Jeg har skrevet om det en del den siste uken, det faktum at jeg har fått gjestebloggere. En gang i uken er det flere som skal få lov til å slippe til med sine historier her på min side. En kunne sagt at de kunne startet blogg på eget initiativ, men da ville de ikke nådd ut med budskapet sitt til like mange som jeg har mulighet til. Jeg har satt noen kriterier for å få gjesteblogge, og lenge har jeg ønsket en som kunne si litt om helse og ernæring. Og da måtte det være fra et ståsted som jeg syntes er spennende, interessant og riktig. Selvom det er utradisjonellt, gleder jeg meg ufattelig til å bli enda bedre kjent med Hilde sin reise. For jeg tror hun er inne på MANGE viktige elementer i forhold til maten vi spiser i dag! Hilde får nå ordet:

I en alder av 38 år, ble livet mitt totalt forandret. Det vil aldri bli det samme igjen, for min reise er min livshistorie, og healingen av min kropp og sjel etterlater meg klokere og mer levende enn noen sinne

  • Jeg var Interiør arkitekt, hadde mitt eget meget suksessrike selskap, var en venn, en kone, en mor, en spinning instruktør,, og litt meg.
  • Jeg tok godt vare på huset, hytten, båten, bilen, og,, meg?
  • Jeg var alltid klar til å trå til om noen trengte meg, og var ikke sen om å planlegge fest og spennende reiser.

Når jeg ser tilbake, så er det ikke så vanskelig å se tegningen. Literen med Cola light til lunsj, alle de kalde pils med ”noko attåt” i helgene. Stress nivået, fraværelsen av sjelsro og det å være forankret i sin egen guddommelighet. For ikke å snakke om nytelsen av sigaretter og kokt mat. Jeg var en tikkende bombe, som bare ventet på å gå i luften, og det gjorde jeg.

Kronisk sykdom tar en god stund å manifestere,, det skal jobbes en del i ”feil” retning for å komme til den størrelsen av ubalanse. Det er jeg sikker på, og derfor er jeg like sikker på at det tar tid å rense, bygge, og balansere kroppen tilbake til perfekt helse.

Jeg kan, som mange andre, ikke huske perfekt helse. Jeg levde mesteparten av mitt voksne liv med magesår og forstoppelse, tyggende på antibiotika og syrenedsettende medisiner.

I 1994 ble jeg bitt av en flått, og jeg tror det var det som fikk begeret til å flyte over for min del. Kroppen min hadde ikke mer å gå på. Jeg var så full av syre, at det var fritt frem for alle amøber som ble invitert inn. Miljøet var perfekt!

Jeg var flink til å leve med mange symptomer, som de fleste er, som ikke er vandt til perfekt helse.

I 2003 startet den venstre foten å plage meg, og jeg måtte etter hvert legge inn årene som spinning instruktør. Smertene ble for sterke. Jeg jobbet allikevel i ett helt år etter det, selv om jeg haltet i sterke smerter.

Etter et antall legebesøk, røntgen undersøkelser og tester var dommen fra legene Leddgikt,, eller Rheumatoid Artritt, som det kalles på fagspråket.

Da jeg fikk diagnosen, så sa det meg ikke så mye,, alt jeg var interessert i var hvordan komme meg på beina igjen helst i går, slik at jeg kunne fortsette livet mitt.

Fra det tidspunktet eksploderte sykdommen, eller ubalansen som jeg liker bedre å kalle det. Jeg kunne ikke bøye fingrene, eller få beina oppi et par sko. Likevel så fikk jeg kjørt meg selv til spesialsykehus for evaluering og medisinering, og jeg kom ut en uke senere med vesken full av steroider og resepter. Jeg ble satt på medisinen Enbrel, som legger immunforsvaret flatt, og skal settes i magen som injeksjon to ganger i uken. Den fungerte utmerket. Jeg ble bedre i leddene ganske raskt, og kunne gå tilbake til livet mitt, til Cola light, øl, melk og pizza. Alt var såre vel.

