennom følelsen, skal være vendt mot det man ønsker å oppleve. Å kunne føle det man ville skulle skje var mye mer virkningsfullt. Å kunne kjenne det som om det allerede hadde skjedd, var å gi kroppen de signalene den trengte til å starte prosessen, leste jeg. Å kunne kjenne med hele kroppen er det som skal være det mest virkningsfulle. Jeg har i ettertid oppdaget at dette er noe som toppidrettsutøvere er veldig flinke til. De visualiserer sine prestasjoner med total innlevelse. De aller beste bruker denne teknikken som en rutinemessige trening. Hvorfor følte jeg allikevel at dette var noe som var lite akseptert? Hvorfor var ikke Legestanden innviet i denne hemmeligheten?
Da jeg oppdaget Bruce Lipton, professor i anatomi, ble disse tingene satt i et annet perspektiv for meg. Jeg syntes det var spennende å høre en som kunne forklare hva som skjedde i kroppen på celleplan, og hvorfor dette fungerte. Å lese at noen ble helbredet av å le, fikk en ny mening. Kanskje kunne man forstå dette med intellektet, det som man ellers bare måtte kjenne på intuitivt?
Jeg vet at det finnes mer mellom himmel og jord enn det som jeg klarer å forstå med sinnet. Jeg ble derfor ekstra ivrig etter å ha sett disse to filmene av Bruce, for dette gav også noe som intellektet kunne jobbe med. Å gjenkjenne det å være i flyt er vidunderlig. Å oppleve at ting utfolder seg som man ønsker er ren magi. Når kroppen responderer på din tro og overbevisning er det lykke. For meg finnes den i andre enden av positive tanker, følelser og visjoner. Det er min påstand for meg og mitt liv. I dag prøver jeg bevisst å være tilstede i nuet, til å alltid ha med meg følelsen av frisk. Jeg mediterer og visualiserer hver dag, og jeg kjenner at det gir meg balanse og kraft.
Jeg utfordrer deg til å bruke tiden det tar til å se filmene av Bruce selv, og forhåpentligvis blir du inspirert.
” If you think you can, or you think you can`t, either way you are right”- Henry Ford
Noen dager elsker jeg at jeg har denne bloggen. Her kan jeg rydde i tankene mine, og de suser ofte avgårde i 180 km i timen. Jeg kan dele både opp og nedturer, jeg kan prøve å bidra til inspirasjon for andre, og ikke minst fortelle litt om min trivielle hverdag til de som måtte ha intersse av det. Jeg er i en utviklingfase her jeg sitter, jeg kjenner antennene peker i riktig retning og i mitt inderste inne er det ro.
Ro, fordi jeg har gjort mange riktig grep de siste månedene. Ro, fordi jeg søker i meg selv etter svarene som er riktig for meg. I mange år gjorde jeg mye som var forventet av meg, og når jeg vender meg og ser bakover, var jeg ikke så opptatt av om det ga meg noe. Det er jeg opptatt av veien videre. Ting må bety noe, jeg må bidra med noe konstruktivt utover å lage «show».
Jeg liker å underholde, men er samtidig veldig lei det. Jeg liker å stå for noe, blogge sterke meninger, engasjere folk på mitt snodige vis, men ett nytt ord har blitt mitt favorittord. Jeg har smakt på det noen måneder etter jeg leste en reportasje i VG i sommer, jeg har søkt og lest masse om dette ordet på nettet, og en bølge er i ferd med å skylle over vårt lille land. Jeg har trødd i salaten mange ganger her på mine egne sider. Jeg har testet temaer, brukt masse tid på å finne ut hva som funker i denne bloggsfæren. Men nå er det slutt med å trø i salaten. Heretter skal jeg trø riktig, riktig i forhold til mitt hjerte.
Jeg skal tørre å stå for den jeg egentlig er. – Hei, jeg heter Trine Grung. Jeg er tidvis vill og sprø med mange viltre påfunn, men jeg er en snill, varm og omtenksom person. Det er sistnevnte som må vies litt oppmerksomhet….jeg har vært tidvis vært vill og sprø i mine skriblerier på nettet.
Mitt nye favoritt ord er FRAMSNAKKING. Noen av skeptikerne vil sikkert si – DU, framsnakke? Med dine sterke meninger?
