VG.no har i dag en artikkel om mobbere på nettet. En historie om en ung jente som blir kritisert for sitt utseende. Hva er galt i hodene på folk? Hvordan kan de kommentere som mange gjør på nettet, selvom det og skrives at det er nedgang i dette.

Mange  er ikke sanne når de kommenterer på nettet, og i tillegg er 90% av de anonyme. Forbanna pyser som slenger med leppa uten å kunne stå inne for det de mener og sier! Jeg har selv hatt min del av saftige og usaklige kommentarer på bloggen, ene og alene fordi jeg har sterke meninger. Jeg har meninger om offentlige nyheter, eller om offentlige personligheter og hvordan de velger å vise seg i det offentlige rom. Det har vært meninger om kjendiser ja, men jeg har aldri ment noe om de som privatperson. De velger en rolle i det offentlig rom, det må gi rom for debatt om en er uenig i måten de fronter seg selv.

Men så over til de som kommenterer på min blogg når jeg har sterke meninger. Jeg har kanskje ment at noen ligner på Dolly Duck fordi leppene er i overkant store. Det kan virke slemt, men samtidig var disse leppene et stort tema når dama var med i Paradise Hotel. Mange av sakene laget av dama selv. Du husker sikkert Negar Khan fra hotellet?

Jeg mente litt forsiktig om denne dama for noen år siden og VG valgte å slå opp saken. De skrev at jeg mobbet henne. Vel, når dama selv lager nyheter om seg selv og sitt ytre er det vel strengt tatt ikke mobbing. Dessuten var det ett innlegg. Mobbing er noe som skjer systematisk og over tid.

Men fordi jeg skrev et ironisk innlegg om hennes utseende, da var det helt greit for ALLE å kommentere mitt utseende. Og slenge MANGE stygge kommentarer om meg. Speiler ikke det tilbake på dem selv? Det er liksom helt greit at lesere mener noe om meg, og gjerne usaklige, intetsigende ting, men jeg kan ikke mene noe om det? Det er ganske selvmotsigende, og samtlige av de som skrev var anonyme. DET står det så lite respekt av at jeg har ikke ord!

Hvis de skal tørre å slenge med leppe får de legge igjen mer en en IP-adresse. Det høster veldig lite respekt fra meg, men i utgangspunktet var de kanskje ikke på jakt etter min respekt? Uansett er det som oftest trivielle nyheter jeg kommenterer, helt uviktige i den store sammenhengen. Hvorfor, tenker du kanskje? Fordi det er mye gøyere! Enn så lenge…..




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.