Etter omtrent to år på denne medisin coctailen startet hjertet mitt å slå uregelmessig. Legen min sendte meg til Rheumatologen, som sendte meg tilbake til fastlegen. Magesmerter, svimmelhet, utmattelse, angst, kvalme, muskelkramper, influensasymptomer og mer ble hverdagen. Jeg ble innlagt på sykehuset i to uker for testing , og sendt hjem med oppfordring om å få en psykriatisk evaluering. ”Hva i alle dager?”

Det var varsel lampen for meg. Bjellene begynte å ringe. Hva var det jeg drev på med? Hva var det som skjedde? Jeg følte jeg skulle dø. Og ingen kunne hjelpe meg? Var det ikke legens jobb å fikse meg?

Jeg husker at jeg ble veldig sint, og tenkte at dette skal jeg fikse, om det blir det siste jeg gjør,, og det trodde jeg lenge at det kom til å bli.

Jeg var så full av gift, at det var dager jeg knapt klarte å puste. Det tøffeste året i mitt liv, stirret meg rett i ansiktet. Jeg sluttet med alle medisiner på dagen ( ikke nødvendigvis å anbefale), og ble så syk, at jeg ble sengeliggende uten mulighet for å bevege meg. Jeg kunne ikke en gang åpne munnen, på grunn av betennelse i kjeven.

Det ble umulig å komme seg selv til toalettet, og når jeg ser tilbake, vet jeg ikke hvordan jeg fikk dagene til å gå, men jeg hadde en indre kraft som fortalte meg at en kropp som har vært frisk, kan bli frisk igjen, om den får muligheten til det. Kroppen jobber for frisk 24 timer i døgnet, det er jobben dens. Nå måtte jeg bare finne ut hvordan jeg skulle støtte den i det arbeidet.

Hilde J Larsen

Så startet reisen. Jeg leste på internet omtrent 10 timer om dagen, og det gikk mer og mer opp for meg at det jeg følte var mulig, var mulig. Det finnes virkelig helter der ute, som er villig til å dele sine erfaringer, og som bidrar med support til totalt ukjent mennesker. Helt fantastisk. Jeg prøvde alt jeg kom over, med kroppen som innsats, jeg hadde ingen ting å tape.

Jeg har renset ut et hav av parasitter, renset leveren min 52 ganger, meditert, gått over til rå mat, og positiv tankegang. Jeg har jobbet meg fra sengeliggende til å kunne bevege meg rundt, fra å sove meg gjennom livet, til å se klart hvilken kraft vi alle har, og at vi er skaperne av eget liv. Jeg har gått fra overfladisk til omsorgsfull, fra ego til kjærlighet. Min personlige reise er ikke over, men jeg er fremdeles her, og har tenkt å være her i lang tid fremover.

Jeg har fått en glødende interesse for helse, kropp og healing, sammen med indre vekst og spiritualitet. Denne interessen og kunnskapen vil jeg bruke til å hjelpe andre finne sin vei til perfekt helse, og til å leve frisk langt inn i alderdommen. Kronisk sykdom er en illusjon, en merkevare produsert av dem som selger medisinen som holder deg avhengig av mer medisin.

Jeg gikk på en 90 dagers flytende rens, som plutselig ble 120, etter Dr Young sin protocol. Dette er veldig ekstremt, men hadde ikke vært nødvendig, hadde jeg lyttet til kroppens signaler. Kroppen gir alltid signaler.

Det jeg ønsker å formidle er hvordan man kan finne balanse i kroppen, men aller helst , hvordan unngå ubalanse, og opprette og opprettholde perfekt helse, et smilende sinn, og lykkelige dager. Det er det jeg ønsker for oss alle!

Jeg vil skrive et lite innlegg på denne bloggen en gang i uken, med forskjellige tema om kosthold og helse. Skriv gjerne i kommentarfeltet om det er spesielle tema som er av interesse.





Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.