Ordet «Framsnakking» ble unnfanget av Svein Spjelkavik fra Andøya i Vesterålen for noen år tilbake, og etter at Annbjørg Gjerdrum på Andenes tenkte «farsken heller» og etablerte en egen side for ordet på Facebook har det positive uttrykket spredt seg som en farsott, ikke bare i Norge men også til mange andre land.
Å framsnakke- er å snakke positivt om og til mennesker. Dersom man ikke har noe positivt å si, så lar man være å snakke om andre.
Alle mennesker kan forandre retning, og du kan vel si at jeg gjør det nå. Et bevisst valg fra min side. Ikke at sterke meninger ikke lenger kom til å være en del av bloggen eller meg, men jeg kommer til å formulere de på en litt annen måte. Det var alt….måtte bare formidle mine tanker. Og dette har kvernet lenge i topplokket. Jeg må tørre å være meg selv, ikke alltid være den som snakker høyest i timen uten å egentlig ha noe å snakke om. Jeg ser den. Smask med smell til deg…for at du gadd å lese.
Det er mange ting jeg ikke er god på, men det er en ting ingen kan ta fra meg- jeg er innihelvetes kreativ. Jeg ser muligheter i det meste. Det vet jeg. I løpet av en dag springer det sikkert 15 ideer gjennom hodet mitt, den ene dårlig, den andre bra, den tredje gjennomførbar, og hodet er sjelden i hvilemodus. Jeg elsker å prate med andre kreative mennesker som har et hode som meg….det er utrolig hva det kan komme ut av sånne kreative samtaler.
Idag har jeg hatt en slik samtale med en god og kreativ venninne. Etter røret blir lagt på sitter jeg tilbake og sprudler over av arbeidslyst til å fullføre nok en ide’. En dag, plutselig helt uten varsel, dukker den geniale ideen opp. Da kjenner du at NÅ er du på vei mot noe, det er denne ideen som kommer til å løfte livet til et nytt plan.
Jeg er sånn laget , at når jeg får være kreativ, får utslipp for mine kreative tanker, da elsker jeg livet. Jeg har det best når jeg får spinne videre på gode tanker, se muligheter, være innovativ, og ikke minst tørre der andre trekker seg. Jeg vil så mye på en gang at til tider er det «farlig» å være inni hodet mitt….det er som et tog som går 250 kilometer i timen og ikke har tid å stoppe for å ta opp nye passasjerer. Men jeg har bittert erfart at det lønner seg å slippe til andre passasjerer for å dele litt av tankene med andre. Det er viktig å dele.
Denne bloggen har hjulpet meg mang en gang når jeg kjenner trang for å dele ting. Jeg vet den er overfladisk, men jeg liker å underholde, være hakke mer tabloid enn min sidemann. Jeg har mange indre tanker og følelser som jeg ofte skulle ønske å dele, men samtidig sitter jeg sjelden og dveler over det som er vanskelig. Jeg går videre før den tanken får feste seg og slå røtter.
Det er altfor mange mennesker som lar negative tanker ødelegge livet og hverdagen sin. Ikke minst dårlig samvittighet. Hvor mange ganger i løpet av en dag sier du for eksempel : – «Å, jeg har så dårlig samvittighet»? Om det er ovenfor ungene eller jobben, lenge siden sex med mannen….uansett hva det er.
Jeg sier : DÅRLIG SAMVITTIGHET KAN IKKE BRUKES TIL EN DRITT! Det er den mest ukonstruktive tanken som ikke fører noe positivt med seg. Jeg har aldri dårlig samvittighet for noe….gidder ikke bruke tid på det. Rett og slett. Har jeg gjort noen urett, så går jeg til vedkommende og ordner opp med en gang før tanken spiser meg opp. Kan det være så enkelt tenker du kanskje? For meg er det det.
Velg å se det positive i hver dag, vi bruker altfor mye tid på all den negative dritten som ofte styrer livene våre. Jeg velger i dag og være superglad på det overfladiske plan fordi jeg har nye sko i skapet. ELSKER mine FitFlop, de kan du kjøpe HER og trene mens du går. NICE! Nå har jeg blitt moteblogger…eller dette er min form for moteblogging. Hehe….
Pokker, hvorfor er jeg hvitere på tærne enn på leggene? Stikker ut i solen….du bør gjøre det sammen. Ikke sitte der å lese lissom, selvom jeg setter pris på besøket. Neste gang får du kafffe!
Klikk på bildet og se min nye blogg. 
