Føler meg skikkelig på jobb her jeg sitter trygt og godt i et flytogsete. Mac’en er et must på tur, bøker leser jeg på sengen. Nå er det interaktiv verden som gjelder, holde seg oppdatert 24/7 og være tilgjengelig stort sett hele tiden. Puh – håper du vet jeg kødder, en kan jo bli sliten av mindre. Vi er alle mann altfor tilgjengelige hele tiden, meg selv inkludert. Mobilen er blitt viktigere enn lommeboken og snart vil den vel ta over virksomheten for den lille skinnfilla som ligger i vesken. Kunne du tenke deg en dag uten mobilen? Er vi flinke nok til å skru den av innimellom?

Tenker ofte på når jeg vokste opp, hvor lite tekniske dubeditter som fantes da. Vi måtte snurre på telefonen og commodore 64 var det nærmeste vi kom noen form for datamaskin. Vi brukte skrivemaskiner når jeg jobbet på tannlegekontoret til min far og måtte gå ned en lang gang for å få koipert ting. Jeg tenker ofte, hva med om nye 20 år? Hvor er vi da?

Nå sitter jeg på flytoget og Oslo bader i solskinn utenfor vinduet. Vi suser avgårde og jeg sender varme tanker til den som fant opp det mobile bredbånd. Det er tregt men en kommer frem. Da er det godt å vite at den som venter på noe godt venter aldri forgjeves.

IMG_2111




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.