Jeg har lenge vært tilhenger av sushi. Mest fordi retten er en av de få rettene som magen ikke reagerer på. Ingen oppblåsthet, og en blir ikke norgesmett (=stappmett). Deilig! Forrige uke var jeg på Sushirunde med Drammens Tidende og det kommer i avisen til helgen. Lørdag tror jeg.

Når jeg var på runden med de var det en annen kar med som hadde bodd i Japan, ergo litt sushi ekspert. Jeg syntes han var en kul fyr og spurte om han ville skrive et lite innlegg om forskjellene mellom sushi her til lands og Japan. Sporty som Ole Christian Nyhus er så sa han JA! I tillegg skal han reise over igjen snart og har lovet meg noen innlegg i måneden. Fra Japan! STAS!

Her er Ole:

Og her er det «korte» innlegget hans (morsom fyr, som ikke skjønte ordet kort hehe):

Sushi: Norge vs Japan

En ting er helt klart: å spise sushi i Japan er en helt annen opplevelse. For min del, er denne opplevelsen overlegen, og kan nærmest ikke sammenliknes med den opplevelsen et sushi-måltid i Norge gir meg. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at de 4 månedene jeg bodde i Japan, har gjort det slik at jeg aldri spiser sushi på eget initiativ i Norge lenger. Skal jeg spise sushi i Norge nå, så må jeg iniviteres av noen. Eventuelt bli spandert på, som da Drammens Tidende ba meg teste ut spisestedene i Drammen. Før jeg begynner på selve sammenlikningen, så må dere som leser vite én ting: absolutt ALT som angår smak i det jeg skriver nedenfor, er selvfølgelig min personlige mening. Flere av nordmennene jeg var på utveksling med synes faktisk at den sushien du får i Norge smaker bedre enn det du får i Japan. Så alt som angår smak, er naturlig nok en SMAKsak.

Det første som slår meg når det kommer til sushi i Norge, er at det er en «hip» form for fastfood. En sunn kebab, om du vil. Selv om sushi har blitt mer og mer fremtredende i den vestlige delen av verden, så er det fortsatt noe «nytt og spennende», som veldig mange mennesker ikke har prøvd ut ennå. Og dette er muligens noe spisestedene utnytter, ettersom folk flest ikke vet hva de møter på, ei heller har noe sammenlikningsgrunnlag. Men dette er ikke nødvendigvis en uting. Man skal være ganske elitistisk om man ikke anerkjenner god mat, kun fordi det er litt annerledes. Så lenge maten smaker godt, så har kokken i utgangspunktet gjort jobben sin. Men, jeg mistenker at enkelte sushikokker tar «enkleste motstands vei». Nedenfor har jeg noen listet eksempler på hvordan sushikokker i Norge slipper litt billig unna, sammenliknet med sushikokker i Japan.

Valgfriheten

Tenk deg at du er i Japan og går inn i det første sushi-spisestedet du finner. Det første øyet ditt møter, er en slags bardisk. Oppe på bardisken er det et samlebånd, som går sakte rundt, og her finner du også måltidet* ditt. Det er faktisk bare positive ting å si om dette konseptet! Du sparer tid, du sparer penger, kokken kan jobbe mer effektivt, og viktigst av alt: du får spise nøyaktig det du vil! Skulle noe på båndet mangle, så er det bare å rope på kokken, og han lager det du vil ha, rett foran ansiktet ditt. Her får du se kokker med årelang erfaring, som demonstrerer perfekte skjæreteknikker. Og det koster deg ikke ekstra. Dette konseptet er nærmest ikke-eksisterende i Norge. Det skal visstnok være noe sånt i Oslo, men det er allikevel altfor sjeldent. Samlebåndet burde være elementært. Hva har vi i stedet? Vel, i Norge har du stort sett tre valgmuligheter. Du kan bestille en meny, der du får med ulike biter. Problemet med dette er at menyen du får servert, muligens er for stor(eller for liten) for din mage. Og det er jo aldri noen garanti for at du liker alt som er på fatet. Hvorfor kjøpe en meny med 10 biter du ikke liker? Det andre alternativet, er å velge ut den biten du liker best og bestille et helt fat med bare dette. Noe av det fine med sushi, er variasjonen et måltid kan gi deg. Denne variasjonen forsvinner naturligvis om du velger dette alternativet. Det siste alternativet, er at du komponerer din egen meny. Da får du nøyaktig det du vil ha, men det koster også mye mer enn det burde. Jeg vil gjette at en gjennosnittsperson trenger 12-14 biter for å bli mett. Skal du komponere et slikt måltid etter eget ønske, så vil det koste deg rundt 100 kr. Ofte mer. Personlig synes jeg dette er for mye, i forhold til den maten du får slengt i trynet.

