Vi er rørt alle mann. Jeg satt selv og hulket meg gjennom sendingen igår. Musikken hans har betydd ufattelig mye for meg, helt ifra min musikkinteresserte far introduserte meg for de jazzaktige tonene fra Off the Wall. Jeg kan holde på i timesvis å remse opp minner til hver eneste MJ låt som jeg har spilt opp gjennom tidene. Spesielt husker jeg tiden med «I’m bad» hvor dansing stod i høysete for unge lovende og jammen klarte jeg nesten ikke å karre til meg noen titler på disco gulvet.

På sykkelturen igår varmet jeg opp til minnesermonien med å lytte til MJ låter hele veien og bestemte meg på toppen for å dedikere turen til han. Musikken hans lever videre men ufattelig trist at en hel verden ikke fikk oppleve han erobre tronen igjen. Jeg er ganske sikker på at han hadde klart det! Igjen…

En ting jeg reagerte kraftig på igår som forsatt gir meg bismak i munnen, er det faktum at det er barna hans som er på alles lepper i dag. De er på førstesidene av alle aviser på tross av at dette er barn MJ i alle år har gjort alt for å skjule. HVORFOR? Ja, kanskje de er store nok til å bestemme selv og ønsket å stå der, men han ville ikke at de skulle ha et liv i det offentlige rom, hvorfor endrer familien hans på det nå? Jeg ble kjemperørt av Paris som gråt og fortalte hvor mye hun elsket faren og skal ærlig innrømme at jeg kikket mye på de for å se hvordan de så ut. Men hvorfor vise de så voldsomt frem nå? Nå blir de på en måte fritt villt og kan kanskje ikke gå uforstyrret rundt lenger. I USA er de kjendiskåte så det holder, jeg håper bare de slipper unna det verste, siden faren tydelig hadde fått nok av hysteriet rundt sin egen person.

RIP Michael J, musikken din lever godt videre på Ipoden min.




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.