Det er en gledesdag når en leser at Susanne (jenta som ble slept 4 km under en bil i mitt nærmiljø) nå har funnet veien opp på beina igjen! Bare tanken på hvordan hun har hatt det og ikke minst de rundt henne disse månedene får det til å gå skjelvinger nedover ryggen. Utover selve ulykken vil jeg sende varme tanker til familien som var så tøffe at de klarte å blogge om hvordan de opplevde hverdagen. Det skal de ha respekt for selvom de til slutt valgte å legge ned bloggen. Hvorfor gjorde de det? Hvorfor skrev så mange negative kommentarer der? Det var kanskje viktig for foreldrene å skrive ned tankene sine mens folk var mer opptatt av å være negative rundt de som forårsaket ulykken! Hvorfor klarer ikke folk å skille sak og person?

Varme tanker går deres vei og jeg gleder meg til Susanne sitt første intervju for å høre hennes opplevelse av det hele. Jeg kan gjerne gjøre det har på bloggen min…det hadde vært en ære å få pratet med denne sterke jenta som overlevde noe som egentlig sikkert skulle være umulig. Stå på Susanne, det er mange som heier på deg!




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.