* Samlebånd-konseptet fungerer slik:

Fatene som maten ligger på, har forskjellige farger. Hver fargekode representerer en pris. Når du er ferdig, så teller de ansatte opp hvor mange fat du har, og hvilken farge det er på dem. Slik kan du også regne ut prisen lett.

Service og detaljer

Servicen du får i Japan generelt, er av en egen klasse, så dette ønsker jeg ikke å skrive så mye om. Men det er allikevel vanskelig å utelate når vi skal sammenlikne spisesteder. Vi hopper tilbake til Japan et øyeblikk. Du har satt deg ned ved plassen din, etter å ha blitt ønsket hjertelig velkommen av 2-3 kokker og et par andre ansatte, som rekker deg menyen(oversatt til engelsk) og en varm våtserviett. Foran deg har du et hav av muligheter. Du har flere typer soyasaus, ingefær, wasabi, og spisepinner. Alt sammen er GRATIS. Dette er i utgangspunktet noe som gjelder Norge også, med unntak av noe veldig viktig: teen. Når du spiser sushi, så er grønn te essensielt for smaken, men i Norge må du betale ekstra for dette. Håpløst, etter min mening. Smaken blir noe helt annet når man kan kombinere det med skikkelig te. Eventuelt øl, men det er ikke gratis, selv i Japan.

Selve måltidet

Det som er nevnt ovenfor er definitivt viktig om du skal nyte måltidet maksimalt, men det viktigste er i bunn og grunn maten du får servert. Og her kommer også det subjektive inn i bildet. Som nevnt, så er det flere nordmenn som liker den sushien du får i Norge, bedre enn den du får i Japan. For min del, vinner derimot Japan med flere mil. Vi kan begynne med risen, som er fundamentet.

Ris:

I Norge er risen ganske klebrig, og den smaker veldig lite. Jeg skal ikke gå så langt som å si at risen er av dårligere kvalitet, for akkurat dette emnet har jeg ikke peiling på. Men jeg synes risen er veldig kjedelig. Jeg mistenker at risen er klebrig, nettopp fordi nordmenn ikke er vandt til å bruke spisepinner. Noe av det første jeg la merke til da jeg spiste sushi i Japan, var at risen i sushibitene kunne «falle sammen». Selv om alle nordmennene jeg reiste med hadde lært seg å bruke spisepinner allerede i Norge, så var det plutselig en liten utfordring igjen. Den gode smaken har sin pris! Man må beherske spisepinner skikkelig. Hvis du har problemer med sushibitene i Norge, så kan jeg love deg at du sliter i Japan.

Wasabi:

I Japan smører kokken alltid wasabi på bitene. Ønsker du ikke dette, så må du si i fra på forhånd. Dette er ikke tilfellet i Norge! Her får du servert bitene uten wasabi, og hvis du skulle ønske det, så er du selv ansvarlig for å smøre det på. For meg blir dette omtrent som å bli bedt om å skjære opp sin egen pizza med plastikkbestikk. Bare enda verre. Hvis kokken er dyktig, så klarer han/hun å smøre på wasabi slik at sushibiten får en ekstra piff, uten at det blir for sterkt. I Norge er enten kokkene for dårlige med wasabien, eller så har de bare gått ut i fra at smaksløkene til Ola Nordmann ikke tåler wasabi. Om det er sistnevnte, så skal alle sushikokker vite at dette er feil. Jeg er ikke spesielt «hard» når det kommer til sterke ting, men jeg har ikke det minste problem med sushien i Japan. Vær så snill, begynn med wasabi på bitene deres. Så kan heller de få som ikke tåler det, spesifisere bestillingen på forhånd. Det er faktisk mer rimelig!

Selve fisken(sjømaten):

Jeg er som nevnt ingen ekspert når det kommer til råvarer o.l., men jeg synes virkelig Japan er et hestehode foran her også. Ja, de benytter seg av vår laks, men i motsetning til oss så har de blant annet verdens beste tunfisk. Men det er ikke bare utvalget deres som er bedre. For er det én ting jeg virkelig reagerte på da jeg spiste sushi i Norge, etter å ha vært i Japan, så er det hvor lite av fisken man egentlig smaker. Sushi i Japan er en gastronomisk opplevelse, der hver eneste bit har en rik smak. I Norge derimot, så smaker du knapt fisken. For å være helt ærlig, så får jeg følelsen av at kokken har sprøytet den inn med et middel som gjør at den rike smaken forsvinner, for at folk flest skal være i stand til å spise det. For en annen ting jeg la merke til da jeg spiste sushi i Japan, er at et par av de som i utgangspunktet likte sushi, plutselig ikke likte det lenger. Da jeg tenkte tilbake til tiden min i Norge, så slo det meg at jeg aldri hadde hørt om noen som hadde spist sushi og ikke likt det. Og det er her en av mine teorier kommer inn i bildet: sushi i Norge, er sushi for alle. Skal man starte opp noe såpass unikt, så er man nødt til å tenke business. I de større byene er sushi på vei til å bli mainstream, og derfor må det også være noe som er lett å like. Og akkurat her tror jeg sushistedene i Norge virkelig har lykkes. Siden smaken er såpass «mild», så er det noe de fleste er i stand til å spise. I Japan må du faktisk like sjømat for å like sushi.

Andre detaljer:

* Bitene i Japan er ofte større

* I Japan får du som nevnt med grønn te, og dette påvirker også måltidet betraktelig

Oppsummering

Sushi i Norge er noe de fleste kan like. Jeg er klar over at jeg har gitt sushien i Norge relativt mye pepper igjennom denne artikkelen, men det er kun fordi jeg liker sushien i Japan så uendelig mye mer. For all del, jeg nyter det vi har i Norge også! Hvis jeg aldri hadde bodd i Japan, så ville faktisk denne artikkelen vært en hyllest til «norsk sushi», i stedet for en slik urettferdig sammenlikning. Men nå har det seg slik at jeg har bodd i Japan, og derfor fått se hva man kan få ut av et sushimåltid. Men, jeg synes det er veldig fint at kebaben vår har fått en sunnere og bedre konkurrent! Hvis du ikke har prøvd sushi, så håper jeg inderlig at du prøver det ut. For hvem vet? Kanskje vi får se flere samlebånd etter hvert også!

Takk Ole….gleder oss til flere kromspring fra Japan. Dette er noe jeg vurderer å gjøre mer på bloggen. Slippe andre til som kanskje ønsker å ytre seg av og til, nå litt flere enn de ellers ville gjort og har en plan med det de skriver. Jeg vet lite om Japan, men drømmer om å dra dit, så derav kan jeg drømme litt gjennom innleggene Ole skal levere. Mer om Sushien vi spiste i Drammen kommer på lørdag!

SMASK MED SMELL TIL DEG! Herregud jeg vil være sydenbrun igjen! Stikker og soler meg…skal ikke brun og blid sponse voksenbloggere snart? Hehe, kødda!




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.